I Eskişehir, i distriktet Odunpazarı, fra tobaksten til glasset.

Start turen ved å gå inn i den ytre gårdsplassen til Kurşunlu-komplekset. Bygningene i komplekset er ordnet i en U-form langs de østlige, sørlige og vestlige sidene av moskeen i sentrum, og de er forbundet med vegger, og danner en ytre gårdsplass. Det er en dør på hver side av gårdsplassen, så du kan enkelt komme inn uansett hvilken vei du kommer fra. Husk at komplekset ble bygget av visir Çoban Mustafa Paşa, og ifølge stiftelsesdokumentene ble det meste av bygningene konstruert mellom 1517 og 1525. Det er antatt at arkitekten var Acem Ali, som var arkitektleder før Mimar Sinan. Mens du går i gårdsplassen, legg merke til at bygningene ikke er på samme nivå; det er trinn mellom dem på grunn av terrengets helling. Lületaşı-museet ligger i den delen av komplekset som kalles hanikah eller medrese, og det ligger høyere enn moskeen. Du kommer deg til det kuppelformede rommet og cellene via trappene foran. Verandaen som strekker seg langs fasaden mot gårdsplassen, er blitt restaurert. Før du går inn i museet, ta et øyeblikk til å stå under verandaen og se utover gårdsplassen og de blybelagte kuplene. Inne i museet vises verk som er samlet inn fra internasjonale lületaşı-festivaler, håndverkskonkurranser og utstillinger som Eskişehir-guvernementet har arrangert siden 1998. Disse verkene er kjøpt av den lokale administrasjonen, og museet ble åpnet av Odunpazarı kommune i 2008. Samlingen består av omtrent 400 verk fra 60 kunstnere. Mens du går rundt i utstillingene, legg først merke til fargen på steinen; lületaşı er et hvitt eller nesten hvitt materiale med fine porer og en myk tekstur. Håndverkerne skjærer i det mens det er fuktig, og det stivner når det tørker, og dermed får det en permanent form. Se derfor nøye på de fine utskjæringene i utstillingene, de små ansiktene og kurvene, og hvordan de er blitt laget med utrolig tålmodighet med et knivblad. Se etter informasjon om at steinen også kalles Deniz Köpüğü, Meerschaum og sepiolit, og at navnet sepiolit ble gitt av en tysk mineralog på 1800-tallet. Du kan lese på skiltene at steinen finnes i jordlag opptil 150 meter under overflaten, og at den har vært kjent i omtrent fem tusen år, ifølge arkeologiske undersøkelser. Lületaşı brenner ikke, og den blir veldig hard når den tørker, noe som er grunnen til at de fine utskjæringene kan vare i århundrer. Tørr lületaşı er så lett at den flyter i vann, noe som forklarer hvorfor det er et så ettertraktet materiale for pipemakeri over hele verden. En folkehistorie forteller at håndverkerne anså muldvarpen som Museet er stengt på mandager. Sjekk inngangsregler og åpningstider på den offisielle nettsiden. Fra her kan du ta en kort spasertur nordover og komme til Atlıhan, hvor steinen du så på museet ble bearbeidet i dag. Kilde: Eskişehir Provincial Directorate of Culture and Tourism, Lületaşı Museum og Kurşunlu-komplekset; TDV Islamic Encyclopedia, Kurşunlu-komplekset; Wikipedia, Lületaşı.

Når du ankommer til Atlıhan, bør du først stoppe foran inngangen og betrakte hele bygget. Denne hanen ble bygget på 1850-tallet av Takattin Bey, en av de store godseierne i Eskişehir. Hensikten var å tilby overnatting for handelsmenn, reisende og bønder fra omkringliggende landsbyer, byer og tettsteder, samt for deres husdyr. Det sies også at handelsmenn som kom til tremarkedet, som ga navn til området, også bodde her, noe som betyr at denne gårdsplassen lå midt i det daglige handelslivet i Odunpazarı. Fordi det var en te-kafé inne i hanen, ble bygget ikke bare et overnattingssted, men også et møtested for lokalbefolkningen, hvor man diskuterte aktuelle saker. Etter hvert ble den også kjent under navnene Tavafçı Hanı og Odunpazarı Hanı. Etter andre halvdel av 1900-tallet mistet hanen sin opprinnelige funksjon og ble forlatt. Bygningen du ser i dag ble gjenoppbygd i 2006 som en del av Odunpazarı kommunes prosjekt for å bevare de gamle husene i Odunpazarı, og den ble gjenoppbygd med respekt for den opprinnelige arkitekturen, og fikk navnet Atlıhan. Derfor, når du ser på veggene, bør du huske at du ser en rekonstruksjon, ikke en gammel han. Hanen dekker et område på 768 kvadratmeter og består av to etasjer: en første etasje og en annen etasje. Ta en runde i første etasje først, og gå deretter opp til andre etasje og utforsk de forskjellige enhetene der. I dag er hovedfunksjonen til Atlıhan å huse verksteder hvor pipestein både produseres og selges. Stopp foran en av verkstedene og observer hvordan håndverkeren holder på steinen, og hvilke verktøy han bruker og i hvilken rekkefølge han arbeider. Å sammenligne de ferdige produktene du ser på pipesteinsmuseet med de rå materialene som blir formet her, er den beste måten å forstå arbeidet som kreves for å lage en pipestein. Kilden til pipesteinen er heller ikke langt unna; ifølge Wikipedia finnes nesten alle kommersielt utnyttbare pipesteinforekomster i provinsen Eskişehir, og det finnes over 300 gruver spredt over et område på 100 kvadratkilometer rundt byen. Den samme kilden påpeker også at pipesteinen kan endre farge over tid, da steinen absorberer nikotin og kan bli gul. I tillegg til pipestein, finnes det også verksteder for sølv, keramikk og glass i hanen, slik at du kan se flere tradisjonelle håndverk side om side i samme gård. Hvis du ønsker å ta bilder av håndverkerne i arbeid, bør du først spørre om lov, da du ikke ønsker å forstyrre dem i et viktig øyeblikk. Hvis du vurderer å kjøpe noe, husk at pipesteinen blir mykere når den blir fuktet, og at den må holdes borte fra fuktighet. I rushtiden kan gårdsplassen være full, men tidlig Kilde: Eskişehir Kultur- og turistkontor, Atlıhan håndverksmarked; Kulturportalen, Atlıhan håndverksmarked; Odunpazarı kommune, reisebrosjyre.

Dette er ikke et enkelt bygg, men en times vandring gjennom et sjarmerende nabolag. Odunpazarı ligger på åsene sør for byen, og ifølge en legende valgte de første samfunnene som ønsket å bosette seg i Eskişehir disse åsene fordi det var her leveren holdt seg ferskest lengst. Start vandringen fra nabolagets torg og la deg deretter ledes inn i de smale, svingete gatene. De kronglete veiene og blindveiene er karakteristisk for dette området, så la deg overraske og utforsk gatene uten å forholde deg for mye til et kart. Wikipedia skriver at husene her har lignende arkitektoniske trekk og motiver som de i Safranbolu, Beypazarı og Göynük, mens Go Türkiye beskriver dem som noen av de vakreste eksemplene på borgerlig arkitektur fra 1800-tallet. Nabolagets karakter strekker seg sørover til området som kalles Bademlik. Legg merke til at fasadene på husene som vender mot gaten ofte har utspring og karnapper, og at de øvre etasjene stikker ut mot gaten. Noen hus skiller seg ut med sine brune rammer mellom hvite vegger, mens andre har farger som indigo eller terrakotta. Følg med på hvordan fargene endrer seg fra gate til gate. I disse husene finner du vanligvis kjøkken, stall, vaskerom eller lager i første etasje, mens familien bodde i de øvre etasjene. Kilder beskriver to hovedtyper hus: de med inngang direkte fra gaten og en hage bak, og de med hagen foran og huset plassert inne i hagen. Prøv å skille mellom disse to typene mens du går; husene som ligger bak en hagemur er mer skjermet fra gaten. Husene består vanligvis av en stue og rom rundt den. Hjørnerommet, med vinduer på begge sider av fasaden, er det største og viktigste rommet i huset. Karnappene ved hjørnene indikerer disse rommene; du kan telle dem ved å se opp. Les skiltene over gatene, og vær oppmerksom på at fem av gatene som Evliya Çelebi nevnte i sin reisebeskrivelse, fortsatt har de samme navnene i dag. Evliya Çelebi skrev at byen besto av 17 nabolag, og at husene hadde lukkede gårdsplasser. Som en del av prosjektet "Odunpazarı Husene – et bevaringsprosjekt", ble 300 hus og 15 fontener restaurert i 30 gater som representerer nabolagets mest intakte karakter. Ta også en titt på fontenene langs veien. TDV Islamic Encyclopedia forteller også at noen hus ble revet da Şeyh Şehabeddin Caddesi ble anlagt, og at nabolaget deretter ble beskyttet som et kulturarvsområde. I disse gatene ligger også et herskapshus bygget i 1717 av tobakksmesteren Hafız Ahmet Efendi. Et eksempel på hans tobakksrør i piberokk er i dag utstilt på Anıtkabir-museet. Hvis du har tid, kan du også besøke Karikatür Müzesi (tegneserie- Kilde: Eskişehir Kultur- og turistkontor, Husene i Odunpazarı; Wikipedia, Husene i Odunpazarı; TDV Islam-leksikon, Eskişehir; Odunpazarı kommune, Reiseguide.

Før du går inn, ta deg noen minutter til å observere bygningen fra utsiden, fra torget. Bygningen er designet av det japanske arkitektkontoret Kengo Kuma and Associates, og realisert av arkitekten og samlereren Erol Tabanca fra Eskişehir. Ifølge kilder besøkte Kuma og teamet hans Eskişehir, studerte byens karakter, og da de oppdaget at området var et sentrum for trehandel, baserte de designet på denne ideen. Legg merke til hvordan de trekonstruksjonene på fasaden refererer til områdets trehandel, og hvordan massene er gruppert uten å følge en enkelt linje. Kontoret er kjent for å bruke så lite betong som mulig, og i stedet fokusere på naturlige materialer som tre, stein og papir; stadionet designet for Tokyo 2020-sommer-OL er også et av deres prosjekter. Ifølge museets beskrivelse, definerer kontoret sin filosofi som en sammensmelting av natur og arkitektur, og skaper en sterk forbindelse mellom bygningen og omgivelsene. Museet fremhever fire hovedelementer i arkitekturen: geometri, lys, gruppering og tre. Designet kombinerer elementer fra den sivile arkitekturen i Odunpazarı, osmansk kuppelarkitektur og tradisjonell japansk arkitektur. Treet som er brukt i bygningen, er ifølge kildene hentet fra bærekraftige og industrielle skoger i Russland, og er trær som har nådd slutten av sin levetid. Museet åpnet dørene 7. september 2019 og utgjør sammen med andre lokale museer et museumsområde. Inne i den treetasjers bygningen, som har et areal på omtrent 4500 kvadratmeter, finner du utstillingsområder, arrangementlokaler og verksteder. Når du går gjennom utstillingene, bør du ikke bare se på kunstverkene, men også på lyset som strømmer inn gjennom trekonstruksjonen; museet beskriver lyset som en av sine viktigste inspirasjonskilder. Museet viser moderne og samtidskunst fra Tyrkia og verden, og i tillegg til verk fra samlingen, finner du også midlertidige utstillinger av kunstnere fra ulike disipliner. Museet beskriver seg selv som et møtested hvor kunstverk fra tyrkiske og internasjonale kunstnere presenteres med et universelt perspektiv. Installasjonen designet av den japanske bambuseksperten Tanabe Chikuunsai IV for museet nevnes også; hvis utstillingsrekken har endret seg, spør personalet hvor den befinner seg på dagen du besøker. Siden de midlertidige utstillingene endres ofte, bør du sjekke museets program på den offisielle nettsiden før du drar. Museet tilbyr også guidede omvisninger på bestemte dager og tidspunkter; hvis du rekker en omvisning, vil du få en dypere forståelse av kunstverkene. Museet tilbyr også verksteder, seminarer og møter med kunstnere for barn, ungdom og voksne som en del av sitt pedagogiske program. Du kan ta bilder i museet, men les reglene ved inngangen og ta bilder på de angitte områdene. Gå rolig rundt i utstillingsetasjene; ni kvarter er satt av til å både oppleve bygningen og Etter utgangen, gå noen skritt i retning Atatürk-boulevarden, og fortsett til det siste stoppestedet på ruten: Museet for moderne glasskunst (Çağdaş Cam Sanatları Müzesi). Kilde: OMM, informasjon om OMM-bygningen og besøk; Eskişehir provinsielle kultur- og turistkontor, OMM; Wikipedia, Odunpazarı Moderne Museum.

Den ruten sin siste stopp er Çağdaş Cam Sanatları Müzesi, som ligger i nærheten av OMM, blant bygninger som minner om de tradisjonelle husene i Odunpazarı. Museet ble åpnet 1. desember 1997 og er kjent som det første moderne glasskunstmuseet i Tyrkia. Det ble etablert i samarbeid mellom Eskişehir kommune, Anadolu Universitetet og Cam Dostları Grubu. Ifølge Wikipedia ligger museet som en del av Odunpazarı Evleri City Museum-komplekset, og bygningen er resultatet av restaureringen og sammenslåingen av tre tradisjonelle hus fra Odunpazarı. Kultur- og turistdirektoratet opplyser at museet ble opprettet for å dekke et behov for sosial, kulturell og kunstnerisk utvikling i byen. Guiden fra Odunpazarı kommune fremhever at museet har gjort Eskişehir til en av de få byene i verden som har et glassmuseum. Guiden understreker også viktigheten av at museet ligger i Anatolia, som er stedet hvor glasskunsten opprinnelig utviklet seg. Museet består av tre sale, hvorav to inneholder permanente utstillinger, mens den tredje brukes til midlertidige utstillinger. Når du går gjennom salene, bør du være oppmerksom på de teknikkene som er brukt til å lage verkene. Samlingen omfatter verk som er laget med forskjellige teknikker, fra varmt glassblåsing til kald formgivning. Å sammenligne et verk laget med varmt glassblåsing med et verk som er satt sammen ved å kutte og lime glass, illustrerer tydelig forskjellen mellom de to teknikkene. Les etikettene for å finne ut hvilke kunstnere som har laget verkene, da mange av dem er donert til museet av både tyrkiske og utenlandske kunstnere. Samlingen inkluderer også verk fra japanske, polske, latviske og tyske kunstnere. Kulturportalen opplyser at museet viser verk fra 58 tyrkiske og 10 utenlandske kunstnere, mens Wikipedia nevner 42 kunstnere og 125 verk. Antallet kunstnere og verk varierer i de forskjellige kildene, så det er best å sjekke den oppdaterte informasjonen direkte fra museet. For å se hvordan lyset samspiller med glasset, se på verkene fra forskjellige vinkler og observer hvordan skyggene faller på veggen. I 2022 erklærte De forente nasjoner 2022 som det internasjonale glassåret, og museet deltok i et samarbeid med plattformen "Museums Without Borders" som involverte 39 land. Takket være dette prosjektet kan noen av museets utvalgte verk også sees online, slik at du kan se dem på nytt etter besøket. Det er tillatt å ta bilder i museet, men det anbefales å unngå bruk av blitz og ta bilder fra en skrå vinkel for å unngå refleksjoner. Museet er stengt på mandager, og du finner informasjon om inngangsbilletter og åpningstider på den offisielle nettsiden. Husk at det også finnes et annet glasskunstmuseum i nabolaget, drevet av Odunpazarı kommune, i Dede Mahallesi İmamzade Sokak. Det er viktig å ikke forveksle de Etter å ha forlatt museet, kan du gå ned til Atatürk-boulevarden og ta trikken fra Atatürk Lisesi-stoppet, eller du kan gå langs Porsuk-elven. Kilde: Eskişehir Provincial Directorate of Culture and Tourism, Museum of Contemporary Glass Art; Kulturportalen, Museum of Contemporary Glass Art; Wikipedia, Museum of Contemporary Glass Art.