Aslantaş ve Yılantaş

Aslantaş og Yılantaş er to frigiskhistoriske klippegraver som står side om side i Göynüş-dalen, i distriktet İhsaniye, nær Afyonkarahisar. Dalen er også kjent under navnene Köhnüş og Kohnüş. Gravplassene ligger omtrent 11 kilometer øst for byen İhsaniye og omtrent 30 kilometer nord for sentrum av Afyonkarahisar. Ifølge provinsens kultur- og turistdirektorat, kan man nå dalen ved å forlate Afyon-Eskişehir-veien og følge en kort vei. Å kjenne til regionens historie gjør det lettere å forstå betydningen av de to monumentene. Ifølge Afyonkarahisar-guvernementet ble det frigiskherskapet gjenopprettet i det steinete og skogkledde området rundt Yazılıkaya og İhsaniye, etter at Kimmer-stammen angrep rundt 660 f.Kr. og ødela Gordion-riket. Göynüş-dalen er et av de viktigste områdene fra denne andre perioden. I tillegg til Aslantaş og Yılantaş, finnes det også et friluftstempel kalt Maltaş og en steinblokk i midten av dalen, kjent som Köhnüş Kale. Aslantaş, som navnet antyder, er kjent for sine løveutskjæringer på fasaden. Den er hugget ut av en enkelt steinblokk som er omtrent 11 meter høy. Sidene og forsiden av blokken er jevnet ut. To store løver, med forbeina løftet, står overfor hverandre på hver side av den lille inngangen til gravkammeret. Ifølge Kulturportalen, er det en løveunge under hver av løvene, men disse er svært erodert i dag. Over inngangen er det en utskjæring som minner om treet av livet, og over dette er det et solmotiv med vinger. Det er også trapper hugget inn i den øvre delen av steinen. Inne i gravkammeret er taket lett buet, og på venstre side er det et lite rom hvor den døde ble plassert på en seng, eller klin. Det antas at Aslantaş tilhørte en viktig frigisk konge. Kulturportalen daterer monumentet til det 7. århundre f.Kr. Ifølge Wikipedia på engelsk, diskuteres det to dateringer, fra begynnelsen av det 8. århundre f.Kr. til slutten av det 7. århundre f.Kr., og den senere dateringen foretrekkes ofte på grunn av den forseggjorte fasaden og den lille inngangen. Yılantaş ligger vest for Aslantaş, i de samme steinforekomstene, og er ifølge kildene omtrent 70 til 80 meter unna. Denne graven, som antas å tilhøre en adelsmann, var større og mer imponerende enn Aslantaş. Imidlertid har steinen den er hugget ut av, sannsynligvis sprukket og velt av naturlige årsaker, og fremstår i dag som en fragmentert blokk. På en av steinfragmentene kan man se deler av en løveutskjæring, spesielt hodet og føttene. Det finnes forskjellige forklaringer på navnets Balkongens bjelker er dekorert som relieffer i taket. Basert på den palmebladformede søylen på Kulturportalen, daterer man gravstedet til rundt 700 f.Kr., mens den nederlandske arkeologen C. H. E. Haspels foreslo 6. århundre f.Kr. Det første stedet man bør besøke i dalen er Aslantaşs fasade. Undersøk løvene, solsymbolet over døren og de rette kuttmarkeringene på sidene, både på nært hold og fra litt avstand. Gå deretter vestover og utforsk restene av Yılantaş, og se etter restene av løveklørne. Bildene av Yılantaş tatt av den svenske fotografen Guillaume Berggren på 1870-tallet, er et av de tidligste dokumentene som viser hvordan fjellet så ut for 150 år siden. Hvis du har tid, kan du også besøke Maltaş, som ligger omtrent 500 meter unna. Maltaş er en stor, utskåret fasade i fjellsiden, som ligger i den sørvestlige delen av dalen, og den er godt bevart fordi den nylig ble avdekket. Göynüş-dalen ligger også langs Frig-stien, en tursti som starter i Seydiler, nær Afyonkarahisar, og strekker seg til Yazılıkaya i Eskişehir. Denne stien er merket med røde og hvite merker, og den går gjennom dalen og fortsetter nordover, mot Döğer. Det er ingen vei som går til alle deler av dalen; man må gå gjennom åkrene, så det er lurt å bruke solide sko og ta med vann. Fordi det er lite skygge, er morgen- og kveldstimer mer behagelige enn de varme ettermiddagene om sommeren. For informasjon om besøksforhold og eventuelle arrangementer, se de nyeste kunngjøringene fra Afyonkarahisar Provincial Directorate of Culture and Tourism. Ikke klatre på monumentene og ikke berør relieffene; det myke tufsteinen er lett å slite ned.