Akköprü

Akköprü er en seldsjukkisk bygning som ligger i Varlık-området i Yenimahalle, og den spenner over Ankara-elven. Den regnes som den eldste broen i byen som fortsatt står. Inskripsjonen på broen angir at den ble bygget i måneden Rebiülahir i år 619, noe som tilsvarer år 1222. Denne steinbroen, som i dag ligger omgitt av brede gater og nye bygninger, og som har gitt navn til metrostasjonen, er et stille vitne til århundrer hvor Ankara var knyttet til handelsrutene. **Hvem bygde den?** Kildene gir to forskjellige versjoner om hvem som var ansvarlig for byggingen av broen. I artikkelen om broen i TDV Islam Encyclopedia, basert på inskripsjonen, står det at broen ble bygget av sultan Alaeddin Keykubad I. Kulturinventaret og Wikipedia oppgir derimot at strukturen ble bygget av Kızıl Bey, den daværende guvernøren i Ankara, på vegne av sultanen. De to opplysningene utelukker ikke hverandre; inskripsjonen nevner sultanens navn, mens selve byggingen ble utført av den seldsjukkiske administrasjonen i byen. Ifølge oppføringen i Kulturinventaret nevner den trelinjede inskripsjonen broen som bygget til ære for Ebu'l Feth Keykubad, sønn av Sultan Keyhüsrev. Det finnes en annen inskripsjon på broen, men ifølge Eyice er den uleselig. Eyices kilder viser at inskripsjonen ble diskutert i et verk publisert av Mübarek Galib i 1928 om inskripsjoner i Ankara. Broen ble også studert som en av bygningene fra seldsjukkperioden i boken "Tyrkiske bygninger i Ankara" av Gönül Öney, publisert i 1971. **Veier og vann** Broen ble bygget ved veikrysset til den gamle handelsruten som forbant Ankara med andre byer, kjent som "Bagdad-handelsruten". Kulturinventaret oppgir at broen sto der hvor elvene İncesu, Hatip og Çubuk møtes; sammensmeltingen av disse vannene danner i dag elven Ankara. I osmansk tid var broen ikke bare et sted hvor handelsfolk passerte, men også et sted hvor soldater og pilegrimer startet sin reise. Markedsføringsmaterialet fra Kultur- og Turisme-departementet fremhever broen som den største strukturen over distriktets største elv, og som et monument som vitner om byens historie. Navnet "Akköprü" betyr "hvit bro" på tyrkisk, og ifølge den engelske versjonen av Wikipedia, kalles også nabolaget rundt broen "Akköprü" på grunn av broen. Kulturinventaret inneholder gamle fotografier av broen fra 1925, 1927 og 1935, samt en tegning fra 1931, som viser broen omgitt av landskap. I de tidlige årene av republikken ble et bilde av broen trykt på baksiden av en fem-lira seddel som var i omløp mellom 1927 og Broen er konstruert med steinblokker, og blant disse finnes det også gjenbrukte steiner fra antikken, noen med dekorasjoner eller inskripsjoner. Det er derfor interessant å observere forskjellene i farge og overflate på steinene. På vestsiden finnes det to inskripsjoner, hvorav den ene er i stor grad utvisket. Restaureringer: Bygningen ble registrert 8. august 1959. Broen har blitt restaurert flere ganger gjennom århundrene, og det opprinnelige utseendet har derfor blitt endret. Ifølge Eyice ble det under en restaurering i 1970 forsøkt å gjenopprette noe av det opprinnelige utseendet. Den tyrkiske Wikipediaen skriver at det under en restaurering på 1960-tallet ble brukt betongfylling, og at broen ble stengt for biltrafikk. Ifølge samme kilde ble de to buene på sørsiden senere dekket med jordfylling, steinene i konstruksjonen ble i stor grad erstattet, og overflaten ble dekket med betong. Metallrekkverk ble også lagt til senere. Hvordan besøke: I dag er broen kun åpen for fotgjengere, så den mest naturlige måten å oppleve den på er å gå over den fra den ene siden til den andre. Gå først til et sted langs kysten hvor du kan se buene fra siden; her kan du best observere hvordan buene synker ned fra midten mot endene. Gå deretter over til vestsiden av broen og se etter inskripsjonene. For å ta bilder, er det best å besøke broen i den rolige ettermiddagslyset, som fremhever de varme tonene i steinen. Akköprü ligger rett ved Akköprü-stasjonen på M1-linjen til Ankara-metroen (mellom Kızılay og Batıkent). Stasjonen ble åpnet 29. desember 1997. Siden broen ligger i et offentlig område, er det ingen inngangspenger eller billetter nødvendig. I nærheten, i retning Tandoğan, kan du også besøke MKE Sanayi ve Teknoloji Müzesi (industri- og teknologimuseet) og Gazi Üniversitesi Rektörlük Binası (rektorbygningen) på samme dag.