Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Fra Oluz-høyden til Boraboy-sjøen.
Kulturell4 Stopp

Fra Oluz-høyden til Boraboy-sjøen.

5
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Denne ruten er en heldags kjøretur som tar deg ut av Amasya og inn i et vakkert landskap. Turen starter ved en oldtidsbosetning i sørvest, fortsetter til sentrum med museum og festning, og ender ved en innsjø i nordøst. Rekkefølgen er logisk: først besøker du et av de eldste spor etter bosetning i området, deretter museet som samler disse sporene, og til slutt festningen som beskyttet bosetningen i århundrer. Det siste stoppet gir en overgang fra historie til natur og tilbyr en avslappende avslutning på en lang dag.

Det første stoppet er Oluz-høyden, omtrent 25 kilometer sørvest for sentrum, innenfor Amasya-distriktet. Ifølge guvernøren undersøkes her lag fra jernalderen, persisk periode og hellenistisk kultur. Ifølge Kulturdepartementet var bosetningen aktiv fra omtrent 4500 f.Kr. til det 1. århundre f.Kr. Dette er et aktivt utgravningsområde. Du kan gå rundt med en guide, men du må ikke komme for nær utgravningsområdene, og fotografering er kun tillatt med tillatelse.

Det andre stoppet er Amasya-museet. Den kronologiske omvisningen, fra kalkolitikum til osmansk tid, er mest givende. Her finner du blant annet en statue av Tešup fra hittittisk tid, og en utendørsutstilling i hagen.

Det tredje stoppet er Amasya-festningen, som ligger på Harşena-fjellet. Festningen er bygget av hugget stein og har åtte forsvarslinjer som strekker seg fra bredden av Yeşilırmak-elven opp til fjellet. Siden det pågår utgravninger i festningen, kan enkelte områder være stengt, så ikke forvent å kunne se alt.

Det siste stoppet er Boraboy-sjøen, en innsjø som ble dannet etter et jordskred, og ligger over 60 kilometer nordøst for sentrum. Innsjøen ligger i en høyde av 1050 meter, er omtrent 900 meter lang, og området ble erklært som naturpark i 2013.

Siden avstandene mellom stoppene ikke er oppgitt, må du planlegge reisetiden basert på veiforholdene. Anbefalte tider er 1 time for Oluz, 1 time og 15 minutter for museet, 1,5 time for festningen og 2 timer for innsjøen.

Om sommeren er denne ruten lett å gjennomføre. Om vinteren kan det være nødvendig å forkorte besøket til festningen for å rekke Boraboy før det blir for mørkt.

Sjekk de offisielle nettsidene til hvert stopp før du drar, da åpningstider, inngangsregler og tillatelser for utgravningsområdene kan variere. Husk også at museet kan være stengt i lunsjpausen.

Denne ruten er et alternativ til en halvdags vandretur langs Yeşilırmak-elven, og det anbefales ikke å prøve å kombinere de to på samme dag.

Komfortable sko, vann og passende lag med klær er essensielt Kilder:

Amasya Merkez, Amasya
Kulturell
4 Stopp
~5 t 45 min på stedene
Reise ~53 km · 1 t 38 min
Totalt ~7 t 23 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Oluz Höyük

Oluz-høyden.

~1 t her
Gözlek ve Toklucak köyleri yakını, Amasya Merkez

Det første stoppet på ruten er Oluz-høyden, som ligger omtrent tjuefem kilometer sørvest for sentrum av Amasya. Høyden ligger i Amasya sentrum distrikt og befinner seg innenfor grensene til Toklucak landsby, ifølge registeret til Ministeriet for Nasjonal Utdanning. Det er viktig å tenke på dette som et vitenskapelig område hvor utgravninger pågår, snarere enn et museum eller et velorganisert arkeologisk sted. Derfor er det lurt å starte dagen her og sjekke besøksforholdene på forhånd via de offisielle nettsidene. Siden det står på Ministeriet for Nasjonal Utdanning sine sider om læringsmiljøer at området må besøkes med guide, bør du sørge for å følge denne anbefalingen. Besøksdager og -tider kan variere, så sjekk alltid den oppdaterte informasjonen på den samme offisielle siden. Når du går rundt på høyden, unngå å nærme deg utgravningsområdene og krys ikke sikkerhetssonene. Ikke berør gjenstandene, og fjern ikke stein, keramikk eller andre objekter fra området. Ta bare bilder hvis guiden eller en ansvarlig tillater det, så ikke trykk på utløseren før du har fått tillatelse. Still spørsmål ved å be om ordet, slik at du ikke avbryter guidens forklaring. Bruk komfortable sko, reis i en gruppe og ikke etterlat søppel på området. Ifølge registeret til Ministeriet for Nasjonal Utdanning har det vært kontinuerlig bebyggelse på denne høyden fra rundt 4500 f.Kr. (kalkolittisk periode) til det 1. århundre f.Kr. Utgravningene har pågått siden 2007, og det er blitt avdekket rester av murer og spor av dagligliv i de forskjellige lagene. Ifølge informasjon fra fylkeskommunen undersøkes for tiden lag fra jernalderen, persisk periode og hellenistisk kultur. Samme kilde forteller at en persisk befolkning bosatte seg her rundt 450 f.Kr., noe som kan sees i de betydelige endringene i arkitekturen. Perserne styrte Anatolia fra 550 til 330 f.Kr. gjennom guvernører (satraper) som de utpekte, og området rundt Amasya var en del av Kappadokia-provinsen. Under utgravningene er det blitt funnet en monumental vei, fundamenter for søyler i persisk stil, og i 2018 ble det funnet rester av en sal med mange søyler. Fylkeskommunen kaller denne salen for "Apadana" og anser den som en struktur som fullfører akhaimenidisk arkitektur. Be guiden din vise deg hvor disse restene ligger på høyden, og hvilke som er en del av det nåværende utgravningsområdet. Når du ser på søylefundamentene og veibanen, prøv å forstå hvordan steinene er arrangert og hvordan bebyggelsen er plassert i forhold til omgivelsene. I området er det også funnet mosaikk, keramikk, metallgjenstander, stein, bein og mynter, som gir innsikt i produksjon og handelsaktiviteter. Den offisielle kilden oppgir ikke hvilke av disse gjenstandene som

Oluz-høyden er en bebyggelse som ligger omtrent 25 kilometer sørvest for sentrum av Amasya, i Geldingen-sletten. Ifølge nettsiden til guvernøren og departementet for nasjonal utdanning, tilhører høyden Amasya sentrum, ikke Göynücek. Den ligger omtrent to kilometer nordvest for Gözlek-landsbyen og omtrent fem kilometer øst for Toklucak-landsbyen. Ifølge en vitenskapelig artikkel ligger høyden omtrent tre kilometer sør for veien mellom Amasya og Çorum. Området rundt høyden ligger sør for Çekerek-elven, som er en viktig sideelv til Yeşilırmak. Høyden er omtrent 280 meter lang og 260 meter bred, og har en nesten sirkulær form. Den stiger omtrent 15 meter over slettelandskapet og dekker et område på omtrent 45 dekar. Fra nordøst ser høyden ut som en lav ås midt i den store sletten. Utgravninger har avdekket spor av bebyggelse, og funn av keramikkfragmenter indikerer en kontinuerlig bebyggelse fra tidlig bronsealder til middelalderen. Dette inkluderer spor etter bebyggelse fra hettittisk rike, frygisk, hellenistisk og middelalder. Nettsiden til departementet for nasjonal utdanning oppgir at bebyggelsen eksisterte fra rundt 4500 f.Kr. til det 1. århundre f.Kr., men det er viktig å være forsiktig med denne informasjonen, da startdatoen varierer i ulike kilder. Systematiske utgravninger startet i 2007, og den første sesongen i 2007 varte i 31 dager. Guvernøren opplyser at i den 12. utgravningssesongen ble det undersøkt lag fra jernalderen, persisk periode og hellenistisk kultur. Utgravningsteamet består av akademikere, studenter i arkeologi, en konservatorstudent og arbeidere. Ifølge guvernøren ser det ut til at en persisk befolkning bosatte seg på høyden rundt 450 f.Kr. Under utgravningene er det funnet en monumental vei og fundamenter for søyler i persisk stil. En søylehall som ble avdekket i 2018, beskrives som en struktur som fullfører det akhamenidiske arkitektoniske uttrykket. Disse funnene indikerer at den arkitektoniske utformingen av høyden ble etablert i henhold til et persisk bosettingsmønster. Nettsiden til departementet for nasjonal utdanning forklarer også at mosaikk- og keramikkfunn gir innsikt i den hellenistiske perioden, mens funn av metall, stein og bein viser produksjon og handel, og mynter indikerer økonomisk aktivitet. Det er viktig å merke seg at dette ikke er et regulert arkeologisk område, men et aktivt utgravningssted. Nettsiden til departementet for nasjonal utdanning understreker at området skal besøkes i selskap med en guide eller en ansvarlig person. Man skal ikke nærme seg utgravningsgroper eller krysse sikkerhetssoner. Man skal ikke berøre funn eller ta med seg gjenstander Under utgravningssesongen kan forholdene på stedet endre seg, så det er lurt å kontakte Amasya Kultur- og Turismedirektoratet eller museet før du reiser. Høyden ligger utenfor bykjernen, og du kan bruke posisjonsinformasjonen på den offisielle nettsiden for å finne veien dit. Transport kan kreve egen bil eller en organisert tur. Siden det er lite skygge i området, bør du ta med hatt, vann og klær som beskytter mot vinden. Når du utforsker høyden, tenk på hvorfor lagene er overlappende; bosettingen har blitt bygget opp og revet ned i løpet av tusenvis av år, noe som har bidratt til å heve høyden. Arkitektoniske rester som søylefundamenter og veier gir verdifulle ledetråder for å forstå planleggingen av bosettingen i den perioden. Samlingen av hittittiske og hellenistiske gjenstander på Amasya-museet er en passende fortsettelse for å fullføre forståelsen av regionens historie.
2
Amasya Müzesi

Amasya Museum.

~1 t 15 min her
Üçler, Mustafa Kemal Paşa Caddesi No:91, Amasya Merkez

Etter å ha forlatt Oluz, fortsetter ruten til Amasya Museum, som er det neste stoppestedet. Museet er en sentral institusjon som samler byens arkeologiske og etnografiske samlinger. Ifølge guvernementet ble museet grunnlagt på 1920-tallet som et depot for et begrenset antall arkeologiske funn og mumier. Etter hvert som samlingen vokste, ble gjenstandene flyttet til forskjellige bygninger. Den nåværende, moderne bygningen ble tatt i bruk i 1977 og åpnet for publikum i 1980. Sjekk åpningstidene på den offisielle nettsiden, da Kultur- og Turisme-departementets side inneholder en melding om at museet er stengt for besøkende i lunsjpausen. Det er en fordel å besøke museet etter Oluz, da du her kan plassere den historiske utviklingen du så på Oluz i en kronologisk ramme. Ifølge Kulturportalen begynner samlingen med sen neolittisk og tidlig kalkolittisk periode, og omfatter bronsealderen, hettittene, urartu, frigere, skyttere, persere, hellenistisk periode, romertiden, bysantinsk tid, seldsjukker og osmansk tid. Følg denne lange tidslinjen mens du går gjennom galleriene, og legg merke til hvordan keramikk, smykker og hverdagsgjenstander endret seg i hver periode. I tillegg til arkeologi, nevner guvernementets side at samlingen også inkluderer etnografiske gjenstander, mynter, segl og manuskripter. Ta en nærmere titt på myntene og seglene, da disse små gjenstandene gir ledetråder om handel og administrasjon. En av de mest bemerkelsesverdige gjenstandene i museet er en liten statue, som i arkeologisk litteratur ofte refereres til som "Amasya-statuen" eller "Hettittisk statue av stormguden Tešup". Ifølge Kulturportalen ble denne gjenstanden funnet i 1962 i Mesken-høyden, i Doğantepe-landsbyen, i en dybde av 4 meter under overflaten. Samme kilde opplyser at Doğantepe-landsbyen ligger på stedet til den hettittiske bosetningen Hakmiš, og at høyden har vært bebodd fra sen neolittisk/tidlig kalkolittisk periode til slutten av den osmanske perioden. Når du ser på statuen, legg merke til størrelsen, håndverket og holdningen. Sjekk funnstedet og datoen i beskrivelsen ved siden av utstillingen. Når du sammenligner hettittiske gjenstander med persiske lag fra Oluz, får du et inntrykk av hvor mange lag av historie som finnes i Amasya-området. I den åpne hagen vest for bygningen finnes en utendørsutstilling. Ifølge guvernementet vises her steinobjekter fra hettittisk, hellenistisk, romersk, bysantinsk, ilkhanid, seldsjukkisk og osmansk periode. Se nøye på overflaten av steinene i hagen, da lyset utendørs fremhever detaljene. Guvernementets side opplyser Før du går til festningen, sørg for å ha på deg komfortable sko, siden festningen ligger på en høyde. Kilde: Amasya fylkeskommune og kulturportalen.

Amasya-museet ligger i en moderne bygning langs sørsiden av Yeşilırmak-elven, på Mustafa Kemal Paşa Caddesi. Museets historie kan spores tilbake til et museumslager som ble etablert i 1925. Selv om det er små forskjeller i offisielle kilder angående grunnleggelsesåret, er det tryggest å si at museet ble grunnlagt "på 1920-tallet". Den første samlingen besto av et lite antall arkeologiske funn, plassert i to rom i medrese-bygningen som tilhørte Bayezid II. Etter hvert som samlingen vokste, ble den flyttet til Gök Medrese i 1962, og til den nåværende bygningen i 1977. Den ombygde museet ble åpnet for publikum 14. juni 1980. Ifølge nettsiden til guvernøren inneholder samlingen i dag over 23 000 gjenstander, og består av arkeologiske og etnografiske objekter, samt mynter, segl og manuskripter. Presentasjonen på Kulturportalen gir en rik kronologi som strekker seg fra den sene neolitiske og tidlige kalkolitiske perioden til osmansk tid. Denne perioden inkluderer også bronsealderen, hettittene, Urartu, frigierne, skyterne, perserne, hellenistisk tid, romertiden, bysantinsk tid og seldsjukkene. Kilder nevner forskjellige antall sivilisasjoner; derfor er det viktigere å huske tidsperioden enn det nøyaktige antallet. Museet er kjent som en struktur bestående av tre enheter: Hazeranlar Konağı, Kral Kaya-gravplassen og selve museet. Hazeranlar Konağı ser ut til å være stengt på den offisielle nettsiden, så det bør ikke inkluderes i reiseplanen. Kral Kaya-gravplassen er en egen attraksjon i byen, og det anbefales å sjekke den aktuelle statusen før besøk. Den mest kjente gjenstanden på museet er en bronsefigur av hettittguden Tešup. Figuren ble funnet i 1962 i Mesken Höyük, en landsby nær Doğantepe, i en dybde av fire meter. Den er 21,5 centimeter høy og veier 1340 gram, og er laget ved støpeteknikk. Armer, ben og den nederste delen av skjørtet er ikke bevart. Guden har en konisk, spiss hatt; ansiktet har tykke øyenbryn, mandelformede øyne og et lett smil. Øyehulene er tomme i dag, men det antas at de opprinnelig var fylt med verdifulle steiner som lapis lazuli. Gjenstanden er knyttet til det antikke navnet på Doğantepe, Hakmiş, og vises i et eget vitrineskap. En annen bemerkelsesverdig gjenstand er Elmalı-mosaikken, som ble funnet under en redningsutgravning i 2013 i Küpderesi-området nær Yavru-landsbyen. Det er fastslått at bygningen hvor mosaikken ble funnet, ble etablert som en landlig villa i romertiden. Museet anser denne mosaikken som viktig fordi den viser at En av de mest sjarmerende gjenstandene i samlingen er et marmor solur fra osmansk tid. I hagen vest for museumsbygningen vises steinobjekter fra perioder som strekker seg fra hittittene til osmansk tid. Hvis du først går en tur i hagen, får du muligheten til å sammenligne steinutformingen fra de forskjellige epokene før du går inn i de innendørs rommene. Mumier fra ilkhanid-perioden, datert til det 14. århundre, er også en del av denne samlingen. Disse gjenstandene er presentert med stor forsiktighet, og er viktige både historisk og for bevaring. Informasjonen om hvor mumiene vises kan variere, så det er lurt å sjekke med museet før besøket for å få oppdatert informasjon. Det er tillatt å ta bilder i museet med amatørutstyr. Museet ligger i sentrum av byen og er, ifølge Kulturportalen, innenfor gangavstand fra de fleste deler av byen. Åpningstidene kan variere, inkludert lunsjpauser og stengte dager, så sjekk den offisielle nettsiden for oppdatert informasjon. Det er også nyttig å se på nettsiden til det lokale kultur- og turistkontoret før besøket. Sett av minst en time til å utforske rommene. Det kan være lurt å bruke tid på å se på utstillingene om Tešup, mosaikkene og sarkofagene separat. Etter besøket kan du gå ned til bredden av Yeşilırmak-elven og fortsette til andre historiske steder i byen til fots.
3
Amasya Kalesi (Harşena Kalesi)

Amasya festningen (også kjent som Harşena festningen).

~1 t 30 min her
Hatuniye, 05000 Yuvacık/Amasya Merkez/Amasya

Det tredje stoppet er Amasya-borgen, som ligger på toppen av Harşena-fjellet nord i byen, og som også er kjent som Harşena-borgen. Ifølge provinsens kultur- og turistdirektorat er borgen bygget av stein. Åtte forsvarslinjer strekker seg fra bredden av Yeşilırmak-elven opp til fjellet der borgen står. Fra her får man den beste utsikten over byen og dalen, så det er et godt tidspunkt å observere områdets geografi etter å ha sett tidslinjen på museet. Det pågår utgravninger i borgen, og provinsdirektoratet har publisert informasjon om dette, så det er mulig at enkelte områder er stengt. Sjekk offisielle kilder for oppdatert informasjon om inngang, åpne områder og sikkerhetsanbefalinger. Kildene gir ikke et entydig svar på hvem som grunnla borgen. Arabiske historikere hevder at Karsan Han bygde den, mens vestlige historikere tilskriver den Pontus-kongen Mithridates. Derfor er det mer korrekt å se på strukturen som et forsvarsanlegg som ble restaurert og forbedret i løpet av århundrer, snarere enn et verk fra en enkelt periode. Provinsdirektoratet lister opp restaureringsdatoer, og nevner Danişmend Ahmet Gazi etter 1075, I. Mesud i 1146, og Alaeddin Keykubad i 1222. Senere ble den restaurert av Gümüşlüzade Tacettin Mahmud Çelebi i 1319 og Şadgeldi Paşa i 1369. Under det osmanske riket ble den restaurert av Mustafa Bey, embetsmann under Şehzade Ahmet, i 1511, og av Hoca Ahmedpaşazade Ali Bey i 1669. Å undersøke endringer i steinlagene på veggene er en god måte å observere hvordan borgen har blitt endret over tid. Byggingen av den indre festningen er knyttet til Mithridates i mange skriftlige kilder, og dateres til rundt 250 f.Kr. Den indre festningen har fire porter: Helkis, Saray, Midenos og Meydan. Nerkis-området ligger i øst, og Yeşilırmak-elven i sør. Å følge navnene på portene på et kart kan hjelpe deg med å orientere deg. I sør kan man se restene av Kızlar Sarayı (Jentenes palass), som ble bygget under den hellenistiske perioden og brukt av osmanene frem til 1580. Det fortelles at I. Mesud restaurerte den indre festningen i 1146 og valgte Amasya som hovedstad, og at han bygde et palass her. Reisende Dernschwam noterte at palasset eksisterte frem til 1600-tallet, med en steinfasade, mens innvendig var bygget av murstein og tre. I 1640 beskrev Evliya Çelebi borgen som å ha femkantede tårn, samt palasser, våpenlagre, matlagre, cisterner og vannveier som ledet til Tozanlı Suyu. Ikke gå inn i umerkede eller stengte Ta med komfortable sko, vann og en hatt når du går tur, og unngå å komme for nær kanten i bratte områder. Husk å sjekke klokken når du går ned, fordi neste stopp innebærer en lang kjøretur. Kilde: Amasya provinsielle kultur- og turistkontor.

Amasya festningen ligger på toppen av Harşena-fjellet, som dekker norddelen av byen, og er også kjent som Harşena-festningen. Ifølge informasjon fra Kulturportalen ligger festningen på en klippe som er omtrent 700 meter over havet og omtrent 300 meter over Yeşilırmak-elven. Denne høyden gjør at festningen kan sees fra nesten alle deler av byen når man ser fra gatene i dalen. Det finnes ingen enighet om opprinnelsen til navnet. Noen historikere tilskriver konstruksjonen til Pontos-kongen Mithridates, mens andre hevder at festningen fikk navnet sitt fordi den ble bygget av kommandanten Karsan eller Harsana. En av de skriftlige kildene forteller at Indre festning ble bygget av Mithridates rundt 250 f.Kr. Spor av bebyggelse er imidlertid mye eldre; Kulturarv- og museeavdelingen oppgir at den første bebyggelsen på sørsiden av fjellet startet i tidlig bronsealder. Den samme siden lister opp dusinvis av sivilisasjoner, fra Frygierne til osmanene, som har bodd her. Festningen har blitt overgitt og erobret mange ganger gjennom historien, og har blitt restaurert hver gang. Den har blitt utsatt for angrep under styret til perserne, romerne, pontierne og bysantinerne. Etter at tyrkerne erobret Amasya i 1075, ble den utsatt for en betydelig restaurering. Ifølge en liste samlet inn av Amasya provinsielle kultur- og turistavdeling, ble festningen restaurert i 1146 av I. Mesud, i 1222 av I. Alaeddin Keykubad, i 1319 av Gümüşlüzade Tacettin Mahmud Çelebi og i 1369 av Şadgeldi Paşa. Under osmansk styre ble den restaurert i 1511 av Mustafa Bey, som var emir for Şehzade Ahmed, og i 1669 av Hoca Ahmedpaşazade Ali Bey. Festningen ble brukt frem til 1700-tallet, men mistet sin militære betydning etter dette. I 1640, da Evliya Çelebi besøkte festningen, beskrev han den som en struktur med førtito tårn, hvorav fem var femkantede, og som inneholdt et palass, et våpenlager, et forsyningslager og vannreservoarer. Festningens toppunkt er bygget av hugget stein, mens murene er bygget av grusstein. Det er åtte forsvarslinjer fra Yeşilırmak-elvens bredde til fjellet der festningen ligger. En betydelig del av murene står fortsatt i dag. Festningen består av tre deler: Hatuniye-området, som er kjent som den indre byen, Kızlar Sarayı (Jentenes palass) og Yukarı Kale (øvre festning). Den indre byen, også kjent som Aşağı Kale (nedre festning), dekker en kystlinje på omtrent 800 meter mellom İstasyon Köprüsü (stasjonbroen) og Hükümet Köprüsü (regjeringsbroen). På denne strekningen er det bygget hus, bad og moskeer Slottet inneholder også cisterner, vannreservoarer og ruiner av et bad fra osmansk tid. Man kan også se restene av "Jentenes palass", som ble bygget i hellenistisk tid, og det er kjent at dette bygget ble brukt av osmanerne frem til 1580. Utgravnings- og restaureringsarbeid pågår fortsatt på Amasya-slottet, og kulturturismedirektoratet har informert om disse arbeidene som en del av "Arv for fremtiden"-prosjektet. Derfor kan enkelte områder være stengt, og det er ikke mulig å komme inn overalt. Sjekk de nyeste oppdateringene fra direktoratet før du drar. Slottet og de gamle gravstedene i fjellsiden av Harşena-fjellet er deler av et område som ble inkludert i UNESCOs foreløpige verdensarvliste i 2015. En god måte å oppleve det åtte trinn lange forsvarsanlegget på er å starte turen fra en av broene i byen og gå oppover. Det er mange stigninger og trapper, så bruk solide sko og ta med deg vann. Tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen er gode tidspunkter for å nyte utsikten over dalen. Siden de tradisjonelle husene og de kongelige gravstedene ligger ved foten av slottet, er det fornuftig å besøke alle tre på samme dag. Kulturportalen nevner at man kan gå opp til slottet via Harşena-fjellet, men sjekk tilstanden til stien og portene på stedet. Det er best å sjekke de offisielle sidene for informasjon om inngangsregler og åpningstider.
4
Boraboy Gölü Tabiat Parkı

Boraboy-sjøen naturreservat.

~2 t her
Boraboy, Taşova, Amasya

Rutens siste stopp er Boraboy-naturparken, som ligger innenfor grensene til Taşova-distriktet. Ifølge Kulturportalen ble området registrert som naturpark i 2013. Avstanden til sentrum er over 60 kilometer, så sørg for å starte turen tilbake mens det fortsatt er dagslys. Området er tilgjengelig via en asfaltert vei, og det er mulig å kjøre helt ned til innsjøen. Kilder indikerer at veien går fra Amasya-Erzincan-veien, så sjekk veiforholdene før du drar. Fra Merzifon flyplass er det over 90 kilometer til naturparken, noe som må tas i betraktning for de som reiser med fly. Innsjøen ligger i en høyde på 1050 meter, og du kan merke at det er kjøligere her enn i byen. Det er derfor lurt å ta med en lett jakke. Ifølge kilder er ikke innsjøen en kraterinnsjø, men en naturlig demning dannet av en liten bekk som er blokkert av rusk. Den ligger i en dal som strekker seg fra øst til vest, og er 900 meter lang, 300 meter bred og 25 meter dyp. Kilder og bekkevann fyller innsjøen, og vannet beskrives som smaragdgrønt. Den sørlige kysten er bratt og steil, så vær forsiktig når du nærmer deg kanten. På de nordlige skråningene finner du hovedsakelig øst-bøk, furu, gran og eik, mens de sørlige skråningene har furu, gran og blandede buskvegetasjoner. Sammenlign vegetasjonen på de nordlige og sørlige skråningene mens du går. Ifølge informasjon fra Direktoratet for Naturbeskyttelse og Nasjonalparker er det registrert 245 endemiske arter i Amasya-provinsen, og 29 av disse endemiske artene finnes i området rundt Akdağ og Boraboy-innsjøen. Ikke skade plantene, og ikke plukk blomster eller frøplanter. Det rapporteres at det finnes pattedyr som rådyr, rev, ulv, villsvin, ekorn, pinnsvin og grevling i parken, samt et stort antall innfødte og trekkfugler. Velg rolige tidspunkter på dagen, som tidlig morgen eller sen ettermiddag, for å observere fugler, og bruk kikkert for å se dem på avstand. Reptiler som skilpadder, øgler og slanger finnes også her. Ikke forstyrr dyrelivet, og hold avstand. Innsjøen er kjent for sine ferskvannsfisker som ørret og karpe. I området kan du nyte piknik, fotturer, fotografering og observasjon av planter og dyreliv. Parken har turstier, lekeplasser, piknikbord, en fontene og en parkeringsplass for dagsturer. Hvis du har piknik, ta med deg søppelet, og bruk bare bål i tillatte områder. Hold deg til stiene når du går, og for en detaljert turforslag, se artikkelen vår om fotturer ved Boraboy-innsjøen. Begynn turen

Boraboy-sjøen ligger i Taşova-distriktet i Amasya, i en fjellendt dal i den indre delen av Svartehavsregionen. Ifølge Kulturportalen ble området rundt innsjøen registrert som Boraboy-sjøen naturpark i 2013. Innsjøen ligger 1050 meter over havet og er en dal som strekker seg i øst-vest retning. Selv om den ofte omtales som en kraterinnsjø, er det faktisk en naturlig demning som er dannet ved at en liten bekk er blitt blokkert av materialer som har skylt ned fra omgivelsene. Kultur- og turistdirektoratet beskriver også innsjøen på samme måte. Ifølge målingene som er oppgitt på Kulturportalen er innsjøen omtrent 900 meter lang, 300 meter bred og 25 meter dyp. Vannet i innsjøen beskrives som smaragdgrønt. Den sørlige kystlinjen er bratt og steinete. Innsjøen får vann fra både kilder som bobler opp fra bunnen og fra bekken som renner ut i den. På de nordlige skråningene av parken vokser hovedsakelig lønn, furu, edelgran og eik. På de sørlige skråningene finner man furu, edelgran og blandede buskvegetasjoner. Ifølge offisielle beskrivelser er lønn, furu, sedertre og kastanjetre blant de artene som kjennetegner skogen rundt innsjøen. Det faktum at det er en naturlig demningsjø, bidrar betydelig til det akvatiske livet i området. Amasya er et viktig område når det gjelder endemiske planter, og området rundt Boraboy regnes som det viktigste området for endemiske planter i hele provinsen. Ifølge informasjon fra Naturvern og Nasjonalparker på Kulturportalen finnes det 245 endemiske arter i Amasya, og 29 av disse endemiske artene finnes i området rundt Akdağ og Boraboy-sjøen. Observasjon av planter og dyreliv er derfor en av de viktigste aktivitetene i området. For en detaljert artsliste og beskrivelser av turstier, kan du se vår reiseartikkel om denne parken. For å komme dit, starter man fra Amasya sentrum. Ulike kilder oppgir avstander på 62 og 63 kilometer til sentrum, så avstanden er altså over 60 kilometer. Avstanden til Taşova distriktssenter varierer mellom 15 og 22 kilometer. Ifølge beskrivelsen på Kulturportalen tar man av fra veien mellom Amasya og Erzincan, og kommer til parken via en asfaltert vei. På samme side står det at det er omtrent 91 kilometer fra Amasya Merzifon flyplass til parken. Det er mulig å kjøre bil helt ned til innsjøen, men det finnes ingen informasjon i offisielle kilder om regelmessig kollektivtransport som går helt inn i parken. Derfor må du enten reise med din egen bil eller som en del av en organisert tur. I parken finnes det fasiliteter for dagsturer, turstier, lekeplasser, piknikbord, en fontene og en parkeringsplass. Det finnes også Det er viktig å respektere naturen og ikke skade trær, planter eller dyreliv, og å ta med seg eget søppel. Innsjøens bratte sørkyst og det omkringliggende skogområdet gir gode muligheter for fotografering. Lyset er mykere om morgenen og kvelden. I et registrert naturreservat er det avgjørende å bevare den naturlige tilstanden. En dag kan brukes til å besøke museene og festningen i Amasya sentrum, men det er lurt å dra tidlig om morgenen på grunn av den lange reisetiden. Besøksforhold og tilbud kan variere, så sjekk den offisielle nettsiden til kultur- og turistkontoret for oppdatert informasjon.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByAmasya Merkez, Amasya
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute