
En dag i Kütahya, fra Kina til Aizanoi.
Logg inn for å like og vurdere
Denne ruten lar deg oppleve tre forskjellige aspekter av Kütahya på én dag: den trehusbygde sivilarkitekturen, Germiyan-periodens stein- og flisemosaikk-arv, og den romerske byens imponerende ruiner. Vi starter om morgenen med Kossuth-huset, et museum i sentrum. Dette trehuset fra 1700-tallet viser innredningen i et typisk Kütahya-hus, med rom, skap og sitteplasser. Gjestgiveriet som bærer husets navn, stammer fra årene 1850-1851, og museet viser brev og klær fra denne perioden, som gir et historisk innblikk. Deretter fortsetter vi til det nærliggende Flisemuseet. Imaret-delen av komplekset, bygget i 1411 av den siste Germiyan-herskeren, Yakup II, er i dag et museum som viser fliser fra Kütahya og Iznik, fra 1300-tallet og frem til i dag. En steininskripsjon ved inngangen og en kopi av "Fincancılar Anlaşması" fra 1766 viser at flisemaling ikke bare var dekorativ, men også en organisert håndverkstradisjon. Vårt tredje stopp er Kütahya-borgen, også kjent som Hisar. Denne strukturen, som består av tre deler: øvre, indre og nedre festning, ble grunnlagt i bysantinsk tid og har blitt bevart gjennom seldsjukk-, Germiyan- og osmansk-perioder. Evliya Çelebis notater om 72 tårn og strukturen fra 1377-1378, tilskrevet Germiyanoğlu Süleyman Şah, hjelper deg med å forstå byens historie fra et høyt perspektiv. En rød tråd går gjennom ruten: komplekset i Flisemuseet og Kale-i Bala-strukturen i borgen bærer begge spor fra Germiyan-perioden. Om ettermiddagen reiser vi til Aizanoi Antikke By, som ligger i Çavdarhisar. Denne reisen gjøres med bil; bruk et oppdatert kart eller informasjon fra fylkeskontoret for å få nøyaktige reisetider og avstander. I Aizanoi kan du utforske det imponerende Zeus-tempelet som står på en høyde, det tilstøtende teateret og stadionen, den søyleforede gaten, den runde bygningen ved elven og broene over Penkalas. Dette vil lett fylle to timer. Den arkeologiske utgravningen ble i 2012 inkludert i UNESCOs foreløpige verdensarvliste, og dagen avsluttes med byens mest imponerende arv. Logikken bak rekkefølgen er enkel: stoppene i byen besøkes først, borgvandringen fullføres før lunsj, og den mest tidkrevende utgravningen plasseres på slutten av dagen. Kossuth-huset og Flisemuseet er stengt på mandager, så planlegg ruten på en annen dag. Sjekk åpningstider og inngangsregler på muse.gov.tr før du reiser. Siden borgen ligger i en skråning, anbefales komfortable sko. På utgravningsstedet trenger du hatt og vann, Kultur- og turistministeriet, Aizanoi arkeologiske område, https://muze.gov.tr/muze-detay?SectionId=AIZ01&DistId=MRK
- Kütahya provinsielle kultur- og turistkontor, Çini-museet, https://kutahya.ktb.gov.tr/TR-69423/cini-muzesi.html
- Kütahya provinsielle kultur- og turistkontor, Aizanoi antikke by, https://kutahya.ktb.gov.tr/TR-69426/aizanoi-antik-kenti-oren-yeri.html
- Direktoratet for kulturarv og museer, Kütahya museumskontor, https://kvmgm.ktb.gov.tr/TR-44119/kutahya-muze-mudurlugu.html
- Kütahya fylkeskommune, Kütahya festning – byens hjerte, https://www.kutahya.gov.tr/sehrin-kalbi-kutahya-kalesi-hisar
- Kulturportalen, Kütahya festning, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/kutahya/gezilecekyer/kutahya-kales
Rutestopp

Kossuth-huset museum (Det ungarske huset).
Vi starter med et stopp hvor vi kan se den sivile arkitekturen i Kütahya fra innsiden. Bygningen, som folk kaller "Magyarhuset", er et hus fra Kütahya som stammer fra 1700-tallet. Kultur- og turistministeriet har restaurert huset, og museet ble åpnet for publikum 19. september 1982. Først bør du ta deg tid til å observere fasaden som vender mot hagen, og legg merke til proporsjonene i trekonstruksjonen. Huset er to etasjer høyt og har syv rom. Første etasje er innredet som en salong. Her finner du kjøkken, spisestue, stue, et minnerom, et arbeidsrom og et hovedrom. Mens du går gjennom rommene, prøv å forstå funksjonen til hvert rom basert på navnet. I rommene finner du innebygde skap, oppbevaringsmøbler, en peis, en dekorert sukkerbolle, hyller og benker. Å se hvordan skapene og oppbevaringsmøblene er plassert i rommet, er den raskeste måten å forstå den tradisjonelle innredningen i et Kütahya-hus. Elementer som den dekorerte sukkerbollen og peisen er fine detaljer for fotografering; spør museumsansatte om tillatelse til å ta bilder. Navnet på huset kommer fra Lajos Kossuth, som ble gjestet her sammen med familien sin i 1850-1851. Kossuth og hans venner ble sendt til Kütahya 16. februar 1850, og det er snakk om en gruppe på omtrent 150 flyktninger. I arbeidsrommet kan du se eksempler på brev skrevet på tyrkisk av Kossuth selv, samt et dikt. Ifølge museets offisielle beskrivelse ble det også utarbeidet en tyrkisk grammatikkbok i samme periode. I tillegg til personlige eiendeler, vises også ungarske klær fra 1800-tallet. De etnografiske gjenstandene gir et innblikk i de daglige gjenstandene i et tradisjonelt Kütahya-hus. Ved å sammenligne de to gruppene, kan du danne deg et bilde av hvordan et gjestehus var innredet. Et annet viktig aspekt ved besøket er forholdet mellom byene: dette gjesteoppholdet regnes som starten på vennskapsforholdet mellom Kütahya og byen Pécs i Ungarn. Museet er stengt på mandager; besøk muze.gov.tr for åpningstider og inngangsregler. Hvis du kommer tidlig om morgenen, kan du utforske rommene i ro og mak. 45 minutter er tilstrekkelig tid til å gå gjennom rommene og stoppe i arbeidsrommet. Etter besøket kan du ta en kort pause i hagen før du fortsetter til neste destinasjon. Kütahya-museet ligger i sentrum og er lett tilgjengelig til fots. Overgangen fra treverkets varme tekstur til stein og fliser setter rytmen for turen.
Kilde: muze.gov.tr Kossuth Huset, KVMGM Kütahya Museumsdirektorat.

Kütahya Flismuseum.
Çinimuséet ligger i imaret-delen av Germiyan-komplekset, ved siden av Ulu-moskeen. Komplekset ble bygget i 1411 av den siste Germiyan-herskeren, II. Yakup Çelebi. Komplekset besto av et imaret, en medrese (koranskole), en moské, et bibliotek og et bad. Den delen som i dag er museum, er imaretet og gravstedet. Ministeriet restaurerte bygningen, og museet ble åpnet for publikum i 1999. Start med å se på steininskripsjonen ved inngangen. Inskripsjonen består av 39 linjer og er skrevet på tyrkisk med arabiske bokstaver. Den beskriver de stedene som ble donert, inntektene fra stiftelsen, lønningene som skulle betales til de ansatte, og hvordan gjester som besøkte medresen skulle behandles. Siden medresen ble revet i 1960-årene, er denne inskripsjonen det viktigste dokumentet for å forstå historien til komplekset. Når du går inn, kommer du til et sentralt rom med en kuppel og en fontene. Fra det sentrale rommet åpner det seg tre buer og to rom. Den massive marmorfontenen, kjent som "Himmelfontenen", er sentrum i dette rommet. Stå under kuppelen og observer symmetrien i rommet og åpningene i buene. Utstillingene er ordnet kronologisk og inneholder eksempler produsert i Kütahya og Iznik fra det 14. århundre til i dag. Du kan se keramiske arkitektoniske elementer, keramiske inskripsjoner, vaser, tallerkener, paneler og husholdningsartikler laget av keramikk. Ved å følge rekkefølgen, vil det bli lettere å legge merke til hvordan mønstre og farger har endret seg over tid. I gravkammeret finner du II. Yakups keramikkbelagte kiste. Se på dette primært som et arkitektonisk element, og studer steinbearbeidingen og keramikkbeleggingen. Museets offisielle beskrivelse anser denne kisten som det tidligste eksemplet på keramikk i arkitektoniske strukturer i Kütahya. Museet viser også en kopi av "Fincancılar Anlaşması" (Kopphandleravtalen) fra 1766; originalen er i Nasjonalbiblioteket i Ankara. Dokumentet registrerer en avtale mellom guvernøren og mesterne og arbeidsgiverne i 24 keramikk- og koppverksteder i Kütahya det året. Den detaljerte beskrivelsen av lønningene og antall verksteder bør tolkes som en kilde som viser organiseringen av håndverket på den tiden. Det kan være refleksjoner i glasset i utstillingene; prøv å endre vinkelen for å ta bedre bilder. Museet er stengt på mandager; sjekk muze.gov.tr for åpningstider og inngangsregler. En time er tilstrekkelig tid til å utforske utstillingene, inkludert inskripsjonen, det sentrale rommet, kisten og utstillingene, uten å føle at du haster. Når du forlater museet, ta et siste blikk på bygningen og observer

Kütahya festning (Hisar).
Kütahya-borgen, kjent som "Hisar" blant lokalbefolkningen, ligger på en åsside og ruver over byen. Borgens murer ble opprinnelig bygget under bysantinsk tid; selv om kildene plasserer byggingen til forskjellige århundrer, er det mest korrekt å si at den stammer fra bysantinsk tid. I de påfølgende århundrene ble borgen vedlikeholdt og utvidet av seldsjukkene, Germiyanoğulları-dynastiet og osmanene. Borgen består av tre deler: den øvre, den indre og den nedre delen. Det anbefales å bruke komfortable sko, da det er nødvendig å gå oppover skråningen. Det første man legger merke til er tårnene. Tårnene er plassert med jevne mellomrom, og man kan se lag av grovhugget stein, tilhugget stein og murstein i veggene. Evliya Çelebi beskriver borgen som å ha 72 tårn; dette er hans opptelling, og det er ikke nødvendig å telle dem selv. Ifølge Evliyas beskrivelse hadde den øvre delen av borgen tre porter. Porten som vendte mot øst, besto av tre jerndører, og utenfor, på hver side, var det figurer av hvite marmorløver. Sjekk selv hvor mye av denne beskrivelsen som fortsatt kan observeres i dag. Den indre delen av borgen beskrives som en sirkel som ligger inneklemt i den øvre delen. Under tårnene på vestsiden er det avgrunner; vær forsiktig når du nærmer deg kantene. I den øvre delen av borgen ligger Kale-i Bala-moskeen, også kjent som Orta Hisar-moskeen. Ifølge inskripsjonen på steinen ble bygningen reist av Germiyanoğlu Süleyman Şah i årene 1377-1378. Arkitektonisk sett kan man se grovhugget stein i veggene, tilhugget stein i hjørnene, og en minaretsokkel med to rader av trebjelker mellom steinlagene. Den nedre delen av borgen, Nedre Kale-moskeen, er en liten bygning med en sekskantet plan, og den ser ut til å være bygget helt av murstein. Under den er et vannanlegg i stein; det antas å være bygget for å sikre vannforsyning under beleiringer. Ifølge Evliya ble den nedre delen av borgen bygget for å dekke vannbehovet, og den er knyttet til perioden til Fatih Sultan Mehmed. Borgen har to fontener og to moskeer. I tillegg finnes det et hvileområde og et utsiktspunkt som ble bygget i republikkens tid, og som kan brukes til å ta en pause og nyte utsikten over byen. Fra borgen kan man nyte utsikten over Kütahya; ordføreren beskriver dette som et grønt landskap om dagen og et vakkert, opplyst syn om kvelden. Timene nær solnedgang er ideelle for å oppleve lyset, og om vinteren gir snøen borgen et helt annet utseende. Borgen tilhører Kultur- og Turismeministeriet; på grunn av restaurering og oppgradering i enkelte områder, er det ikke mulig å

Aizanoi Antikke By (Arkeologisk område)
Aizanoi er et arkeologisk område i Çavdarhisar-distriktet, og er det lengste stoppet på ruten. Byen ligger i det indre Ege-platået, omtrent 1085 meter over havet. Byens kjente historie strekker seg tilbake til rundt 3000 f.Kr. Den kom under romersk styre i 133 f.Kr. og opplevde sin storhetstid rundt år 50-250 e.Kr.
Start med å gå opp til tempelet til Zeus, som ligger på toppen av platået. Tempelet har en sjelden plan med to celler og søylegallerier. Den opprinnelige konstruksjonen var 9,30 meter høy og ble støttet av massive søyler. På forsiden er det en relieff av Zeus, mens baksiden har en relieff av Kybele; disse bør betraktes som rent arkitektoniske og dekorative elementer.
På middelalderen ble tempelet omgjort til en festning, og på 1200-tallet brukte tatarerne fra Çavdar dette stedet som en base; navnet Çavdarhisar kommer derfra. Det er registrert at det finnes bilder av ridning, bueskyting og musikkspilling på de arkitektoniske elementene.
Etter tempelet, gå videre til teateret og stadionet, som ligger ved siden av hverandre. Ifølge provinsdirektoratet har teateret en kapasitet på 15 000, mens stadionet har en kapasitet på 13 500. De to badene i komplekset, kjent for sine mosaikker, gir et godt innblikk i byens daglige liv.
Følg den søyleprydede gaten, de to agoraene, gymnasiet og portene for å forstå byens plan. Det er verdt å merke seg at det ikke var noe bymurverk, selv i byens storhetstid; dette er en interessant detalj for å forstå bosettingens karakter.
Macellum, den runde bygningen ved elven, dateres til andre halvdel av 200-tallet. Her ble det solgt kjøtt, fjærkre, bakervarer, korn, olivenolje, sjeldne grønnsaker og frukt, samt fersk og bearbeidet gjedde, spesielt med "garum"-saus.
Av de fem broene over Kocaçay (også kjent som Penkalas), står to fortsatt i dag; prøv å komme så nærme minst én av dem. De gamle demningene og vannveiene viser byens landbruks- og flomkontrollsystem.
Aizanoi var en by som hadde oppnådd "Neokoros"-status, noe som ga den privilegier som investeringsprioritet og skattefritak. I den tidlige bysantinske periode var den et bispedømme, men mistet sin betydning etter 700-tallet. Byen ble gjenoppdaget av europeiske reisende i 1824. De første utgravningene ble utført på midten av 1920-tallet, og systematiske utgravninger har pågått hvert år siden 1970. Det arkeologiske området ble inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder i
Kommentarer
Laster...
