Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Gümüşhane: Festning, grotte og antikk by.
Kulturell4 Stopp

Gümüşhane: Festning, grotte og antikk by.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Selv om Gümüşhane er en by som har fått sitt navn fra sølvgruvene, følger denne ruten historien om dype daler, høye fjelltopper og gamle veier, snarere enn selve gruvene. Ruten består av fire stoppunkt, fordelt på tre distrikter: festningen og utsiktsterrassen i Torul, Karaca-grotten i samme distrikt, den antikke byen Satala i Kelkit, og Tomara-fossen naturpark i Şiran. Det som binder dem sammen er at de alle ligger ved et pass, en dal eller en viktig veistrekning. Ruten knytter sammen veien mot Zigana, Kelkit-dalen og de høye skråningene i Şiran, og lar deg oppleve alt dette på en to-dagers tur. Rekkefølgen er logisk, så langt geografi tillater det. Den første dagen starter i Torul. Kulturportalen beskriver at Kulturportalen, festningen og utsiktsterrassen ligger midt mellom den nye Zigana-tunnelen og Karaca-grotten. Derfor starter man med å ta turen opp til terrassen, og deretter besøker man grotten. Dagen starter med et utsiktspunkt over dalen, og avsluttes med en utforsking av de underjordiske formasjonene i grotten. Kultur- og turistdirektoratet i Gümüşhane opplyser at Karaca-grotten ligger 17 kilometer fra byens sentrum, noe som gjør det enkelt å returnere dit for overnatting. Den andre dagen krever en lengre kjøretur. Samme direktorat oppgir at Satala ligger 85 kilometer fra Gümüşhane sentrum, mens Fakultetet for Turisme ved Gümüşhane Universitet oppgir 88 kilometer. Tomara-fossen er registrert som 114 kilometer fra Gümüşhane og 23 kilometer fra Şiran i Øst-Karadeniz Kulturinventar. Avstandene er oppgitt i henhold til kildene, og kan variere avhengig av din egen rute, så sjekk kartet før du drar. Å tilbringe morgenen i Satala og ettermiddagen ved Tomara gir deg bedre utnyttelse av både tid og lys. Stoppestedene er svært forskjellige, så det er viktig å ha realistiske forventninger. Festningen og grotten er velorganiserte steder som er klare for besøkende. Satala er derimot ikke et velorganisert arkeologisk område. Ifølge universitetets nettside har det ikke blitt utført systematiske utgravninger på stedet, og området er et beskyttet område av tredje grad. Det du kan se her er ikke mye; du kan lese om stedets beliggenhet, veiens krysspunkt og sporene etter en gammel festning. Tomara er derimot et naturlig område med en dal og et 25 meter høyt fossefall, perfekt for en spasertur og en pause. Praktiske tips: Åpningstider, inngangsregler og priser kan endre seg, så de er ikke oppgitt her. Sjekk den offisielle nettsiden til hvert stoppested for oppdatert informasjon. I grotten kan det være vått under føttene, på terrassen kan det være sterk vind, og i Satala er det lite skygge. Komfortable sko, vann og lagvis bekledning er nyttig på alle stoppestedene. Fyll opp drivstoff og vann før Kilder:

Torul, Gümüşhane
Kulturell
4 Stopp
~5 t på stedene
Reise ~116 km · 3 t 13 min
Totalt ~8 t 13 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Torul Kalesi ve Cam Seyir Terası

Torul festning og utsiktsterrasse med glass.

~1 t her
Kaledibi Mahallesi, Torul, Gümüşhane

Første stopp på ruten er et slott og en glassplattform med utsikt, som ligger på toppen av et fjell med utsikt over Torul-distriktet. Å starte en kjøretur som varer hele dagen her, gir deg muligheten til å se regionens geografi fra et høyt perspektiv. Ifølge Kulturportalen ble slottet bygget i middelalderen for å fungere som et forsvarsverk og utkikkspunkt. Samme kilde opplyser at slottet ble en del av Det osmanske riket under Fatih Sultan Mehmet. Det betyr at dette fjelltoppen allerede for hundrevis av år siden ble valgt som et sted for å overvåke dalen. Glassplattformen som besøkende kan benytte i dag, er derimot en mye nyere tilføyelse, og drives som en kommunal investering. Plattformen er plassert på toppen av fjellet der slottet står. Kulturportalen opplyser at plattformen ligger 240 meter over havet. Samme side sier at dette er en av de høyeste glassplattformene i Tyrkia. Den ligger omtrent 2 kilometer fra veien, noe som gjør den til en av de lettest tilgjengelige glassplattformene. Plattformen dekker et område på omtrent 90 kvadratmeter og består av en solid glassplattform. Beliggenheten ligger midt mellom den nye Zigana-tunnelen og Karaca-grotten, altså er den allerede en del av ruten. Når du parkerer bilen og går mot plattformen, ta deg tid til å få et overblikk over landskapet. Ved å først fokusere på dalbunnen, deretter på de motstående fjellsidene og til slutt på de fjerne fjellkjeden, vil du få en klarere følelse av dybden. Før du trer ut på glassgulvet, bør du fjerne sand og gjørme fra skoene dine; dette beskytter glasset og gir deg et tryggere fotfeste. For de som er redde for høyder, er det tilstrekkelig å gå i nærheten av rekkverket; du trenger ikke å se ned på gulvet. For å ta gode bilder, er det best å fotografere tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, når lyset er mykere, og dette fremhever konturene i dalen. På tåkete eller overskyede dager kan utsikten være begrenset, så sjekk værmeldingen før du drar. På vindfulle dager vil en hatt og en lett jakke være mer nyttig enn du kanskje tror. Åpningstider, inngangsregler og priser kan variere, så sjekk den offisielle nettsiden til den ansvarlige organisasjonen for oppdatert informasjon. Når du går rundt i området rundt slottet, vær oppmerksom på ujevne overflater og hold deg til de merkede stiene. De fleste besøkende trenger omtrent en time på plattformen; del denne tiden mellom å nyte utsikten, ta bilder og ta en kort pause. Finn et rolig sted og se en gang til på dalen, og begynn å danne deg et bilde i hodet av de høytliggende veiene du vil se senere på dagen. Deretter kan du vende tilbake til veien i retning Zigana, fordi neste stopp er Karaca-grotten, som ligger på samme rute.

Torul festningen, som ligger i Torul-distriktet i Gümüşhane, langs veien mellom Gümüşhane og Trabzon, er en forsvars- og utkikkspost. DOKAP-inventaret beskriver at festningen ligger langs en historisk handelsrute, og at dette gjør beliggenheten viktig. Kulturportalen opplyser at festningen ble bygget i middelalderen og ble en del av Det osmanske riket under Fatih Sultan Mehmed. DOKAP-inventaret nevner at det i skriftlige kilder står at festningen ble bygget av genoveserne. For å angi den nøyaktige byggeperioden, nøyer de offisielle kildene seg med å si "mellomalderen", og vi følger samme praksis. Bygningen er konstruert med enkle metoder, og materialene som er brukt er tilhugget stein og grus. Festningsmurene har enkelte steder en trappetrinnslignende effekt. Ut fra restene av bygningen kan man se at den besto av en indre og en ytre festning. DOKAP-inventaret registrerer at festningen i dag ikke er i bruk. Festningen ligger innenfor grensene til Kaledibi-området, i Yarlar-området. Derfor bør et besøk oppleves mer som en vandring blant ruiner og med flott utsikt, enn som et museumsbesøk. Glassutkikksplattformen som er bygget i nærheten av toppen, er en investering fra kommunen. En pressemelding fra guvernøren nevner at veien opp til plattformen er asfaltert av den lokale administrasjonen. Kulturportalen oppgir at plattformen ligger 240 meter over havet. Samme kilde hevder at den er en av de høyeste av sitt slag i Tyrkia. Plattformen har et areal på 90 kvadratmeter og er kjent for sin forsterkede glassplattform. Kulturportalen påpeker at plattformen ligger omtrent 2 kilometer fra hovedveien, noe som gjør den til en av de lettest tilgjengelige glassplattformene. Plattformen ligger midt i landskapet, nær Zigana-fjellet og den nye Zigana-tunnelen, samt Karaca-grotten, på et høydepunkt som gir utsikt over området. Denne beliggenheten gjør den til et naturlig stoppested for de som reiser mellom Gümüşhane og Trabzon, eller omvendt. Fra toppen har man utsikt over dalen og bebyggelsen nedenfor. For de som er redde for høyder, kan det være ubehagelig å gå på glassgulvet. I så fall er det tilstrekkelig å stå ved kanten og nyte utsikten. Det er best å besøke på en solrik dag, da sikten kan være dårlig i tåke eller regn. Glassoverflaten kan reflektere lys fra støv og flekker, noe som kan påvirke bildene. Derfor er det best å ta bilder med et vidvinkelobjektiv, og unngå å holde kameraet for nært glasset. Informasjon om åpningstider, priser og andre forhold knyttet til besøket kan endre seg over tid. For oppdatert informasjon, se de offisielle nettsidene til Torul kommune og Gümüşhane provinsielle kultur- og turistkontor. Kommunens nettside, som også er Det er lett å planlegge et besøk til Torul-festningen sammen med Karaca-grotten, siden begge ligger langs samme rute, Zigana-veien. Kulturportalen skriver tydelig at disse to stedene ligger i nærheten av hverandre. Noen som reiser fra Gümüşhane sentrum kan først besøke grotten og deretter fortet. Tiden du bruker på fortet og utsiktspunktet vil variere avhengig av hvor raskt du går og hvor lenge du ønsker å stoppe og nyte utsikten. Det vil ikke være realistisk å inkludere denne ruten sammen med mer avsidesliggende steder som Satala eller Tomara på samme dag.
2
Karaca Mağarası

Karaca-grotten.

~1 t 15 min her
Cebeli Köyü, Torul, Gümüşhane

Det andre stoppet er Karaca-grotten, som ligger i nærheten av landsbyen Cebeli i Torul. Ifølge Gümüşhane provins kultur- og turistkontor ligger grotten 17 kilometer fra byens sentrum. Man kommer til grotten via en vei som er omtrent 4 kilometer lang, som avstikker fra veien mellom Gümüşhane og Trabzon. Grotten har fått navnet sitt fra Karaca-området i den tilstøtende landsbyen. Den ligger i en høyde på over 1500 meter over havet og er en karstisk formasjon dannet i dolomittisk kalkstein. Kontoret beskriver den som en tørr grotte og anslår alderen til å være rundt 15 millioner år. Den ble åpnet for turisme i 1996, etter vitenskapelig forskning utført av geoteknikeren Şükrü Eroz i perioden 1983-1990. Ved inngangen møtes man først av en åpning som er omtrent menneskestørrelse. Etter hvert som man går inn, utvider grotten seg i en traktform. DOKAP-inventaret registrerer en inngangshøyde på 1,7 meter og en bredde på 3 meter. Kontoret oppgir at den gjennomsnittlige takhøyden er 18 meter. Grotten består av fem sammenhengende haller, og veggene mellom hallene er dannet av dryppsteinsformasjoner, ikke av stein. Når man beveger seg fra hall til hall, bør man først se opp mot taket, deretter på veggene, og til slutt på dammene på gulvet. Dryppsteiner, stalaktitter, søyler, gardiner av dryppstein, former som ligner elefantører og travertin-trinn er separate formasjoner som bør observeres. Travertinene har farger som spenner fra hvitt til turkis; kontoret tilskriver denne variasjonen mineraler som jern og magnesium i vannet. I de senere delene av grotten kan dammene være opptil en meter dype. Kontoret oppgir at en dryppstein eller stalaktitt vokser omtrent 1 centimeter på 12 år, så man bør ikke berøre noen av formasjonene. Grotten er opplyst, og det er en gangsti. Man skal ikke gå utenfor gangstien. DOKAP-inventaret registrerer at den opprinnelige belysningen hadde en negativ innvirkning på formasjonene, og at det er behov for økt kontroll. Derfor er det god skikk å slå av blitsen når man tar bilder og å bevege seg rolig i gruppen. Ifølge kontoret er den gjennomsnittlige temperaturen i grotten mellom 12 og 17 grader Celsius, og luftfuktigheten er rundt 70 prosent. Om sommeren er det kjølig ute, mens det er relativt varmere om vinteren. Likevel bør man ta med sklisikre sko og en jakke, da gulvet kan være vått. Kontoret opplyser at det i nærheten av grotten finnes fasiliteter som tilbyr mat, drikke, hvile og suvenirer. For oppdaterte åpningstider og inngangsregler, bør man sjekke de offisielle nettsidene. Etter å ha forlatt grotten, bør man oppholde seg ute i frisk luft i noen minutter for å

Karaca-grotten ligger i nærheten av landsbyen Cebeli, i distriktet Torul, i provinsen Gümüşhane. Ifølge Gümüşhane provinsielle kultur- og turistdirektorat ligger den 17 kilometer fra byens sentrum og har en høyde på omtrent 1550 meter over havet. Turismefakultetet ved Gümüşhane universitet opplyser at Karaca-grotten er den eneste grotten i provinsen som er åpen for turister. Grotten er en karstisk formasjon som har utviklet seg i dolomittisk kalkstein. Lokalbefolkningen har kjent til grotten i lang tid, men den vitenskapelige interessen startet med arbeidet som geoteknikeren Şükrü Eroz utførte i området mellom 1983 og 1990. Grotten ble åpnet for turisme i 1996 og ble registrert samme år i DOKAP-registeret. Man kommer dit fra Gümüşhane-Trabzon-veien. En 4 kilometer lang asfaltert vei som tar av fra veien ved kilometer 12, fører til grotten. Universitetets nettside opplyser at denne veien følger Korum-dalen og at grotten ligger i Kırantaş-området. Provinsdirektoratet opplyser at det finnes fasiliteter i nærheten av grotten, som tilbyr mat, drikke, hvile og suvenirer. Den relativt høye høyden på 1550 meter kan gjøre luften annerledes enn i byens sentrum. Det er derfor lurt å ta med en ekstra genser. Inngangen til grotten er omtrent en menneskehøyde. Ifølge DOKAP-registeret er inngangshøyden 1,7 meter og bredden 3 meter. Etter hvert som man beveger seg innover, utvider grotten seg i en traktform. Den gjennomsnittlige takhøyden er 18 meter, og det totale innvendige arealet er omtrent 1500 kvadratmeter. Ifølge DOKAP-registeret består grotten av sammenhengende rom, og veggene mellom rommene er dannet av dryppsteinsformasjoner, ikke av naturlig stein. Grotten har kun én inngang. Inne i grotten er det et belysningssystem og en gangvei. Under omvisningen bør man holde seg til denne gangveien. Blant de mest bemerkelsesverdige formasjonene er dryppsteiner, stalaktitter og søyler. Disse ledsages av vegger med organ-lignende mønstre, formasjoner som ligner flagg, dryppsteinsgardiner og formasjoner som ligner elefantører. I tillegg finnes det blomster, travertin-trinn og travertin-bassenger. Ifølge provinsdirektoratet indikerer de travertin-fargene som spenner fra hvitt til turkis, en høy konsentrasjon av mineraler som jern og magnesium i vannet. Vær forsiktig så du ikke forlater gangveien når du observerer disse fargeendringene. Grotten er tørr og inneholder ingen elver. Vann som siver gjennom taket og veggene fortsetter å forsyne dryppsteinene. Dybden på de små innsjøene i de senere delene av grotten kan nå opp til en meter. Fordi formasjonene fortsatt er i utvikling, er I DOKAP-rapportene står det at belysningen i starten var installert feil, og at dette hadde en negativ innvirkning på omgivelsene. Rapporten påpeker også at antall besøkende ikke ble overvåket, og at det er behov for bedre beskyttelse. Hulen er åpen for besøkende i syv måneder hvert år, fra 15. april til 15. november. Denne perioden kan variere, så det anbefales å sjekke oppdatert informasjon på nettsiden til Kultur- og turistkontoret i Gümüşhane. Om sommeren kan det være mye besøk, da hulen ligger på mange turistruter i Svartehavsregionen. Å komme tidlig om morgenen gir en mer avslappet opplevelse. Hulen kan lett kombineres med et besøk til Torul-festningen, som ligger langs Zigana-veien, på samme dag. Kulturportalen skriver at festningen og den åpne utsiktsterrassen ligger midt mellom Zigana-tunnelen og Karaca-hulen. Det er naturlig å starte fra Gümüşhane sentrum, besøke hulen først og deretter festningen.
3
Satala Antik Kenti

Satala Antikke By.

~1 t 30 min her
Sadak Köyü, Kelkit, Gümüşhane

Den ruten sin tredje stopp er den antikke byen Satala, som ligger i landsbyen Sadak i distriktet Kelkit. Dette er ikke et museum eller et velorganisert arkeologisk område, men et historisk område som kan utforskes fritt; juster forventningene dine deretter. Ifølge Gümüşhane Universitetets fakultet for turisme, har det ikke blitt utført systematiske og omfattende arkeologiske utgravninger i Satala og omegn. Samme kilde opplyser at området er klassifisert som et verneområde av 3. grad av Kultur- og turistministeriet. Gümüşhane fylkeskontor for kultur og turisme opplyser at Satala ligger 85 kilometer fra byens sentrum, og omtrent 88 kilometer fra universitetet. Området er tilgjengelig via asfaltert vei. Veien går fra Gümüşhane til Kelkit, deretter i retning Erzincan til veikrysset for Sadak. Fra krysset er det omtrent 7 kilometer til Satala. Satala ligger på en platå omtrent 1670 meter over havet. Kontoret opplyser at omtrent 1 kilometer øst for området renner Sadak-elven, som er en av sideelvene som danner Kelkit-elven (også kjent som Lykos). I løpet av det 1. og 2. århundre e.Kr. var Frah-elven den østlige grensen til Romerriket, og store legioner ble stasjonert i fire byer langs denne linjen; Satala var en av dem. I motsetning til andre legionfestninger, ligger Satala i et kupert og fjellrikt område. Ifølge kontoret ble stedet valgt fordi det ligger i et veikryss mellom nord-sør- og øst-vest-ruter. Ifølge Suetonius ble det første legionet som ble sendt til Satala, det 16. Flavia Firma, og det ble etablert av Vespasianus rundt år 70 e.Kr. Cassius Dio forteller at Trajan gjennomførte forberedelser til sin persiske kampanje i 114 e.Kr. i Satala. Senere ble det 15. Apollinaris-legionet stasjonert der. Kontoret opplyser at dette legionet led et av sine mest alvorlige nederlag i Satala under sasanidernes angrep mellom 252 og 256 e.Kr. Når du utforsker området, bør du først se etter spor av tårn og murer i nord og øst. Ifølge kontoret kan omrisset av legionfestningen i stor grad spores, men murverkets stil er mer karakteristisk for middelalderen enn for Romerriket. I området Gölbaşı, vest for byen, finnes en antikk vannkilde og bygninger rundt den. Det er også spor av utkikkstårn i de omkringliggende åsene. Det er få synlige ruiner, så det er viktig å akseptere dette på forhånd for å få en mer avslappet opplevelse. Universitetets nettside nevner også spor av bosetninger som går tilbake til tidlig bronsealder. Ikke rør ved gjenstander i verneområdet, samle ikke stein- eller teglsteinbiter, og skader ikke åkrene. Det er ideelt å fotografere det store landskapet og de omkringlig

Satala Antikke by ligger i Sadak-landsbyen, som tilhører Kelkit-distriktet i Gümüşhane. Ifølge beskrivelsen fra provinsadministrasjonen ligger den 85 kilometer fra Gümüşhane, mens universitetets nettside oppgir en avstand på omtrent 88 kilometer. Ifølge universitetets nettside må man kjøre 60 kilometer på Gümüşhane-Kelkit-veien, deretter 20 kilometer i retning Erzincan fra Kelkit sentrum, og til slutt 7 kilometer fra Sadak-landsbyens veikryss. Man kommer frem til området via asfaltert vei fra Gümüşhane sentrum, så det er den enkleste måten å komme dit på med bil. Satala ligger på en platå som er omtrent 1670 meter over havet. Området var en av legionbyene som beskyttet Romerrikets østgrense langs elven Tigris i løpet av det 1. og 2. århundre e.Kr. Fire store legioner var stasjonert i de fire byene langs Tigris. De andre legionfestningene lå ved elvebredden, mens Satala ligger i et kupert og fjellendt terreng. Årsaken til at byen ble valgt, var at den lå ved et veikryss der de viktigste veiene gikk fra nord til sør og fra øst til vest. Geografen Ptolemaios fra Alexandria nevnte dette veinettet og understreket byens strategiske betydning. Sadak-bekken, som ligger omtrent en kilometer øst for Satala, er en av de to store armene som danner elven Lykos, også kjent som Kelkit. Denne dalen var en av Kappadokias viktigste strategiske ruter. Ifølge Suetonius var den første legionen som ble sendt til Satala den XVI. Flavia Firma. Denne legionen ble opprettet av keiser Vespasianus rundt år 70 e.Kr. og ble sendt til Satala for å hindre perserne og andre fiendtlige stammer i Kaukasus. Cassius Dio forteller at keiser Trajan oppholdt seg i Satala i 114 e.Kr. under sin perserkrig, og at han personlig ledet forberedelsene. Senere ble den XVI. legion overført til Samosata, og den XV. Apollinaris legion ble stasjonert i den ledige kasernen. Keiser Marcus Aurelius takket denne legionen for at den ikke deltok i Avidius Cassius' opprør, og ga den tittelen "Pia Fidelis" som et tegn på lojalitet. Mellom 252 og 256 e.Kr. led den XV. legion, som kjempet mot angrepene fra Sasanideriket under Shapur I, et av sine mest katastrofale nederlag i Satala. Universitetets nettside indikerer at funnene i området vitner om en bebyggelse som strekker seg tilbake til tidlig bronsealder. Området er klassifisert som et beskyttet område av 3. grad av Kultur- og Turismeministeriet. Til dags dato er det ikke utført noen systematiske og omfattende utgravninger i Satala og omegn. Derfor er det som blir sagt om byen i stor grad basert på observasjoner og overflateundersøkelser. For besøkende betyr dette at dette ikke er en I nærheten av åsene finner man rester av utkikksposter som er knyttet til legionens festning. Under besøket bør du først følge festningens nord- og østside, og deretter gå til åsen i vest. Før du besøker området, bør du kontakte Gümüşhane provinsielle kultur- og turistkontor for å få oppdatert informasjon om besøksforholdene. For å ta gode bilder, er det best å besøke området tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, da det lave sollyset fremhever de begravde murrestene. Siden området er et fredet område, er det viktig å ikke samle steiner, grave eller gå på ruinene. Sadak-landsbyen ligger langs veien mellom Kelkit og Erzincan, og ifølge provinsielle myndigheter er den omtrent 20 kilometer fra Erzincan. På grunn av avstanden på 85 til 88 kilometer til Gümüşhane sentrum, er det lurt å sette av en egen halv dag for å besøke Satala.
4
Tomara Şelalesi Tabiat Parkı

Tomara-fossen naturpark.

~1 t 15 min her
Seydibaba Köyü, Şiran, Gümüşhane

Rutens siste stopp er Tomara-fossen, som ligger i Seydibaba-landsbyen, underlagt Şiran-distriktet. Ifølge "Øst-Svartehavs kulturarvsinventar" ligger fossen 114 kilometer fra Gümüşhane og 23 kilometer fra Şiran. Inventaret oppgir også at området ble registrert 11. juli 2011. Gümüşhane fylkes kultur- og turistkontor beskriver stedet som et naturvernområde. Ifølge inventaret er høyden 1380 meter, orienteringen er nord, og helningen er 58%. Den bratte dalen som vender mot nord betyr at du bør forvente skygge og kjølighet her. Kontoret beskriver også hvordan vannet spruter ut fra fjellveggen på omtrent førti steder. Fossen stuper ned fra en høyde på omtrent 25 meter, og vannet renner ned i elveleiet i en hvit og skummende strøm. Elvens slyngede forløp i dalen og den atmosfæren det skaper, beskrives i inventaret som områdets mest bemerkelsesverdige trekk. Den rike vegetasjonen rundt er også en del av landskapet. Når du ankommer, følg først lyden av fossen for å finne det beste utsiktspunktet. Trekk deg litt tilbake for å se hele fallet i sin helhet, og gå deretter nærmere for å observere vannet. Steinene nær vannoverflaten kan være våte og glatte, så sko med godt grep er en fordel her. På grunn av den bratte stigningen, beveg deg sakte når du går, spesielt hvis du er sammen med barn eller eldre. Spruten fra fossen kan fukte kameraet, så ha en klut tilgjengelig for å tørke linsen. Lang eksponering er en vanlig teknikk for å fange det hvite, silkelignende utseendet til vannet; et lite stativ kan være nyttig. Vannmengden kan variere avhengig av sesong og nedbør, så sjekk forholdene før du drar. Etter turen, finn et flatt område, sett deg ned og ta en pause mens du lytter til lyden av dalen. Ikke plukk blomster eller skader vegetasjonen, ta med deg søppel og følg reglene for naturvernområdet. Åpningstider og fasiliteter kan endre seg, så sjekk oppdatert informasjon på de offisielle nettsidene. Veien tilbake er lang, så start turen før det blir mørkt. Avslutt dagen ved å reflektere over reisen: borgen, grotten, den antikke byen og fossen – de viser fire forskjellige sider av Gümüşhane.

Kilde: Øst-Svartehavs kulturarvsinventar, Tomara-fossen; Gümüşhane fylkes kultur- og turistkontor.

Tomara-fossen naturpark ligger i Seydibaba-landsbyen, som tilhører Şiran-distriktet i Gümüşhane. Kultur- og turistdirektoratet i provinsen beskriver området som et naturvern. Ifølge DOKAP-registeret ble området registrert som en naturpark i 2011. Samme register oppgir at fossen ligger 114 kilometer fra Gümüşhane sentrum og 23 kilometer fra Şiran. Det er riktig å anse dette som omtrentlige verdier, da Gümüşhane Universitet oppgir en avstand på 25 kilometer til Şiran. For de som kommer fra sentrum, er dette en lang reise som krever en hel dag dedikert til dette ene målet. DOKAP-registeret oppgir en høyde på 1380 meter, nordlig eksponering og en stigning på 58 prosent. Disse tallene indikerer at fossen ligger i en bratt skråning og en dyp dal. Universitetets nettside beskriver hvordan vannet renner gjennom en smal og dyp dal. I en bratt, nordvendt dal kan ikke sollyset treffe direkte, så det er lurt å forvente mykt og diffust lys for fotografering. Ifølge direktoratet springer vannkilden ut fra førti steder i fjellet og faller ned i en vannstrøm fra en høyde på omtrent 25 meter, med et hvitt, skummende utseende. Det er viktig å merke seg at forskjellige kilder oppgir forskjellige høyder for fossen, så dette tallet bør ikke betraktes som en nøyaktig måling. Vannstrømmen og dens mønster i dalen beskrives som et egnet sted for rafting. Det harmoniske landskapet som skapes av fossen og den rike vegetasjonen rundt, er også en attraksjon. Ifølge universitetets nettside er vannstrømmen svært sterk om vinteren. Om sommeren, når det er tørt, reduseres strømmen noe, men vannet forsvinner aldri helt. Derfor kan fossen besøkes hele året, men utseendet endres med årstidene. Våren og tidlig sommer kan være gode perioder for å oppleve den grønne dalen og det rennende vannet. Området rundt fossen består av bratte skråninger. Likevel bruker lokalbefolkningen området som et sted for piknik. Det er bygget nødvendige fasiliteter i området, og veien er forbedret. Det oppgis at man kan nå kilden til fossen etter omtrent 10 minutters gange fra parkeringsplassen ved inngangen, via en sti med steinheller. Det er viktig å sjekke den aktuelle situasjonen før besøk, da det oppgis at arbeidet med stien fortsatt pågår. For informasjon om priser for inngang og parkering, bør man se i offisielle kilder. Vær oppmerksom på at underlaget kan være glatt når du går. Steinene kan være fuktige på grunn av vann, damp og skygge. Sko med god trekk og et solid grep vil gjøre en stor forskjell på denne stien. På de bratte skråningene bør man holde barn i hånden og unngå å komme for nær kantene. Det er viktig å ikke skade vegetasjonen i området, som er et krav for naturparkstatus. Ta med deg søppelet ditt og hold deg til Det er lurt å sjekke kunngjøringene fra provinsens kultur- og turistkontor før du reiser. Turen til Tomara krever en egen dag fra Gümüşhane. Å starte fra distriktets sentrum, Şiran, og reise i retning landsbyen Seydibaba, gir en kortere rute. Siden fossen er en liten naturpark, er et halvdagsbesøk tilstrekkelig for de fleste. Sjekk værmeldingen på forhånd, da veien kan bli glatt i regnvær. Det er ikke realistisk å kombinere dette besøket med andre steder som Satala og Torul på samme dag.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByTorul, Gümüşhane
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute