
Fra Oluz-høyden til Boraboy-sjøen.
Logg inn for å like og vurdere
Denne ruten er en heldags kjøretur som tar deg ut av Amasya og inn i et vakkert landskap. Turen starter ved en oldtidsbosetning i sørvest, fortsetter til sentrum med museum og festning, og ender ved en innsjø i nordøst. Rekkefølgen er logisk: først besøker du et av de eldste spor etter bosetning i området, deretter museet som samler disse sporene, og til slutt festningen som beskyttet bosetningen i århundrer. Det siste stoppet gir en overgang fra historie til natur og tilbyr en avslappende avslutning på en lang dag.
Det første stoppet er Oluz-høyden, omtrent 25 kilometer sørvest for sentrum, innenfor Amasya-distriktet. Ifølge guvernøren undersøkes her lag fra jernalderen, persisk periode og hellenistisk kultur. Ifølge Kulturdepartementet var bosetningen aktiv fra omtrent 4500 f.Kr. til det 1. århundre f.Kr. Dette er et aktivt utgravningsområde. Du kan gå rundt med en guide, men du må ikke komme for nær utgravningsområdene, og fotografering er kun tillatt med tillatelse.
Det andre stoppet er Amasya-museet. Den kronologiske omvisningen, fra kalkolitikum til osmansk tid, er mest givende. Her finner du blant annet en statue av Tešup fra hittittisk tid, og en utendørsutstilling i hagen.
Det tredje stoppet er Amasya-festningen, som ligger på Harşena-fjellet. Festningen er bygget av hugget stein og har åtte forsvarslinjer som strekker seg fra bredden av Yeşilırmak-elven opp til fjellet. Siden det pågår utgravninger i festningen, kan enkelte områder være stengt, så ikke forvent å kunne se alt.
Det siste stoppet er Boraboy-sjøen, en innsjø som ble dannet etter et jordskred, og ligger over 60 kilometer nordøst for sentrum. Innsjøen ligger i en høyde av 1050 meter, er omtrent 900 meter lang, og området ble erklært som naturpark i 2013.
Siden avstandene mellom stoppene ikke er oppgitt, må du planlegge reisetiden basert på veiforholdene. Anbefalte tider er 1 time for Oluz, 1 time og 15 minutter for museet, 1,5 time for festningen og 2 timer for innsjøen.
Om sommeren er denne ruten lett å gjennomføre. Om vinteren kan det være nødvendig å forkorte besøket til festningen for å rekke Boraboy før det blir for mørkt.
Sjekk de offisielle nettsidene til hvert stopp før du drar, da åpningstider, inngangsregler og tillatelser for utgravningsområdene kan variere. Husk også at museet kan være stengt i lunsjpausen.
Denne ruten er et alternativ til en halvdags vandretur langs Yeşilırmak-elven, og det anbefales ikke å prøve å kombinere de to på samme dag.
Komfortable sko, vann og passende lag med klær er essensielt Kilder:
- Amasya Valiliği, Oluz Höyük utgravningsområde, https://www.amasya.gov.tr/amasya-bunyesinde-barindirdigi-oluz-hoyuk-antik-yerlesmesi-ile-anadolunun-tarihine-isik-tutuyor
- MEB Utenfor skolelæringsmiljøer, Oluz Höyük utgravningsområde, https://okuldisiogrenme.eba.gov.tr/mekan-detay/oluz-hoyuk-kazi-alani-2003
- Amasya Valiliği, Amasya Museum, https://www.amasya.gov.tr/amasya-muzesi
- Kulturportalen, Amasya Museum, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/amasya/gezilecekyer/amasya-arkeoloj-muzes
- Amasya Provinsielle Kultur- og Turistkontor, Amasya Festning, https://amasya.ktb.gov.tr/TR-59516/amasya-kalesi.html
- Kulturportalen, Boraboy-sjøen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/amasya/gezilecekyer/boraboy-golu
- Kulturportalen, Naturopplevelse ved Boraboy-sjøen (kilde: DKMP), https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/amasya/TurizmAktiviteleri/borabay-golu
- Amasya Provinsielle Kultur- og Turistkontor, Boraboy-sjøen og naturpark, https://amasya.ktb.gov.tr/TR-59552/boraboy-golu-ve-tabiat-parki.html
Rutestopp

Oluz-høyden.
Det første stoppet på ruten er Oluz-høyden, som ligger omtrent tjuefem kilometer sørvest for sentrum av Amasya. Høyden ligger i Amasya sentrum distrikt og befinner seg innenfor grensene til Toklucak landsby, ifølge registeret til Ministeriet for Nasjonal Utdanning. Det er viktig å tenke på dette som et vitenskapelig område hvor utgravninger pågår, snarere enn et museum eller et velorganisert arkeologisk sted. Derfor er det lurt å starte dagen her og sjekke besøksforholdene på forhånd via de offisielle nettsidene. Siden det står på Ministeriet for Nasjonal Utdanning sine sider om læringsmiljøer at området må besøkes med guide, bør du sørge for å følge denne anbefalingen. Besøksdager og -tider kan variere, så sjekk alltid den oppdaterte informasjonen på den samme offisielle siden. Når du går rundt på høyden, unngå å nærme deg utgravningsområdene og krys ikke sikkerhetssonene. Ikke berør gjenstandene, og fjern ikke stein, keramikk eller andre objekter fra området. Ta bare bilder hvis guiden eller en ansvarlig tillater det, så ikke trykk på utløseren før du har fått tillatelse. Still spørsmål ved å be om ordet, slik at du ikke avbryter guidens forklaring. Bruk komfortable sko, reis i en gruppe og ikke etterlat søppel på området. Ifølge registeret til Ministeriet for Nasjonal Utdanning har det vært kontinuerlig bebyggelse på denne høyden fra rundt 4500 f.Kr. (kalkolittisk periode) til det 1. århundre f.Kr. Utgravningene har pågått siden 2007, og det er blitt avdekket rester av murer og spor av dagligliv i de forskjellige lagene. Ifølge informasjon fra fylkeskommunen undersøkes for tiden lag fra jernalderen, persisk periode og hellenistisk kultur. Samme kilde forteller at en persisk befolkning bosatte seg her rundt 450 f.Kr., noe som kan sees i de betydelige endringene i arkitekturen. Perserne styrte Anatolia fra 550 til 330 f.Kr. gjennom guvernører (satraper) som de utpekte, og området rundt Amasya var en del av Kappadokia-provinsen. Under utgravningene er det blitt funnet en monumental vei, fundamenter for søyler i persisk stil, og i 2018 ble det funnet rester av en sal med mange søyler. Fylkeskommunen kaller denne salen for "Apadana" og anser den som en struktur som fullfører akhaimenidisk arkitektur. Be guiden din vise deg hvor disse restene ligger på høyden, og hvilke som er en del av det nåværende utgravningsområdet. Når du ser på søylefundamentene og veibanen, prøv å forstå hvordan steinene er arrangert og hvordan bebyggelsen er plassert i forhold til omgivelsene. I området er det også funnet mosaikk, keramikk, metallgjenstander, stein, bein og mynter, som gir innsikt i produksjon og handelsaktiviteter. Den offisielle kilden oppgir ikke hvilke av disse gjenstandene som

Amasya Museum.
Etter å ha forlatt Oluz, fortsetter ruten til Amasya Museum, som er det neste stoppestedet. Museet er en sentral institusjon som samler byens arkeologiske og etnografiske samlinger. Ifølge guvernementet ble museet grunnlagt på 1920-tallet som et depot for et begrenset antall arkeologiske funn og mumier. Etter hvert som samlingen vokste, ble gjenstandene flyttet til forskjellige bygninger. Den nåværende, moderne bygningen ble tatt i bruk i 1977 og åpnet for publikum i 1980. Sjekk åpningstidene på den offisielle nettsiden, da Kultur- og Turisme-departementets side inneholder en melding om at museet er stengt for besøkende i lunsjpausen. Det er en fordel å besøke museet etter Oluz, da du her kan plassere den historiske utviklingen du så på Oluz i en kronologisk ramme. Ifølge Kulturportalen begynner samlingen med sen neolittisk og tidlig kalkolittisk periode, og omfatter bronsealderen, hettittene, urartu, frigere, skyttere, persere, hellenistisk periode, romertiden, bysantinsk tid, seldsjukker og osmansk tid. Følg denne lange tidslinjen mens du går gjennom galleriene, og legg merke til hvordan keramikk, smykker og hverdagsgjenstander endret seg i hver periode. I tillegg til arkeologi, nevner guvernementets side at samlingen også inkluderer etnografiske gjenstander, mynter, segl og manuskripter. Ta en nærmere titt på myntene og seglene, da disse små gjenstandene gir ledetråder om handel og administrasjon. En av de mest bemerkelsesverdige gjenstandene i museet er en liten statue, som i arkeologisk litteratur ofte refereres til som "Amasya-statuen" eller "Hettittisk statue av stormguden Tešup". Ifølge Kulturportalen ble denne gjenstanden funnet i 1962 i Mesken-høyden, i Doğantepe-landsbyen, i en dybde av 4 meter under overflaten. Samme kilde opplyser at Doğantepe-landsbyen ligger på stedet til den hettittiske bosetningen Hakmiš, og at høyden har vært bebodd fra sen neolittisk/tidlig kalkolittisk periode til slutten av den osmanske perioden. Når du ser på statuen, legg merke til størrelsen, håndverket og holdningen. Sjekk funnstedet og datoen i beskrivelsen ved siden av utstillingen. Når du sammenligner hettittiske gjenstander med persiske lag fra Oluz, får du et inntrykk av hvor mange lag av historie som finnes i Amasya-området. I den åpne hagen vest for bygningen finnes en utendørsutstilling. Ifølge guvernementet vises her steinobjekter fra hettittisk, hellenistisk, romersk, bysantinsk, ilkhanid, seldsjukkisk og osmansk periode. Se nøye på overflaten av steinene i hagen, da lyset utendørs fremhever detaljene. Guvernementets side opplyser Før du går til festningen, sørg for å ha på deg komfortable sko, siden festningen ligger på en høyde. Kilde: Amasya fylkeskommune og kulturportalen.

Amasya festningen (også kjent som Harşena festningen).
Det tredje stoppet er Amasya-borgen, som ligger på toppen av Harşena-fjellet nord i byen, og som også er kjent som Harşena-borgen. Ifølge provinsens kultur- og turistdirektorat er borgen bygget av stein. Åtte forsvarslinjer strekker seg fra bredden av Yeşilırmak-elven opp til fjellet der borgen står. Fra her får man den beste utsikten over byen og dalen, så det er et godt tidspunkt å observere områdets geografi etter å ha sett tidslinjen på museet. Det pågår utgravninger i borgen, og provinsdirektoratet har publisert informasjon om dette, så det er mulig at enkelte områder er stengt. Sjekk offisielle kilder for oppdatert informasjon om inngang, åpne områder og sikkerhetsanbefalinger. Kildene gir ikke et entydig svar på hvem som grunnla borgen. Arabiske historikere hevder at Karsan Han bygde den, mens vestlige historikere tilskriver den Pontus-kongen Mithridates. Derfor er det mer korrekt å se på strukturen som et forsvarsanlegg som ble restaurert og forbedret i løpet av århundrer, snarere enn et verk fra en enkelt periode. Provinsdirektoratet lister opp restaureringsdatoer, og nevner Danişmend Ahmet Gazi etter 1075, I. Mesud i 1146, og Alaeddin Keykubad i 1222. Senere ble den restaurert av Gümüşlüzade Tacettin Mahmud Çelebi i 1319 og Şadgeldi Paşa i 1369. Under det osmanske riket ble den restaurert av Mustafa Bey, embetsmann under Şehzade Ahmet, i 1511, og av Hoca Ahmedpaşazade Ali Bey i 1669. Å undersøke endringer i steinlagene på veggene er en god måte å observere hvordan borgen har blitt endret over tid. Byggingen av den indre festningen er knyttet til Mithridates i mange skriftlige kilder, og dateres til rundt 250 f.Kr. Den indre festningen har fire porter: Helkis, Saray, Midenos og Meydan. Nerkis-området ligger i øst, og Yeşilırmak-elven i sør. Å følge navnene på portene på et kart kan hjelpe deg med å orientere deg. I sør kan man se restene av Kızlar Sarayı (Jentenes palass), som ble bygget under den hellenistiske perioden og brukt av osmanene frem til 1580. Det fortelles at I. Mesud restaurerte den indre festningen i 1146 og valgte Amasya som hovedstad, og at han bygde et palass her. Reisende Dernschwam noterte at palasset eksisterte frem til 1600-tallet, med en steinfasade, mens innvendig var bygget av murstein og tre. I 1640 beskrev Evliya Çelebi borgen som å ha femkantede tårn, samt palasser, våpenlagre, matlagre, cisterner og vannveier som ledet til Tozanlı Suyu. Ikke gå inn i umerkede eller stengte Ta med komfortable sko, vann og en hatt når du går tur, og unngå å komme for nær kanten i bratte områder. Husk å sjekke klokken når du går ned, fordi neste stopp innebærer en lang kjøretur. Kilde: Amasya provinsielle kultur- og turistkontor.

Boraboy-sjøen naturreservat.
Rutens siste stopp er Boraboy-naturparken, som ligger innenfor grensene til Taşova-distriktet. Ifølge Kulturportalen ble området registrert som naturpark i 2013. Avstanden til sentrum er over 60 kilometer, så sørg for å starte turen tilbake mens det fortsatt er dagslys. Området er tilgjengelig via en asfaltert vei, og det er mulig å kjøre helt ned til innsjøen. Kilder indikerer at veien går fra Amasya-Erzincan-veien, så sjekk veiforholdene før du drar. Fra Merzifon flyplass er det over 90 kilometer til naturparken, noe som må tas i betraktning for de som reiser med fly. Innsjøen ligger i en høyde på 1050 meter, og du kan merke at det er kjøligere her enn i byen. Det er derfor lurt å ta med en lett jakke. Ifølge kilder er ikke innsjøen en kraterinnsjø, men en naturlig demning dannet av en liten bekk som er blokkert av rusk. Den ligger i en dal som strekker seg fra øst til vest, og er 900 meter lang, 300 meter bred og 25 meter dyp. Kilder og bekkevann fyller innsjøen, og vannet beskrives som smaragdgrønt. Den sørlige kysten er bratt og steil, så vær forsiktig når du nærmer deg kanten. På de nordlige skråningene finner du hovedsakelig øst-bøk, furu, gran og eik, mens de sørlige skråningene har furu, gran og blandede buskvegetasjoner. Sammenlign vegetasjonen på de nordlige og sørlige skråningene mens du går. Ifølge informasjon fra Direktoratet for Naturbeskyttelse og Nasjonalparker er det registrert 245 endemiske arter i Amasya-provinsen, og 29 av disse endemiske artene finnes i området rundt Akdağ og Boraboy-innsjøen. Ikke skade plantene, og ikke plukk blomster eller frøplanter. Det rapporteres at det finnes pattedyr som rådyr, rev, ulv, villsvin, ekorn, pinnsvin og grevling i parken, samt et stort antall innfødte og trekkfugler. Velg rolige tidspunkter på dagen, som tidlig morgen eller sen ettermiddag, for å observere fugler, og bruk kikkert for å se dem på avstand. Reptiler som skilpadder, øgler og slanger finnes også her. Ikke forstyrr dyrelivet, og hold avstand. Innsjøen er kjent for sine ferskvannsfisker som ørret og karpe. I området kan du nyte piknik, fotturer, fotografering og observasjon av planter og dyreliv. Parken har turstier, lekeplasser, piknikbord, en fontene og en parkeringsplass for dagsturer. Hvis du har piknik, ta med deg søppelet, og bruk bare bål i tillatte områder. Hold deg til stiene når du går, og for en detaljert turforslag, se artikkelen vår om fotturer ved Boraboy-innsjøen. Begynn turen
Kommentarer
Laster...
