
Ved Van-sjøens bredd, fra Ahlat til Süphan.
Logg inn for å like og vurdere
Området rundt Van-sjøen, på vestsiden og nord, er en av de få stedene i Tyrkia hvor du kan oppleve landets vulkanske geografi på én dag. Denne ruten forbinder tre distrikter gjennom fjellandskap og innsjøutsikt, og forteller den samme historien i forskjellige skalaer fra start til slutt. Startpunktet er Nemrut-krateret, som ligger på toppen av Nemrut-fjellet, mellom distriktene Tatvan, Ahlat og Güroymak. Kulturportalen beskriver dette området som en caldera, som inneholder fem store innsjøer, lavautbruddssentre, varme kilder og grotter. Å stoppe her i morgensolens lys gjør det lettere å forstå de vulkanske fjellene du vil se resten av dagen.
Det andre stoppet er Ahlat. Inne i kystfestningen, bygget på osmansk tid, ligger İskender Paşa-moskeen. Dette er et rolig stopp som gir deg følelsen av å gå fra fjelltoppens kjølige høyder ned mot innsjøens kystlinje. Bygningens brune andesittstein kan tolkes som en menneskeskapt fortsettelse av det vulkanske landskapet du ser. Moskeen er åpen for besøkende, så det er viktig å vise respekt.
Det tredje stoppet er Adilcevaz. Aygır-innsjøen, som ligger i en fordypning på sørsiden av Süphan-fjellet, er en innsjø med vulkansk opprinnelse, og representerer det mest rolige stoppestedet på ruten.
Det siste stoppet er Süphan-fjellet. Dette sovende vulkanen stiger opp nord for Van-sjøen, og beskrives også som en kilde til vann og ressurser for det omkringliggende landskapet og befolkningen. Ruten innebærer ingen klatring; det er tilstrekkelig å observere fjellet fra avstand og fra veiene rundt. De som ønsker å bestige fjellet, bør konsultere relevante myndigheter angående sesong, varighet og sikkerhet.
Offisiell informasjon støtter denne rekkefølgen. Kulturportalen skriver at Nemrut-calderaen ble registrert som et naturminne i 2003 og ble erklært som et internasjonalt viktig våtmarksområde (Ramsar-område) i 2013. Adilcevaz distrikt beskriver Süphan-fjellet som Tyrkias tredje høyeste fjell, med en høyde på 4058 meter, og bemerker at bekken som forsyner Aygır-innsjøen, stammer fra dette fjellet.
Dermed følger ruten en sammenhengende linje, fra et beskyttet kraterområde, til en steinkonstruksjon ved innsjøen, og deretter til en innsjø ved foten av fjellet. Du vil reise mellom stoppestedene med bil. Tiden som er satt av for hvert stopp er ment som en rimelig besøkstid, og ikke en estimert reisetid. Ta med deg vann, en vindtett jakke og en søppelsekk. Følg de offisielle anbefalingene, som for eksempel å ikke gå ned i innsjøen ved Nemrut og å ikke tenne bål eller grille.
Varighet: Hele dagen.
Beste tidspunkt Kilder:
- Kulturportalen, Nemrut-krateret, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bitlis/gezilecekyer/nemrut-krater-golu-
- Kulturportalen, İskender Paşa-moskeen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bitlis/gezilecekyer/skender-pasa-camii--ahlat
- Adilcevaz kommune, Aygır-sjøen, https://www.adilcevaz.gov.tr/aygir-golu
- Adilcevaz kommune, Suphan-fjellet, https://www.adilcevaz.gov.tr/suphan-dagi-ve-sutey-yaylasi
- Tatvan kommune, Nemrut-krateret, https://www.tatvan.gov.tr/nemrut-krater-golu
Rutestopp
Nemrut Kraterhavet.
~1 t herDen ruten starter ved Nemrut-krater innsjøen, som byr på den mest imponerende utsikten over landskapet. Ifølge Kulturportalen ligger Nemrut-fjellet mellom distriktene Tatvan, Ahlat og Güroymak i Bitlis. Fjellet er en sovende, aktiv vulkan, og det er kjent at det siste utbruddet fant sted på 1500-tallet. Fordypningen på toppen er definert som en kaldera, dannet som følge av vulkanutbrudd. Inne i denne kalderen finnes det totalt fem innsjøer, hvorav to er store. I samme område finnes det også mange vulkanske utbruddssoner, lavakupler, sprutkoner, varme kilder og seks grotter. Nemrut-krater innsjøen er kjent som den største krater innsjøen i Tyrkia. Å starte ruten her gir en introduksjon til den vulkanske fjellkjeden og innsjøene du vil se resten av dagen.
Hvis du kommer tidlig om morgenen, vil lyset være mykt, og skyggene fra kalderaveggene vil strekke seg over vannet. Når du ser ned i innsjøen fra kraterkanten, legg først merke til linjen langs de omkringliggende skråningene, og deretter fargen på vannet. Ifølge kilden er de varme kildene og badeanleggene rundt innsjøen de siste restene av vulkansk aktivitet. Innsjøen får vann fra snøsmelting og kilder, og vannet er kaldt og rent. Det faktum at planter fra forskjellige regioner vokser sammen her, indikerer at området har et unikt mikroklima. Vær oppmerksom på at vegetasjonen endrer seg når du går langs skråningene, og unngå å tråkke på plantene når du bøyer deg for å ta bilder. Området er åpent for besøkende, og kilden nevner aktiviteter som rideturer i naturen, sykling, fotosafari, sommerfuglobservasjon, orientering, fotturer og dyreobservasjon. Siden du bare setter av en time på denne ruten, bør du holde turen kort og fokusere på det punktet med den beste utsikten.
Husk spesielt advarslene på den offisielle siden. Det frarådes å gå ned i innsjøen på grunn av fare for drukning. De samme advarslene gjelder for å unngå å kaste søppel i naturen og å unngå å tenne bål eller grille på området på grunn av brannfare. Du forventes å følge skiltene som er plassert rundt i området, og å unngå oppførsel som kan skade dyrelivet i dets naturlige habitat. I et høytliggende fjellområde kan veiforhold og værforhold endre seg raskt, så sørg for å innhente oppdatert informasjon fra relevante myndigheter før du drar. Før du tar panoramabilder med telefonen, bør du stoppe ved kanten og bruke noen minutter på å observere utsikten i stillhet, slik at du kan bedre ta inn inntrykkene. Prøv å skille mellom de små og store innsjøene inne i kalderen, slik at du kan tenke på dette som en samling av innsjøer, snarere enn bare én stor innsjø. Velg et beskyttet sted

İskender Pasha-moskeen.
Det andre stoppet er Iskender Pasha-moskeen, som ligger inne i Sahil-festningen, bygget i osmansk tid i Ahlat. Etter den kjølige høyden på Nemrut, gir dette et skifte i ruten, fra fjellene til innsiden av sjøen. Kulturportalen beskriver at bygningen er plassert på et skrånende terreng, så vær oppmerksom på terrengets helling ved inngangen. Moskeen beskrives som den første moskeen bygget i Ahlat i osmansk tid. Ifølge inskripsjonen ble den bygget i 1564-65 av Van Beylerbeyi Iskender Pasha, som spilte en viktig rolle i utviklingen av regionen. Selv om forskjellige datoer nevnes i kildene, er det tryggest å si at bygningen er fra det sekstende århundre. Moskeen beskrives som en kulliye, inkludert et bad. Gå først rundt den og prøv å forstå hvordan den er plassert i terrenget.
Navnet "Sahil-festningen" minner om bygningens beliggenhet ved innsjøen, men på denne ruten presenteres festningen ikke som et eget besøkssted. Fasaden er enkelt konstruert av brun andesittstein, og det er interessant å se hvordan fargen endrer seg i sollyset. Vinduene har spissbuede buer, og det er lettere å se rytmen i designet fra siden. Kuppelen hviler på en åttekantet base utvendig, og for å se denne overgangen, bør du gå litt unna bygningen. Inne er harim-området kvadratisk, og et enkelt kuppel dekker det, med overganger fra hjørnene. Denne enkle utformingen anses som en viktig representasjon av det klassiske enkeltkuppel-designet i landlige områder. Kulturportalen beskriver også bygningen som en pioner blant de osmanske moskeene i regionen.
I dag er moskeen åpen for tilbedelse, så vær stille under bønnetider og i perioder med mye folk. Ta av deg skoene ved inngangen, bruk klær som dekker skuldre og knær, og unngå å ta bilder av folk som ber. Sjekk med lokale myndigheter i Ahlat for å få oppdatert informasjon om åpningstider og besøksregler, da disse kan endre seg. Stopp et øyeblikk i nærheten av bygningen og observer hvordan lyset fra innsjøen endrer utseendet på steinoverflaten. Ahlat-steinen kan leses som en menneskeskapt fortsettelse av det vulkanske landskapet du så på Nemrut. Å etablere denne forbindelsen gir deg et innblikk i forholdet mellom natur og arkitektur i ruten. Planlegg et stopp på dette stedet for å drikke og spise, siden de neste to stoppene er i naturområder. Når du fortsetter mot Adilcevaz, nærmer du deg den nordlige delen av Van-sjøen. Hold utkikk etter silhuetten av Suphan-fjellet i horisonten underveis, som forbereder deg på den siste delen av ruten.
Kilde: Kulturportalen, Iskender Pasha-moskeen.

Aygır-sjøen.
Det tredje stoppet er Aygır-sjøen i Adilcevaz-distriktet, og dette bør betraktes som det roligste pausetilbudet på ruten. Ifølge Adilcevaz distriktshus, ligger innsjøen 8 kilometer fra distriktets sentrum og 130 kilometer fra fylkets sentrum. Innsjøen ligger i en fordypning på sørsiden av Süphan-fjellet. På grunn av fjellene rundt, vil du ofte se fjelltoppen i horisonten fra bredden. Siden det finnes flere innsjøer med samme navn, må du alltid spesifisere "Adilcevaz" når du spør om veien. Innsjøen er 65 meter dyp og har et areal på 3,7 kvadratkilometer. Det sies at innsjøen har en vulkansk opprinnelse; den ble dannet i en fordypning etter et vulkanutbrudd, og fylt med nedbør og vann fra kilder i området. I området rundt finner du vulkanske bergarter, så ta deg tid til å observere teksturen på steinene mens du går langs bredden.
Kilden til innsjøvannet er nedbør og Sholar-bekken, som kommer fra toppen av Süphan. Vannet fra fjellet spiller en viktig rolle i livet til både innsjøen og de omkringliggende bosetningene. I noen måneder brukes vannet til å irrigere jordbruksarealer og til å dekke vannbehovet til bosetningen Aydınlar. Dette er et godt eksempel på hvordan et vulkansk fjell kan bidra med vann og fruktbar jord til omgivelsene. Før du starter turen, bør du stoppe et sted hvor du kan se hele innsjøen. Hvis det er snø på toppen, vil det beste bildet oppnås når det snødekte Süphan-fjellet reflekteres i innsjøen. Velg morgen eller ettermiddag for best lys. Distriktshuset opplyser at det finnes områder rundt innsjøen hvor man kan campe og at det er mulig å gå turer i naturen. Det pågår også skogplantingsarbeid, så vær forsiktig så du ikke skader plantene eller de tilrettelagte områdene.
Underlaget langs vannkanten kan være glatt, spesielt etter regn, så vær forsiktig. Denne guiden gir ingen garantier for sikkerhet ved bading; følg alltid de lokale myndighetenes advarsler angående forholdene i innsjøen. Sjekk med distriktshuset for å få oppdatert informasjon om fasiliteter og transportmuligheter, da disse kan endre seg. Ta med deg alt søppel og unngå støy, da den rolige atmosfæren er en av innsjøens største kvaliteter. Distriktshuset beskriver området rundt innsjøen som et sted med mange muligheter for å ta vakre bilder. Prøv å fange både vannlinjen i forgrunnen og fjellene i bakgrunnen. Det som er mest verdt å få ut av dette stoppet, er å ta seg tid til å nyte utsikten uten å stresse. Når du forlater innsjøen, vil veien lede deg ned mot foten av Süphan-fjellet, og jo nærmere du kommer, desto mer imponerende blir det. På det siste stoppet, vær forberedt på å se fjellet

Süphan-fjellet.
Rutens siste stopp er Süphan-fjellet, og formålet er ikke å bestige fjellet, men å bli kjent med det og observere det på avstand. Fjellet ligger innenfor grensene til Adilcevaz-distriktet. Det ligger nord for Van-sjøen, mellom Adilcevaz, Erciş og Patnos. Siden det også finnes et nabolag med navnet Süphan-fjellet i Patnos, bør du spesifisere Adilcevaz når du spør om veien. Ifølge nettsiden til distriktets ordfører er fjellet 4058 meter høyt og er det tredje høyeste fjellet i Tyrkia. Innenfor vulkanske fjell er det det nest høyeste. Süphan er en sloknet vulkan, og det er ikke nøyaktig kjent når det sist var aktiv. Undersøkelser antyder at det siste utbruddet skjedde rundt år 8000 f.Kr.
Det høyeste punktet er Sandık Tepe-toppen. Det er rapportert at det finnes en lavastein med en diameter på omtrent 1000 meter fra tidligere aktive perioder, samt små isbrebassenger. Toppen av fjellet er dekket av en isbre, og isbrene danner et vakkert syn når man ser på det fra avstand. Det er ingen klatring på dette stedet, da fjellklatring krever spesialisert kunnskap, utstyr og oppdatert informasjon om vær og forhold. Kilder indikerer at fjellet vanligvis bestiges fra østsiden, og at stien ofte starter fra Aydınlar-landsbyen. Men bestem tidspunkt, varighet og sikkerhetsforhold kun ved å konsultere relevante myndigheter og erfarne guider. Denne guiden anbefaler ikke spesifikke tidsplaner eller datoer for fjellklatring. For besøkende som ikke er forberedt, er den beste måten å oppleve fjellet på å observere det fra kysten av Aygır-sjøen og fra omkringliggende veier.
Vend blikket mot toppen flere ganger i løpet av dagen, da fargene på overflaten endres med lyset. Nettsiden til distriktets ordfører beskriver hvordan den vulkanske formasjonen har gjort jorden rundt fjellet fruktbar. Det finnes vulkanske sletter i noen av de mindre bratte områdene, og disse områdene brukes til landbruk. Fjellet har mange vannkilder som dekker vannbehovet til de omkringliggende bosetningene. Vannet fra fjellet når distrikter som Adilcevaz og Ahlat, og en bekk forsyner Aygır-sjøen. På denne måten vil du ha fulgt en kjede av vulkaner, vann, innsjø og jord fra starten til slutten av ruten. Nettsiden nevner også at det er mulig å drive med aktiviteter som fotturer, camping og paragliding på fjellet, men husk å sjekke gjeldende forhold og innhente nødvendige tillatelser fra myndighetene. Det sies at man kan se Van-sjøen fra toppen av fjellet, og du kan forestille deg dette landskapet fra et lavere perspektiv. På vei tilbake kan du sammenligne krateret du så på Nemrut tidligere på dagen med den høye fjell
Kommentarer
Laster...
