Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Veien fra Toprakkale til Karatepe: En rute gjennom festningene.
Kulturell4 Stopp

Veien fra Toprakkale til Karatepe: En rute gjennom festningene.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Osmaniye ligger ved grensen til Çukurova, der Amanos-fjellene møter Ceyhan-sletten. Denne ruten er designet for å utforske denne overgangen gjennom et perspektiv fra festningene. Det første stoppet er Toprakkale-festningen. Ifølge Kulturportalen ligger festningen på en høyde der veiene til İskenderun, Adana og Osmaniye krysser hverandre, og den ligger omtrent 10 kilometer fra sentrum. Herfra følger ruten veien til Osmaniye-Kadirli og kommer frem til Hemite-festningen ved bredden av Ceyhan-elven. Ifølge Osmaniye Provincial Kultur- og Turistkontor ligger Hemite innenfor synsvidde fra både Toprakkale og Yılankale, og den ligger 20 kilometer fra Osmaniye. Denne visuelle forbindelsen mellom de to festningene er kjernen i ruten: i middelalderen overvåket festningene ikke bare sine egne åser, men også hverandre og veiene mellom dem. Det tredje stoppet er Kastabala. Denne antikke byen, som strekker seg langs foten av en festningshaug, gir et innblikk i det etablerte livet på sletten, takket være de pågående utgravningene. Den kolonnade gaten, det rutenettet og terrassene viser hvordan en by ble etablert med utsikt over sletten. Ruten følger deretter veien til Cevdetiye-Karatepe og ender ved Karatepe-Aslantaş friluftsmuseum. Dette bosetningsstedet, som stammer fra den sene hittittiske periode, er ifølge kildene en grensefestning bygget for å beskytte mot angrep fra nord. Dermed starter dagen ved en festning ved et veikryss og ender ved en festning ytterst i nord på sletten. Rekkefølgen går fra sørvest til nordøst, og unngår unødvendige returrer. Ifølge Kulturportalen ligger Kastabala 12 kilometer fra Osmaniye, mens Karatepe ligger 33 kilometer fra sentrum. Toprakkale, som ble kalt Kınık-festningen i osmansk tid, fikk navnet sitt i årene da jernbanen ble bygget. Savranda-festningen, som ligger i Hasanbeyli, er ikke inkludert i ruten fordi den ligger lenger øst og i en annen retning. Kildene er motstridende i noen spørsmål. Byggeperioden og antall tårn på Toprakkale er oppgitt forskjellig på to sider av Kulturportalen, og byggeperioden for Hemite er ukjent på den offisielle siden. Derfor brukes forsiktige formuleringer i teksten. Informasjon om besøksforholdene for Hemite finnes ikke på den offisielle siden; kontakt det lokale kultur- og turistkontoret før du reiser. Sjekk oppdatert informasjon om åpningstider og inngangspriser fra offisielle kilder for hvert stopp. Om sommeren er det nødvendig med vann, hatt og komfortable sko. Det beste tidspunktet for fotografering er om morgenen og tidlig på ettermiddagen. Varighet: hele dagen. Beste tidspunkt: Vår og høst er ideelle, da du vil være utendørs hele dagen. En tidlig start er den mest komfortable løsningen. Transport: Det Kilder:

Toprakkale, Osmaniye
Kulturell
4 Stopp
~5 t 30 min på stedene
Reise ~38,8 km · 1 t 5 min
Totalt ~6 t 35 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Toprakkale Kalesi

Toprakkale festningen.

~50 min her
Toprakkale ilçesi sınırları içinde, Osmaniye, Adana ve İskenderun yollarının kesişme noktasında

Den ruten starter ved Toprakkale-festningen, som fungerer som et oppvarmingspunkt for dagen. Ifølge kilder ligger festningen på en jordfylt høyde, der veiene til Iskenderun, Adana og Osmaniye krysser hverandre. Kulturportalen opplyser at festningen ligger omtrent 10 kilometer fra byens sentrum og 2 kilometer fra distriktet Toprakkale. Derfor er det enklest å starte dagen herfra, etter å ha kjørt fra Osmaniye, og dermed etablere ruten fra sørvest til nordøst. En tilkoblingsvei er bygget fra Adana-Iskenderun-veien for å komme opp til festningen. Finn først denne veien og parkér bilen på et passende sted. Før du går opp til toppen, ta en titt på festningen utenfra, da den mørke steinens farge og den firkantede silhuetten er lett å se på avstand. Ifølge inventarregisteret er festningen bygget i en firkantet plan på toppen av en jordfylt høyde. Registeret forteller også at veggene, som er laget av finhogd svart stein, er fylt med grus og mørtel. Når du nærmer deg veggen, kan du se den finhøglede steinen på utsiden, og fyllmaterialet der steinene er fjernet. Inngangen til festningen er på nordsiden. Den ytre muren omkranser hele festningen, og det er en separat inngang fra sør. Det betyr at strukturen består av to sammenhengende sirkler, og du må først observere den ytre muren og deretter den indre festningen. Kilder er uenige om byggeperioden. Kulturportalens side om severdigheter daterer den til 2000-tallet f.Kr., og hevder at festningen ble bygget på nytt med svart stein på 800-tallet under Abbasid-kalifen Harun al-Rashid. Inventarregisteret tilskriver derimot festningen bysantinsk tid. Derfor bør du ikke anta at festningen har en enkelt byggeperiode; se heller på den som en struktur som bærer spor fra forskjellige epoker. Antall tårn varierer også. Kulturportalens side nevner 12 tårn, mens inventarregisteret snakker om 10 runde tårn. Når du nærmer deg tårnene, bør du legge merke til deres runde form og de tykke veggene som forbinder dem. Inventaret nevner at den nordlige og vestlige siden er hvelvede. I disse områdene kan du observere veggtykkelsen og takkonstruksjonen nærmere. Det er to cisterner registrert i festningen, en mindre enn den andre; se på cisternene for å forstå hvordan vannbehovet ble dekket. I osmansk tid var festningen kjent som Kınık-festningen. Ifølge Osmaniye Provincial Directorate of Culture and Tourism ble navnet endret i årene da jernbanen mellom Istanbul og Bagdad ble bygget, og den begynte å bli kjent som Toprakkale. Området rundt høyden er beplantet for å forhindre erosjon, og det drives landbruk i de omkringliggende områdene. Fra toppen kan du se landbruksmønsteret i sletten og veikrysset. Det er her du forstår hvorfor fest For dette stoppet er omtrent 50 minutter tilstrekkelig. Deretter fortsetter du langs veien mot Osmaniye-Kadirli, og kjører videre til Hemite. Kilde: Kulturportalen, Toprakkale-festningen.

Toprakkale festningen ligger innenfor grensene til distriktet Toprakkale, på toppen av en jordfylt høyde, og den dominerer omgivelsene. Ifølge Kulturportalen ligger festningen ved veikrysset mellom veiene til Osmaniye, Adana og İskenderun. Osmaniye provinsielle kultur- og turistdirektorat beskriver også denne plasseringen som veikrysset mellom veiene til Osmaniye, Adana og Hatay. Festningen ligger omtrent 10 kilometer fra provinsens sentrum og 2 kilometer fra distriktets sentrum. Denne plasseringen indikerer tydelig at strukturen ble valgt for å overvåke et veikryss. Offisielle kilder gir forskjellige opplysninger om festningens historie, så det er viktig å være forsiktig når man leser om den. Kulturportalens side om severdigheter hevder at festningens historie går tilbake til rundt 2000 f.Kr. Ifølge samme side ble festningen ombygd på 800-tallet under Abbaside-kalifen Harun al-Rashid, og den ble bygget med svarte steiner. En oppføring i kulturarven beskriver derimot festningen som et bysantinsk byggverk. Derfor er det ikke riktig å knytte festningens eksakte byggeperiode til en enkelt dato. Veggene, som er laget av finhøvlede svarte steiner, er fylt med grus og mørtel fra Horasan. Ifølge inventarbeskrivelsen har festningen en kvadratisk plan. Både på departementets nettside og på siden om severdigheter beskrives planen som rektangulær. Antallet tårn varierer også i ulike kilder. Siden om severdigheter nevner 12 tårn, mens inventarbeskrivelsen beskriver 10 runde tårn forbundet med tykke murer. For besøkende betyr denne forskjellen at man bør fokusere på festningens generelle form og rytmen i de runde tårnene, i stedet for å prøve å telle dem individuelt. Ifølge inventarbeskrivelsen ligger inngangen til festningen i nord. En ytre mur omkranser hele festningen, og det er en separat inngang i sør. Nord- og vestsiden av festningen er hvelvede. I festningen finnes to cisterner, hvorav den ene er mindre enn den andre. For å komme seg opp til festningen er det laget en tilknytningsvei fra veien mellom Adana og İskenderun. Området rundt høyden er beplantet for å forhindre erosjon. I det omkringliggende området drives landbruk. Derfor vil man, når man nærmer seg festningen, se en enkelt høyde som stiger opp fra et flatt sletteland. I osmansk tid var festningen kjent under navnet Kınık. Ifølge departementets nettside ble navnet endret i årene da jernbanen mellom Istanbul og Baghdad ble bygget, og den begynte å bli kjent som Toprakkale. Denne endringen i navn antyder at festningen fortsatt beholdt sin posisjon ved veikrysset også i jernbanealderen. Kulturportalen opplyser at festningen er åpen for besøkende. Den samme informasjonen indikerer at det er nattbelysning og landskapsarbeid i området rundt festningen. For åpningstider og Toprakkale ligger ved inngangen til Çukurova, og et besøk til festningen kan planlegges som det første stoppet på en biltur som starter i Osmaniye. På en dagstur som også inkluderer Hemite-festningen og Kastabala, vil denne festningen være det første stedet man ser. Forholdet mellom Toprakkale, Hemite og Yılankale er beskrevet på departementets nettside, hvor det står "Toprakkale og Yılankale er en del av Hemite-området." Toprakkale-distriktets historie følger Çukurovas historie, og distriktet lå i provinsen Cebel-i Bereket under osmansk tid. Festningen er den mest fremtredende strukturen i distriktet og er det som har gitt distriktet navnet sitt.
2
Hemite Kalesi

Hemite festningen.

~1 t her
Gökçedam (Hemite) Köyü, Osmaniye-Kadirli yolu üzerinde

Det andre stoppet er Hemite-borgen, som ligger ved elven Ceyhan langs veien mellom Osmaniye og Kadirli. Borgen ligger innenfor grensene til landsbyen Gökçedam, som i noen kilder også kalles Hemite. Selv om veien går i retning av Kadirli, ligger borgen innenfor Osmaniye sentrums grenser. Ifølge Osmaniye Kultur- og Turistdirektorat ligger borgen 20 kilometer fra Osmaniye. Offisielle nettsider inneholder ikke informasjon om besøksvilkår, så det anbefales å kontakte direktoratet før du reiser.

Når du ankommer, ta deg tid til å beundre borgen som et helhetlig byggverk som stiger opp på en ås. Byggeperioden er ikke nøyaktig fastslått i kildene; direktoratet oppgir at perioden er ukjent. Ifølge noen kilder overførte den armenske kongen Levon I borgen til Tysklandsridderne i 1212, og ridderne ombygde borgen på 1200-tallet. De samme kildene oppgir at borgen fungerte som tilfluktssted for omtrent 2200 mennesker under et mamluksk angrep i 1266. Vær oppmerksom på at denne informasjonen ikke finnes på de offisielle sidene om Hemite, så vurder den med forsiktighet.

Ifølge disse kildene har borgen en enkel rektangulær plan. Et hovedtårn med fire etasjer reiser seg i sørvest, og det nederste nivået inneholder cisterner. Når du nærmer deg hovedtårnet, bør du observere det med tanke på at det er plassert for å beskytte inngangen. Det antas at strukturen har gjennomgått minst tre separate bygge- eller restaureringsfaser. Se etter forskjeller i murverket som bevis på dette. Sammenlign teksturen i veggene her med de jevne, svarte steinene som finnes i Toprakkale.

Fra toppen av åsen sies det at borgen har direkte siktlinje til minst fem andre borger. Osmaniye Kultur- og Turistdirektorat oppgir også at Hemite ligger innenfor synsområdet til både Toprakkale og Yılankale. Derfor bør du som det første du gjør når du kommer opp til borgen, skanne horisonten. Observer det flate landskapet og elvens forløp. Fordi borgen ligger nær elvebredden, er den plassert på et strategisk punkt som overvåker både veien og elvebredden.

En utskjæring fra hittittisk tid er registrert i fjellet sør for borgen. Imidlertid oppgir Kulturportalen at utskjæringen er så forvitret at den ikke lenger kan observeres. Derfor bør du ikke bruke tid på å lete etter utskjæringen, da hovedattraksjonen ved dette stoppet er selve borgen og dens beliggenhet. Siden området ligger innenfor kommunegrensene, bør du oppføre deg respektfullt mot bebyggelsen og unngå å gå gjennom åkrene. På grunn av det skrå og ujevne terrenget anbefales det å bruke solide sko.

For fotografering, se etter vinkler som fanger borgens vestfasade og elven i

Hemite-borgen, en middelaldertidig fort som ligger i nærheten av Ceyhan-elven, innenfor grensene til Gökçedam-landsbyen, som tilhører Osmaniye sentrum. Osmaniye provinsens kultur- og turistkontor beskriver fortet langs veien mellom Osmaniye og Kadirli, og ved elvebredden. Ifølge samme kilde ligger fortet 20 kilometer fra Osmaniye. Det ligger innenfor grensene til Osmaniye sentrum, ikke i Kadirli, selv om veien går i retning av Kadirli. En kilde fra departementet påpeker også at fortet ligger innenfor synsområdet til både Toprakkale og Yılankale. Dette antyder at fortet ikke bør betraktes isolert, men sammen med de omkringliggende festningene. Tidsperioden da fortet ble bygget, er ukjent ifølge informasjonen på provinsens kultur- og turistkontors nettside. Det er ingen motsetninger i kildene angående dette, men detaljnivået varierer. En kilde hevder at det ble gitt til Teutonic-ridderne av Levon. Samme kilde oppgir at ridderne gjenoppbygde fortet på 1200-tallet. Kilden nevner også at Teutonic-ordenen mottok inntekter fra jordene rundt fortet. Ifølge moderne kilder fungerte fortet som et tilfluktssted for omtrent 2200 mennesker under en Memluk-invasjon i 1266. Dette tallet antyder at fortet var mer enn bare et lite utkikkspunkt, og at det kunne huse en betydelig del av den lokale befolkningen. En studie fra Dumbarton Oaks, datert 1987, publiserte en arkeologisk og historisk vurdering av fortet, samt en detaljert plan. Basert på denne studien kan man se at det er minst tre hovedfaser av bygging eller restaurering. Den mest markante tilføyelsen er arbeidet som ble utført av ridderne i korsfarertiden. Planen viser at fortet er enkelt og rektangulært, i motsetning til armenske festninger. I sørvestenden av planen dominerer et hovedtårn med fire etasjer. I det nederste nivået av dette tårnet finnes cisterner. For besøkende betyr dette at fortet var designet for å kunne forsyne seg med vann i lange beleiringer. Den enkleste måten å forstå hvorfor fortet ble bygget på denne toppen, er å se ned mot elvebredden nedenfor. Før man går opp, kan man se utover det flate landskapet langs Ceyhan-elven, noe som gir et bedre inntrykk av området fortet overvåket. Ifølge en oppføring i Kulturportalen finnes det en utskjæring fra hittittisk tid på den sørlige siden av fjellet sør for fortet. Samme oppføring sier at denne utskjæringen er så forvitret at den ikke lenger er synlig. Derfor er det mer realistisk å fokusere på selve fortet og utsikten, i stedet for å forsøke å se utskjæringen. Informasjon om besøksforholdene for fortet finnes ikke på den offisielle nettsiden. Det anbefales å kontakte Osmaniye provinsens Sommerstid er det best å besøke stedet tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, da det er mindre skygge. Siden det ligger langs veien fra Kale Osmaniye mot Kadirli, kan det kombineres med et besøk til Kastabala og Karatepe på samme dag. Det er mest praktisk å reise dit med bil; for å komme dit med offentlig transport, bør du kontakte administrasjonen. Hvis du også besøker Toprakkale, vil det være lettere å forstå hvordan de to festningene overvåker hverandre. Tanken om en forsvarslinje vil hjelpe deg med å forstå at disse strukturene, som ser langt fra hverandre på kartet, faktisk er deler av et sammenhengende forsvarsanlegg. Hemite er en del av dette anlegget ved Ceyhan-elven, og er et godt utgangspunkt for å forstå Osmaniyes middelaldertilværelse.
3
Kastabala Antik Kenti

Kastabala Antikke By.

~1 t 40 min her
Kemeburun Köyü, Aslantaş Barajı yolu üzeri, Osmaniye

Tredje stopp er Kastabala, et sted hvor ruten går fra festningslinjen til den antikke byen. Ifølge Kulturportalen ligger byen 12 kilometer nord-nordvest for Osmaniye, langs veien til Cevdetiye-Karatepe-museet. Området ligger mellom landsbyene Kesmeburun, Bahçe og Kazmaca, og er innenfor grensene til Osmaniye sentrum. For de som ikke har egen bil, går det lokalbusser til landsbyene Bahçe, Kesmeburun og Karatepe. Byen ligger på en liten slette nær Ceyhan-elven.

Ifølge nettsiden til guvernøren i Osmaniye, står det en festning fra 1300-tallet, kalt Bodrum Kalesi, på en klippe som overser sletten. Ruinene strekker seg over et område på flere kvadratkilometer. Vær derfor forberedt på å se et stort område, ikke bare ett enkelt punkt ved inngangen. Bygningene i sentrum er funnet langs skråningene av en liten dal som festningen overser. Kulturportalen skriver at byens hovedakse er definert av en kolonnade, og at man bør planlegge turen langs denne.

På grunn av det kuperte terrenget er det skapt flate terrasser ved hjelp av murer og hvelv. Ved å se på terrassene kan man se hvordan terrenget er blitt jevnet ut. Byen er planlagt i et rutenett og ligger på skråningen, med offentlige bygninger plassert i midten av området. Teateret, badet og butikkene er bygget på tomter som følger denne planen; prøv å finne dem mens du går rundt. De første fasene av de offentlige bygningene dateres til Severus-perioden. Det antas at byen ikke var omgitt av en bymur under Romerriket, altså på 200-tallet e.Kr. Det antas at det første forsvarsverket ble etablert på slutten av 400-tallet e.Kr. Husk denne forskjellen når du ser restene av muren: byen var først et åpent område, og ble senere et beskyttet sted.

Ifølge Kulturportalen startet utgravningene i 2009 og fortsetter. Arbeidet ledes av professor Turgut Hacı Zeyrek fra Kultur- og Turisme-departementet og Karadeniz Teknik Universitet. Det er derfor vanlig at noen områder er under arbeid eller beskyttelse; følg skiltene. Den samme siden nevner at resultatene av utgravningene har endret byens kjente historie, og at det er funnet gjenstander som dateres fra sen neolittisk tid til tidlig kalkolittisk tid, og frem til 13.-15. århundre e.Kr. Ifølge nettsiden til guvernøren besøkte den britiske diplomaten Davis byen i 1875 og beskrev den i detalj. Den samme siden nevner at byens andre navn, Hierapolis, ble identifisert gjennom inskripsjoner funnet av den britiske forskeren Bent i 1890.

I nordøstskråningen av festningen er det en inngang hugget inn i fjellet, som forbinder de vestlige og østlige boligområdene. Fra toppen ser man utover sletten i retning

Kastabala-Hierapolis ligger 12 kilometer nordvest for sentrum av Osmaniye, langs veien til Cevdetiye kommune og Karatepe-museet. Byen ligger i en liten slette nær Ceyhan-elven, omgitt av landsbyene Kesmeburun, Bahçe og Kazmaca. Ifølge offisielle kilder ligger de antikke ruinene innenfor grensene til landsbyene Kesmeburun og Bahçe. Derfor regnes det som en attraksjon i Osmaniye sentrum. Det er lett å komme dit via en asfaltert vei. Ifølge beskrivelsen fra guvernøren i Osmaniye, står Bodrum-festningen, datert til det 13. århundre, på en klippe som overser den antikke byen. Ruinene som starter fra foten av festningen, strekker seg over et område på flere kvadratkilometer. Den britiske diplomaten E. J. Davis besøkte stedet for første gang i 1875 og beskrev det i detalj. Det var først i 1890, takket være antikke inskripsjoner funnet her av den britiske forskeren T. Bent, at det ble kjent at byens andre navn var Hierapolis. De antikke forfatterne Ptolemaeus og Plinius nevner Kastabala blant byene i Kilikia-sletten, etter Anazarbos og før Epiphaneia. Geografen Strabo var derimot i villfarelse og trodde det fantes en annen Kastabala i Toros-fjellene. Byen nevnes for første gang under navnet Hierapolis på mynter som ble preget under kong Seleukos IV. Antiochos (175-164 f.Kr.). Utgravninger ble første gang igangsatt i byen i 2009 og fortsetter den dag i dag. Utgravningene ledes av professor Dr. Turgut Hacı Zeyrek fra Kultur- og Turisme-departementet og Karadeniz Teknik Universitesi. Resultatene fra utgravningene har endret den kjente historien til byen. Funn som dateres til den sene neolitiske og tidlige kalkolitiske perioden, 5. århundre f.Kr., 1. århundre f.Kr. til 1. århundre e.Kr., 2. århundre e.Kr., 4.-6. århundre e.Kr. og 13.-15. århundre e.Kr., lover å fylle viktige hull i regionens arkeologi. Byens grenser omfatter den fruktbare sletten som strekker seg sør for Ceyhan-elven, nord for Karatepe, og vest for Kırmıtlı fuglereservat. Bygningene i sentrum, omgitt av murer, er funnet på nordsiden, sørsiden og østsiden av en liten dal som domineres av festningsklippen. De steinete, naturlige høyningene danner den naturlige grensen i nord. I nordvest, ved foten av festningen i nordøst, er det en passasje som skjærer gjennom fjellet og forbinder boligområdene i vest og øst. Det antas at byen ikke var omgitt av murer under Romerriket, altså i det 2. århundre e.Kr. Det første forsvarsverket ble bygget på slutten av Kastellhøyden ligger på en fjellklippe som er ideell for forsvar, og gir et flott utsiktspunkt over sletten. På grunn av pågående utgravninger kan enkelte områder være stengt for besøkende. Sjekk oppdatert informasjon om besøk på Kultur- og turistministeriets offisielle nettsider og hos den lokale kultur- og turistavdelingen. For de som ankommer uten bil, er det mulig å komme seg dit med lokale bussruter som går til landsbyene Bahçe, Kesmeburun eller Karatepe. Sjekk de aktuelle rutetabellene lokalt. For fotografering er det lurt å inkludere både kastellhøyden og ruinene av den søylede gaten i bildet. Underlaget er steinete og skrålig, så det anbefales å bruke solide sko. Kastabala kan kombineres med et besøk til Karatepe-Aslantaş friluftsmuseum, som ligger langs samme vei, og sammen utgjør de en dagstur.
4
Karatepe-Aslantaş Açık Hava Müzesi

Karatepe-Aslantaş Friluftsmuseum.

~2 t her
Site, 80752 Karatepe/Kadirli/Osmaniye

Den siste destinasjonen er Karatepe-Aslantaş friluftsmuseum, som ligger lengst nord på ruten. Museet ligger i distriktet Kadirli, inne i Karatepe-Aslantaş nasjonalpark, og grenser til landsbyen Kızyusuflu. Ifølge Kulturportalen ligger museet 33 kilometer fra Osmaniye sentrum. Veien fra Kastabala fortsetter langs linjen Cevdetiye-Karatepe, og landskapet endrer seg når man kjører fra sletten opp til de skogkledde åsene. Området omtales både som museum og nasjonalpark; tenk på det som ett enkelt besøk.

Ifølge teksten på Kulturportalen ble området åpnet for publikum som Tyrkias første friluftsmuseum. Utgravningene startet i 1947, og det ble avdekket to store byporter fra den sene hittittiske periode, en vei og tilhørende bygninger. Festningen ble bygget av Asativatas på 800-tallet f.Kr. som en grensefestning for å beskytte mot angrep fra nord. Den lå ved veikrysset Toprakkale, mens Karatepe er en utpostfestning ved nordenden av sletten, som overvåket grensen. Her fullføres rutens historie.

Ved inngangen, følg skiltene og velg stien som følger bymuren. Ifølge kilden er de imponerende bymurene og portene et unikt eksempel på forsvarsarkitektur fra den tiden. Ta deg tid til å beundre de monumentale og kunstneriske portene. Portene inneholder basaltsteiner og relieffer. Tekstene på dem er skrevet både på fønikisk alfabet og på luvisk hieroglyfer. Disse inskripsjonene, som er de lengste tospråklige tekstene i disse språkene, har spilt en viktig rolle i å dechiffrere det luviske hieroglyfiske skriften. Når du ser på inskripsjonene, prøv ikke å lese teksten, men observer hvor de er plassert og i hvilken høyde.

Skulpturene og ruinene er utstilt i sitt naturlige miljø. Både friluftsmuseet og den omkringliggende skogen er under beskyttelse. Denne formen for beskyttelse sikrer at ruinene kan sees sammen med det kulturelle landskapet. Den innendørsdelen av friluftsmuseet ble åpnet for publikum i 2007; du kan også se funnene der. Området ble i 2020 inkludert på UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder.

Området er et skogkledd område, så bruk komfortable tursko. Ta pauser i skyggefulle områder og ta med deg vann. Ta bilder av bymuren og portene når lyset er på skrå. Sjekk Kultur- og Turismeministeriets oppdaterte nettsider for åpningstider og priser. Planlegg returen med tanke på at det nærmer seg solnedgang. Husk at det er 33 kilometer til Osmaniye sentrum på vei tilbake. Når du fullfører ruten, tenk på linjen som strekker seg fra veikrysset Toprakkale til utpostfestningen Karatepe. Hvis du ønsker det, kan du også vurdere å

Karatepe-Aslantaş Friluftsmuseum ligger i Kadirli-distriktet i Osmaniye, inne i Karatepe-Aslantaş nasjonalpark. Området strekker seg mellom fjellene i Toros-fjellene og slettene i Çukurova, i et skogkledt område. Ifølge definisjonen til Kulturportalen er dette Tyrkias første friluftsmuseum som er åpnet for publikum. Museet ligger innenfor grensene til Kızyusuflu-landsbyen, 33 kilometer fra Osmaniye sentrum. Kadirli distriktssenter ligger 22 kilometer fra nasjonalparken. Karatepe Aslantaş arkeologiske område ble avdekket gjennom utgravninger som startet i 1947. Utgravningene avdekket to store byporter fra den sene hittittiske periode, en veiakse og områder langs denne aksen, samt statuer og arkeologiske funn. Ifølge den offisielle beskrivelsen er området et historisk sted, noe som betyr at man kan utforske restene av en hel bosetning, ikke bare en enkelt bygning. Festningen ble bygget på 800-tallet f.Kr. Asativatas, som presenterte seg som regionens hersker, fikk festningen bygget som en grensefestning for å beskytte mot angrep fra nord. De imponerende murene og portene er et unikt eksempel på forsvarsarkitektur fra den tiden. Portene har en høy kunstnerisk og monumental verdi, og gjenspeiler en avansert arkitektonisk forståelse. Derfor er det enklest å starte besøket ved portene for å forstå hvorfor området ble etablert som en grensefestning. Ved å følge veiaksen og undersøke områdene og statuene på hver side, kan du få en bedre forståelse av bosetningens plan. En av de viktigste egenskapene som gjør dette området kjent i arkeologikretser er de tospråklige inskripsjonene. På basaltsteleene og relieffene ved begge portene finnes tekster skrevet både på det fønikiske alfabetet og det luviske hieroglyfiske skriften. Ifølge kilden er disse inskripsjonene de lengste tospråklige tekstene i disse språkene, og de har spilt en viktig rolle i å dechiffrere det luviske hieroglyfiske skriften. Ved å se på inskripsjonene som et språk- og historiedokument, kan du forstå deres plass i vitenskapens historie. Det er viktig å ikke berøre steinoverflatene for å bevare både inskripsjonene og relieffene. Inne i friluftsmuseet finnes også en innendørs museumsdel. Denne delen er laget for å utstille de arkeologiske funnene, og den ble åpnet for publikum i 2007. Det er mest effektivt å vurdere bygningene du ser utendørs sammen med funnene som vises i den innendørs delen. Karatepe-Aslantaş arkeologiske område ble inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder i 2020. At området er erklært som et friluftsmuseum og at det sammen med den omkringliggende naturlige skogen er inkludert i et historisk nasjonalparkområde, På utgravningssteder kan underlaget være ujevnt, så bruk komfortable sko med godt grep. Tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen er ideelt for å fotografere detaljene i steinutskjæringene, da lyset fra siden fremhever overflatene. Om sommeren er det lurt å ta med vann og hatt. Åpningstider og inngangsgebyrer kan endre seg over tid. Sjekk de mest oppdaterte opplysningene på Kultur- og turistministeriets offisielle nettsider. Den enkleste måten å komme seg til museet er med privatbil fra Osmaniye sentrum. For de som reiser uten bil, går det lokale busser til Karatepe-landsbyene, og rutetidene er oppgitt på Kulturportalen. Det er mulig å besøke både Karatepe og den antikke byen Kastabala på samme dag. Kastabala ligger i dalen, mens Karatepe ligger ved foten av fjellet. Dette gir en fin kombinasjon og en avslappende dagstur. Etter besøket er det en fin mulighet til å slappe av i piknikområdet, noe som gjør turen mer behagelig.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByToprakkale, Osmaniye
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute