Fra Marmarahavet til Svartehavet: Istanbuls fyr.

Første dagens første stopp er Yeşilköy-odden. Den kalles også Ayastefanos-fyr, og er det første historiske fyret skip som kommer fra Marmarahavet og seiler inn i Bosporos møter. Det ble bygget av Fenerler İdaresi, ledet av den franske Michel Pasha, i 1856, da Det osmanske riket inngikk en avtale med Frankrike for driften av fyrene. Ifølge Wikipedia ble det først tent 5. januar 1857.

Tårnet er en åttekantet prismestruktur som stiger opp fra midten av vaktmesterboligen. Det er 16 meter over bakken og 23 meter over havnivå, og lyset kan sees opptil 15 nautiske mil unna. Lyskilden har blitt endret over tid, fra parafinlamper til acetylengass, og deretter til elektrisitet. Fyret ble restaurert i 1945, 1971 og 1988, og drives i dag av Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü og fungerer som en viktig navigasjonsassistent.

Tårnet er ikke åpent for publikum, så du kan ikke gå inn. Du kan se fyret fra kysten og omgivelsene. Legg merke til hvordan den åttekantede strukturen stiger opp fra midten av vaktmesterboligen, og se på balkongen som omgir fyrommet. Den andre dagen vil du se Rumeli-fyret, hvor lyset er plassert 58 meter over havet. De 23 meterne her oppsummerer forskjellen mellom den lave kysten ved Marmarahavet og de høye nesene ved inngangen til Svartehavet.

Du kan komme deg til Yeşilköy ved å gå ned til stranden fra Marmaray-stasjonen. På denne odden, som vender mot Marmarahavet, kan det blåse kraftig vind. Tidlig om morgenen er det både rolig og med et mykt lys som er perfekt for fotografering. Fra her kan du ta Marmaray tilbake og reise til Sirkeci.

Kilde: Wikipedia, Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü.

Når du går langs kystveien fra Sirkeci og forbi Sarayburnu, vil du se Ahırkapı fyr, som ligger ved siden av Kennedy Caddesi og ved foten av Marmara-murene. Historien til dette fyret er omtrent et århundre eldre enn de fleste andre fyrene langs ruten. Etter at et stort skip strandet utenfor Kumkapı i dårlig vær i 1755, beordret sultan III. Osman at det skulle bygges et fyr på muren, hvor det skulle tennes en lampe hver kveld. Det nåværende steintårnet ble bygget i 1857 i Sultan Abdülmecids tid, etter Krimkrigen; ifølge den engelske Wikipedia-artikkelen var det franske ingeniører som var involvert i konstruksjonen.

Legg merke til formen på tårnet. Den sylindriske kroppen står på en firkantet base, og balkongen minner om en minarets galleri. Tårnet er 26 meter høyt, lyset skinner i 36 meters høyde over havet, og det er synlig fra opptil 16 nautiske mil unna. Den eneste svarte stripen som omgir den hvite kroppen, er et dagmerke som gjør det lettere å identifisere fyret fra sjøen.

Forholdet mellom fyret og havet endret seg i 1958 da kystveien ble bygget; tårnet ligger nå ikke lenger direkte ved vannkanten. Den tyrkiske Wikipedia-artikkelen nevner at fyret ble drevet av kvinnene i Lik-familien fra 1907 til 1995, noe som er en av de mindre kjente menneskelige historiene i Istanbul sin fyrhistorie. Opprinnelig var vedlikeholdet i ansvaret til Bostancı Ocağı, men i dag utføres det av Kıyı Emniyeti.

Tårnet er ikke åpent for besøkende; du kan se fyret fra kysten av veien og foran murene. Vannet foran deg er registrert i Kıyı Emniyetets registre som Ahırkapı-området, og du vil sannsynligvis se skip som ligger til anker utenfor kysten. Fra her kan du gå tilbake til Sirkeci og ta Marmaray-toget til Üsküdar.

Kilde: Wikipedia; Wikipedia; Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü.

Taubåten Marmaray tar deg til Üsküdar, og derfra kan du gå langs kysten. Kız Kulesi, som ligger omtrent 200 meter utenfor kysten av Üsküdar, er den eldste av bygningene i området, men kanskje den minst kjente som fyr. Kilder antyder at den første strukturen ble bygget i 1110 av den bysantinske keiseren Alexios I, og besto av et treverkstårn omgitt av steinmurer. Tårnet ble ødelagt i et jordskjelv i 1509 og ble deretter gjenoppbygd. I 1721 brant det, og ble deretter gjenoppbygd og brukt som fyr. I 1763 ble det forsterket med mer solid stein, og fikk sitt nåværende utseende etter en restaurering utført av II. Mahmud i 1832. Den tyrkiske Wikipedia-artikkelen understreker at tårnet aldri har mistet sin funksjon som fyr, og veileder skip som passerer om natten.

Den siste store restaureringen av tårnet ble igangsatt av Kultur- og turistministeriet i 2021. Etter mer enn to års arbeid, ble tårnet gjenåpnet for publikum som et historisk monument i mai 2023. Veggene, som var svekket av saltkrystallisering, ble forsterket med rustfrie stålkabler. Tårnets beliggenhet, på en liten øy utenfor kysten ved inngangen til Bosporus, gjør det til et lett syn på dagtid og et viktig referansepunkt med sitt lys om natten.

Du kan nå tårnet med båt fra kysten. Sjekk de offisielle nettsidene for avgangstider og besøkstider. Når du er inne i tårnet, ta en titt ut av vinduene: på den ene siden ser du den historiske halvøya og Sarayburnu, og på den andre siden kysten av Üsküdar og inngangen til Bosporus. Sammen med Ahırkapı, markerer dette tårnet inngangen til Bosporus mot Marmarahavet.

Hvis du ikke ønsker å reise med båt, kan du også nyte utsikten over tårnet fra kysten. Derfra kan du ta Marmaray til Feneryolu.

Kilde: Den offisielle nettsiden til Kız Kulesi; Wikipedia; Wikipedia.

For å se det siste fyret på dagen, ta Marmaray til Feneryolu. Derfra kan du gå eller ta en kort busstur til parken ved Fenerbahçe-neset. Neset ble tidligere kalt Kalamış-neset. Historiske dokumenter forteller at nesets beliggenhet ofte førte til ulykker for skip, og det står registrert at sultan Süleyman den lovgiveren utstedte et dekret i 1562 om å installere et lys her. Det nåværende fyrtårnet ble bygget i 1857.

Det hvite, sylindriske tårnet har to balkonger, og lysrommet er også hvitt. Den enetasjes vakthusbygningen som ligger ved siden av tårnet er fortsatt intakt. Både fyret og vakthuset er fredet som et kulturarvsobjekt. Lyset gikk fra parafin til acetylen og deretter til elektrisitet, og i dag blinker det to ganger hvert 12. sekund og kan sees fra opptil 15 nautiske mil unna. Hvert fyrtårn har et unikt blinkemønster, og sjøfolk identifiserer fyrtårn basert på dette mønsteret. Hvis du venter i skumringen, kan du telle rytmen i lyset.

Parken er åpen for alle, men du kan ikke gå inn i selve tårnet. Du kan se fyret fra parken og fra den steinete kysten som vender ut mot Marmarahavet. Legg merke til hvordan tårnet og vakthuset er koblet sammen, og hvordan balkongene er plassert. Finn vinkler fra kysten hvor du kan få et godt bilde av tårnet foran havet.

Fenerbahçe-parken er også nevnt som en park langs kystruten i Kadıköy. Her kan du se den som en del av Istanbul sin kjede av fyrtårn, og som en del av Marmarahavet-segmentet på den asiatiske siden. Avslutt dagen her ved å vente til lyset tennes. I morgen reiser dere med bil til den svartehavskysten.

Kilde: Wikipedia; Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü.

Her dag bør starte tidlig, og denne dagen bør du reise med bil. Rumeli Fener ligger i den europeiske delen, i landsbyen Sarıyer, ved inngangen til Bosporos der det møter Svartehavet. Det ble bygget for å tillate franske og britiske krigsskip å trygt kunne seile inn og ut av Svartehavet under Krimkrigen. Ifølge den tyrkiske Wikipedia ble tårnet bygget av Michel Pasha, som var av fransk opprinnelse, sammen med Anadolu Fener på den andre siden. Feneren ble åpnet 15. mai 1856. Den hundreårige driftsretten som ble gitt til franskmennene, ble opphevet i 1933, og feneren ble overført til tyrkisk administrasjon.

Tårnet er 30 meter høyt og har en oktogonal form med to nivåer. Lyset skinner i en høyde av 58 meter over havnivå, og det hvite lyset kan sees opptil 18 nautiske mil unna. Lampen har gått fra parafin til acetylen og deretter til elektrisitet, og en reserveforsyning drives av butangass.

Rumeli Fener er ikke inkludert i listen over fener som er åpnet for turister av Kıyı Emniyeti. Derfor bør du planlegge å utforske området rundt feneren, i stedet for å gå inn i selve tårnet. Du kan se feneren fra gatene i landsbyen og fra kysten. Se over mot Anadolu Fener, som ligger bare 2 nautiske mil unna i en rett linje. Plasseringen av de to fenerne illustrerer ideen om å vise begge sider av inngangen til Bosporos for skip som kommer fra Svartehavet.

For å komme deg til Anadolu Fener fra her, må du kjøre over Yavuz Sultan Selim-broen og over til den asiatiske siden. Sjekk trafikksituasjonen før du legger ut på veien.

Kilde: Wikipedia, Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü.

Anadolu Feneren ligger ved nordspissen av Bosporos, der den møter Svartehavet, på den asiatiske siden, på neset kalt Yum Burnu (kildene nevner også Yon eller Hrom Burnu). Den ligger ved siden av landsbyen med samme navn i Beykoz. Det første fyret ble etablert på 1830-tallet. Det nåværende tårnet ble åpnet 15. mai 1856, samme dag som Rumeli Feneren, under Krimkrigen. Franskmennene hadde driftsrettighetene frem til 1933, og i dag drives fyret av Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü (Kystvaktens hoveddirektorat).

Det hvite, sylindriske tårnet er omtrent 20 meter høyt, inkludert balkongen og lysrommet. Men fordi det står på et klippefremspring, er lyset omtrent 75 meter over havet. Et toetasjers vaktmesterhus ligger ved siden av tårnet. Lyskilden har utviklet seg fra parafin til acetylen og deretter til elektrisitet, som de andre fyrene. Den tyrkiske Wikipedia beskriver Anadolu Feneren som et av de få fyrene som har bevart sin opprinnelige form.

Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü regner Anadolu Feneren som et av fyrene som er åpnet for turister. Det er likevel viktig å sjekke de aktuelle besøksforholdene før du reiser. Landsbyen er et lite fiskerisamfunn. Du kan se fyret fra skråningen rundt, med utsikt over Svartehavet på den ene siden og Rumeli Feneren på den andre. Om morgenen ser du det samme landskapet fra den andre siden av Bosporos, men nå i motsatt retning.

Vinden er sterk på klippene ved neset, så vær forsiktig når du går ned mot kysten, og hold barna dine nær deg. Fra her kan du fortsette langs veier som går parallelt med Svartehavskysten, i retning Şile. Dette er den lengste etappen av turen.

Kilde: Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü; Wikipedia; Wikipedia.

Fyret, som er det siste i rekken, ligger omtrent en kilometer nordøst for byen, på Şile-neset, og står på klipper som er 60 meter over havnivået. Det ble bygget i 1859 under sultan Abdülmecid og ble satt i drift i 1860. Ifølge den tyrkiske Wikipedia er fyret tilknyttet "Fenerler İdaresi", en administrasjon ledet av den franske Michel Pasha, og er dermed en del av en kjede som startet i Yeşilköy.

Det åttekantede tårnet er laget av stein og er 19 meter høyt. Den hvite overflaten er dekorert med tynne, svarte, horisontale striper, og et enkelt våningshus er tilknyttet tårnet. Lyssignalet kan sees på opptil 20 nautiske mil. I de første årene ble lyset produsert av en lampe som brukte gass, men i 1968 ble det byttet til elektrisk drift.

Şile-fyret er det første fyret på listen over fyr som er åpnet for turister av "Kıyı Emniyeti", og ifølge den tyrkiske Wikipedia er det i dag omgjort til et museum. Dette er stedet hvor du har størst sjanse til å se innsiden av et av fyrene langs ruten. Sjekk åpningstider før du drar. Under besøket bør du legge merke til tårnets åttekantede form, tykkelsen på steinmurene og hvordan du kommer til fyrommet.

Fra området rundt fyret kan du se utover Şile-kysten og ut i Svartehavet. Vinden og bølgene er sterke langs klippene, så vær forsiktig når du går ned mot kysten. Hvis du planlegger å vente til lyset tennes, må du ta høyde for at du må gå tilbake i mørket. Radar har også skrevet om strendene i Şile og Ağva, samt selve byen. Hvis du har tid, kan du vurdere å overnatte her og utforske byen neste dag.

Kilde: Kıyı Emniyeti Genel Müdürlüğü; Vikipedi; Wikipedia.