Afyonkarahisar Kalesi

Afyonkarahisar-borgen ligger på toppen av en svart fjellformasjon som gir byen sitt navn, og den definerer horisonten uansett hvor man befinner seg i byen. Fjellet, som er en vulkansk bergart, stiger omtrent 226 meter over det omkringliggende lavlandet. Kulturportalen beskriver borgen som en naturlig fjellformasjon som reiser seg blant de gamle husene i Afyonkarahisar. Den mørke fargen på fjellet og festningen på toppen er opprinnelsen til navnet Karahisar. Borgens historie strekker seg tilbake til hittittisk tid. Ifølge provinsens kultur- og turistdirektorat ble fjellet brukt som en forsvarsplass under kong II. Muršilis kampanje mot Arzava rundt 1350 f.Kr., og fikk navnet Hapanuva, som betyr "høy fjell". Kilden forklarer dette navnet som "høy topp". På toppen finnes det kulturelle spor fra frygierne, som bodde i Anatolia mellom 1200 og 700 f.Kr. De samme kildene nevner at det finnes fjellutskårne kultområder og fire store cisterner her. I romersk og bysantinsk tid ble det bygget murer på toppen av fjellet, og fjellet fikk sitt nåværende borgutseende. I bysantinsk tid ble stedet kjent som Akroinon. TDV Islamic Encyclopedia påpeker at det antas at Akroinon-borgen i bysantinske kilder refererer til dette fjellet. Ifølge den engelske Wikipedia ble det utkjempet en stor slag mellom den bysantinske hæren og Emevid-styrkene foran borgen i 740. Det sies også i folkeeventyr at Seyyid Battal Gazi, hvis navn lever videre, døde i dette slaget. Det fremgår av en inskripsjon på den nærliggende Altıgöz-broen at byen kom under tyrkisk kontroll tidlig på 1200-tallet. I seldsjukk-perioden ble borgen viktig som et sted for å beskytte statens skatter. Under sultan I. Alaeddin Keykubad ble Mimar Bedrettin Gevhertaş, som var ansvarlig for borgens forsvar, satt til å restaurere murene i 1235. Samtidig ble det bygget en liten moské inne i borgen, samt et palass ved siden av. Den tyrkiske Wikipediaen nevner at borgen også ble kalt Hisar-ı Devlet fordi skattene ble oppbevart her. Navnet på seldsjukk-viziren Sahip Ata Fahreddin Ali førte til at byen ble kjent som Karahisar-ı Sahip. I osmansk periode ble Mahmut Bey-tårnene, cisternene og tårnet restaurert på ordre fra sultan II. Selim i 1573. Evliya Çelebi skrev på 1600-tallet at det var omtrent to hundre vakter og et fengsel for politiske fanger i borgen. Etter Tanzimat-reformene mistet borgen gradvis sin militære betydning. TDV Islamic Encyclopedia beskriver også byens vekst sammen med borgen. Bosetningen lå inne i borgen frem til midten av 1200- Om sommeren er det ingen skygge på toppen av fjellet midt på dagen; det er bedre å gå dit tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, både fordi det er kjøligere og fordi lyset er bedre. Når du går forbi ruinene av muren, se etter de utskårne cisternene i fjellet og fundamentene til de gamle bygningene. Fra toppen kan du se byen som strekker seg utover sletten, med kupler og minareter, og i det fjerne ser du åsene som strekker seg mot Frig-platået. Det kan være sterk vind på toppen, så vær forsiktig og hold deg unna kanter uten rekkverk, spesielt hvis du er der med barn. For oppdatert informasjon om åpningstider og eventuelle vedlikeholdsarbeider, kontakt det lokale kultur- og turistkontoret eller kommunen. Etter nedstigningen er det en fin måte å oppleve festningen på å vandre rundt i de gamle gatene ved foten av fjellet. Seiersmuseet og minneparken ligger i nærheten og kan nås med en kort spasertur.