Sporene fra "Meşrutiyet" (konstitusjonell periode) og "Cumhuriyet" (republikken) fra Taksim til Şişli.

På denne stasjonen leser du ikke selve plassen, men monumentet i midten. Når du kommer fra metrostasjonen eller Istiklal Caddesi, gå direkte til Cumhuriyet-monumentet; monumentet står midt i et område uten biltrafikk og kan omgås fra alle sider. Monumentet, designet av den italienske skulptøren Pietro Canonica, ble påbegynt i 1925 og fullført på to og et halvt år, og ble åpnet 8. august 2028. Sokkelen og omgivelsene ble utformet av Giulio Mongeri. Strukturen er elleve meter høy og veier åtti fire tonn. Bronsefigurene er plassert i en buet sokkel av rosa og grønn marmor, og alle delene ble fraktet fra Roma til Istanbul med skip. Byggekostnadene ble dekket av donasjoner fra befolkningen, og den største donasjonen kom fra bankmannen Berç Keresteciyan. Gå først til den nordlige fasaden, som vender mot Cumhuriyet Caddesi. Her er Mustafa Kemal avbildet i uniform, foran sine soldater, som lederen av Nasjonskampen. Deretter går du rundt monumentet og kommer til den sørlige fasaden, som vender mot Istiklal Caddesi. Her er Atatürk avbildet i sivile klær, med İsmet İnönü og Fevzi Çakmak ved sin side, omgitt av soldater og folk. Scenen skildrer grunnleggelsen av den unge republikken. Blant figurene i bakgrunnen er det representanter som symboliserer sovjetisk hjelp under Nasjonskampen; vi oppgir ikke navnene deres her, da kildene gir forskjellige opplysninger om identiteten deres. På de to smale sidefasadene er det statuer av soldater, og på medaljongene over dem er det portretter av to kvinner. Den buede formen på sokkelen minner om en fontene; i Canonicas opprinnelige design var det faktisk ment å være en fontene. Gå nærmere sokkelen for å se ansiktsuttrykkene og detaljene i klærne, og trekk deretter et par skritt tilbake for å få et helhetsinntrykk av monumentet. Om morgenen lyser sollyset opp den sørlige fasaden, mens den nordlige fasaden er lettere å se på ettermiddagen. På nasjonale dager brukes området rundt monumentet til seremonier, så hold oppholdet ditt kort på disse dagene. Når du er ferdig med monumentet, gå til Gezi Parken i nordøst. Parken ble åpnet i 1943 og er den første parken som ble anlagt i Istanbul i republikkens tid; tidligere sto det et militært kaserne fra 1806 på stedet, som ble revet i 1940 i henhold til en plan utarbeidet av Henri Prost. Gå opp de marmortrinnene i parken og følg den skyggefulle stien. I enden av parken kan du se den lange fasaden til Taşkışla. Taşkışla, som ble bygget som et militært sykehus i 1846-1852 etter tegninger av den britiske arkitekten William James Smith, ble omgjort til en kaserne i 1860 og er i dag Fakultet for Arkitektur ved Istanbul Technical University; se på den åttekolonnede Når du går ned, befinner du deg inne i Maçka Demokrati Park, som er neste stoppested. Kilde: Wikipedia (Republikkens monument, Taksim Gezi Park, Taşkışla, TF1 taubane); Wikipedia (Republikkens monument).

Når du går av taubanen ved den nedre stasjonen, befinner du deg i bunnen av dalen. Her er det meningen å gå, sitte og nyte omgivelsene. Parken, som kalles Dolmabahçe-dalen, ligger i en fordypning og strekker seg mellom Dolmabahçe, Maçka, Nişantaşı og Harbiye. Grensen mellom distriktene Beşiktaş og Şişli går også her. Dalen har vært et populært rekreasjonsområde siden 1800-tallet. På 1970-tallet ble den forlatt og ble et usikkert område. I 1993 ble den ombygd og åpnet på nytt, og fikk navnet "Demokrati"-parken. Den siste store oppussingen ble utført av Istanbul kommune i 2021. Skjebnen til denne dalen er knyttet til monumentet du ser i Taksim. I 1937 foreslo Henri Prost en plan som innebar en park på stedet til Topçu Kışlası (et militært depot), og en kulturdalsone som strakte seg til Maçka og Beşiktaş.

Inne i parken finner du ni kunstige dammer og en liten kunstig øy, som er plassert i trappetrinn langs dalen. Gå langs vannet. Broene mellom dammene er de mest fotograferte stedene i parken. Legg også merke til trærne. Her vokser lind, poppel, bøk, kastanj, eik, akasie, lønn, buksbom, rogn og valnøtt sammen. Om høsten blir bunnen av dalen gul og brun. Det er to lekeplasser og to utendørs treningsområder. Hvis du er sammen med barn, bør du bruke mer tid på denne stasjonen. De fleste benkene er plassert ved dammene og i skyggen av trærne. Dette er det beste stedet for en lunsjpause, siden det ikke er grøntområder med sitteplasser ved de to stasjonene i Şişli.

Bygningene langs sidene av dalen forteller om parkens historie. På Beşiktaş-siden kan du se Maçka Silahhanesi, en bygning i stein med tre etasjer. Bygningen ble designet av Sarkis Balyan på ordre fra sultan Abdülaziz mellom 1873 og 1875. Den ble brukt som et våpenlager for infanteriet, og er i dag hovedbygningen til Maçka-campus ved Istanbul Technical University. På Harbiye-siden finner du Cemal Reşit Rey konserthus, Lütfi Kırdar kongressenter og Cemil Topuzlu friluftsteater. Om sommeren kan du høre lyden fra friluftsteateret i parken. Hvis du går mot Dolmabahçe-enden av dalen, kan du se taket på Beşiktaş' stadion over trærne. Gå tilbake i stedet for å fortsette i den retningen, siden ruten fortsetter nordover.

Forlat parken ved utgangen på Harbiye-siden. Veien som går forbi konserthuset og kongressenteret fører deg til Harbiye og til krysset foran Askeri Müze (det militære museet). Stigningen er kort, men bratt. Her får du tilbake høydef

Det rosa huset med tre etasjer, som ligger mellom bygningene i Halaskargazi Caddesi, er lett å overse utenfra. Se etter skiltet over døren og statuen foran. Huset ble bygget i 1908 av Osep Kasabyan. Mustafa Kemal flyttet hit 13. november 1918. Han bodde her i omtrent seks måneder, frem til han forlot byen 16. mai 1919 for å reise til Samsun. På øverste etasje bodde moren hans, Zübeyde Hanım, og søsteren hans, Makbule. Nederste etasje var reservert for hans assistenter. Det som er viktig å gjøre her, er å gå gjennom rommene i hver etasje og få en følelse av husets størrelse. Dette er ikke et palass, men et vanlig familiehus i Şişlis område på den tiden.

Huset ble åpnet som museum 15. juni 1942, under ledelse av guvernør og ordfører Lütfi Kırdar. I dag drives museet av Istanbul kommune. Besøket foregår i tre nivåer: hovedetasjen, første etasje og andre etasje. Utstillingen inneholder Atatürk's klær, gjenstander han brukte og medaljer. Det vises også dokumenter knyttet til nasjonskampen og revolusjonen, samt fotografier som viser livet hans fra fødsel til død. Portretter av kunstnere som İbrahim Çallı og Zeki Kocamemi henger også her. Stå foran Çallıs portrett og sammenlign det med Canónicas bronsearbeider, som du kan se i Taksim, og legg merke til kunstens stil fra 1920-tallet. Det mest slående med huset er at forberedelsene til reisen til Samsun ble gjort i disse rommene. Legg merke til datoene på dokumentene. De fleste er fra slutten av 1918 til våren 1919.

Bygningen har blitt restaurert flere ganger. I 1960 ble den delvis restaurert, og i 1962 opplevde den en mindre brann. I 1981 ble den omfattende restaurert for å markere Atatürk's hundreårsdag. Etter en restaurering i 2014-2015 ble den gjenåpnet 10. november 2015. Trappen, taket og gulvene du ser i dag er resultatet av denne siste restaureringen. Museet er lite. Hvis du kommer i en stor gruppe, gå gjennom etasjene i rekkefølge og vær stille. Gi plass på de trange trappene. Sjekk åpningstider og dager på Istanbul kommunes nettside før du drar. På nasjonale dager, spesielt 10. november og 19. mai, er det mange besøkende.

Når du forlater museet, tenk en gang til på navnet på gaten. Halaskargazi betyr "redningsmannen", og det er en av Atatürk's titler. Sporvognen som gikk fra Taksim, rakk frem til Şişli i 1881. Da Atatürk bodde her, var gaten omgitt av hus med hager. Leilighetsbyggene kom senere, etter 1920-

På slutten av Abide-i Hürriyet-gaten ender bakken, og monumentet dukker opp foran deg. Dette er Hürriyet-i Ebediye-høyden, det høyeste punktet i Şişli, og det har utsikt over Kağıthane-dalen. Monumentets historie er kort og enkel. Det ble reist til minne om soldatene som døde under opprøret i Istanbul i april 1909, kjent som 31. mars-hendelsen. Arkitekt Muzaffer Bey vant designkonkurransen i april 1909. Grunnsteinen ble lagt 23. juli 1909, og ifølge kilder ble monumentet åpnet 23. juli 1911, under feiringen av årsdagen for konstitusjonelle reformer. Kilder anser det som det første nasjonale monumentet bygget i den osmanske perioden. Muzaffer Bey var en av de fremtredende figurene i den første nasjonale arkitekturbevegelsen, og dette monumentet er et av de tidligste eksemplene på denne stilen.

Stå foran monumentet og se først på helheten. Det er laget av marmor og minner om et kanon som er rettet oppover. Det står på en trekantet plattform; Muzaffer Bey hentet inspirasjonen til denne geometrien fra høyens trekantede terreng. Når du kommer nærmere, ser du bronseplater og en bronsedør med vinger. Platene inneholder sultan Mehmed Reşads segl og datoer som minnes kunngjøringen av konstitusjonelle reformer. Under monumentet er et kapell som nås via atten trinn. I dette lille, kuppelformede rommet er kistene til de falne soldatene, og inskripsjonene er skrevet av kalligrafen Hasan Sabri Efendi. Dette området er kanskje ikke alltid åpent; hvis det er stengt, må du nøye deg med å se det utenfra.

Området rundt monumentet er en gravplass, og den andre halvdelen av ruten går gjennom dette området. Syttien soldater, hvorav tre var offiserer, er begravet her. I 1913 ble en åpen grav bygget ved siden av monumentet for Sadrazam Mahmud Şevket Paşa, som ble myrdet. Denne graven ble designet av arkitekt Kemaleddin Bey. Liket av Talat Paşa ble flyttet hit 25. februar 1943. Gravene til Enver Paşa og Midhat Paşa ligger også i samme område. Gå sakte mellom gravsteinene, unngå å tråkke på dem og snakk lavt. Du vil bli godt kjent med monumentets silhuett, siden Şişli kommune har brukt den i sin logo siden 1990. Det ble utstedt gull- og sølvmynter for åpningen; datoene på disse myntene er de samme som de som er på monumentet.

For å ta et godt bilde, prøv en lav vinkel som viser kanonformen mot himmelen; om ettermiddagen kommer lyset fra vest og gir marmoren en varm glød. Når du er ferdig med besøket, kan du avslutte ruten her. For å komme tilbake, gå tilbake langs Abide-i Hürriyet-gaten til Şişli