Bursa Surları

Bursa bymurene er historiske festningsmurer som omgir Hisar, byens kjerne, og bærer preg av alle epoker, fra Bithynia til Det osmanske riket. Kulturportalen oppgir at den totale lengden på murene er 3,38 kilometer. Ifølge Wikipedia er murene bygget i en enkelt rekke på de høye travertenskliene i nord, øst og vest, mens de i det sørlige lavlandet, hvor forsvaret var viktigst, er bygget i to rekker, både innvendig og utvendig. Byens grunnlegger regnes vanligvis å være kong Prusias fra Bithynia. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia sies det at den karthagiske generalen Hannibal, som søkte tilflukt hos Prusias, også hadde en rolle i grunnleggelsen, og at det fantes en eldre bosetning på stedet til festningen. Bursa Museum Directorate mener at murenes historie går tilbake til det 2. århundre f.Kr., til tiden til Prusias I. Det finnes en underjordisk passasje, omtrent 79 meter lang, som antas å ha blitt brukt til å lagre proviant og som en hemmelig utgang. I romersk og bysantinsk tid mistet festningen mye av sin betydning ettersom grensene ble flyttet. Det meste av de veggene som står i dag, ble bygget etter goternes angrep på 300-tallet. Fra det 6. århundre ble Bursa igjen en bysantinsk grensefestning, og den bysantinske historikeren Pachymeres nevnte Bursa som en av de tre byene i Vest-Anatolia som fortsatt var under bysantinsk kontroll på 1300-tallet. Den osmanske perioden: Etter en lang beleiring ble byen overgitt til Orhan Gazi den 6. april 1326, og den ble den første hovedstaden i Det osmanske riket. Orhan Gazi styrket festningen med tårn, omgjorde klosteret inne i festningen til en moské, og bygde et palass som ble kalt Bey Sarayı. Den greske befolkningen flyttet fra festningen til nabolagene nedenfor, og bare tyrkere ble bosatt i Hisar. Murene, som ble ødelagt under Timurs invasjon i 1402 og under beleiringen av Karamanoğulları, ble restaurert av Hacı İvaz Pasha på ordre fra Çelebi Mehmet. Under denne restaureringen ble søyler, kapiteler og blokksteiner fra romerske strukturer gjenbrukt. Det firkantede tårnet øst for Zindan Kapısı ble bygget av Çelebi Mehmet i 1418, og står fortsatt intakt. I 1432 rapporterte Bertrandon de la Broquière, som besøkte byen, at det var rundt tusen hus i festningen, mens Evliya Çelebi skrev i 1640 at det var to tusen hus og syv nabolag inne i festningen. Under jordskjelvet i 1855 ble deler av murene og portene ødelagt, og deler ble fjernet under veibygging. Portene og tårnene: Kildene nevner fem eller seks hovedporter. Saltanat Kapısı, også kjent som Hisar Kap Surüstü Konağı, som ble etablert i andre kvartal av århundret, brukes nå til sosiale og kulturelle formål etter en restaurering mellom 2008 og 2011. Herfra kan man nyte en av de beste panoramautsiktene over Bursa. Tophane, som ligger inne i festningen og inneholder gravstedene til Osman og Orhan Gazi, er et eget område som beskrives separat. Zindan Kapı (Fangeporten). Denne delen av festningsmuren, som ender i sør, ligner en liten indre festning beskyttet av tre store tårn og høye murer. Zindan Kapı fører til en gårdsplass, og en trapp med seks trinn leder ned til selve fangekjelleren. Det sies at "den blodige brønnen" ved inngangen ble brukt til fysiske straffer. Bygningen ble brukt som fengsel frem til slutten av 1800-tallet. Bursa kommune startet restaureringen av festningsmurene i 2015, og Zindankapı ble åpnet som et utstillingssted 17. oktober 2021. Første etasje viser utstillinger om Bitynia-perioden og opprinnelsen til byens navn, andre etasje omfatter romertiden og bysantinsk tid med replikaer av våpen og animasjoner, og tredje etasje omhandler osmannisk tid med utstillinger om krigsutstyr og en rekonstruksjon av janitsjarer. Fra tredje etasje kan man komme til det niende og tiende tårnet, og det niende tårnet er et helt digitalt utstillingsområde. Zindankapı er stengt på mandager. Sjekk gjeldende åpningstider på bursamuze.com. Hvordan komme dit: Den beste måten å utforske festningsmurene er å gå inn gjennom Saltanat Kapı og gå vestover gjennom gatene i Hisar til Zindan Kapı. Se nøye på murverket i portåpningen, skuddsgluggene i tårnene og de gjenbrukte steinene i veggene. Busslinjene 4/A fra Kent Meydanı og 4/İ fra Çakır Hamam går til Zindankapı. Det er også mulig å gå fra Atatürk Caddesi, ta av til Osmangazi Caddesi og gå opp bakken. Om morgenen skinner solen på den sørlige muren, mens om ettermiddagen skinner den på Saltanat Kapı.