Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Tur til Kaleden og Domuztepe fra Kahramanmaraş.
Kulturell4 Stopp

Tur til Kaleden og Domuztepe fra Kahramanmaraş.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Denne ruten utforsker Kahramanmaraş i tre ulike tidslag: en festning på en høyde i sentrum, som har blitt restaurert siden den hittittiske perioden; en moské sør for festningen, som representerer arkitekturen fra Dulkadiroğlu-perioden; en naturpark ved byens grense; og en gravhaug sør for sletten, som er over seks tusen år gammel. Ruten følger geografien. Du starter i sentrum om morgenen, beveger deg ut i naturen langs veien til Gaziantep midt på dagen, og tilbringer resten av dagen rundt utgravningsområdet nær Pazarcık. De to første stoppestedene ligger i nærheten av hverandre. Festningen ligger i sentrum, nord for Ulu Camii. Ifølge informasjon er den nøyaktige byggeperioden ukjent, men en inskripsjon indikerer at den ble bygget under den senhittittiske kongen III. Halpuruntaş (ca. 810-783 f.Kr.). Festningen har blitt restaurert i flere perioder, fra romertiden til republikken. Ulu Camii ble bygget av Süleyman Bey mellom 1442 og 1454, ifølge dokumenter, og ble restaurert av Alaüddevle i 1501. Å se disse to bygningene etter hverandre gir en bedre forståelse av hvorfor byen vokste rundt en festning og hvordan den utviklet seg i bey-perioden. Det tredje stoppestedet er Kapıçam naturpark. Parken ble erklært som naturpark 26. september 2008 og ligger langs veien til Gaziantep, sørøst for sentrum. Den botaniske hagen på fem hektar huser 425 plantearter, og tre kunstige dammer gir et habitat for fugler og insekter. Etter stein og historie er dette et sted for fotturer og avslapning. Det siste stoppestedet er Domuztepe-gravhaugen. Gravhaugen ligger nær Emiroğlu, i nærheten av Pazarcık, i Maraş-sletten mellom Toros- og Amanos-fjellene. Ifølge kilder dateres bosetningen på omtrent 20 hektar til perioden 6000-5500 f.Kr., til Halaf-kulturen. Dette er et utgravningsområde; informasjon om inngang og besøksregler finnes ikke på offisielle sider, så det er nødvendig å kontakte det lokale kultur- og turistkontoret og Pazarcık kommune før du reiser. Et kjøretøy er nødvendig for hele ruten. Fordi avstandene og reisetidene mellom stoppestedene ikke er oppgitt, bør du beregne dem selv ved hjelp av et kartprogram før du drar. Åpningstider og regler for fasiliteter og områder kan variere. Sjekk de nyeste sidene til de relevante institusjonene for informasjon om åpningstider og inngangsregler. Vær stille og følg kles- og skokravene under bønnetider i Ulu Camii. Vær oppmerksom på brann- og søppelreglene i Kapıçam, og ta vare på utgravningsområdet i Domuztepe. Komfortable tursko, vann og en hatt for å beskytte mot solen er nyttig hele dagen. Varighet: hele dagen. Beste Kilder:

Dulkadiroğlu, Kahramanmaraş
Kulturell
4 Stopp
~4 t 15 min på stedene
Reise ~32,9 km · 58 min
Totalt ~5 t 13 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Kahramanmaraş Kalesi

Kahramanmaraş festning.

~1 t her
Şehit Muallim Hayrullah Caddesi, Kahramanmaraş

Kalesi ligger på en høyde i sentrum av byen, nord for Ulu Cami-moskeen. Ifølge Kulturportalen er den sørlige siden av høyden spiss og høy, mens den nordlige siden har en mild skråning. Derfor er det best å oppleve strukturen ved å gå oppover fra nord. Komfortable sko anbefales for å gjøre turen enklere på det skrå underlaget. Ved inngangen bør du først ta et overblikk over murene. Murene har en rektangulær form og er, ifølge kilder, i gjennomsnitt 1,70 meter tykke. Ytterveggene til de firkantede tårnene er bygget av hugget stein, mens innervettene er bygget av grusstein. Forskjellen mellom de to materialene er lett å se ved å observere muren på nært hold. Den jevne overflaten til den huggede steinen står i kontrast til den uregelmessige strukturen til grussteinen. Den nøyaktige byggeperioden til festningen er ikke kjent. En kilde fra provinsstyret nevner at det under utgravninger i og rundt festningen, ble funnet mange gjenstander fra den sene hittittiske periode. Samme kilde indikerer at en inskripsjon på statuen kjent som "Maraş-løven" antyder at festningen ble bygget av den sene hittittiske kongen III. Halpuruntaş (ca. 1080-783 f.Kr.). "Maraş-løven" er i dag et museumsobjekt og bør derfor ikke søkes etter inne i festningen, men heller huskes som et symbol på byens historie. Kilder nevner at Evliya Çelebi på 1600-tallet beskrev løven som plassert ved festningsporten. Festningen har gjennomgått flere restaureringer og utvidelser i løpet av de påfølgende århundrene, under assyrisk, medisk, persisk, Kappadokisk kongedømme, romersk, bysantinsk, anatolsk seldsjukkisk, osmansk og republikansk periode, og har overlevd til i dag. Når du ser på veggene, bør du huske denne lagdelte historien. På toppen av høyden, vend blikket mot sletten; ifølge kilden fra provinsstyret, gir festningens beliggenhet en fullstendig oversikt over sletten og omgivelsene. Å oppfatte byens struktur fra denne høyden er en av de største fordelene ved besøket. Velg morgen eller kveld for å få best mulig lys for fotografering. En omfattende restaurering av festningsmurene og området ble igangsatt i 2017, og arbeidet med landskapsforming og oppgradering inne i festningen ble fullført i 2020. Festningen ble åpnet for publikum 5. juni 2020. Sjekk den offisielle nettsiden til kulturturismeavdelingen for oppdatert informasjon om åpningstider og inngangsregler. Ifølge kildene er adressen Şehit Muallim Hayrullah Caddesi. Det er enkelt å komme seg dit med lokalbuss, vanlig buss og taxi fra byen. Siden dette er det første stoppestedet på turen, bør du ikke forhas

Kahramanmaraş-borgenen reiser opp på en høyde i sentrum av byen, med utsikt over omgivelsene. Ifølge Kulturportalen er den sørlige siden av høyden spiss og høy, mens den nordlige siden har en mild skråning. Denne skråningen gir forskjellige perspektiver på borgen, avhengig av hvilken retning du nærmer deg fra. På provinsens nettside fremheves det at borgen har full oversikt over sletten og omgivelsene. Den nøyaktige byggeperioden til borgen er ukjent. Under utgravninger og undersøkelser i og rundt borgen er det funnet mange historiske gjenstander fra den sene hittittiske periode. En av disse er en løvestatue, kjent som "Maraş-løven". Ifølge provinsens nettside indikerer kileskrift på statuen at borgen først ble bygget i perioden til den sene hittittiske kongen III. Halpuruntaş (ca. 810-783 f.Kr.). Teksten fra provinsens kultur- og turistkontor nevner også at Evliya Çelebi på 1600-tallet beskrev løven som plassert ved borgens inngang. Kilder oppgir at borgen ble bygget i den sene hittittiske periode, så det er mer hensiktsmessig å forstå den i perioder fremfor å fokusere på et spesifikt år. Løvestatuen er i dag et museumsobjekt, og nevnes her kun for å forstå borgens historie. Etter den sene hittittiske perioden ble borgen også brukt av andre samfunn som kontrollerte området. Ifølge Kulturportalen har borgen gjennomgått ulike reparasjoner og utvidelser i løpet av periodene til Assyria, Mederne, Persia, Kappadokia-riket, Roma, Bysants, Seljuk-sultanatet i Anatolia, Det osmanske riket og Republikken Tyrkia, og har overlevd til i dag. Denne lange historien viser at borgen ikke er et produkt av én enkelt epoke, men snarere en byborg som har vokst lagvis over tid. På provinsens nettside står det at etter at byen kom under osmansk styre, ble borgen restaurert av Sultan Süleyman den store (1520-1566). Ifølge samme kilde fikk borgen sitt endelige utseende i 1960- og 1970-årene. Når det gjelder arkitekturen, fremhever både Kulturportalen og provinskontoret to detaljer. Ytterveggene til tårnene er bygget av hugget stein, mens innerv veggene er bygget av grusstein. Borgen har en rektangulær form og er omgitt av murer som er i gjennomsnitt 1,70 meter tykke. Ved å se nærmere på overflaten av veggene, kan man se hvordan den jevne, huggede steinen er kombinert med den mer uregelmessige grussteinen i samme konstruksjon. Denne forskjellen er den enkleste måten å forstå at borgen er blitt restaurert i ulike perioder. Ifølge provinsens nettside ble en omfattende restaureringsarbeid på borgens murer og området igangsatt i 2017. Arbeidet ble fullført i 2020 med landsk Det er best å følge skiltene på stedet for å finne veien rundt i festningen, siden området har blitt omformet. Festningens beliggenhet på toppen av åsen gir en flott utsikt over landskapet, og er derfor et populært sted for fotografering. Morgen- eller kveldstid gir det beste lyset for å fremheve teksturen i steinene. Om sommeren kan det være vanskelig å finne skygge på toppen i løpet av de varmeste timene, så velg derfor å besøke stedet når det er kjøligere. Ifølge informasjon fra Kulturportalen ligger festningen på Şehit Muallim Hayrullah Caddesi. Samme kilde opplyser at det er enkel tilgang til festningen med lokalbuss, bybuss og taxi fra alle deler av byen. På nettsiden til fylkeskommunen er Ulu Camii (moskeen) plassert sør for festningen, på byens torg. Derfor er det enkelt å planlegge et besøk til både festningen og Ulu Camii på samme dag. Ett timer er nok for et kort besøk, men du kan bruke mer tid hvis du ønsker å ta bilder eller bare slappe av. Vær forsiktig så du ikke tråkker på de restaurerte steinflatene og unngå å skade veggene.
2
Kahramanmaraş Ulu Camii

Kahramanmaraş Storsynagogen.

~45 min her
Atatürk Bulvarı, Kurtuluş Mahallesi, Kahramanmaraş

Når du beveger deg sørover fra Kaleden, kommer du til byens torg, hvor du finner Ulu Camii-moskeen. Ifølge en kilde fra guvernementskontoret ligger bygningen sør for festningen, på byens torg. Adressen til fylkeskontoret er oppgitt som Atatürk Bulvarı, Kurtuluş Mahallesi. Dette er et sted som gir et innblikk i arkitektur og byens historie. Først bør du stoppe opp foran gårdsplassen eller bygningen og observere hele omgivelsene. Ifølge kilden fra fylkeskontoret ble moskeen bygget mellom 1442 og 1454 av Süleyman Bey, som var hersker i Dulkadiroğlu-dynastiet. Samme kilde oppgir at Süleyman Beys sønn, Alaüddevle, restaurerte moskeen i 1501. En pressemelding fra departementet nevner at Alaüddevle Bozkurt Bey utvidet bygningen på 1500-tallet. På grunn av disse forskjellene i kildene, er det mer korrekt å minnes begge disse periodene i stedet for å knytte bygningen til ett enkelt år. Moskeen tilhører gruppen av moskeer med tretak. Den består av en gårdsplass som er 22 x 40,90 meter, et område for de som ber som er 5,30 x 40,90 meter, og et minarett med ett nivå. Den totale bredden på 40,90 meter gir bygningen et horisontalt og slankt utseende. Det er notert at fasadene er bygget med trebjelker, grovhogde steiner og grus. Gå nærmere veggen og observer hvordan trebjelkene er plassert mellom steinlagene. Ifølge kilden fra guvernementskontoret viser bygningen påvirkning fra både Memluk- og Seljuk-periodene. Fylkeskontoret beskriver moskeen som et eksempel på arkitektur fra perioden med små fyrstedømmer og tidlig anatolisk Seljuk-arkitektur. Minarettet, den dekorative porten og de intrikate detaljene er fremhevet som elementer som gir bygningen sin særegenhet. Mukarnas er betegnelsen for de trinnvise, utskårne elementene som finnes i nisjer i dører. Se på den dekorative porten forfra, og løft deretter hodet for å studere detaljene. Minarettet, den dekorative porten, mihraben (bønniskapet) og prekestolen er elementer som fremheves i kilden fra fylkeskontoret. Ulu Camii er en bygning som har vært vitne til viktige hendelser i byens historie. Restaureringen, som ble utført av Vakıflar Genel Müdürlüğü, er fullført, og moskeen ble gjenåpnet for tilbedelse i 2026. Moskeen er et sted for tilbedelse; ta av deg skoene før du går inn. Velg et enkelt klesplagg som dekker skuldrene og knærne. Vær stille under bønnetidene, unngå å gå foran de som ber, og unngå å ta bilder som inkluderer dem. Finn ut de aktuelle åpningstidene ved inngangen. Deretter fortsetter du langs veien til Gaziantep, og tar av til

Kahramanmaraş Ulu Camii ligger i sentrum av byen, rundt Atatürk Bulvarı, innenfor grensene til Kurtuluş Mahallesi. På nettsiden til guvernøren beskrives bygningen som en av byens historiske monumenter, og den presenteres som et originalt verk fra Dulkadiroğlu-dynastiet. Bygningen ligger sør for Kahramanmaraş-festningen, på byens torg. Denne beliggenheten gjør det enkelt å besøke både moskeen og festningen i samme tur. Offisielle kilder gir forskjellige årstall for byggingen. Kultur- og turistdirektoratet skriver at moskeen ble bygget av Süleyman Bey, herskeren av Dulkadiroğlu-dynastiet, i perioden 1442-1454, basert på dokumenter. Ifølge samme tekst ble moskeen restaurert av Süleyman Beys sønn, Alaüddevle, i 1501. Guvernørens nettside anser imidlertid 1501 som byggeåret på grunn av denne restaureringen. En pressemelding fra Kultur- og turistministeriet nevner også at bygningen ble utvidet av Alaüddevle Bozkurt Bey på 1500-tallet. Derfor er det mer korrekt å se moskeen som en bygning med to faser, i stedet for å knytte den til et enkelt årstall. Arkitektonisk sett tilhører moskeen gruppen av moskeer med tretak. Direktoratet oppgir at dimensjonene på hovedsalen er 22 x 40,90 meter. Bønneområdet er 5,30 x 40,90 meter, og bygningen fullføres med et enkelt minarett. I fasadene er det brukt grovhogd stein og murstein mellom trekonstruksjonene. Ifølge direktoratet bærer bygningen trekk fra både beydømmene og den tidlige anatolsk-seldsjukkiske arkitekturen. Minarettet, porten, mihraben og prekestolen er spesielt bemerkelsesverdige for sine dekorasjoner og utsmykninger. Guvernørens nettside sier at det er synlige påvirkninger fra både Mamluk- og Seldsjukkisk arkitektur i bygningen. Samme side nevner Köşk-minarettet og den buede porten med mukarnas-dekorasjon som elementer som bidrar til bygningens originalitet. Mukarnas er en type steinutskjæring som er arrangert i et trinnvis, bikuber-lignende mønster i buen på porten. Guvernøren beskriver moskeen som en bygning som har vært vitne til nesten 500 år av byens historie. Bygningen er også knyttet til viktige hendelser i Maras' nyere historie, men disse detaljene er ikke beskrevet her. Etter omtrent halvannet år med restaurering, utført av Vakıflar Genel Müdürlüğü, ble moskeen gjenåpnet for tilbedelse 16. mars 2026. Ministeriets pressemelding opplyser at prosjektene ble utarbeidet i henhold til anbefalinger fra et vitenskapelig råd, og at minarettet, mihraben og gårdsplassen også var inkludert i arbeidet. Det er en god idé å starte besøket ved porten. Observer de mukarnas-dekor Hvis du får lov til å gå inn, løft blikket og se på det trepanelte taket, samt dekorasjonene på mihraben og prekestolen. Ifølge registeret til fylkeskommunen ligger moskeen i Atatürk Bulvarı, i Kurtuluş-området. Ifølge samme kilde er det enkelt å komme seg dit fra alle deler av byen med lokalbuss, vanlige busser og taxi. Åpningstider og inngangsregler kan variere, så sjekk den oppdaterte informasjonen på de offisielle nettsidene til Generaldirektoratet for stiftelser og fylkets avdeling for kultur og turisme. Om sommeren er det kjølig og rolig om morgenen. Hvis du kombinerer besøket til moskeen med et besøk til festningen, vil det være lettere å gå til denne bygningen på torget først, og deretter gå opp til festningen.
3
Kapıçam Tabiat Parkı

Kapıçam Naturpark.

~1 t 30 min her
Kahramanmaraş-Gaziantep yolu, Güzelyurt, Dulkadiroğlu, Kahramanmaraş

Kapıçam er en naturpark som ligger langs veien mellom Kahramanmaraş og Gaziantep, i den sørøstlige delen av byen. Området ble erklært som naturpark 26. september 2008. Ifølge Utdanningsministeriets side for læring utenfor skolen, er det mulig å komme seg til parken med offentlig transport langs hovedveien. Siden nevner også busslinje 40 som går fra sentrum, men det anbefales å sjekke rute og rutetider fra en oppdatert kilde. Parken er lett tilgjengelig med bil, siden den ligger langs veien. Den mest bemerkelsesverdige delen av parken er botanisk hage. Den botaniske hagen dekker et område på 5 hektar og inneholder, ifølge fylkeskontoret og Utdanningsministeriets side, 425 sjeldne, endemiske, urteaktige og treaktige plantearter. "Endemisk" betyr at plantene bare vokser naturlig i et bestemt område. I hagen finnes tre kunstige dammer. Ifølge Utdanningsministeriets side skaper disse dammene et unikt habitat og tiltrekker seg mange insektarter, samt enkelte fuglearter. Å gå sakte langs dammene og vente i stillhet er den beste måten å observere dyrelivet. Siden beskriver også området som egnet for observasjon av dyreliv og fotografering. Mens du går, kan du sammenligne de ulike planteartene og dele dem inn i urteaktige og treaktige. Parken beskrives i kildene som et område som tilbyr rike muligheter for naturfotografering, med sine trekanaler og sesongvarierende farger. Derfor bør du planlegge besøket ditt i henhold til årstiden. I tillegg til den botaniske hagen og de kunstige dammene, finner du også et rekreasjonsområde og en produksjonsstasjon for påfugler i parken. Det finnes også et eget område for rekreasjon i parken, hvor hovedfokus er på naturopplevelser. I piknikområdene er det spesielle områder for grilling og bål. Ikke tenne bål utenfor disse områdene, og vær oppmerksom på brannfare. Parken er hjemsted for mange dyr, så ikke gi dem mat og ikke forstyrr dem. Ikke etterlat søppel. Det opplyses at det ikke er en offisielt fastsatt åpningstid, men at området vanligvis er åpent i dagslys. Noen av fasilitetene i parken kan være stengt i perioder, så det anbefales å kontakte relevante enheter før besøket. Denne ruten er et stopp for å gå og slappe av etter den travle byen med sine mange steiner og historiske steder. Ta med vann, hatt og komfortable sko. Når du forlater parken, fortsetter du sørover, i retning Pazarcık.

Kilde: MEB Okul Dışı Öğrenme, Kapıçam Tabiat Parkı.

Kapıçam Naturpark ligger sørøst for sentrum av Kahramanmaraş, langs veien til Gaziantep, og er et naturområde med furuskog. Ifølge Kultur- og Turisme-departementet ligger parken innenfor grensene til distriktet Dulkadiroğlu og er klassifisert som et område for naturturisme. Ifølge siden om læringsmiljøer utenfor skolen til Utenriksdepartementet, ble området erklært som naturpark i september 2008. En akademisk artikkel refererer til dette området, som er godkjent av departementet, som landets 30. naturpark. Parkens hovedtreart er furu, og ifølge artikkelen finnes det furutrær i området som er mellom 90 og 120 år gamle. Derfor tilbyr parken et rolig alternativ for de som ønsker å gå tur i skyggen av trærne, like utenfor byen. Det mest kjente området i parken er botanisk hage. Både kultur- og turistkontoret og siden om læringsmiljøer utenfor skolen beskriver at hagen dekker et område på fem hektar og inneholder 425 sjeldne, endemiske, urteaktige og treaktige planter. En artikkel om samme emne på DergiPark hevder at det er rundt 300 planter i hagen, hvorav 199 er identifisert. Derfor er det mer korrekt å si at det finnes flere hundre arter, i stedet for å oppgi et enkelt tall. Ifølge artikkelen er noen av plantene endemiske, og det finnes også tropiske arter som ikke vokser naturlig i Kahramanmaraş eller Tyrkia. Hagen er også godt organisert for besøkende. Artikkelen beskriver forskjellige områder i hagen, inkludert et informasjonssenter, en hage med medisinske og aromatiske planter, et område med løkvekster, paviljonger, et stelleområde og et område for naturformidling. Det er tre kunstige dammer i hagen. Ifølge artikkelen har disse dammene en samlet størrelse på fire dekar, og de bidrar ikke bare til å dekke plantenes vannbehov, men også til å støtte dyrelivet. Siden om læringsmiljøer utenfor skolen påpeker at disse dammene skaper et unikt habitat og tiltrekker seg et stort antall insekter, samt noen fuglearter. Å gå sakte rundt dammene og være stille er den beste måten å observere fugler og insekter. Dyrelivet i parken er også verdt å merke seg. Artikkelen nevner at det finnes kaniner, ekorn, reptiler, stær og fasan i området. Siden om læringsmiljøer utenfor skolen nevner også at det finnes en produksjonsstasjon for påfugler i parken, som er en del av Direktoratet for Naturbeskyttelse og Nasjonalparker. Viktige regler som fremheves på den offisielle siden er å ikke forstyrre dyrene, ikke gi dem mat og å holde området rent. For de som ønsker å ta bilder, tilbyr trærne og de skiftende årstidene gode motiver. Den offisielle siden anser også parken som egnet for naturfotografering. I tillegg til hagen finnes det andre områder i parken. Siden om læringsm Dette området er en separat virksomhet, så det er enklere å planlegge besøket til naturparken separat fra eventuelle andre attraksjoner. Når det gjelder transport, er parken lett tilgjengelig med bil. Artikkelen nevner at parken ligger i et veikryss hvor veiene til Gaziantep, Adana, Kayseri og Malatya møtes. Kulturportalen sier at parken kan nås med lokalbuss. Utdanningssiden nevner også busslinje 40 som går fra sentrum, men det anbefales å sjekke oppdatert informasjon før besøket, da rutetidene kan endres. De som kjører bil, kan komme til parken ved å følge veien i retning Gaziantep. Avstandene er oppgitt forskjellig i ulike kilder, så de er ikke inkludert i denne teksten. Det er viktig å være oppmerksom på noen ting før besøket. Ifølge utdanningssiden er det ikke satt noen faste åpningstider for parken, og den er vanligvis åpen i løpet av dagslys. Den samme siden opplyser at enkelte fasiliteter i parken kan være stengt eller utilgjengelige på bestemte tider. Derfor anbefales det at de som ønsker å benytte seg av botanisk hage og andre fasiliteter, kontakter de offisielle instansene på forhånd for å få oppdatert informasjon. For åpningstider og kontaktinformasjon, kan du besøke siden til fylkesdirektoratet på kahramanmaras.ktb.gov.tr. Å komme tidlig om morgenen er et godt alternativ, både for å observere fugler og for å få best mulig lys for fotografering. Kapıçam er et flott sted for alle som ønsker å komme seg unna byens kjas og mas i Kahramanmaraş, om enn bare for en kort stund. Den botaniske hagen er ideell for de som er interessert i planter, dammene er perfekte for fugle- og insektobservasjon, og skogsområdet er flott for turer og fotografering. Det er nok å ta med seg vann og komfortable sko. Det enkleste, men viktigste, er å ta med seg søppel og unngå å skade plantene. Sammen med den nærliggende Domuztepe-høyden, er parken et godt utgangspunkt eller et fint sted for en pause, for å tilbringe dagen med både natur og historie.
4
Domuztepe Höyüğü

Domuztepe-høyden.

~1 t her
Emiroğlu yakını, Pazarcık, Kahramanmaraş

Domuztepe er en høyde i Maraş-sletten, nær Emiroğlu i distriktet Pazarcık. Kommunen Pazarcık viser høyden på kartet mellom landsbyene Kelibişler og Emirler. Dette er et arkeologisk utgravningsområde; ikke forvent et museum eller en organisert turistattraksjon. Siden informasjon om inngang og besøksvilkår ikke finnes på offisielle nettsider, bør du kontakte det lokale kultur- og turistkontoret og kommunen i Pazarcık før du reiser. Utgravningsområdet er et beskyttet arkeologisk område, og adgang er ikke tillatt uten tillatelse. Det er heller ikke tillatt å samle gjenstander fra overflaten. Ifølge en artikkel i "Internet Archaeology" ligger høyden i Maraş-sletten, mellom byene Gaziantep og Kahramanmaraş, og mellom Toros- og Amanos-fjellene. Artikkelen oppgir at bosetningen dekker et område på omtrent 20 hektar. Høyden ble oppdaget i 1994. Mellom 1995 og 2006 gjennomførte et samarbeidsteam fra University of Manchester og UCLA, ledet av Stuart Campbell og Elizabeth Carter, utgravninger. Siden 2008 har University of Manchester og British Museum fortsatt arbeidet. Bosetningen dateres til omtrent 6000-5500 f.Kr. Kommunen Pazarcık oppgir samme tidsperiode og knytter stedet til den sene neolitiske og kalkolitiske perioden, altså Halaf-kulturen. Halaf er et kulturelt område som strakte seg over den nordlige delen av den fruktbare halvmånen. Ifølge artikkelen var det en sterk utveksling av materialer og ideer mellom bosetningene i denne perioden. Utgravningene har avdekket komplekse arkitektoniske trekk og en rik materiell kultur. Funnene inkluderer et stort antall malte keramikkstykker, samt figurer av dyr og mennesker. Det er også funnet forseglede stempler med graverte mønstre og avtrykk. Listen inkluderer også fint bearbeidede steinboller, slipesteiner, beinverktøy og flint- og obsidiangjenstander. Obsidian er et mørkt, naturlig glass av vulkansk opprinnelse. Over 10 000 obsidiangjenstander er funnet på høyden, og de utgjør omtrent 18-20 % av de bearbeidede steinobjektene. Kjemisk analyse av et lite antall gjenstander har vist at obsidianen kommer fra mange forskjellige kilder. Dette antyder at bosetningen var en del av et omfattende nettverk. Høyden er en kunstig haug dannet over lang tid gjennom flere bosetninger. Du kan se slike områder i sletten. For å beskytte området, bør du kun observere fra tillatte områder og ta bilder på avstand. Ruten slutter her, og returen går mot Kahramanmaraş.

Kilde: Internet Archaeology, Domuztepe.

Domuztepe-høyden er en arkeologisk utgravningsplass som ligger sør for sentrum av Kahramanmaraş, i distriktet Pazarcık, nær Emiroğlu. Kommunen Pazarcık viser høyden på kartet mellom landsbyene Kelibişler og Emirler. Navnet betyr "grisehøyde" på tyrkisk. En utgravningsrapport beskriver bosetningen som liggende i Maraş-sletten, mellom Gaziantep og Kahramanmaraş, og omkranset av Toros- og Amanos-fjellene. Ifølge samme rapport dekker høyden et område på omtrent 20 hektar. Bosetningen er knyttet til Halaf-kulturen. Kommunen Pazarcık beskriver denne kulturtiden som sen neolittisk og kalkolittisk, og rapporterer at utgravningene har avdekket funn fra omtrent 6000 til 5500 f.Kr. En artikkel i *Internet Archaeology* plasserer også bosetningen omtrent mellom 6000 og 5500 f.Kr. Prosjektsammendraget for Open Context bekrefter at bosetningen tilhører Halaf-perioden i det 6. årtusen f.Kr. Derfor er det mest presise å si, basert på kildene, at den dateres til andre halvdel av det 6. årtusen f.Kr. Høyden ble oppdaget i 1994 og ble utgravd av et felles team fra University of Manchester og University of California, Los Angeles, i perioden 1995 til 2006. Stuart Campbell og Elizabeth Carter var blant de som ledet utgravningene. Arbeidet har fortsatt siden 2008 i et samarbeid mellom University of Manchester og British Museum. Denne lange utgravningshistorien forklarer hvorfor bosetningen ofte nevnes i vitenskapelige publikasjoner. Publikasjonene fra de ulike teamene som har gravd på stedet, viser at dette er en viktig kilde for å forstå forhistoriske samfunn. Utgravningene har avdekket komplekse arkitektoniske rester og en rik materiell kultur. Artikkelen i *Internet Archaeology* nevner blant annet et stort antall malte keramikkfragmenter, figurer av dyr og mennesker, graverte segl, trykk fra segl og forseggjorte steinboller. Listen inkluderer også slipesteiner, beinverktøy og et stort antall flint- og obsidianderktøy. Kommunen Pazarcık nevner også funn av segl, keramikk og figurer. Det store antallet segl er et bemerkelsesverdig trekk, ifølge Open Context-oppsummeringen. Obsidian er et viktig materiale som gir innsikt i bosetningens forhold til omverdenen. Ifølge artikkelen er over 10 000 obsidianfunn blitt funnet, og de utgjør omtrent 18 til 20 prosent av flintverktøyene. Kjemiske analyser av et begrenset antall fragmenter har vist at de kommer fra mange forskjellige kilder, som kan være spredt over et stort område. Open Context-oppsummeringen påpeker også at bosetningen kan ha vært et knutepunkt for langdistansehandel, og at det finnes spor av produksjon av prestisjeobjekter. Bruken av malt keramikk indikerer også endringer i Denne gravhaugen er ikke bare et forhistorisk bosetningssted, men et flerlagdelt område som har blitt brukt av ulike samfunn over lang tid. Når man studerer gravhauger, er det viktig å huske at lagene er bygget opp over hverandre. Det er viktig å være forsiktig når man besøker stedet. Domuztepe er et arkeologisk utgravningsområde, og besøkstider, adgangsregler eller utgravingssesonger er ikke oppgitt på de offisielle sidene. Derfor bør man kontakte Kahramanmaraş Kultur- og Turistkontor og Pazarcık kommune før man reiser dit for å få informasjon om besøksforholdene. Det er forbudt å samle funn fra overflaten og å gå inn i utgravningsområdet uten tillatelse. Siden det er et jordbruksområde, er det også viktig å unngå å tråkke på dyrket mark. Å lese publikasjonene fra utgravningsteamet er en god måte å bli kjent med gravhaugen, selv om man ikke besøker stedet. En del av funnene er bevart på Kahramanmaraş-museet. Ifølge Open Context-registeret finnes eksempler fra denne publikasjonen på museet, samt i mindre grad ved UCLA og University of Manchester. Denne informasjonen viser hvor funnene er lagret, men betyr ikke at museet er åpent for besøkende. For å få oppdatert informasjon om åpningstider, bør man se på de offisielle sidene til museet. For å komme til gravhaugen, er det best å sikte seg inn mot området nær Emiroğlu i retning Pazarcık, og bekrefte ruten på forhånd hos lokale myndigheter. Domuztepe er et verdifullt sted for de som ønsker å forstå den lange historien til Maraş-sletten. Denne gravhaugen, som reiser seg midt i et jordbruksområde, gir et innblikk i livsstilen til menneskene som bodde her i det 6. årtusen før Kristus, med sine malte kar, segl og forbindelser til fjerne land. Derfor er det viktig å planlegge besøket i samråd med relevante institusjoner, og å vise respekt for utgravningsområdet og jorden rundt. Når man ser på gravhaugen i sammenheng med de historiske bygningene i sentrum, blir Kahramanmarašs historie enda mer omfattende.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByDulkadiroğlu, Kahramanmaraş
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute