Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
En dag i Kars: Fra skogen, til festningen, til Ani.
Kulturell4 Stopp

En dag i Kars: Fra skogen, til festningen, til Ani.

6
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Denne ruten viser Kars' tre forskjellige sider på én dag: den høye fjellheimen med vinterskog, den historiske byen bygget av basaltstein, og den store bosetningen fra middelalderen. Ruten går fra vest til øst. Den starter om morgenen i Sarıkamış, i furuskogen, fortsetter om ettermiddagen til Kars ved Kars-elven, deretter til festningen, og avsluttes dagen i Ani. Denne ruten holder en relativt rett linje og bruker den siste delen av dagen i Ani, som er det største åpne området. Ruten anbefales å kjøres med bil. Avstanden mellom Sarıkamış og Kars er omtrent 51 kilometer, mens Ani ligger 42 kilometer fra Kars ifølge UNESCO. For å besøke alle tre punktene på én dag, er det mest praktisk å bruke egen bil eller en transporttjeneste. Om vinteren er det viktig å sjekke dekk og vinterutstyr, og man bør ikke legge ut på veien uten å følge advarslene fra veimyndighetene og nasjonalparken. Det første stoppet er Sarıkamış-Allahuekber nasjonalpark. Ifølge data fra Ministeriet for Landbruk og Skog er parken 22 520 hektar stor, og det er her den rene furuskogen finnes i den høyeste høyden i Tyrkia. Man kan gå inn i skogen med snøsko eller korte turer. Det dominerende inntrykket er den krystallklare snøen og stillheten. Parkens historiske side er også verdt et besøk, med sine monumenter for de falne. Det andre stoppet er tilbake i Kars, til Taş Köprü (Steinbroen) i Kaleiçi-området. Denne broen, med tre buer, er bygget av basaltstein. Den nåværende versjonen dateres til 1719, mens den første konstruksjonen er knyttet til et byggeprosjekt i 1579. Dette korte stoppet gir en god mulighet til å bli bedre kjent med basalten, som er et viktig materiale i ruten. Det tredje stoppet er Kars-festningen, som ligger rett over broen. Festningen ble bygget midt på 1100-tallet og har blitt utsatt for mange ødeleggelser og reparasjoner, fra Timur til krigen i 1877-1878. Med sine tre store porter, den brosteinsbelagte veien og trappene opp til tårnet, er dette den mest direkte måten å lære om byens historie. Festningen og broen ligger i samme område, og det er kanskje ikke nødvendig å bruke bil mellom dem. Det fjerde og siste stoppet er Ani arkeologiske område. Her anbefales det å fokusere på den generelle layouten av området og utsikten fra platået mot dalen. For tidsplanen er følgende fordeling passende: omtrent to timer i Sarıkamış, en halv time ved Steinbroen, en time i festningen, og to timer og en halv time i Ani. Reisetidene er ikke inkludert og kan være lengre under vinterforhold. Sjekk oppdaterte åpningstider, billettpriser og inngangsregler hos Kars Provincial Directorate of Culture and Tourism og på de relevante offisielle nettsidene. Den beste tiden for å oppleve vinterfasen av ruten er når furusk Kilder:

Sarıkamış, Kars
Kulturell
4 Stopp
~6 t på stedene
Reise ~95,6 km · 2 t 43 min
Totalt ~8 t 43 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Sarıkamış-Allahuekber Dağları Milli Parkı

Sarıkamış-Allahuekber fjellene nasjonalpark.

~2 t her

Start turen i Sarıkamış, i det frodige furuskogområdet like overfor distriktets sentrum. Ifølge nettsiden til Ministeriet for Landbruk og Skogbruk, Region 13, ligger Soğuksu Naturpark 51 kilometer fra Kars' sentrum. Du kan tenke på Sarıkamış som et tilsvarende stoppested i samme retning, omtrent like langt fra Kars. Derfor har vi planlagt ruten fra vest til øst, og du vil ikke måtte snu underveis. Ifølge samme nettside er parken 22 520 hektar stor og strekker seg mellom grensene til Erzurum og Sarıkamış-distriktet i Kars. En viktig egenskap ved området, ifølge offisielle kilder, er at furuskogen (Sariçam) her vokser i den høyeste høyden i Tyrkia og danner rene furuskoger. Det betyr at både snøen under føttene dine og trærne over deg er en del av opplevelsen. En reiseartikkel i det tyrkiske tidsskriftet "Türk Tarım Orman" beskriver hvordan du kan kjøre i privatbil i omtrent 7-8 kilometer fra Sarıkamış-distriktet i retning Allahuekber-fjellene for å nå området med kontrollert bruk. Ifølge samme artikkel kan du også komme deg omtrent 6 kilometer inn i beitemarker og skog via grusveier, og nå området med bærekraftig bruk. Området med ubegrenset bruk, som er det punktet du kan nå med bil, ligger 2 kilometer unna. Sørg for å sjekke med parkens ansatte for å finne ut hvilken vei som er åpen den dagen. Om vinteren er det avgjørende å sjekke bilens dekk og vinterutstyr, og du bør også følge advarslene fra veimyndighetene og parkens ansatte. Kle deg i lag, ta med vanntette støvler og hansker; artikkelen nevner at det kan være lurt å bruke snøsko i skogen. Det første du vil legge merke til i skogen er stillheten. Furuskogens nåler faller ikke om vinteren, og grenene forblir grønne selv når de er dekket av snø. Artikkelen fremhever at det som skiller Sarıkamış fra andre vinterdestinasjoner er den krystallklare snøen. På grunn av lav luftfuktighet fryser ikke denne snøen, og den ligger som et fint pudder på grenene. Siden den første store snøen vanligvis faller mot slutten av november, begynner skogen å ta sitt karakteristiske utseende etter dette tidspunktet. Hvis du skal ta bilder, er det best å gjøre det tidlig om morgenen, når det svake lyset kaster skygger over snøen. I tillegg til furuskog finnes det også stepp-eik og aromatisk einer i parkens flora. På Allahuekber-fjellene, som når en høyde på 3100 meter, dekkes områdene over skoggrensen av alpine gressletter og fjellvidder. Å gå i snøen og lage spor er en av de rolige gledene ved dette stedet. I tillegg til hjortefamilier nevnes det i kilden også spor etter ulv, gaupe, bjørn, harer Soğuksu Naturpark ligger også i nærheten. Dette området, som er på 11 hektar, ligger omtrent 4 kilometer fra Sarıkamış og befinner seg i de nedre delene av furuskogen. Sett av minst to timer til dette stedet, og begynn turen tilbake til Kars før det blir mørkt. Informasjon om inngangsregler og forholdene i området kan endre seg, så sjekk oppdatert informasjon på nettsiden til 13. Regiondirektorat eller hos Kultur- og turistkontoret i Kars. Kilde: Landbruks- og skogbruksministeriet, 13. Regiondirektorat.

Sarıkamış-Allahuekber fjellene nasjonalpark strekker seg over grensen mellom Erzurum og Sarıkamış distriktet i Kars. Området omfatter Sarıkamış-skogene og Allahuekber-fjellene. Ifølge 13. distriktskontor tilhører Land- og skogdepartementet, er dette området på 22 520 hektar, og ble erklært som nasjonalpark ved kunngjøring i den offisielle gazetten datert 19. oktober 2004. Parken markedsføres med to viktige verdier. Den ene er at furutreet (Pinus sylvestris) vokser i den høyeste høyden i landet og danner rene furuskoger. Den andre er minnesmerkene som bærer preg av Sarıkamış-operasjonen fra 1914-1915. Denne historien krever et besøk som er adskilt fra parkens naturopplevelser, og som er preget av stillhet og respekt. 13. distriktskontorets side opplyser at det finnes 20 minnesmerker i området som tilhører soldater som mistet livet under Sarıkamış-operasjonen, hvorav bare noen få har monumenter, mens de resterende er i områder med usikre grenser. Det tyrkiske land- og skogtidsskriftet nevner Allahuekber, Tekçam, Soğanlı og Dikenli Tabya-minnesmerkene, som kan nås via stabiliserte veier. Det opplyses at disse stedene kan nås med privatbil. Det er viktig å oppføre seg rolig og stille ved minnesmerkene, og vise respekt for området rundt monumentene. Parkens naturlige side er like viktig som dens historie. Når vinteren kommer, forblir furutrenes grønne nåler, og sammen med snøen skapes et postkortaktig landskap. En av de tingene som skiller Sarıkamış fra andre vinterdestinasjoner, er den krystallklare snøen. På grunn av den lave luftfuktigheten fryser ikke denne snøen, og den ser ut som melis strødd over furugrener. Ifølge tidsskriftet begynner dette visuelle skuespillet mot slutten av november, når den første store snøen faller. I Allahuekber-fjellene, som når en høyde på 3100 meter, dekkes områdene over skoggrensen av alpine enger og fjellvidder. I parkens flora finnes i tillegg til furu, også arter som steineik og aromatisk einer. Parken er også hjemsted for truede arter i landet. En heldig besøkende kan komme over en hjortestamme som raskt forsvinner mellom trærne. Om vinteren er det mulig å følge spor etter ulv, gaupe, bjørn, hare eller rev i snøen. I luften kan man observere rovfugler som åtselgribb, tårnfalk, liten ørner og steingribb. Furuskogene gir også muligheten til å se den sjeldne Diana-sommerfuglen, som er endemisk for landet, men dette er mer relevant om sommeren. Parkens bruksområder bestemmer hvordan man skal nærme seg de forskjellige områdene. Man kan komme seg til det kontrollerte bruksom Ifølge informasjon på nettsiden er området 11 hektar stort og ligger 4 kilometer fra distriktet Sarıkamış. Det er mulig å reise til parken med tog, bil og fly. Magasinet beskriver reisen til Kars med Øst-ekspressen som en opplevelse i seg selv, og en måte å komme seg til Sarıkamış. Kars Harakani flyplass ligger omtrent 70 kilometer fra området. Sarıkamış ligger omtrent 51 kilometer fra Kars, som er provinsens hovedstad. Om vinteren er det viktig å sjekke dekkene og vinterutstyret på kjøretøy på grunn av snøfall. Følg alltid advarslene fra veimyndighetene og nasjonalparkens ansatte. Hvis du skal gå tur, bør du inkludere snøsko, lagvis bekledning og forberedelser for varme drikker i planleggingen. Informasjon om åpne områder, veiforhold og besøksvilkår varierer avhengig av sesongen, så sjekk alltid oppdatert informasjon fra parkadministrasjonen og de offisielle sidene til 13. distriktskontor. Å gå tur uten å etterlate seg spor i naturen, observere dyrelivet på avstand og holde seg til merkede stier bidrar til å bevare parken.
2
Taş Köprü

Steinbro.

~30 min her
Kaleiçi Mahallesi, Merkez / Kars

Etter å ha kommet ned fra Sarıkamış til Kars, er det neste stoppet den gamle steinbroen i Kaleiçi-området. Broen krysser Kars-elven og ligger ved foten av Kars-festningen. Ifølge Kulturportalen kan broen nås til fots eller med bil, siden den ligger i et boligområde. Det er mest praktisk å parkere bilen og gå. Siden festningen ligger rett bak broen, kan du se begge bygningene på samme tur.

Ifølge Kars Kultur- og Turismedirektorat ble broen bygget i 1579, under ombyggingsarbeider beordret av sultan Murad III, av Lala Mustafa Pasha. Samme kilde forteller at broen ble ødelagt i 1715. Den nåværende broen er en rekonstruksjon fra 1719, bygget av Hacı Ebubekir Karahanoğlu, en fremstående person i byen, og er en tro kopi av den opprinnelige. Derfor kalles den også Karahanoğlu Steinbro. Husk disse to datoene: steinen du ser er fra 1719, mens 1579 er datoen for den første broen og ombyggingsarbeidene.

Se først nøye på broen. Hele konstruksjonen er bygget av finhogd basalt. Basalt er et vanlig byggemateriale i Kars, og du vil se denne mørke steinen i mange av byens historiske bygninger. Legg merke til hvor jevne steinene er og hvordan de er satt sammen. Vær forsiktig når du går på broen, spesielt i kaldt vær, da det kan være frost eller is på overflaten.

Broen har tre buer. Den beste måten å forstå broens rytme er å se vannet som renner under buene, enten fra bredden eller fra veien ved siden av. På sørsiden finner du et mindre, rundt avløpsåpning. Slike åpninger hjelper til med å lede vannet bort når elven stiger. Se etter denne åpningen og sammenlign størrelsen med de store buen.

Gå deretter over broen og gå tilbake. Fra den andre siden ser du hvordan buen, elveleiet og festningsskråningen passer perfekt sammen i ett bilde. Om vinteren kan breddene være dekket av snø, noe som skaper en vakker bakgrunn for bilder. Prøv å ta bilder på forskjellige tidspunkter av dagen for å fange det beste lyset.

Du trenger omtrent en halv time på dette stoppet. Se på dette som en liten pause. Du kan sitte på de åpne områdene ved elvebredden, pakke sekken og forberede deg på neste stopp. Siden du skal opp til festningsskråningen, er det lurt å ha sko med godt grep. Neste stopp, Kars-festningen, ligger også i samme område, så du trenger kanskje ikke å ta bilen.

Vei- og fortauforholdene rundt broen kan variere om vinteren. Du kan finne oppdatert informasjon på karskulturturizm.gov.tr.

Kilde: Kulturportalen, Taş Köprü.

Taşbroen er en basaltbro med tre buer, som ligger over Kars-elven og ved foten av Kars-festningen. På grunn av sin beliggenhet ved foten av festningen, er den et kort historisk stopp som ofte besøkes sammen med festningen. Broen ligger i Kaleiçi-området og kan nås til fots eller med kjøretøy, ifølge Kulturportalen. Offisielle registre knytter broen til byggearbeider fra osmansk tid. Kulturportalen opplyser at broen ble bygget av Lala Mustafa Paşa i 1579, under byggearbeider som ble påbegynt på ordre fra sultan Murad III. Kars-festningen ble også bygget på nytt av Lala Mustafa Paşa samme år, og dermed er både festningen og broen spor etter det samme byggeprosjektet. Ifølge en beskrivelse basert på informasjon fra Kars Kultur- og Turismedirektoratet, ble broen ødelagt i 1715. I 1719 ble den gjenoppbygd i sin nåværende form av Hacı Ebubekir Karahanoğlu, en fremstående person fra byen. Dette er grunnen til at broen også kalles Karahanoğlu Taşbroen. Siden inventarregisteret beskriver arbeidet som en restaurering, må man tolke arbeidet i 1719 som enten en gjenoppbygging eller en restaurering, avhengig av kilden. Noen kilder oppgir en senere dato, men her er det tatt utgangspunkt i de offisielle registrene fra 1719. Broen er bygget av finhøvlet basaltstein. Den har tre buer og tre gjennomganger. På sørsiden er det en mindre gjennomgang med en rund bue. Inventarregisteret opplyser at broen strekker seg fra øst til vest. Broen ligger der Kars-elven renner fra Kars-sletten ned i en dal. Under osmansk tid lå Kağızman-porten, som var en av inngangene til byen gjennom festningens ytre murer, på samme sted som broen i dag står. Derfor betyr det å krysse broen i dag å krysse den gamle inngangslinjen til byen. Ifølge inventarregisteret er broen i god stand og fortsatt i bruk. Registeret oppgir også at Karayolları Genel Müdürlüğü (Det generelle veidirektoratet) er ansvarlig for vedlikeholdet. Når du besøker broen, husk at den er mer enn bare et monument; den er også en del av det daglige livet. Stopp opp, vær oppmerksom på trafikken og ta bilder, eller bare nyt utsikten. Se først etter den lille gjennomgangen på sørsiden av broen. Gå noen skritt tilbake fra elvebredden for å få et bedre inntrykk av rytmen som skapes av de tre buene. Se nøye på de finhøvlede skjøtene i steinoverflatene; det regelmessige mønsteret av den mørke basalten er broens mest karakteristiske trekk. Broens beliggenhet ved foten av festningen gjør det mulig å fange både festningen og broen i samme bilde. Om vinteren kan elvebredden være isete og glatt, så vær forsiktig med skoene dine. Når det snør, blir Om vinteren kan det være veldig kaldt i Kars; kle deg godt og sjekk veiforholdene på forhånd.
3
Kars Kalesi

Kars festning.

~1 t her
Kaleiçi Mahallesi, Merkez / Kars

Det tredje stoppet er Kars-festningen, som ligger like ovenfor Taş Köprü-broen. Festningen ligger på en høyde nord for byen, og ifølge Kulturportalen er den oppkalt etter Karsak-stammen som bosatte seg i området. Festningen kalles også Sentralfestningen eller Innerfestningen. Ifølge kommunen er festningen 250 meter lang i øst-vest retning og omtrent 90 meter i nord-sør retning. Den er utpekt som et kulturminne, og det sies at den har et imponerende utseende når man ser den fra byen. To offisielle kilder oppgir forskjellige år for festningens grunnleggelse: Kulturportalen oppgir 1152, mens kommunen oppgir 1153. Derfor er det mest sannsynlig at festningen ble bygget midt på 1100-tallet. Ifølge kildene ble den bygget på ordre fra en Saltuklu-hersker, og det var hans minister, Firuz Akay, som ledet arbeidet. En marmorplate på festningen beskriver at den ble plassert ved inngangen til de ytre murene. Festningens historie er preget av ødeleggelser og restaureringer. Kildene forteller at Timur ødela festningen i 1386. I 1579, på ordre fra sultan Murad III, ble festningen og de ytre murene gjenoppbygd av Lala Mustafa Pasha. Kulturportalen legger til at det ble utført restaureringer i 1616 og 1636 etter en ødeleggelse i 1606. Festningen ble skadet igjen under den osmansk-russiske krigen i 1877-1878, og den ble restaurert, men den ble ikke lenger like den opprinnelige formen. Strukturen du ser her er et fast punkt i en by som har blitt fornyet gjennom århundrer. Se nøye på murene. De ytre murene er bygget av hugget basaltstein og er omgitt av støttemurer. Du vil se den samme mørke steinen her, men i mye større skala enn på broen. Ifølge kommunen er de ytre murene 27 000 meter lange og består av 220 tårn. Dette tallet viser hvor omfattende byens forsvarsverk en gang var. Festningen har tre store porter. I vest ligger Sukapısı eller Çeribaşı Kapısı. I midten ligger Kağızman Kapısı, også kjent som Ortakapı. Den tredje er Behram eller Bayrampaşa Kapısı. Hovedinngangen i nord fører til et område foran festningen. Når du går mot et av tårnene, finner du en brosteinsbelagt gate. Fra enden av denne gaten kan du nå festningens høyeste punkt, tårnet, via trapper. Vær forsiktig når du går oppoverbakken og trappene, spesielt om vinteren når det kan være is. Å se utover byen fra festningens høyeste punkt er den beste måten å forstå byens karakter, sammen med Taş Köprü-broen og Kars-elven nedenfor. Nå kan du se silhuetten av festningen på nært hold, fra innsiden, i stedet for å bare se den fra Taş Köprü-broen. Du trenger ikke Den neste destinasjonen, Ani ruinby, ligger utenfor byen, så det er viktig å sette av tid til reisen dit. Kilde: Kulturportalen, Kars festning.

Kars festningen er en borg bygget av basaltstein, som ligger på en høyde nord for byen. Ifølge Kultur- og turistministeriets nettportal, kan byens navn spores tilbake til karsak-stammen, som kom fra Kaukasus rundt år 130-127 f.Kr. og bosatte seg i området. Borgens historie strekker seg imidlertid tilbake til en periode som er mye nærmere byens navn, nemlig Saltuklu-perioden. Ifølge en inskripsjon ble borgen bygget på ordre fra Saltuklu-herskeren Melik İzzeddin, og det var hans minister Firuz Akay som utførte arbeidet. Datoen på inskripsjonen er oppgitt som 1152 på Kulturportalen, og 1153 på Kars kommunes nettside. Derfor er det mest forsiktige å si at den ble bygget midt på 1100-tallet. Det står også at byens ytre murer ble påbegynt i samme århundre. I 1386 ble borgen ødelagt av Timur. I 1579, på ordre fra sultan III. Murat, kom Lala Mustafa Pasha til Kars og gjenoppbygde borgen og de ytre murene. Ifølge Kulturportalen ble borgen ødelagt av den persiske sjah I. Abbas i 1606, og restaurert og ombygd i 1616 og 1636. Under den osmansk-russiske krigen i 1877-1878 ble borgen igjen ødelagt, og selv om den ble restaurert senere, mistet den mye av sin opprinnelige form. Kommunens nettside beskriver hvordan det også ble forårsaket skader på bygningen i løpet av de ført ti årene under russisk styre, og at borgen mistet sin opprinnelige karakter. Kort sagt, borgen du ser i dag er ikke et verk fra én enkelt periode, men et lagdelt byggverk som er resultatet av gjentatte bygge-, ødeleggelses- og restaureringsprosesser. Borgens ytre murer er bygget av hugget basaltstein og omkranset av støttemurer. Offisielle kilder nevner tre store porter. Den ene er Sukapısı, også kjent som Çeribaşı Kapısı, som ligger i vest. Den andre er Kağızman Kapısı, også kjent som Ortakapı, og den tredje er Behram eller Bayrampaşa Kapısı. Borgens hovedinngang i nord åpner seg mot et område foran borgen. Det høyeste punktet i den indre borgen er borgtårnet, som nås via en brosteinsbelagt gate. Fra enden av gaten fører trapper opp til tårnet. Den indre borgen er omtrent 250 meter lang i øst-vest retning og omtrent 90 meter lang i nord-sør retning. Kommunens nettside refererer til dette området som Merkez Kale, İç Kale eller Stadel. Det står at det finnes militære brakker, åkre og et våpenlager inne i borgen. Under utgravningene i borgruinene ble det funnet en firkantet marmorinskripsjon, som nå er plassert ved inngangen til de ytre murene. Dette er et viktig dokument som beskriver bygningens historie. Kars festning Siden trappene som fører opp til tårnet er åpne, kan de bli glatte av is og snø om vinteren. Det er lurt å bruke sko med god såle. Å se utover omgivelsene fra tårnet er den enkleste måten å forstå festningens beliggenhet i forhold til byen. Hvis du skal ta bilder, vil det være best å gjøre det tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, når lyset er mykere og fremhever steinens tekstur. På siden "Kulturportal" finnes også en gravure av festningen fra 1878, som er et godt utgangspunkt for å sammenligne med dagens utseende. Sjekk den offisielle nettsiden til Kars' kultur- og turistkontor for oppdatert informasjon om åpningstider og besøksregler, da disse kan variere. Været i Kars kan være veldig kaldt om vinteren, så kle deg i flere lag og sjekk veiforholdene på forhånd. For å få en mer komplett opplevelse, kan du bruke tiden du har satt av til festningen til også å utforske den gamle broen og gatene i bydelen.
4

Ani, et arkeologisk område.

~2 t 30 min her

Ruten avsluttes ved Ani arkeologiske område, og dette er den lengste etappen av turen. Ifølge UNESCO ligger Ani 42 kilometer fra byen Kars. Derfor bør du sjekke bilen, drivstoffet og lysforholdene før du forlater Kale. Under vinterforhold er det viktig å undersøke veiforholdene på forhånd før du besøker dette stedet.

Ifølge UNESCO ligger Ani i det nordøstlige Tyrkia, på en trekantet platå som stiger opp fra en dal. Dalsenken danner en naturlig grense rundt det arkeologiske området. Bosetningen på platået har vært kontinuerlig i nesten 2500 år. Denne kontinuiteten skyldes at platået er lett å forsvare og har tilgang til fruktbare elvedaler i omgivelsene. Byen lå ved en viktig port til Anatolia langs Silkeveien.

UNESCO beskriver Ani som en middelalderby hvor boliger, religiøse bygninger og militære strukturer står side om side. Det fremgår at byen ble grunnlagt av både kristne og muslimske dynastier gjennom århundrene. Anis mest vellykkede periode var på 1000- og 1100-tallet, da den var hovedstad i Bagratid-riket. I de påfølgende århundrene forble den et viktig knutepunkt for handelskaravaner under bysantinsk, seldsjukkisk og georgisk styre. Mongolernes invasjon og jordskjelvet i 1319 regnes som starten på byens tilbakegang.

UNESCOs beskrivelse sier at det arkeologiske området gir eksempler på nesten alle de arkitektoniske nyvinningene som oppstod i regionen mellom det 7. og 13. århundre. Derfor bør området betraktes som et middelalderby, snarere enn en enkelt bygning. Vi går ikke i detalj om hver enkelt bygning på denne ruten. Prøv heller å se helheten av området.

Når du ankommer det arkeologiske området, er det første du bør gjøre å få et overblikk over platåets generelle layout. Å starte med en spasertur og tegne en stor sirkel inne i området er en god måte å forstå plasseringen av bygningene i forhold til hverandre. Når du kommer til platåets kanter, se ned i dalen; her kan du forstå hvorfor dette stedet ble valgt for forsvar. Vinden kan være sterk på et åpent platå, så det er lurt å ha på seg en vindtett jakke.

Om vinteren kan bakken være dekket av snø og is. Sko med sklisikker såle, hansker og lue er nødvendig for dette stoppet. Husk at batteriene til kameraet tømmes raskere i kulde, og ta med ekstra batterier. Unngå å gå opp på de bevarte ruinene for å komme nærmere, og følg skiltene og instruksjonene.

Siden området er så stort, bør du planlegge hvor lang tid du skal bruke her. Vi har satt av mest tid til dette stoppet, fordi det tar tid å gå rundt i det åpne området. For oppdatert informasjon om guiding, inngangsregler og ruter, kontakt Kars Provincial Directorate of Culture and Tourism og offisielle kilder.

På slutten av dette stoppet

En dalen av Arpaçay, en forlatt middelalderby omgitt av murer. Byen ble grunnlagt der flere handelsruter møttes, og i dag kan man vandre blant ruinene som står igjen i et stort, åpent landskap.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
BySarıkamış, Kars
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute