Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Ved Van-sjøens bredd, fra Ahlat til Süphan.
Ruter4 Stopp

Ved Van-sjøens bredd, fra Ahlat til Süphan.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Området rundt Van-sjøen, på vestsiden og nord, er en av de få stedene i Tyrkia hvor du kan oppleve landets vulkanske geografi på én dag. Denne ruten forbinder tre distrikter gjennom fjellandskap og innsjøutsikt, og forteller den samme historien i forskjellige skalaer fra start til slutt. Startpunktet er Nemrut-krateret, som ligger på toppen av Nemrut-fjellet, mellom distriktene Tatvan, Ahlat og Güroymak. Kulturportalen beskriver dette området som en caldera, som inneholder fem store innsjøer, lavautbruddssentre, varme kilder og grotter. Å stoppe her i morgensolens lys gjør det lettere å forstå de vulkanske fjellene du vil se resten av dagen.

Det andre stoppet er Ahlat. Inne i kystfestningen, bygget på osmansk tid, ligger İskender Paşa-moskeen. Dette er et rolig stopp som gir deg følelsen av å gå fra fjelltoppens kjølige høyder ned mot innsjøens kystlinje. Bygningens brune andesittstein kan tolkes som en menneskeskapt fortsettelse av det vulkanske landskapet du ser. Moskeen er åpen for besøkende, så det er viktig å vise respekt.

Det tredje stoppet er Adilcevaz. Aygır-innsjøen, som ligger i en fordypning på sørsiden av Süphan-fjellet, er en innsjø med vulkansk opprinnelse, og representerer det mest rolige stoppestedet på ruten.

Det siste stoppet er Süphan-fjellet. Dette sovende vulkanen stiger opp nord for Van-sjøen, og beskrives også som en kilde til vann og ressurser for det omkringliggende landskapet og befolkningen. Ruten innebærer ingen klatring; det er tilstrekkelig å observere fjellet fra avstand og fra veiene rundt. De som ønsker å bestige fjellet, bør konsultere relevante myndigheter angående sesong, varighet og sikkerhet.

Offisiell informasjon støtter denne rekkefølgen. Kulturportalen skriver at Nemrut-calderaen ble registrert som et naturminne i 2003 og ble erklært som et internasjonalt viktig våtmarksområde (Ramsar-område) i 2013. Adilcevaz distrikt beskriver Süphan-fjellet som Tyrkias tredje høyeste fjell, med en høyde på 4058 meter, og bemerker at bekken som forsyner Aygır-innsjøen, stammer fra dette fjellet.

Dermed følger ruten en sammenhengende linje, fra et beskyttet kraterområde, til en steinkonstruksjon ved innsjøen, og deretter til en innsjø ved foten av fjellet. Du vil reise mellom stoppestedene med bil. Tiden som er satt av for hvert stopp er ment som en rimelig besøkstid, og ikke en estimert reisetid. Ta med deg vann, en vindtett jakke og en søppelsekk. Følg de offisielle anbefalingene, som for eksempel å ikke gå ned i innsjøen ved Nemrut og å ikke tenne bål eller grille.

Varighet: Hele dagen.
Beste tidspunkt Kilder:

Güroymak, Bitlis
Ruter
4 Stopp
~3 t 15 min på stedene
Reise ~66,2 km · 1 t 50 min
Totalt ~5 t 5 min
6. november 2026

Rutestopp

1

Nemrut Kraterhavet.

~1 t her

Den ruten starter ved Nemrut-krater innsjøen, som byr på den mest imponerende utsikten over landskapet. Ifølge Kulturportalen ligger Nemrut-fjellet mellom distriktene Tatvan, Ahlat og Güroymak i Bitlis. Fjellet er en sovende, aktiv vulkan, og det er kjent at det siste utbruddet fant sted på 1500-tallet. Fordypningen på toppen er definert som en kaldera, dannet som følge av vulkanutbrudd. Inne i denne kalderen finnes det totalt fem innsjøer, hvorav to er store. I samme område finnes det også mange vulkanske utbruddssoner, lavakupler, sprutkoner, varme kilder og seks grotter. Nemrut-krater innsjøen er kjent som den største krater innsjøen i Tyrkia. Å starte ruten her gir en introduksjon til den vulkanske fjellkjeden og innsjøene du vil se resten av dagen.

Hvis du kommer tidlig om morgenen, vil lyset være mykt, og skyggene fra kalderaveggene vil strekke seg over vannet. Når du ser ned i innsjøen fra kraterkanten, legg først merke til linjen langs de omkringliggende skråningene, og deretter fargen på vannet. Ifølge kilden er de varme kildene og badeanleggene rundt innsjøen de siste restene av vulkansk aktivitet. Innsjøen får vann fra snøsmelting og kilder, og vannet er kaldt og rent. Det faktum at planter fra forskjellige regioner vokser sammen her, indikerer at området har et unikt mikroklima. Vær oppmerksom på at vegetasjonen endrer seg når du går langs skråningene, og unngå å tråkke på plantene når du bøyer deg for å ta bilder. Området er åpent for besøkende, og kilden nevner aktiviteter som rideturer i naturen, sykling, fotosafari, sommerfuglobservasjon, orientering, fotturer og dyreobservasjon. Siden du bare setter av en time på denne ruten, bør du holde turen kort og fokusere på det punktet med den beste utsikten.

Husk spesielt advarslene på den offisielle siden. Det frarådes å gå ned i innsjøen på grunn av fare for drukning. De samme advarslene gjelder for å unngå å kaste søppel i naturen og å unngå å tenne bål eller grille på området på grunn av brannfare. Du forventes å følge skiltene som er plassert rundt i området, og å unngå oppførsel som kan skade dyrelivet i dets naturlige habitat. I et høytliggende fjellområde kan veiforhold og værforhold endre seg raskt, så sørg for å innhente oppdatert informasjon fra relevante myndigheter før du drar. Før du tar panoramabilder med telefonen, bør du stoppe ved kanten og bruke noen minutter på å observere utsikten i stillhet, slik at du kan bedre ta inn inntrykkene. Prøv å skille mellom de små og store innsjøene inne i kalderen, slik at du kan tenke på dette som en samling av innsjøer, snarere enn bare én stor innsjø. Velg et beskyttet sted

En samling innsjøer som har dannet seg i krateret til en sloknet vulkan. Vannet i den store innsjøen er kaldt, mens vannet i den mindre innsjøen ved siden av er varmt på grunn av underjordisk varme; de to innsjøene ligger noen hundre meter fra hverandre.
2
İskender Paşa Camii

İskender Pasha-moskeen.

~40 min her
İki Kubbe, Kale 4 Cd. No:20, 13400 Yeniköprü/Ahlat/Bitlis

Det andre stoppet er Iskender Pasha-moskeen, som ligger inne i Sahil-festningen, bygget i osmansk tid i Ahlat. Etter den kjølige høyden på Nemrut, gir dette et skifte i ruten, fra fjellene til innsiden av sjøen. Kulturportalen beskriver at bygningen er plassert på et skrånende terreng, så vær oppmerksom på terrengets helling ved inngangen. Moskeen beskrives som den første moskeen bygget i Ahlat i osmansk tid. Ifølge inskripsjonen ble den bygget i 1564-65 av Van Beylerbeyi Iskender Pasha, som spilte en viktig rolle i utviklingen av regionen. Selv om forskjellige datoer nevnes i kildene, er det tryggest å si at bygningen er fra det sekstende århundre. Moskeen beskrives som en kulliye, inkludert et bad. Gå først rundt den og prøv å forstå hvordan den er plassert i terrenget.

Navnet "Sahil-festningen" minner om bygningens beliggenhet ved innsjøen, men på denne ruten presenteres festningen ikke som et eget besøkssted. Fasaden er enkelt konstruert av brun andesittstein, og det er interessant å se hvordan fargen endrer seg i sollyset. Vinduene har spissbuede buer, og det er lettere å se rytmen i designet fra siden. Kuppelen hviler på en åttekantet base utvendig, og for å se denne overgangen, bør du gå litt unna bygningen. Inne er harim-området kvadratisk, og et enkelt kuppel dekker det, med overganger fra hjørnene. Denne enkle utformingen anses som en viktig representasjon av det klassiske enkeltkuppel-designet i landlige områder. Kulturportalen beskriver også bygningen som en pioner blant de osmanske moskeene i regionen.

I dag er moskeen åpen for tilbedelse, så vær stille under bønnetider og i perioder med mye folk. Ta av deg skoene ved inngangen, bruk klær som dekker skuldre og knær, og unngå å ta bilder av folk som ber. Sjekk med lokale myndigheter i Ahlat for å få oppdatert informasjon om åpningstider og besøksregler, da disse kan endre seg. Stopp et øyeblikk i nærheten av bygningen og observer hvordan lyset fra innsjøen endrer utseendet på steinoverflaten. Ahlat-steinen kan leses som en menneskeskapt fortsettelse av det vulkanske landskapet du så på Nemrut. Å etablere denne forbindelsen gir deg et innblikk i forholdet mellom natur og arkitektur i ruten. Planlegg et stopp på dette stedet for å drikke og spise, siden de neste to stoppene er i naturområder. Når du fortsetter mot Adilcevaz, nærmer du deg den nordlige delen av Van-sjøen. Hold utkikk etter silhuetten av Suphan-fjellet i horisonten underveis, som forbereder deg på den siste delen av ruten.

Kilde: Kulturportalen, Iskender Pasha-moskeen.

İskender Paşa-moskeen ligger i Ahlat, inne i Sahil-festningen, som ble bygget i osmansk tid. Bygningen er plassert på et skrålig område. I TDV Islam-leksikonet beskrives den som den første moskeen bygget i Ahlat i osmansk tid. Samme kilde plasserer moskeen i den indre delen av Yenikale-festningen. Ifølge Kulturportalen indikerer en inskripsjon at moskeen ble bygget av Van Beylerbeyi İskender Paşa i årene 1564-65. Kultur- og turistdirektoratet oppgir derimot datoen på inskripsjonen som 992 i den islamske kalenderen, altså 1584. På grunn av forskjellen i disse datoene, er det tryggest å referere til bygningen som en moské fra 1600-tallet. Kulturportalen beskriver İskender Paşa som en person som spilte en viktig rolle i utviklingen av regionen. Ifølge TDV utførte paša mange veldedige prosjekter, og moskeen sammen med et bad (hamam) er et eksempel på dette. Direktoratet skriver at bygningen sannsynligvis ble bygget under ledelse av Mimar Sinan. Denne referansen er ikke definitiv og bør kun nevnes med forbehold. Kilder nevner også at moskeen ble bygget under Yavuz Sultan Selim og utvidet under Kanuni. Siden denne beskrivelsen ikke stemmer helt overens med datoene på inskripsjonen, er det umulig å gi en nøyaktig tidslinje for byggeprosessen. Ytterveggene er laget av enkel, brun Ahlat-andestein. Vinduene i fasaden har spissbuede buer. Det indre rommet (harim) er kvadratisk. Bønnerommet er dekket av en enkelt kuppel, som er forbundet med hjørnene via tromper. Kuppelen hviler på en åttekantet base. Vinduene i veggene i harim er plassert i spissbuede nisjer og har rektangulære åpninger. Kulturportalen beskriver bygningen som en pioner blant osmanske moskeer i regionen, og som et viktig eksempel på den klassiske enkeltkuppelplanen i landlige områder. Direktoratet sier også at den er et typisk eksempel på osmansk arkitektur, både innvendig og utvendig. Moskeen var planlagt som en del av et kompleks som inkluderte et bad (hamam). Ifølge direktoratet ble Ahlat Sahil-festningen bygget på nytt av Kanuni i 1556. Samme side nevner at det også finnes bygningsrester inne i festningen. Derfor er det meningsfullt å ikke bare besøke moskeen, men også å se på området inne i festningen. Moskeen er åpen for besøkende i dag. Direktoratet oppgir at den er åpen for besøkende til enhver tid, unntatt under bønnetider. Når du besøker, vær stille, kle deg passende og ta av deg skoene ved inngangen. Når du tar bilder inne, unngå å ta bilder av folk som ber. Begynn med å se på utsiden, og legg merke til steinmuren, de spissbuede buene over vinduene og den åttekantede basen til kuppelen. Den skråstil Sjekk oppdatert informasjon om reisetiden før du drar. Hvis du vurderer å kombinere besøket med andre steder i Ahlat, planlegg dagen deretter. Se de nyeste kunngjøringene fra distriktskontoret for stiftelser og fylkets avdeling for kultur og turisme for å få informasjon om åpningstider og besøksvilkår. Moskeen er et av de få stedene hvor man fortsatt kan lese om Ahlat-steinen og bosetningen inne i festningen.
3
Aygır Gölü

Aygır-sjøen.

~50 min her

Det tredje stoppet er Aygır-sjøen i Adilcevaz-distriktet, og dette bør betraktes som det roligste pausetilbudet på ruten. Ifølge Adilcevaz distriktshus, ligger innsjøen 8 kilometer fra distriktets sentrum og 130 kilometer fra fylkets sentrum. Innsjøen ligger i en fordypning på sørsiden av Süphan-fjellet. På grunn av fjellene rundt, vil du ofte se fjelltoppen i horisonten fra bredden. Siden det finnes flere innsjøer med samme navn, må du alltid spesifisere "Adilcevaz" når du spør om veien. Innsjøen er 65 meter dyp og har et areal på 3,7 kvadratkilometer. Det sies at innsjøen har en vulkansk opprinnelse; den ble dannet i en fordypning etter et vulkanutbrudd, og fylt med nedbør og vann fra kilder i området. I området rundt finner du vulkanske bergarter, så ta deg tid til å observere teksturen på steinene mens du går langs bredden.

Kilden til innsjøvannet er nedbør og Sholar-bekken, som kommer fra toppen av Süphan. Vannet fra fjellet spiller en viktig rolle i livet til både innsjøen og de omkringliggende bosetningene. I noen måneder brukes vannet til å irrigere jordbruksarealer og til å dekke vannbehovet til bosetningen Aydınlar. Dette er et godt eksempel på hvordan et vulkansk fjell kan bidra med vann og fruktbar jord til omgivelsene. Før du starter turen, bør du stoppe et sted hvor du kan se hele innsjøen. Hvis det er snø på toppen, vil det beste bildet oppnås når det snødekte Süphan-fjellet reflekteres i innsjøen. Velg morgen eller ettermiddag for best lys. Distriktshuset opplyser at det finnes områder rundt innsjøen hvor man kan campe og at det er mulig å gå turer i naturen. Det pågår også skogplantingsarbeid, så vær forsiktig så du ikke skader plantene eller de tilrettelagte områdene.

Underlaget langs vannkanten kan være glatt, spesielt etter regn, så vær forsiktig. Denne guiden gir ingen garantier for sikkerhet ved bading; følg alltid de lokale myndighetenes advarsler angående forholdene i innsjøen. Sjekk med distriktshuset for å få oppdatert informasjon om fasiliteter og transportmuligheter, da disse kan endre seg. Ta med deg alt søppel og unngå støy, da den rolige atmosfæren er en av innsjøens største kvaliteter. Distriktshuset beskriver området rundt innsjøen som et sted med mange muligheter for å ta vakre bilder. Prøv å fange både vannlinjen i forgrunnen og fjellene i bakgrunnen. Det som er mest verdt å få ut av dette stoppet, er å ta seg tid til å nyte utsikten uten å stresse. Når du forlater innsjøen, vil veien lede deg ned mot foten av Süphan-fjellet, og jo nærmere du kommer, desto mer imponerende blir det. På det siste stoppet, vær forberedt på å se fjellet

Aygır-sjøen ligger i Adilcevaz-distriktet i Bitlis, på sørsiden av Suphan-fjellet. Ifølge Adilcevaz distriktets administrasjon ligger innsjøen åtte kilometer fra distriktets sentrum og 130 kilometer fra provinsens hovedstad. Det finnes andre steder i Tyrkia som også heter Aygır, men her beskrives innsjøen i Adilcevaz. Innsjøen har vulkansk opprinnelse, og en akademisk artikkel beskriver den som en typisk "maar"-sjø. En "maar" er en fordypning som dannes som følge av en eksplosjon når grunnvann kommer i kontakt med varm lava eller magma. Ifølge distriktets nettside ble fordypningen dannet som følge av en vulkansk eksplosjon, og den ble fylt med nedbør og vann fra kilder i området. Nettsiden refererer også til dannelsen som "tektonisk", mens artikkelen bruker begrepet "maar". Derfor er det mest forsiktige å beskrive innsjøen som en vulkansk innsjø. Overflaten av innsjøen ligger 1942 meter over havet. Området rundt er preget av vulkansk bergart. Ifølge artikkelen er store deler av området dekket av pyroklastisk materiale fra Suphan-fjellet. På nordbredden, på sørsiden av Suphan, finnes det lavastrømmer av trakytt og trakyttitt. I sørvest, rundt Nernek-fjellet, finnes det sure lavastrømmer. Artikkelen nevner også en annen "maar" i sørøst av innsjøen. Når man ser på innsjøen fra sørsiden av Suphan, ser man også Nernek-fjellet og Van-sjøen i samme bilde. Innsjøen får vann fra nedbør og fra Sholar Dere-bekken som kommer fra toppen av Suphan-fjellet. I noen måneder brukes vannet til å irrigere jordbruksområder og til å dekke vannbehovet til bosetningen Aydınlar. Distriktsadministrasjonen opplyser at vannet er ferskt. Ifølge artikkelen kan fisk som gjedde og ørret leve i innsjøen, og derfor er den også viktig for sportsfiske i området. Artikkelen nevner at det er et passende område med trær langs nordbredden, som er egnet for avslapning. Distriktsadministrasjonens nettside opplyser også at det pågår beplantingsarbeid. Innsjøen regnes også som et godt sted for fjellklatrere som ønsker å bestige Suphan-fjellet. Distriktsadministrasjonen opplyser at det finnes områder i nærheten hvor man kan slå leir. Det er også mulig å gå turer i naturen. Innsjøen er et populært sted for piknik i helgene, og den tiltrekker seg hvert år mange besøkende, både fra Tyrkia og fra utlandet. Utsikten over Suphan-fjellet gir området en ekstra verdi. Det er mange muligheter for å ta bilder. For å komme dit må du reise med bil fra distriktets sentrum. Det er lurt å innhente lokal informasjon om muligheter for offentlig transport. Veiforholdene kan variere avhengig av sesongen, så det er viktig å sjekke forholdene før du reiser. Aygır-sjøen er et av de mest tilgjengelige naturområdene i Adilcevaz, og er et ideelt sted for de som ønsker å oppleve en rolig innsjø ved foten av et vulkansk fjell.
4
Süphan Dağı

Süphan-fjellet.

~45 min her

Rutens siste stopp er Süphan-fjellet, og formålet er ikke å bestige fjellet, men å bli kjent med det og observere det på avstand. Fjellet ligger innenfor grensene til Adilcevaz-distriktet. Det ligger nord for Van-sjøen, mellom Adilcevaz, Erciş og Patnos. Siden det også finnes et nabolag med navnet Süphan-fjellet i Patnos, bør du spesifisere Adilcevaz når du spør om veien. Ifølge nettsiden til distriktets ordfører er fjellet 4058 meter høyt og er det tredje høyeste fjellet i Tyrkia. Innenfor vulkanske fjell er det det nest høyeste. Süphan er en sloknet vulkan, og det er ikke nøyaktig kjent når det sist var aktiv. Undersøkelser antyder at det siste utbruddet skjedde rundt år 8000 f.Kr.

Det høyeste punktet er Sandık Tepe-toppen. Det er rapportert at det finnes en lavastein med en diameter på omtrent 1000 meter fra tidligere aktive perioder, samt små isbrebassenger. Toppen av fjellet er dekket av en isbre, og isbrene danner et vakkert syn når man ser på det fra avstand. Det er ingen klatring på dette stedet, da fjellklatring krever spesialisert kunnskap, utstyr og oppdatert informasjon om vær og forhold. Kilder indikerer at fjellet vanligvis bestiges fra østsiden, og at stien ofte starter fra Aydınlar-landsbyen. Men bestem tidspunkt, varighet og sikkerhetsforhold kun ved å konsultere relevante myndigheter og erfarne guider. Denne guiden anbefaler ikke spesifikke tidsplaner eller datoer for fjellklatring. For besøkende som ikke er forberedt, er den beste måten å oppleve fjellet på å observere det fra kysten av Aygır-sjøen og fra omkringliggende veier.

Vend blikket mot toppen flere ganger i løpet av dagen, da fargene på overflaten endres med lyset. Nettsiden til distriktets ordfører beskriver hvordan den vulkanske formasjonen har gjort jorden rundt fjellet fruktbar. Det finnes vulkanske sletter i noen av de mindre bratte områdene, og disse områdene brukes til landbruk. Fjellet har mange vannkilder som dekker vannbehovet til de omkringliggende bosetningene. Vannet fra fjellet når distrikter som Adilcevaz og Ahlat, og en bekk forsyner Aygır-sjøen. På denne måten vil du ha fulgt en kjede av vulkaner, vann, innsjø og jord fra starten til slutten av ruten. Nettsiden nevner også at det er mulig å drive med aktiviteter som fotturer, camping og paragliding på fjellet, men husk å sjekke gjeldende forhold og innhente nødvendige tillatelser fra myndighetene. Det sies at man kan se Van-sjøen fra toppen av fjellet, og du kan forestille deg dette landskapet fra et lavere perspektiv. På vei tilbake kan du sammenligne krateret du så på Nemrut tidligere på dagen med den høye fjell

Süphan-fjellet er en sloknet vulkan som reiser seg nord for Van-sjøen, mellom byene Adilcevaz, Erciş og Patnos. Ifølge Adilcevaz kommune ligger fjellet innenfor grensen til Adilcevaz-distriktet. Samme kilde beskriver det som det tredje høyeste fjellet i Tyrkia. Den totale høyden er oppgitt til 4058 meter. Det høyeste punktet er Sandık Tepe-toppen. Fjellet er en vulkansk formasjon. Det er ikke nøyaktig kjent når det sist var aktivt. Undersøkelser antyder at det siste utbruddet skjedde rundt år 8000 f.Kr. På toppen finnes en lavastruktur med en diameter på omtrent 1000 meter, som er en rest fra perioden da fjellet var aktivt. Det finnes også små og store isbre-sjøer på toppen, og en av dem sies å være veldig dyp. Toppen er dekket av en isbre. Fra avstand gir isbreen et vakkert syn. Den vulkanske formasjonen har bidratt til at jorden rundt fjellet er fruktbar. I noen områder med relativt lav høyde finnes det vulkanske sletter, og disse områdene brukes til landbruk. Fjellet har mange vannkilder som forsyner de omkringliggende bosetningene med vann. Vannet fra fjellet når byene Adilcevaz, Ahlat og Patnos. En av elvene som renner ned fra fjellet, forsyner Aygır-sjøen med vann. Dermed er fjellet ikke bare et landskap, men også en kilde til liv for omgivelsene. Süphan-fjellet er et populært sted for friluftsaktiviteter. Kommunens nettside nevner fjellklatring, skiturer, fotturer, camping, offroad-kjøring og paragliding. Den beste tiden for å bestige fjellet er fra sommeren til midten av september. For de som ønsker å bestige fjellet om vinteren, anbefales en lengre periode, fra våren til begynnelsen av desember. Det er viktig å kontakte relevante myndigheter for å få oppdatert informasjon om forholdene. Bestigningene foregår vanligvis fra fjellheisen på østsiden, da denne siden anses som mer tilgjengelig. De som bestiger toppen, starter ofte fra landsbyen Aydınlar. På et sted litt unna landsbyen, i de alpine områdene, kan man slå leir ved Şekerpınarı eller Süphan-platået. Bestigningen og returen tar mesteparten av dagen, og kan i noen tilfeller ta lengre tid enn forventet. Underveis vil man passere mange vannkilder, krater i forskjellige størrelser og isbre-sjøer. Fra toppen kan man se Van-sjøen, og utsikten beskrives som fantastisk. Bestigning av fjellet innebærer stor høyde og varierende værforhold. Uten erfaring, riktig utstyr og oppdatert informasjon om været, bør man ikke legge ut på tur uten å kontakte relevante myndigheter i Adilcevaz. For nødvendige tillatelser og gjeldende regler, kontakt lokale myndigheter. For de som ikke ønsker å bestige fjellet, finnes det andre Süphan er den største strukturen som omgir landskapet nord for Van-sjøen.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByGüroymak, Bitlis
TypeRuter
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute