
Veien fra Toprakkale til Karatepe: En rute gjennom festningene.
Logg inn for å like og vurdere
Osmaniye ligger ved grensen til Çukurova, der Amanos-fjellene møter Ceyhan-sletten. Denne ruten er designet for å utforske denne overgangen gjennom et perspektiv fra festningene. Det første stoppet er Toprakkale-festningen. Ifølge Kulturportalen ligger festningen på en høyde der veiene til İskenderun, Adana og Osmaniye krysser hverandre, og den ligger omtrent 10 kilometer fra sentrum. Herfra følger ruten veien til Osmaniye-Kadirli og kommer frem til Hemite-festningen ved bredden av Ceyhan-elven. Ifølge Osmaniye Provincial Kultur- og Turistkontor ligger Hemite innenfor synsvidde fra både Toprakkale og Yılankale, og den ligger 20 kilometer fra Osmaniye. Denne visuelle forbindelsen mellom de to festningene er kjernen i ruten: i middelalderen overvåket festningene ikke bare sine egne åser, men også hverandre og veiene mellom dem. Det tredje stoppet er Kastabala. Denne antikke byen, som strekker seg langs foten av en festningshaug, gir et innblikk i det etablerte livet på sletten, takket være de pågående utgravningene. Den kolonnade gaten, det rutenettet og terrassene viser hvordan en by ble etablert med utsikt over sletten. Ruten følger deretter veien til Cevdetiye-Karatepe og ender ved Karatepe-Aslantaş friluftsmuseum. Dette bosetningsstedet, som stammer fra den sene hittittiske periode, er ifølge kildene en grensefestning bygget for å beskytte mot angrep fra nord. Dermed starter dagen ved en festning ved et veikryss og ender ved en festning ytterst i nord på sletten. Rekkefølgen går fra sørvest til nordøst, og unngår unødvendige returrer. Ifølge Kulturportalen ligger Kastabala 12 kilometer fra Osmaniye, mens Karatepe ligger 33 kilometer fra sentrum. Toprakkale, som ble kalt Kınık-festningen i osmansk tid, fikk navnet sitt i årene da jernbanen ble bygget. Savranda-festningen, som ligger i Hasanbeyli, er ikke inkludert i ruten fordi den ligger lenger øst og i en annen retning. Kildene er motstridende i noen spørsmål. Byggeperioden og antall tårn på Toprakkale er oppgitt forskjellig på to sider av Kulturportalen, og byggeperioden for Hemite er ukjent på den offisielle siden. Derfor brukes forsiktige formuleringer i teksten. Informasjon om besøksforholdene for Hemite finnes ikke på den offisielle siden; kontakt det lokale kultur- og turistkontoret før du reiser. Sjekk oppdatert informasjon om åpningstider og inngangspriser fra offisielle kilder for hvert stopp. Om sommeren er det nødvendig med vann, hatt og komfortable sko. Det beste tidspunktet for fotografering er om morgenen og tidlig på ettermiddagen. Varighet: hele dagen. Beste tidspunkt: Vår og høst er ideelle, da du vil være utendørs hele dagen. En tidlig start er den mest komfortable løsningen. Transport: Det Kilder:
- Kulturportalen, Toprakkale-festningen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/gezilecekyer/toprakkale-kalesi
- Kulturportalen, Kulturinventar for Toprakkale-festningen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/kulturenvanteri/toprakkale-kales
- Osmaniye provinsielle kultur- og turistdirektorat, Festninger, https://osmaniye.ktb.gov.tr/TR-60829/kaleler.html
- Kulturportalen, Hettittiske relieffer (Hemite), https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/kulturenvanteri/htt-kabartmalari
- Kulturportalen, Den antikke byen Kastabala, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/gezilecekyer/bodrumkale-kastabala-sehri
- Osmaniye fylkeskommune, Den antikke byen Kastabala, https://www.osmaniye.gov.tr/kastabala-antik-kenti
- Kulturportalen, Karatepe Aslantaş friluftsmuseum, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/gezilecekyer/karatepe-aslantas-acik-hava-muzesi
- Wikipedia, Amouda, https://en.wikipedia.org/wiki/Amouda
Rutestopp

Toprakkale festningen.
Den ruten starter ved Toprakkale-festningen, som fungerer som et oppvarmingspunkt for dagen. Ifølge kilder ligger festningen på en jordfylt høyde, der veiene til Iskenderun, Adana og Osmaniye krysser hverandre. Kulturportalen opplyser at festningen ligger omtrent 10 kilometer fra byens sentrum og 2 kilometer fra distriktet Toprakkale. Derfor er det enklest å starte dagen herfra, etter å ha kjørt fra Osmaniye, og dermed etablere ruten fra sørvest til nordøst. En tilkoblingsvei er bygget fra Adana-Iskenderun-veien for å komme opp til festningen. Finn først denne veien og parkér bilen på et passende sted. Før du går opp til toppen, ta en titt på festningen utenfra, da den mørke steinens farge og den firkantede silhuetten er lett å se på avstand. Ifølge inventarregisteret er festningen bygget i en firkantet plan på toppen av en jordfylt høyde. Registeret forteller også at veggene, som er laget av finhogd svart stein, er fylt med grus og mørtel. Når du nærmer deg veggen, kan du se den finhøglede steinen på utsiden, og fyllmaterialet der steinene er fjernet. Inngangen til festningen er på nordsiden. Den ytre muren omkranser hele festningen, og det er en separat inngang fra sør. Det betyr at strukturen består av to sammenhengende sirkler, og du må først observere den ytre muren og deretter den indre festningen. Kilder er uenige om byggeperioden. Kulturportalens side om severdigheter daterer den til 2000-tallet f.Kr., og hevder at festningen ble bygget på nytt med svart stein på 800-tallet under Abbasid-kalifen Harun al-Rashid. Inventarregisteret tilskriver derimot festningen bysantinsk tid. Derfor bør du ikke anta at festningen har en enkelt byggeperiode; se heller på den som en struktur som bærer spor fra forskjellige epoker. Antall tårn varierer også. Kulturportalens side nevner 12 tårn, mens inventarregisteret snakker om 10 runde tårn. Når du nærmer deg tårnene, bør du legge merke til deres runde form og de tykke veggene som forbinder dem. Inventaret nevner at den nordlige og vestlige siden er hvelvede. I disse områdene kan du observere veggtykkelsen og takkonstruksjonen nærmere. Det er to cisterner registrert i festningen, en mindre enn den andre; se på cisternene for å forstå hvordan vannbehovet ble dekket. I osmansk tid var festningen kjent som Kınık-festningen. Ifølge Osmaniye Provincial Directorate of Culture and Tourism ble navnet endret i årene da jernbanen mellom Istanbul og Bagdad ble bygget, og den begynte å bli kjent som Toprakkale. Området rundt høyden er beplantet for å forhindre erosjon, og det drives landbruk i de omkringliggende områdene. Fra toppen kan du se landbruksmønsteret i sletten og veikrysset. Det er her du forstår hvorfor fest For dette stoppet er omtrent 50 minutter tilstrekkelig. Deretter fortsetter du langs veien mot Osmaniye-Kadirli, og kjører videre til Hemite. Kilde: Kulturportalen, Toprakkale-festningen.

Hemite festningen.
Det andre stoppet er Hemite-borgen, som ligger ved elven Ceyhan langs veien mellom Osmaniye og Kadirli. Borgen ligger innenfor grensene til landsbyen Gökçedam, som i noen kilder også kalles Hemite. Selv om veien går i retning av Kadirli, ligger borgen innenfor Osmaniye sentrums grenser. Ifølge Osmaniye Kultur- og Turistdirektorat ligger borgen 20 kilometer fra Osmaniye. Offisielle nettsider inneholder ikke informasjon om besøksvilkår, så det anbefales å kontakte direktoratet før du reiser.
Når du ankommer, ta deg tid til å beundre borgen som et helhetlig byggverk som stiger opp på en ås. Byggeperioden er ikke nøyaktig fastslått i kildene; direktoratet oppgir at perioden er ukjent. Ifølge noen kilder overførte den armenske kongen Levon I borgen til Tysklandsridderne i 1212, og ridderne ombygde borgen på 1200-tallet. De samme kildene oppgir at borgen fungerte som tilfluktssted for omtrent 2200 mennesker under et mamluksk angrep i 1266. Vær oppmerksom på at denne informasjonen ikke finnes på de offisielle sidene om Hemite, så vurder den med forsiktighet.
Ifølge disse kildene har borgen en enkel rektangulær plan. Et hovedtårn med fire etasjer reiser seg i sørvest, og det nederste nivået inneholder cisterner. Når du nærmer deg hovedtårnet, bør du observere det med tanke på at det er plassert for å beskytte inngangen. Det antas at strukturen har gjennomgått minst tre separate bygge- eller restaureringsfaser. Se etter forskjeller i murverket som bevis på dette. Sammenlign teksturen i veggene her med de jevne, svarte steinene som finnes i Toprakkale.
Fra toppen av åsen sies det at borgen har direkte siktlinje til minst fem andre borger. Osmaniye Kultur- og Turistdirektorat oppgir også at Hemite ligger innenfor synsområdet til både Toprakkale og Yılankale. Derfor bør du som det første du gjør når du kommer opp til borgen, skanne horisonten. Observer det flate landskapet og elvens forløp. Fordi borgen ligger nær elvebredden, er den plassert på et strategisk punkt som overvåker både veien og elvebredden.
En utskjæring fra hittittisk tid er registrert i fjellet sør for borgen. Imidlertid oppgir Kulturportalen at utskjæringen er så forvitret at den ikke lenger kan observeres. Derfor bør du ikke bruke tid på å lete etter utskjæringen, da hovedattraksjonen ved dette stoppet er selve borgen og dens beliggenhet. Siden området ligger innenfor kommunegrensene, bør du oppføre deg respektfullt mot bebyggelsen og unngå å gå gjennom åkrene. På grunn av det skrå og ujevne terrenget anbefales det å bruke solide sko.
For fotografering, se etter vinkler som fanger borgens vestfasade og elven i

Kastabala Antikke By.
Tredje stopp er Kastabala, et sted hvor ruten går fra festningslinjen til den antikke byen. Ifølge Kulturportalen ligger byen 12 kilometer nord-nordvest for Osmaniye, langs veien til Cevdetiye-Karatepe-museet. Området ligger mellom landsbyene Kesmeburun, Bahçe og Kazmaca, og er innenfor grensene til Osmaniye sentrum. For de som ikke har egen bil, går det lokalbusser til landsbyene Bahçe, Kesmeburun og Karatepe. Byen ligger på en liten slette nær Ceyhan-elven.
Ifølge nettsiden til guvernøren i Osmaniye, står det en festning fra 1300-tallet, kalt Bodrum Kalesi, på en klippe som overser sletten. Ruinene strekker seg over et område på flere kvadratkilometer. Vær derfor forberedt på å se et stort område, ikke bare ett enkelt punkt ved inngangen. Bygningene i sentrum er funnet langs skråningene av en liten dal som festningen overser. Kulturportalen skriver at byens hovedakse er definert av en kolonnade, og at man bør planlegge turen langs denne.
På grunn av det kuperte terrenget er det skapt flate terrasser ved hjelp av murer og hvelv. Ved å se på terrassene kan man se hvordan terrenget er blitt jevnet ut. Byen er planlagt i et rutenett og ligger på skråningen, med offentlige bygninger plassert i midten av området. Teateret, badet og butikkene er bygget på tomter som følger denne planen; prøv å finne dem mens du går rundt. De første fasene av de offentlige bygningene dateres til Severus-perioden. Det antas at byen ikke var omgitt av en bymur under Romerriket, altså på 200-tallet e.Kr. Det antas at det første forsvarsverket ble etablert på slutten av 400-tallet e.Kr. Husk denne forskjellen når du ser restene av muren: byen var først et åpent område, og ble senere et beskyttet sted.
Ifølge Kulturportalen startet utgravningene i 2009 og fortsetter. Arbeidet ledes av professor Turgut Hacı Zeyrek fra Kultur- og Turisme-departementet og Karadeniz Teknik Universitet. Det er derfor vanlig at noen områder er under arbeid eller beskyttelse; følg skiltene. Den samme siden nevner at resultatene av utgravningene har endret byens kjente historie, og at det er funnet gjenstander som dateres fra sen neolittisk tid til tidlig kalkolittisk tid, og frem til 13.-15. århundre e.Kr. Ifølge nettsiden til guvernøren besøkte den britiske diplomaten Davis byen i 1875 og beskrev den i detalj. Den samme siden nevner at byens andre navn, Hierapolis, ble identifisert gjennom inskripsjoner funnet av den britiske forskeren Bent i 1890.
I nordøstskråningen av festningen er det en inngang hugget inn i fjellet, som forbinder de vestlige og østlige boligområdene. Fra toppen ser man utover sletten i retning

Karatepe-Aslantaş Friluftsmuseum.
Den siste destinasjonen er Karatepe-Aslantaş friluftsmuseum, som ligger lengst nord på ruten. Museet ligger i distriktet Kadirli, inne i Karatepe-Aslantaş nasjonalpark, og grenser til landsbyen Kızyusuflu. Ifølge Kulturportalen ligger museet 33 kilometer fra Osmaniye sentrum. Veien fra Kastabala fortsetter langs linjen Cevdetiye-Karatepe, og landskapet endrer seg når man kjører fra sletten opp til de skogkledde åsene. Området omtales både som museum og nasjonalpark; tenk på det som ett enkelt besøk.
Ifølge teksten på Kulturportalen ble området åpnet for publikum som Tyrkias første friluftsmuseum. Utgravningene startet i 1947, og det ble avdekket to store byporter fra den sene hittittiske periode, en vei og tilhørende bygninger. Festningen ble bygget av Asativatas på 800-tallet f.Kr. som en grensefestning for å beskytte mot angrep fra nord. Den lå ved veikrysset Toprakkale, mens Karatepe er en utpostfestning ved nordenden av sletten, som overvåket grensen. Her fullføres rutens historie.
Ved inngangen, følg skiltene og velg stien som følger bymuren. Ifølge kilden er de imponerende bymurene og portene et unikt eksempel på forsvarsarkitektur fra den tiden. Ta deg tid til å beundre de monumentale og kunstneriske portene. Portene inneholder basaltsteiner og relieffer. Tekstene på dem er skrevet både på fønikisk alfabet og på luvisk hieroglyfer. Disse inskripsjonene, som er de lengste tospråklige tekstene i disse språkene, har spilt en viktig rolle i å dechiffrere det luviske hieroglyfiske skriften. Når du ser på inskripsjonene, prøv ikke å lese teksten, men observer hvor de er plassert og i hvilken høyde.
Skulpturene og ruinene er utstilt i sitt naturlige miljø. Både friluftsmuseet og den omkringliggende skogen er under beskyttelse. Denne formen for beskyttelse sikrer at ruinene kan sees sammen med det kulturelle landskapet. Den innendørsdelen av friluftsmuseet ble åpnet for publikum i 2007; du kan også se funnene der. Området ble i 2020 inkludert på UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder.
Området er et skogkledd område, så bruk komfortable tursko. Ta pauser i skyggefulle områder og ta med deg vann. Ta bilder av bymuren og portene når lyset er på skrå. Sjekk Kultur- og Turismeministeriets oppdaterte nettsider for åpningstider og priser. Planlegg returen med tanke på at det nærmer seg solnedgang. Husk at det er 33 kilometer til Osmaniye sentrum på vei tilbake. Når du fullfører ruten, tenk på linjen som strekker seg fra veikrysset Toprakkale til utpostfestningen Karatepe. Hvis du ønsker det, kan du også vurdere å
Kommentarer
Laster...
