Beyşehir Gölü Milli Parkı

Beyşehir-sjøen er en stor innsjø som ligger i den østlige delen av Göller-regionen, ved grensen mellom provinsene Konya og Isparta. Den er kjent som Tyrkias største ferskvannsinnsjø. Ifølge den tyrkiske Wikipedia er omtrent 80 % av innsjøen i Konya og 20 % i Isparta. Innsjøen ligger i en tektonisk fordypning, omgitt av Toros-fjellene i vest og sør, det vulkanske Erenler-fjellet i øst, og Sultan-fjellene og Anamas-fjellet i nordvest. Ifølge informasjonen fra Beyşehir distriktets administrasjon overstiger høyden på fjellene rundt innsjøen 2000 meter. Området rundt innsjøen ble erklært som nasjonalpark den 20. februar 1993 ved et vedtak fra ministerrådet. Både distriktsadministrasjonen og Wikipedia oppgir at nasjonalparkområdet er 88 750 hektar, og dette området regnes som Tyrkias største nasjonalpark. På den delen av innsjøen som tilhører Isparta, ligger en separat beskyttelsesområde, Kızıldağ Nasjonalpark, som ble etablert i 1969. Dermed er Beyşehir-sjøen den eneste vannkilden i Tyrkia som er beskyttet av to separate nasjonalparker. Målene varierer avhengig av kilder og vannstand; distriktsadministrasjonen oppgir et areal på 651 kvadratkilometer. Innsjøen strekker seg omtrent 45 kilometer fra nordvest til sørøst. Wikipedia oppgir den bredeste delen av innsjøen som 24 kilometer, mens distriktsadministrasjonen oppgir 25 kilometer. Innsjøen er relativt grunn, og det dypeste punktet, ifølge de fleste kilder, er kun 10 meter. Overflaten av vannet ligger i en høyde på omtrent 1115 til 1123 meter over havet, og denne forskjellen avhenger av måleperioden. Innsjøen når sitt høyeste nivå i mai og sitt laveste nivå i oktober. Den engelske Wikipedia bemerker at kystlinjen har trukket seg tilbake med omtrent 300 meter de siste årene på grunn av tørke. Det er 33 øyer av varierende størrelse i innsjøen, dannet av fjelltopper som er oversvømmet. Ifølge informasjonen fra provinsguvernementet og kommunen, er de største øyene hovedsakelig lokalisert i den vestlige delen av innsjøen. Den største øya er Mada-øya, og den har fortsatt en landsby. Hacı Akif-øya er kjent for en hule med stalaktitter og stalagmitter, som er omtrent 100 meter lang. İğdeli-øya er den mest populære øya for turister på grunn av sine røde sandstrender og bukter. På Çeçen-øya finnes det rester av historiske bygninger og spor av et flisdekket bad; provinsguvernementet oppgir at flisene fra dette badet er utstilt på et museum i Konya. Innsjøen er et viktig område for fugletitting. Ifølge informasjonen fra Beyşehir kommune, danner grupper på titusen I Seljuk-perioden ble Kubadabad-palasset bygget ved sørligste kystlinje av innsjøen, og på den lille øya overfor ble en struktur bygget som er kjent som Kız Kalesi (Jente-slottet). Nasjonalparken omfatter derfor både natur og kulturelle rikdommer fra Seljuk-perioden. Det letteste stedet å komme til innsjøen er i Beyşehir sentrum. Elven Çarşamba Çayı renner gjennom byen og er den eneste utgangen fra innsjøen, og over denne kanalen ligger Taşköprü, bygget mellom 1908 og 1914. Ifølge den engelske Wikipedia-artikkelen ble denne strukturen bygget både som en bro og som en demning for å regulere flommer, og i dag er det kun en historisk gangbro. Fra broen og kysten rundt kan man se det åpne vannet i innsjøen, sivområdene og fjellene i bakgrunnen. Skogen i nasjonalparken består av einer, furu, edelgran, sedertre og eik, og trærne strekker seg delvis ned til kysten. Den travleste tiden for besøk er fra mai til oktober, mens høsten er mer egnet for de som ønsker å se fugler. Om vinteren kan overflaten av innsjøen delvis eller fullstendig fryse. Lokale båtturer til kystlandsbyene og øyene varierer avhengig av sesongen, og oppdatert informasjon kan fås fra Beyşehir kommune. Det går regelmessige bussforbindelser fra Konya sentrum til Beyşehir, men en privat bil er mye mer praktisk for å utforske området rundt innsjøen.