Ayasuluk Kalesi

Ayasuluk-høyden, som ligger like over Selçuk sentrum, er både det første og siste bosetningsområdet til Efes. Ifølge Kultur- og Turisme-ministeriets nettside har bosetningen på høyden vært kontinuerlig fra neolittisk tid til osmansk periode. Det antas at dette var hovedstaden til Arzawa-Mira-riket, Apasa, i hittittisk tid; murene fra sen bronsealder, tholos-gravene og mykenske keramikkfragmenter støtter denne oppfatningen. Rundt 560 f.Kr. flyttet lydiske konge Kroisos byen til området rundt Artemis-tempelet, og rundt 300 f.Kr. grunnla Lysimakhos det som i dag er Efes-området. Etter hvert som havnen fylte seg opp og byen begynte å forsvinne, flyttet befolkningen tilbake til høyden fra rundt 700-tallet e.Kr. Navnet på høyden kommer fra Hagios Theologos, navnet på en bygning som lå der i bysantinsk tid; tyrkiske og arabiske kilder refererer til den som Ayasuluk. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia fikk bosetningen navnet Selçuk i 1914. Først ble det bygget et enkelt monument over graven, og på 500-tallet en basilika med et tretak. Etter jordskjelvene i begynnelsen av 600-tallet, fikk keiser Justinian og Theodora bygget den nåværende basilikaen, som har et korsformet grunnriss, tre skip og seks kupler. Ifølge Wikipedia ble det i Justinian-perioden bygget en vannledning på omtrent 650 meter for å føre vann til høyden. Etter de arabiske raidene på 700-tallet ble høyden omkranset av murer for å beskytte basilikaen; den første fasen av festningen er denne bysantinske strukturen. I oktober 1304 tok Sasa Bey kontroll over området, og kort tid etter gikk Ayasuluk over til Aydınoğlu Mehmed Bey. Fra 1350 ble det hovedstaden i Aydınoğulları-sultanatet, og i 1375 bygde İsa Bey den store moskeen med navnet sitt sør for festningen. Timur's felttog i 1402 ødela festningen; den fikk sitt nåværende utseende gjennom restaureringer og tilbygg i sultanatet og osmansk periode. I 1475 bodde det omtrent 2200 mennesker i byen; fra 1700-tallet begynte befolkningen å avta med Izmirs fremvekst, og festningen mistet sin betydning. De indre festningsmurene på toppen av høyden er fra seldsjukkisk-osmansk periode og er forsterket med femten tårn. Man kommer inn i festningen gjennom to porter, en i vest og en i øst. I nærheten av portene ligger fem cisterner med buet tak; disse sørget for vann i beleiringstider. I midten av gårdsplassen står Kale-moskeen med en enkelt kuppel; minareten er delvis intakt. Øverst i vest finner man Bey Köşkü (palasset), et bad og en cistern med et buet tak, som er Utgravninger og restaureringer fortsetter i dag, ledet av Sinan Mimaroğlu fra Mustafa Kemal Universitetet i Hatay. En artikkel publisert av Büyükkolancı i 2023, introduserer to moskeer med to minareter, som er identifisert gjennom gamle graveringer og fotografier sør for den ytre festningen. Dette viser at området fortsatt gir nye oppdagelser. Ayasuluk-høyden ble i 2015 inkludert på UNESCOs verdensarvliste som en av de fire komponentene i Efes-området. Festningen kan besøkes med billett til Ayasuluk-St. Jean-området. Området er åpent hver dag, og Museumskortet er gyldig. Åpningstidene for festningen kan være forskjellige fra åpningstidene for området; sjekk oppdatert informasjon på muze.gov.tr. Inngangen ligger i İsa Bey Mahallesi, på St. Jean Sokak. Etter å ha besøkt basilikaen, kan du gå opp bakken og nå festningsporten. Fra muren kan du se ned på İsa Bey-moskeen, området til Artemis-tempelet i sletten, og veien som fører til Efes i det fjerne. Det er lite skygge inne i festningen, så det anbefales å besøke tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen om sommeren. Ta med vann og bruk sko med flat sål. Det går tog og buss fra Selçuk til İzmir. Området ligger en kort gåavstand fra distriktets sentrum. På samme dag kan du kombinere besøket med İsa Bey-moskeen, Efes-museet og Artemis-tempelet. Chamlık Damplokomotivmuseum og Belevi-minsteinen ligger også i nærheten og kan nås med bil.