Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
En dag i Kütahya, fra Kina til Aizanoi.
Kulturell4 Stopp

En dag i Kütahya, fra Kina til Aizanoi.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Denne ruten lar deg oppleve tre forskjellige aspekter av Kütahya på én dag: den trehusbygde sivilarkitekturen, Germiyan-periodens stein- og flisemosaikk-arv, og den romerske byens imponerende ruiner. Vi starter om morgenen med Kossuth-huset, et museum i sentrum. Dette trehuset fra 1700-tallet viser innredningen i et typisk Kütahya-hus, med rom, skap og sitteplasser. Gjestgiveriet som bærer husets navn, stammer fra årene 1850-1851, og museet viser brev og klær fra denne perioden, som gir et historisk innblikk. Deretter fortsetter vi til det nærliggende Flisemuseet. Imaret-delen av komplekset, bygget i 1411 av den siste Germiyan-herskeren, Yakup II, er i dag et museum som viser fliser fra Kütahya og Iznik, fra 1300-tallet og frem til i dag. En steininskripsjon ved inngangen og en kopi av "Fincancılar Anlaşması" fra 1766 viser at flisemaling ikke bare var dekorativ, men også en organisert håndverkstradisjon. Vårt tredje stopp er Kütahya-borgen, også kjent som Hisar. Denne strukturen, som består av tre deler: øvre, indre og nedre festning, ble grunnlagt i bysantinsk tid og har blitt bevart gjennom seldsjukk-, Germiyan- og osmansk-perioder. Evliya Çelebis notater om 72 tårn og strukturen fra 1377-1378, tilskrevet Germiyanoğlu Süleyman Şah, hjelper deg med å forstå byens historie fra et høyt perspektiv. En rød tråd går gjennom ruten: komplekset i Flisemuseet og Kale-i Bala-strukturen i borgen bærer begge spor fra Germiyan-perioden. Om ettermiddagen reiser vi til Aizanoi Antikke By, som ligger i Çavdarhisar. Denne reisen gjøres med bil; bruk et oppdatert kart eller informasjon fra fylkeskontoret for å få nøyaktige reisetider og avstander. I Aizanoi kan du utforske det imponerende Zeus-tempelet som står på en høyde, det tilstøtende teateret og stadionen, den søyleforede gaten, den runde bygningen ved elven og broene over Penkalas. Dette vil lett fylle to timer. Den arkeologiske utgravningen ble i 2012 inkludert i UNESCOs foreløpige verdensarvliste, og dagen avsluttes med byens mest imponerende arv. Logikken bak rekkefølgen er enkel: stoppene i byen besøkes først, borgvandringen fullføres før lunsj, og den mest tidkrevende utgravningen plasseres på slutten av dagen. Kossuth-huset og Flisemuseet er stengt på mandager, så planlegg ruten på en annen dag. Sjekk åpningstider og inngangsregler på muse.gov.tr før du reiser. Siden borgen ligger i en skråning, anbefales komfortable sko. På utgravningsstedet trenger du hatt og vann, Kultur- og turistministeriet, Aizanoi arkeologiske område, https://muze.gov.tr/muze-detay?SectionId=AIZ01&DistId=MRK

Kütahya Merkez, Kütahya
Kulturell
4 Stopp
~5 t 45 min på stedene
Reise ~40,1 km · 1 t 18 min
Totalt ~7 t 3 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Kossuth Evi Müzesi (Macar Evi)

Kossuth-huset museum (Det ungarske huset).

~45 min her
Börekçiler Mahallesi, Macar Sokak, Kütahya

Vi starter med et stopp hvor vi kan se den sivile arkitekturen i Kütahya fra innsiden. Bygningen, som folk kaller "Magyarhuset", er et hus fra Kütahya som stammer fra 1700-tallet. Kultur- og turistministeriet har restaurert huset, og museet ble åpnet for publikum 19. september 1982. Først bør du ta deg tid til å observere fasaden som vender mot hagen, og legg merke til proporsjonene i trekonstruksjonen. Huset er to etasjer høyt og har syv rom. Første etasje er innredet som en salong. Her finner du kjøkken, spisestue, stue, et minnerom, et arbeidsrom og et hovedrom. Mens du går gjennom rommene, prøv å forstå funksjonen til hvert rom basert på navnet. I rommene finner du innebygde skap, oppbevaringsmøbler, en peis, en dekorert sukkerbolle, hyller og benker. Å se hvordan skapene og oppbevaringsmøblene er plassert i rommet, er den raskeste måten å forstå den tradisjonelle innredningen i et Kütahya-hus. Elementer som den dekorerte sukkerbollen og peisen er fine detaljer for fotografering; spør museumsansatte om tillatelse til å ta bilder. Navnet på huset kommer fra Lajos Kossuth, som ble gjestet her sammen med familien sin i 1850-1851. Kossuth og hans venner ble sendt til Kütahya 16. februar 1850, og det er snakk om en gruppe på omtrent 150 flyktninger. I arbeidsrommet kan du se eksempler på brev skrevet på tyrkisk av Kossuth selv, samt et dikt. Ifølge museets offisielle beskrivelse ble det også utarbeidet en tyrkisk grammatikkbok i samme periode. I tillegg til personlige eiendeler, vises også ungarske klær fra 1800-tallet. De etnografiske gjenstandene gir et innblikk i de daglige gjenstandene i et tradisjonelt Kütahya-hus. Ved å sammenligne de to gruppene, kan du danne deg et bilde av hvordan et gjestehus var innredet. Et annet viktig aspekt ved besøket er forholdet mellom byene: dette gjesteoppholdet regnes som starten på vennskapsforholdet mellom Kütahya og byen Pécs i Ungarn. Museet er stengt på mandager; besøk muze.gov.tr for åpningstider og inngangsregler. Hvis du kommer tidlig om morgenen, kan du utforske rommene i ro og mak. 45 minutter er tilstrekkelig tid til å gå gjennom rommene og stoppe i arbeidsrommet. Etter besøket kan du ta en kort pause i hagen før du fortsetter til neste destinasjon. Kütahya-museet ligger i sentrum og er lett tilgjengelig til fots. Overgangen fra treverkets varme tekstur til stein og fliser setter rytmen for turen.

Kilde: muze.gov.tr Kossuth Huset, KVMGM Kütahya Museumsdirektorat.

Kossuth-huset museum er et tyrkisk hus fra 1700-tallet, som ligger i Börekçiler-området, i Macar Sokak, i sentrum av Kütahya. Det er også kjent som Macar-huset. Huset ble restaurert av Kultur- og turistministeriet og åpnet som museum 19. september 1982. I dag er det en del av Kütahya museum. Museet er dedikert til minnet om den ungarske statsmannen og advokaten Lajos Kossuth (1802-1894), som sammen med familien sin ble gjestet i dette huset i årene 1850-1851. Ifølge offisielle museumstekster, utarbeidet Kossuth utkastet til grunnloven for Ungarn mens han bodde i dette huset i Kütahya. Kossuth og en gruppe på omtrent 150 personer forlot Ungarn i august 1849 og reiste først til Vidin, deretter til Şumnu. Det osmanske styret bestemte at denne gruppen skulle sendes til Kütahya, som de anså som et tryggere sted. Gruppen ankom Kütahya 16. februar 1850 og bodde i byen i omtrent ett og et halvt år. Guvernør Süleyman Bey tok imot gjestene, og Kossuth-familien ble plassert i dette huset, som stammer fra 1700-tallet. Mens han var i Kütahya, utarbeidet Kossuth også en tyrkisk grammatikkbok, som han begynte å skrive i Şumnu. Museumsteksten nevner også at Kossuth sendte brev til myndigheter i forskjellige land fra Kütahya. Takket være dette oppholdet ble et søsterbyforhold etablert og utviklet mellom Kütahya og byen Pécs i Ungarn. Bygningen er et eksempel på sivilarkitektur i Kütahya. Huset er to etasjer høyt og har syv rom, og er bygget i tre. Første etasje er husets representasjonsdel. Her finner man kjøkken, spisestue, familierom, minnerom, arbeidsrom og hovedrom. Rommene inneholder innebygde skap, kleskap, peis, utskårne serveringsfat, hyller og benker. Denne innredningen viser hvordan et tradisjonelt hjem i Kütahya var innredet med faste møbler. På museet vises personlige eiendeler tilhørende Kossuth, brev han skrev mens han var i Kütahya, og ungarske klær fra 1800-tallet. I tillegg vises etnografiske gjenstander som er typiske for et klassisk hjem i Kütahya. I arbeidsrommet kan man se eksempler på brev og et dikt skrevet på tyrkisk med Kossuths egen hånd. Når man ser disse to samlingene sammen, er det mulig å få et inntrykk av hvordan en utenlandsk gjest opplevde hverdagen i en anatolsk by, i et hjem. Et godt utgangspunkt for besøket er å først se på husets ytre fra hagen. Når man går inn, er det lett å forstå husets hverdagslige orden ved å gå gjennom rommene i første etasje. Legg merke til Sjekk den oppdaterte informasjonen på museets nettside, muse.gov.tr. På samme side står det at museet er stengt på mandager. Siden museet ligger i sentrum av Kütahya, kan det enkelt inkluderes i en sightseeingtur i byen. Den offisielle nettsiden nevner også andre museer i nærheten, som Kütahya Çini Museum og Aizanoi arkeologiske område. Hvis du besøker Çini Museum sammen med dette museet, kan du oppleve byens sivile arkitektur og tradisjon for flislegging på bare en halv dag.
2
Kütahya Çini Müzesi

Kütahya Flismuseum.

~1 t her
Paşamsultan Mah. Gediz Caddesi No:4 43050 Kütahya

Çinimuséet ligger i imaret-delen av Germiyan-komplekset, ved siden av Ulu-moskeen. Komplekset ble bygget i 1411 av den siste Germiyan-herskeren, II. Yakup Çelebi. Komplekset besto av et imaret, en medrese (koranskole), en moské, et bibliotek og et bad. Den delen som i dag er museum, er imaretet og gravstedet. Ministeriet restaurerte bygningen, og museet ble åpnet for publikum i 1999. Start med å se på steininskripsjonen ved inngangen. Inskripsjonen består av 39 linjer og er skrevet på tyrkisk med arabiske bokstaver. Den beskriver de stedene som ble donert, inntektene fra stiftelsen, lønningene som skulle betales til de ansatte, og hvordan gjester som besøkte medresen skulle behandles. Siden medresen ble revet i 1960-årene, er denne inskripsjonen det viktigste dokumentet for å forstå historien til komplekset. Når du går inn, kommer du til et sentralt rom med en kuppel og en fontene. Fra det sentrale rommet åpner det seg tre buer og to rom. Den massive marmorfontenen, kjent som "Himmelfontenen", er sentrum i dette rommet. Stå under kuppelen og observer symmetrien i rommet og åpningene i buene. Utstillingene er ordnet kronologisk og inneholder eksempler produsert i Kütahya og Iznik fra det 14. århundre til i dag. Du kan se keramiske arkitektoniske elementer, keramiske inskripsjoner, vaser, tallerkener, paneler og husholdningsartikler laget av keramikk. Ved å følge rekkefølgen, vil det bli lettere å legge merke til hvordan mønstre og farger har endret seg over tid. I gravkammeret finner du II. Yakups keramikkbelagte kiste. Se på dette primært som et arkitektonisk element, og studer steinbearbeidingen og keramikkbeleggingen. Museets offisielle beskrivelse anser denne kisten som det tidligste eksemplet på keramikk i arkitektoniske strukturer i Kütahya. Museet viser også en kopi av "Fincancılar Anlaşması" (Kopphandleravtalen) fra 1766; originalen er i Nasjonalbiblioteket i Ankara. Dokumentet registrerer en avtale mellom guvernøren og mesterne og arbeidsgiverne i 24 keramikk- og koppverksteder i Kütahya det året. Den detaljerte beskrivelsen av lønningene og antall verksteder bør tolkes som en kilde som viser organiseringen av håndverket på den tiden. Det kan være refleksjoner i glasset i utstillingene; prøv å endre vinkelen for å ta bedre bilder. Museet er stengt på mandager; sjekk muze.gov.tr for åpningstider og inngangsregler. En time er tilstrekkelig tid til å utforske utstillingene, inkludert inskripsjonen, det sentrale rommet, kisten og utstillingene, uten å føle at du haster. Når du forlater museet, ta et siste blikk på bygningen og observer

Kütahya Çini-museet ligger i sentrum av byen, i Paşamsultan-området, ved siden av Ulu Cami-moskeen. Museumsbygningen er en del av et kompleks fra Germiyan-perioden som fortsatt står. Germiyan-herskeren II. Yakup Çelebi regjerte fra 1387 til 1429, og han fikk komplekset bygget i 1411. Komplekset besto av et gjestgiveri, en skole, et bedehus, et bibliotek og et bad. Den delen som i dag brukes som museum, er kompleksets gjestgiveri og gravsted. Kultur- og turistministeriet har restaurert bygningen, og den ble åpnet for publikum som et çini-museum i 1999. Direktoratet for kulturarv og museer oppgir åpningsdatoen som 5. mars 1999. Start besøket ved å se på bygningens arkitektur. Et kuppelformet sentralrom fører til tre kuppelformede haller og to rom. På grunn av den store marmorfontenen i det sentrale rommet, kalles bygningen også "Gök Şadırvan" (Den blå fontenen). Til venstre for museums inngang står en inskripsjon fra komplekset. Inskripsjonen tilhørte skolen som senere ble revet; ifølge kilder ble skolen revet på 1960-tallet. Den steinete inskripsjonen består av 39 linjer og er skrevet på tyrkisk med arabiske bokstaver. Teksten beskriver de stedene som ble donert, inntektene fra donasjonene, lønningene som skulle betales til de som jobbet der, og hvordan gjester som besøkte skolen skulle behandles. Derfor er inskripsjonen et dokument som gir innsikt i vakf-systemet fra Germiyan-perioden. Se på størrelsen på steinen og arrangementet av linjene, både på avstand og på nært hold. Gravstedet er bygget med stein. Her finner du II. Yakup Bey's flisleggede sarkofag, som kan studeres som et eksempel på bruk av fliser som et arkitektonisk element. I museumsutstillingene vises kronologisk flisleggede arkitektoniske elementer, flisleggede inskripsjoner, vaser, tallerkener, paneler og husholdningsartikler produsert i Kütahya og İznik fra det 14. århundre til i dag. Takket være den kronologiske ordningen kan du spore endringene i farge, mønster og form over århundrer. Når du ser på de arkitektoniske elementene, tenk på hvordan flisene ble brukt som en overflatebehandling på veggene i bygningene. Legg merke til komposisjonen og fargeovergangene i mønstrene på tallerkenene, vasene og panelene. Seksjonen med husholdningsartikler viser at fliser ikke bare var dekorative, men også en del av hverdagen. Kultur- og turistkontoret skriver at teksten til en avtale som ble signert mellom mestere og lærlinger i keramikkproduksjon den 17. juli 1766, kan sees i museet. Ifølge Direktoratet for kulturarv og museer ble denne "Fincancılar Anlaşması" (Avtal Vennligst spør personalet ved inngangen om regler for fotografering og andre bestemmelser. Museet er stengt på mandager, og denne informasjonen finnes også på nettsiden muse.gov.tr. Sjekk åpningstider og inngangskrav på muse.gov.tr før du besøker, da disse kan endre seg. Museet ligger i sentrum og er lett å finne, siden det ligger i nærheten av Ulu Cami-moskeen. Nettsiden muse.gov.tr lister også andre museer i nærheten, inkludert Kossuth Evi Müzesi. Det er enkelt å inkludere museet i en halvdags vandretur sammen med andre historiske bygninger i området.
3
Kütahya Kalesi (Hisar)

Kütahya festning (Hisar).

~1 t 30 min her

Kütahya-borgen, kjent som "Hisar" blant lokalbefolkningen, ligger på en åsside og ruver over byen. Borgens murer ble opprinnelig bygget under bysantinsk tid; selv om kildene plasserer byggingen til forskjellige århundrer, er det mest korrekt å si at den stammer fra bysantinsk tid. I de påfølgende århundrene ble borgen vedlikeholdt og utvidet av seldsjukkene, Germiyanoğulları-dynastiet og osmanene. Borgen består av tre deler: den øvre, den indre og den nedre delen. Det anbefales å bruke komfortable sko, da det er nødvendig å gå oppover skråningen. Det første man legger merke til er tårnene. Tårnene er plassert med jevne mellomrom, og man kan se lag av grovhugget stein, tilhugget stein og murstein i veggene. Evliya Çelebi beskriver borgen som å ha 72 tårn; dette er hans opptelling, og det er ikke nødvendig å telle dem selv. Ifølge Evliyas beskrivelse hadde den øvre delen av borgen tre porter. Porten som vendte mot øst, besto av tre jerndører, og utenfor, på hver side, var det figurer av hvite marmorløver. Sjekk selv hvor mye av denne beskrivelsen som fortsatt kan observeres i dag. Den indre delen av borgen beskrives som en sirkel som ligger inneklemt i den øvre delen. Under tårnene på vestsiden er det avgrunner; vær forsiktig når du nærmer deg kantene. I den øvre delen av borgen ligger Kale-i Bala-moskeen, også kjent som Orta Hisar-moskeen. Ifølge inskripsjonen på steinen ble bygningen reist av Germiyanoğlu Süleyman Şah i årene 1377-1378. Arkitektonisk sett kan man se grovhugget stein i veggene, tilhugget stein i hjørnene, og en minaretsokkel med to rader av trebjelker mellom steinlagene. Den nedre delen av borgen, Nedre Kale-moskeen, er en liten bygning med en sekskantet plan, og den ser ut til å være bygget helt av murstein. Under den er et vannanlegg i stein; det antas å være bygget for å sikre vannforsyning under beleiringer. Ifølge Evliya ble den nedre delen av borgen bygget for å dekke vannbehovet, og den er knyttet til perioden til Fatih Sultan Mehmed. Borgen har to fontener og to moskeer. I tillegg finnes det et hvileområde og et utsiktspunkt som ble bygget i republikkens tid, og som kan brukes til å ta en pause og nyte utsikten over byen. Fra borgen kan man nyte utsikten over Kütahya; ordføreren beskriver dette som et grønt landskap om dagen og et vakkert, opplyst syn om kvelden. Timene nær solnedgang er ideelle for å oppleve lyset, og om vinteren gir snøen borgen et helt annet utseende. Borgen tilhører Kultur- og Turismeministeriet; på grunn av restaurering og oppgradering i enkelte områder, er det ikke mulig å

Kütahya festningen, også kjent som Hisar, er en historisk befestning som ligger på en høyde over byen. Festningen ligger innenfor Kütahyas sentrum og er en av de mest omtalte bygningene i byens historie. Ifølge en tekst publisert av kultur- og turistdirektoratet, har området vært bebodd siden antikken. Murene ble bygget under bysantinsk tid; det er riktigst å bare referere til det som et bysantinsk verk, da kildene er uenige om byggeåret. Etter bysantinsk tid ble festningen brukt av seldsjukkene, Germiyanoğulları og osmanene, som gjennom tilføyelser og restaureringer ga den det utseendet den har i dag. Festningen består av tre deler: den øvre festningen, den indre festningen og den nedre festningen. Tårnene er plassert med korte mellomrom, og mellom steinene i murene er det lag med murstein. I sin reisebeskrivelse nevner Evliya Çelebi Kütahya festningen, og kildene oppgir at festningen, ifølge hans beskrivelse, hadde 72 tårn. Ifølge Evliya Çelebis beskrivelse hadde den øvre festningen tre porter. Porten som vendte mot øst, beskrives som en treetasjes jernport som ledet ned til markedet, og det står at det var to løver av hvit marmor på hver side av porten. Fra den andre porten kunne man komme ned til den nedre festningen. Den indre festningen ligger i den vestlige delen av den øvre festningen, og det sies at porten vendte mot øst. Ifølge denne beskrivelsen inneholdt den indre festningen en moské, en kommandants bolig, boliger for tjenestemenn, to kornlagre og omtrent åtte hus. Det står også i beskrivelsen at tårnene i vestlig retning var solide, men at under dem var det stup. I en tekst fra guvernørembedet står det at den nedre festningen ble bygget under Fatih Sultan Mehmeds tid. Ifølge Evliya Çelebis beskrivelse ble den nedre festningen bygget for å dekke byens vannbehov. Kildene beskriver den øvre festningen, som stammer fra bysantinsk tid, som imponerende, noe som antyder at den ble forsterket under Germiyanoğulları-perioden. Orta Hisar-moskeen, som ligger i den øvre festningen, kalles også Kale-i Bala. En inskripsjon på steindøren viser at denne moskeen ble bygget av Germiyanoğlu Süleyman Şah i årene 1377-1378. Bygningen er bygget av grov stein, med hjørner i fin stein, og er dekket med takstein. I fundamentet av minareten er det to rader med trebjelker mellom de jevnt tilpassede steinene; dette er en detalj som er verdt å se nærmere på for de som er interessert i arkitektur. Nedre Kale-moskeen, som ligger i Nedre Hisar-området, kalles også Kale-i Sagir, og er en liten bygning med en sekskantet plan. Selv om den er kledd med leire, er den tydeligvis bygget helt av mur Se på hvordan stein- og mursteinslagene på utsiden av murene har endret seg; her kan du se spor etter ulike restaureringsperioder. Siden bakken er skrå og kan være steinete enkelte steder, er det lurt å bruke komfortable sko. I teksten fra guvernøren står det at festningen har et annet utseende i alle årstider og til enhver tid: om sommeren er den grønn, om vinteren er den omgitt av et hvitt landskap, og om kvelden åpner den opp til utsikt over byens lys. For fotografering er det best å besøke den sent på ettermiddagen eller ved solnedgang. Festningen er tilgjengelig via vei; du kan få informasjon om lokal kollektivtransport fra kommunen. Sjekk åpningstider og eventuelle restriksjoner før du reiser, enten hos Kütahya Provincial Kultur- og Turistkontor eller på guvernementets nettside. Det er mulig å besøke Çini-museet og Kossuth-huset på samme dag, noe som gir deg muligheten til å oppleve ulike perioder av byens historie på én dag.
4
Aizanoi Antik Kenti (Örenyeri)

Aizanoi Antikke By (Arkeologisk område)

~2 t 30 min her
Aizanoi Örenyeri, Çavdarhisar, Kütahya

Aizanoi er et arkeologisk område i Çavdarhisar-distriktet, og er det lengste stoppet på ruten. Byen ligger i det indre Ege-platået, omtrent 1085 meter over havet. Byens kjente historie strekker seg tilbake til rundt 3000 f.Kr. Den kom under romersk styre i 133 f.Kr. og opplevde sin storhetstid rundt år 50-250 e.Kr.

Start med å gå opp til tempelet til Zeus, som ligger på toppen av platået. Tempelet har en sjelden plan med to celler og søylegallerier. Den opprinnelige konstruksjonen var 9,30 meter høy og ble støttet av massive søyler. På forsiden er det en relieff av Zeus, mens baksiden har en relieff av Kybele; disse bør betraktes som rent arkitektoniske og dekorative elementer.

På middelalderen ble tempelet omgjort til en festning, og på 1200-tallet brukte tatarerne fra Çavdar dette stedet som en base; navnet Çavdarhisar kommer derfra. Det er registrert at det finnes bilder av ridning, bueskyting og musikkspilling på de arkitektoniske elementene.

Etter tempelet, gå videre til teateret og stadionet, som ligger ved siden av hverandre. Ifølge provinsdirektoratet har teateret en kapasitet på 15 000, mens stadionet har en kapasitet på 13 500. De to badene i komplekset, kjent for sine mosaikker, gir et godt innblikk i byens daglige liv.

Følg den søyleprydede gaten, de to agoraene, gymnasiet og portene for å forstå byens plan. Det er verdt å merke seg at det ikke var noe bymurverk, selv i byens storhetstid; dette er en interessant detalj for å forstå bosettingens karakter.

Macellum, den runde bygningen ved elven, dateres til andre halvdel av 200-tallet. Her ble det solgt kjøtt, fjærkre, bakervarer, korn, olivenolje, sjeldne grønnsaker og frukt, samt fersk og bearbeidet gjedde, spesielt med "garum"-saus.

Av de fem broene over Kocaçay (også kjent som Penkalas), står to fortsatt i dag; prøv å komme så nærme minst én av dem. De gamle demningene og vannveiene viser byens landbruks- og flomkontrollsystem.

Aizanoi var en by som hadde oppnådd "Neokoros"-status, noe som ga den privilegier som investeringsprioritet og skattefritak. I den tidlige bysantinske periode var den et bispedømme, men mistet sin betydning etter 700-tallet. Byen ble gjenoppdaget av europeiske reisende i 1824. De første utgravningene ble utført på midten av 1920-tallet, og systematiske utgravninger har pågått hvert år siden 1970. Det arkeologiske området ble inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder i

Aizanoi, en antik by, ligger i Çavdarhisar-distriktet i Kütahya, ved bredden av elven Penkalas (Kocaçay). Den ligger i det indre Ege-platået, 1085 meter over havet. Stedet er et arkeologisk område underlagt Kütahya Museum, og ligger i selve distriktets sentrum. Området ble oppført på UNESCOs foreløpige verdensarvliste i 2012. Byens kjente historie strekker seg tilbake til rundt 3000 f.Kr., og utgravninger rundt Zeus-tempelet har avdekket bosetningsspor fra denne perioden. I hellenistisk tid var regionen periodisk underlagt Pergamon og Bithynia, før den kom under romersk styre i 133 f.Kr. Byen ble velstående gjennom dyrking av korn, produksjon av vin og ull, og opplevde sin storhetstid på 200-tallet e.Kr., da den ble utstyrt med mange bygninger. Ifølge informasjon fra museumsdirektoratet hadde byen selv i sin mest velstående periode ikke et omfattende bymurverk. I den tidlige bysantinske periode var den et bispedømme, men mistet sin betydning fra 700-tallet. Temppelområdet ble omgjort til en festning i middelalderen, og på 1200-tallet ble det brukt som base av Çavdar-tatarene, noe som ga distriktet navnet Çavdarhisar. De antikke ruinene ble gjenoppdaget av europeiske reisende i 1824, og studert på 1830- og 1840-tallet. Det tyske arkeologiske instituttet gjennomførte de første utgravningene på midten av 1920-tallet, og utgravningene har blitt gjennomført regelmessig siden 1970. Offisielle kilder regner Aizanoi som en samtidsby til byer som Efes, Pergamon og Side. Zeus-tempelet, som ligger i sentrum av området, reiser seg på en plattform ved elvens vestlige bredd, omgitt av søyleganger, og dekker et område på 130,5 x 112 meter. Bygningen har søyler i både ionisk og korintisk stil. Under tempelet ligger et underjordisk rom, og en trapp fører ned til dette rommet og opp til taket. Akroterene er dekorative og interessante; i vestfasaden er det en byste av Kybele omgitt av akantblader, mens det i østfasaden er en byste av Zeus. Inskripsjonene på veggene i den fremre søylegangen lovpriser keiser Hadrian og Apuleius, som utførte viktige tjenester for byen; av denne grunn er bygningen knyttet til Hadrians tid. Selv om byggeåret varierer i kildene, bør man huske på at det sannsynligvis er fra 200-tallet. Nordøst for tempelet ligger et teater og et stadion, som ligger inntil hverandre. Teateret har omtrent 15 000 sitteplasser, mens stadionet har omtrent 13 500. Stadionet er 220 meter langt og 50 Veggene er dekorerte med prisliste over varer som ble solgt på keiserlige markeder, og disse inskripsjonene er knyttet til keiser Diocletianus' prisregulering fra år 301. Offisielle kilder beskriver også strukturen som en børsbygning. En kolonnadegade ligger nordøst for Macellum, og den er kantet med butikker og gallerier, og den er forbundet med et tempel dedikert til Zeus via en bro. Under konstruksjonen av gaten ble det også brukt arkitektoniske elementer fra et nedrevet tempel. Over Penkalas-elven fantes det fem broer som forbant de to breddene i antikken; en var laget av tre og var kun for fotgjengere, mens fire var buede steinbroer. Kun to av disse har overlevd til i dag. På elvens østlige side finner man en rund bygning med 16 søyler, monumentale gravsteder tilhørende byens ledere, og et nekropolområde. Blant ruinene finner man også to agoraer, et gymnasium, portstrukturer, en antikk dam og vanningskanaler. Det er lurt å starte besøket ved tempelet, deretter gå til teateret og stadionet, deretter til badet, Macellum og den kolonadebelagte gaten, og avslutte ved broene. Området er stort og åpent, så det er lurt å ta med hatt og vann om sommeren, og et ekstra lag med klær for å beskytte mot vinden i kjøligere perioder. Tidlig om morgenen og sent på ettermiddagen er lyset bedre for å fremheve detaljene i relieffene. Siden utgravninger pågår, kan enkelte områder være stengt for besøkende på grunn av arbeid og beskyttelse. Sjekk muse.gov.tr for oppdatert informasjon om åpningstider og inngangsbilletter. Før du reiser, undersøk transportmulighetene fra Kütahya sentrum til Çavdarhisar.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByKütahya Merkez, Kütahya
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute