
I Karamanogullaris fotspor: Fra festningen til bredden.
Logg inn for å like og vurdere
Denne ruten er en firestopps tur som starter i Karaman sentrum og strekker seg til en turkis innsjø i Toros-dalen. Karaman er en by som ligger langs motorveien mellom Konya og Mersin, og som er viktig for regionens handel, kultur og turisme. Ifølge data fra fylkeskommunen finnes det totalt 456 registrerte kulturarvsobjekter i provinsen. Ruten er valgt for de som ønsker å utforske perioden under Karamanoğulları-dynastiet, og den følger en linje som fokuserer på arkitektur og byhistorie.
Det første stoppet er Karaman-festningen. Festningen består av tre sammenhengende murer, og den delen som er bevart i dag, er en indre festning som ligger på en høyde med spor fra bronsealderen, romertiden og bysantinsk tid. Siden det ikke er oppgitt informasjon om inngangskrav på den offisielle siden, vil vi behandle festningen som et bygg som kan observeres utenfra; det er nødvendig å sjekke besøksvilkårene fra offisielle kilder.
Det andre stoppet er Hatuniye-medresen. Dette bygget, som ble bygget i 1382 av Nefise Sultan, er kjent for sin forseggjorte steinbearbeiding, portal og dekorative elementer.
Det tredje stoppet er Karaman-museet. Museet, som ligger i samme nabolag og på samme gate som medresen, men er en separat bygning, samler gjenstander fra paleolitikum til republikkperioden, samt en samling mynter. Denne rekkefølgen er bevisst valgt: først ser man på det eldste beboelsesområdet i byen, deretter går man videre til den forseggjorte steinbearbeidingen fra Karamanoğulları-perioden, og til slutt ser man gjenstander fra samme periode i en tidslinje som strekker seg over tusenvis av år. På denne måten får steinbygningene en ny mening i sammenheng med de mindre gjenstandene i museet.
De tre første stoppene er lett tilgjengelige til fots eller med korte turer i byen. Å sette av en halv dag for denne delen gir en behagelig tempo.
Det fjerde stoppet er Ermenek-demningen. Ifølge beskrivelsen fra fylkeskommunen var Ermenek-distriktet en gang hovedstad for Karamanoğulları-dynastiet. Ruten bruker denne forbindelsen til å ta deg fra sentrum av provinsen til foten av Toros-fjellene. Kulturportalen opplyser at demningen ligger 160 kilometer fra Karaman sentrum, og at den kan nås med buss eller privat bil.
Viktige ting å huske på:
* Sjekk de offisielle nettsidene for informasjon om åpningstider og priser.
* Finn ut om festningen er åpen for besøk, og sjekk den aktuelle statusen til museet.
* Ikke forveksle Hatuniye-medresen med Karaman-museet.
* Bekreft forholdene for vannsport og tilgangsregler for demningen på stedet og fra offisielle kilder.
* Hvis du har kort tid, kan det være lurt å besøke demningen på en annen dag, og bruke en halv dag på å utf Kilder:
- Kulturportalen, Karaman-borgen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/karaman/gezilecekyer/karaman-kalesi
- Kulturportalen, Hatuniye-madrasen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/karaman/gezilecekyer/hatuniye-medresesi
- Kulturportalen, Karaman-museet, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/karaman/gezilecekyer/karaman-muzesi-1
- Kulturportalen, Ermenek Turkuaz-demningen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/karaman/gezilecekyer/ermenek-turkaz-baraji
- Karaman fylkeskommune, Kultur og turisme, https://www.karaman.gov.tr/kultur-ve-turizm
- Karaman fylkeskommune, Turkuaz-demningen, https://www.karaman.gov.tr/turkuaz-baraji
Rutestopp

Karaman festningen.
Ruten starter ved Karaman Kalesi, som ligger i Hisar-området i Karaman sentrum. Ifølge den offisielle beskrivelsen på Kulturportalen, antas det at festningen ble bygget på slutten av 1100-tallet eller tidlig på 1200-tallet. Det er mest hensiktsmessig å oppleve dette stedet som en struktur man observerer utenfra, snarere enn et sted man går inn i. Sjekk de offisielle kildene før du drar for å forsikre deg om at porten er åpen, da det ikke er noen spesifikk informasjon om åpningstider på den offisielle siden. Festningen består av tre sammenhengende murer, som kalles ytre, indre og midtre festning. Den delen som er best bevart, er den indre festningen som ligger på en høyde. Ifølge de offisielle kildene, bærer høyden spor fra bronsealderen, romertiden og bysantinsk tid. Steinene forteller en historie om at byen har en mye eldre bosettingshistorie enn Karamanoğulları-dynastiet. Festningen består av ni tårn, hvorav fire er runde og fem er firkantede. Å telle tårnene mens du går er den enkleste måten å forstå festningens plan. Gå en rolig runde rundt muren for å skille mellom de runde og firkantede tårnene. Noen deler av den midtre festningsmuren, som omkranser høyden, står også fortsatt. Sammenlign disse ruinene med den intakte delen av den indre festningen; forskjellen mellom den solide strukturen og de forvitrede murene forteller om festningens historie. Festningen ble restaurert under Seljuk-perioden, og da byen kom under Karamanoğulları-dynastiets kontroll, ble murene restaurert på nytt. Osmannerne reparerte den indre festningen i 1465. Under denne restaureringen ble inskripsjoner og arkitektoniske elementer fra tidligere ødelagte bygninger brukt i veggene. Se nøye på overflaten av veggene; se etter steiner med forskjellig bearbeiding, forskjellige farger og blokker med inskripsjoner eller dekorasjoner. Å finne disse gjenbrukte elementene er den mest lærerike delen av besøket. For å ta bilder, er det best å fotografere i svakt dagslys, helst tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, for å fremheve teksturen i steinene. Gå litt unna muren for å få med hele tårnene i bildet, og kom nærmere for å fange detaljer. Siden dette er et kort stopp, er det ikke nødvendig med en lang pause; du kan slappe av på neste destinasjon. Når du forlater festningen, bør du vite at neste destinasjon også ligger i Karaman sentrum, i İmaret-området. Du kan gå dit; i henhold til den offisielle informasjonen, kan du også bruke lokale minibusser og kommunale busser. Ved Hatuniye Madrasa vil du denne gangen oppleve en fin, dekorert inngangsparti, i stedet for den massive steinkonstruksjonen.
Kilde: Kulturportalen, Karaman Kalesi.

Hatuniye-medresen.
Det andre stoppet er Hatuniye-medresen, som ligger i İmaret-området, langs Turgut Özal-gaten. Ifølge offisielle kilder ble denne bygningen oppført i 1382 av Nefise Sultan, datter av den osmanske sultanen Murat Hüdavendigar, og kone til Karamanoğlu Alaaddin Bey. Festningen har et robust og militært utseende, mens medresen viser den fine steinbearbeidingen som er typisk for byen. Først, se på bygningen fra gaten og vurder fasaden som en helhet. Forveksle ikke denne medresen med Karaman-museet, som også ligger i samme gate; det er to separate bygninger. Sjekk de offisielle kildene for å finne ut om det er mulig å gå inn og hvilke besøksregler som gjelder. Medresen har en åpen gårdsplass og en enkelt portico. Gårdsplassen er omgitt av søyler. I de østlige og vestlige fasadene finner du studentrom. For å forstå den daglige rutinen i en medrese, tenk på hvordan rommene vender mot gårdsplassen. Byggematerialet er hugget stein. Se nøye på hvordan steinene er satt sammen og hvor fine fugene er. Det er tre steder hvor dekorasjonen er mest intens: inngangspartiet, porticobuen og inngangene til hjørnerommene. Fokuser på disse tre punktene i rekkefølge; det er den enkleste måten å studere medresen på. Dekorasjonen består hovedsakelig av geometriske motiver, plantemotiver, rumi- og palmettmotiver, samt tekstbånd. For å gjenkjenne disse motivene, la blikket vandre sakte langs rammen av inngangspartiet. Følg også tekstbåndene som en separat stripe. For å skille geometriske mønstre fra plantemønstre, fokuser først på arrangementet av linjene, og deretter på de buede planteformene. Studer porticobuen fra et punkt hvor du kan se den fra gårdsplassen, i den bredeste vinkelen. Observer dekorasjonen ved inngangene til hjørnerommene ved å nærme deg dørkarmene. Ta et bilde av inngangspartiet fra motsatt side, og ta et nærbilde av teksturen i den huggede steinen; mykt dagslys fremhever relieffene. Når du fotograferer fasaden, velg en vinkel som får hele inngangspartiets ramme til å være med i bildet. Den offisielle beskrivelsen baserer denne informasjonen på Karaman Kulturinventar; for en mer detaljert analyse, kan du se i den kilden. Overgangen fra medresen til museet er veldig kort, siden museet ligger i samme nabolag og på samme gate. På museet vil de mange små objektene erstatte steinens språk i medresen.
Kilde: Kulturportalen, Hatuniye-medresen.

Karaman-museet.
Det tredje stoppet er Karaman-museet, som ligger i İmaret Mahallesi, Turgut Özal Caddesi nr. 3. Museet er bygget for å bevare og utstille arkeologiske og etnografiske gjenstander fra Karaman og omegn. Ifølge offisiell informasjon har museet to utstillingslokaler: ett for arkeologi og ett for etnografi. Det er lurt å sjekke om museet er åpent før du drar. Planlegg besøket som en tidslinje, og begynn med de eldste periodene. Gjenstandene i lokalene spenner fra epipaleolitikum, neolitikum og kalkolitikum til bronsealderen. Deretter kommer klassisk tid, romersk og bysantinsk tid. Etterfølgende perioder inkluderer seldsjukkisk tid, anatoliske fyrstedømmer, Karamanoğulları, osmansk tid og republikken. Denne rekkefølgen hjelper deg med å plassere de eldste bygningene du har sett tidligere i byens lange historie. I arkeologilokalet finner du keramikk og idoler. Det vises også smykker laget av bein og metall, samt "tåreflasker". Våpen er også en del av samlingen. Vær tålmodig foran vitrinene med mindre gjenstander; hver enkelt fortjener å bli nøye vurdert. I etnografilokalet vises gjenstander knyttet til det lokale dagliglivet. Myntvitrinene kan regnes som et eget stoppested. Her vises mynter fra hellenistisk tid, Venezia, Roma, Bysants, anatoliske fyrstedømmer, Karamanoğulları, osmansk tid og republikken. Ifølge data fra fylkesadministrasjonen har museet totalt 13 438 gjenstander, fordelt på 4827 arkeologiske, 1902 etnografiske og 6709 mynter. Mynter utgjør omtrent halvparten av den totale samlingen. Dette tallet representerer det totale inventaret; du vil se hvilke gjenstander som er utstilt i lokalene. Å sammenligne mynter fra forskjellige perioder i samme vitrine gir deg mulighet til å se forskjellene i størrelse og utførelse. I museets hage vises arkeologiske og etnografiske steinobjekter. Blant bildene på den offisielle siden finner du også en romersk sarkofag; du kan lete etter den i utstillingen. Det er enkelt å fotografere relieffene på steinflatene i hagen i det dempede lyset. Etter besøket på museet starter den lengste delen av ruten. Avstanden fra Ermenek-demningen til sentrum av provinsen oppgis i offisielle kilder som 160 kilometer, og du kan reise dit med buss eller privatbil.
Kilde: Kulturportalen, Karaman-museet.

Ermenek-demningen.
Siste stopp er Ermenek-demningen, som ligger i sentrum av Ermenek-distriktet, og som i motsetning til de andre stoppene, er fokusert på naturen. Kulturportalen opplyser at demningen ligger 160 kilometer fra Karaman. Transporten kan gjøres med buss eller privat bil. Det er derfor fornuftig å sette av resten av dagen eller en hel dag til dette stoppet. Ermenek ligger ved foten av Toros-fjellene. Ifølge beskrivelsen fra fylkeskommunen har distriktet frodige høyder dekket av furu-, einer- og sedertrær. Den samme beskrivelsen nevner at demningen skaper et vakkert landskap der turkis og grønt blandes. Offisielle kilder beskriver også området som grønt, med turkis vann og tilgjengelige piknikområder. Demningen er egnet for vannsport som kano, båt, vannsykkel, seiling og dykking. Hvilke aktiviteter som er tilgjengelige, og under hvilke forhold, varierer; sjekk offisielle kilder for mer informasjon. Det er også fint å bare observere; se på formen på dalen og fargen på vannet fra kysten. Ifølge beskrivelsen fra fylkeskommunen var Ermenek en gang hovedstad for Karamanoğulları-dynastiet. Denne informasjonen knytter dette distriktet til de historiske stoppene med festningen og madrasen. Å tenke på Ermenek sine historiske lag og demningens moderne landskap på samme dag, gir ruten en fin kontrast. Fylkeskommunens tekst nevner også at distriktet ligger noen timer unna Middelhavet og grenser til Mersin og Alanya. Samme kilde opplyser at det finnes overnattingsmuligheter i området; ta dette med i beregningen hvis du ikke planlegger å reise tilbake sent. For å ta bilder, ta gjerne bilder av innsjøen fra et høyt punkt eller fra kysten, med et bredt perspektiv. Morgen- og kveldslyset fremhever de lagdelte linjene i dalsidene. Når du nærmer deg kysten, vær oppmerksom på underlaget og vindforholdene; hvis du ikke skal drive med vannsport, hold deg unna kysten. Hvis du bruker piknikområdene, ta med deg søppelet. Bruken og tilgangen til områdene er underlagt reglene til det ansvarlige selskapet; følg skiltene på stedet. Å slappe av ved innsjøen er en fin avslutning etter gåturen. Etter å ha sett festningen, madrasen og museet, får du en rolig avslutning i Toros-dalen. Sjekk også bussrutetabellene på forhånd for reisen tilbake.
Kilde: Kulturportalen, Ermenek Turkuaz-demningen.
Kommentarer
Laster...
