Fra manuskript til bokhandler: Bibliotekene i Istanbul.

Rami-biblioteket, som tidligere var en militærbarakk, har blitt omgjort til byens største bibliotek. Ifølge bibliotekets egen historie ble dette store området i Mustafas tid gitt som en gård til Rami Mehmed Pasha, som var storvesir, og fikk navnet sitt etter ham. Etter oppløsningen av Janitsjerordenen i 1826, ble en militærbarakk bygget her for hæren Asakir-i Mansure-i Muhammediye, og den ble tatt i bruk i 1828. Barakken fungerte som Mahmud IIs hovedkvarter under den osmansk-russiske krigen i 1828-29, og ble brukt til militære formål frem til 1971.

Restaureringen, som ble igangsatt av Kultur- og turistministeriet i 2014, ble gjennomført i tre faser, og biblioteket ble åpnet i januar 2023. Med et bruksareal på 36 000 kvadratmeter, en grønn gårdsplass på 51 000 kvadratmeter og en sitteplasskapasitet på 4200, er det Istanbul største bibliotek. Ifølge en kunngjøring fra biblioteket i august 2026, vant det førsteplassen i kategorien "store prosjekter" i IFLAs Green Library Awards 2026.

Start turen ved å gå gjennom gårdsplassen i midten av den rektangulære bygningen, og utforsk deretter de forskjellige rommene. Her finner du rom for tyrkisk og verdenslitteratur, fagbiblioteker, avdelinger for babyer og barn, et spesialbibliotek for Atatürk og et bibliotek for manuskripter. Samlingen til Beyazıt State Library er også flyttet hit, og det finnes et forskningsrom for postgraduatesstudenter. Et av forskningsrommene er åpent døgnet rundt, syv dager i uken.

Inngangen er gratis. I henhold til bibliotekets regler, kan alle passere gjennom turniket med sitt eget chip-aktiverte tyrkiske ID-kort. Utenlandske besøkende bør forhøre seg om inngangskravene på forhånd. Åpningstidene for de forskjellige rommene varierer, så sjekk den offisielle nettsiden for oppdatert informasjon.

Kilde: Den offisielle nettsiden til Rami-biblioteket; Kultur- og turistministeriet, KYGM.

Når du ankommer Beyazıt med trikken fra Rami, finner du den kuppelformede bygningen rett ved siden av Beyazıt-moskeen. Dette er landets eldste statsbibliotek, kjent for å inneholde dokumenter knyttet til grunnleggelsen av Tyrkia. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ble biblioteket offisielt grunnlagt 27. september 1882, og i juni 1884 ble det åpnet for publikum under navnet Kütübhane-i Umumi-i Osmani. Navnet ble endret til Beyazıt Statsbibliotek i 1961.

Biblioteket ligger i den delen av II. Bayezid-komplekset som ble fullført i 1506, nemlig i delene som inneholdt et gjestgiveri og et matlager. Ifølge kilder ble den sekskuppelstore delen av dette området restaurert av arkitekten Ohannes Kalfa for å fungere som bibliotek. Samlingen vokste raskt, og biblioteket mottok boksamlinger fra blant annet Cevdet Paşa og Hekimoğlu Ali Paşa. I 1934 ble biblioteket et av fem sentre i Tyrkia som oppbevarte trykte publikasjoner og illustrasjoner, noe som førte til at det måtte utvides flere ganger. I 2003 ble avdelingen for aviser og tidsskrifter utvidet med Hakkı Tarık Us-samlingen, og ble dermed et av landets viktigste arkiver.

Etter at Rami-biblioteket ble åpnet, ble boksamlingen flyttet dit, mens bygningen i Beyazıt ble fokusert på aviser og periodiske publikasjoner. Ifølge en offisiell kunngjøring fra biblioteket, er bygningen stengt for publikum fra 22. juni 2026 på grunn av forsterknings- og restaureringsarbeider, og vil forbli stengt inntil arbeidet er fullført.

Derfor er et kort besøk her tilstrekkelig. Stå i området mellom moskeen og biblioteket og se på kupplene i komplekset, og gå deretter noen skritt til Sahaflar Çarşısı, markedet for gamle bøker. Du kan følge med på når restaureringen er ferdig og om lesesalene åpner igjen på bibliotekets nettside.

Kilder: TDV Islamic Encyclopedia; Beyazıt Statsbiblioteks offisielle nettside; Wikipedia (Beyazıt Statsbibliotek).

Denne lille gårdsplassen mellom Beyazıt-moskeen og Den store basaren, har i århundrer vært et senter for bokhandel i Istanbul. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia, startet bokhandlerne først med å betjene studenter rundt medrese-gårdene, og senere flyttet de inn i Den store basaren. Evliya Çelebi skriver at omtrent femti bokhandlerbutikker i basaren hadde rundt tre hundre ansatte. Etter jordskjelvet i 1894 begynte bokhandlerne å flytte til dagens lokasjon, et område som tidligere ble kalt Hakkaklar Çarşısı, og ettersom bokhandlene ble flere, fikk området navnet Sahaflar Çarşısı (bokhandlergaten).

Etter en stor brann i 1950 ble basaren revet og bygget opp på nytt, og det ble bestemt at den kun skulle brukes til salg av bøker. Bystaaten i midten av gårdsplassen er av İbrahim Müteferrika, grunnleggeren av det første tyrkiske trykkeriet, og ble plassert der i 1981. Det er meningsfullt å stoppe foran bystaten på dette punktet i ruten. Müteferrika er et symbol på overgangen fra håndskrevne bøker til trykte bøker, og ifølge Wikipedia befinner det seg i Atatürk-biblioteket, som du skal til senere på dagen, det aller fleste av de osmanske bøkene som ble trykt i hans trykkeri frem til bokrevolusjonen.

Kildene beskriver at basaren har mistet noe av sin tidligere status som et kultursenter, og at hyllene i dag i stor grad er fylt med eksamensbøker, fremmedspråksbøker og læremateriell. Likevel er det mulig å finne gamle utgaver, brukte romaner og bøker om Istanbul hvis man ser nøye. Gå inn i butikkene og spør bokhandleren om den boken eller det emnet du er ute etter; det er den raskeste måten å finne en bok som ikke er synlig i hyllene.

Prisene er kanskje ikke tydelig merket, så ikke nøl med å spørre om prisen på boken du ønsker å kjøpe. Før du forlater basaren fra siden som vender mot Den store basaren, gå i retning av Süleymaniye.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia; Wikipedia (Sahaflar Çarşısı).

To moskeer som omgir Süleymaniye-moskeen, huser to av de viktigste bibliotekene for gamle manuskripter i Tyrkia. Ifølge bibliotekets egen historie, fantes det ikke et eget bibliotekbygg da komplekset ble åpnet i 1557. Bøker som ble sendt fra palassbiblioteket, ble gradvis samlet i moskeen, og i 1751-52 ble de plassert i et område avgrenset av jernbur i den høyre delen av moskeen.

Det nåværende biblioteket oppsto som et resultat av at forsømte stiftelsesbiblioteker ble samlet under ett tak. Utenriksdepartementet bestemte seg for å samle disse bibliotekene spredt rundt i Istanbul for å bevare dem, og i 1918 ble Süleymaniye Offentlige Bibliotek etablert. Sammen med moskeens eget bibliotek, ble mange stiftelsesbiblioteker som Aşir Efendi, Çorlulu Ali Paşa, Damad İbrahim Paşa og Laleli, flyttet til den andre madrasen i komplekset; den første madrasen ble overført til biblioteket i 1927. I dag oppbevares mer enn 150 samlinger her, inkludert keiserlige biblioteker som Fatih, Ayasofya og Laleli. TDV Islamic Encyclopedia anser verkstedet for restaurering og innbinding, som ble etablert i 1956, som en av de viktigste enhetene i institusjonen.

Dette er ikke et museum, men et forskningsbibliotek. Tjenester til publikum tilbys i henhold til standarder for offentlige tjenester; for å komme inn i lesesalen, trenger man legitimasjon, og for utenlandske besøkende kreves pass. Materialene studeres hovedsakelig gjennom digitale bilder. Guideturer arrangeres etter avtale, og individuelle besøkende tas imot i henhold til dagens program. Selv å gå inn på gårdsplassen og oppleve roen i madrasens korridorer er meningsfullt. Hvis du ønsker å gå inn, bør du først spørre en ansatt, og vær stille. Når du forlater stedet, kan du se utover gårdsplassen mot Det gyldne horn og gå nedover gatene som fører til Eminönü.

Kilde: Den offisielle nettsiden til Süleymaniye Manuscript Library; TDV Islamic Encyclopedia.

Når du kommer ned fra Süleymaniye og inn i de travle gatene i Eminönü, venter en filial av Istanbul Kitapçısı, som tilhører İBB Kültür AŞ, i en av bryggebygningene ved kysten, mot Sirkeci. Ifølge den offisielle adressen ligger filialen ved Katip Çelebi-bryggen, som tilhører Şehir Hatları. Ifølge en kunngjøring fra Kültür AŞ ble denne filialen åpnet i desember 2013 som den sjette filialen av merket, og under ombyggingen ble den opprinnelige strukturen til bryggen bevart.

Navnet på bryggen passer perfekt til temaet. Katip Çelebi, født i Istanbul i 1609 og død i 1657, og begravet i nærheten av Zeyrek-moskeen, katalogiserte bøker og vitenskap i den islamske verden på en systematisk måte i sitt verk "Keşfü'z-zunun", som han fullførte over tjue år. Denne omfattende bibliografien ble også en viktig referansekilde for vestlige orientologer. Han er også forfatteren av geografiverket "Cihannüma". Det er kanskje tilfeldig at ruten går fra et bibliotek fullt av manuskripter til en bokhandel, og deretter til en brygge som er oppkalt etter en bibliograf, men det er en hyggelig tilfeldighet.

Den første filialen av Istanbul Kitapçısı ble åpnet i 1998. I hyllene finner du bøker fra İBB Yayınları, inkludert historiske, kulturelle og litterære verk, samt bøker fra omtrent to tusen forlag, spesielt publikasjoner om Istanbul. Eminönü-filialen er en av tre filialer som har en kafé, sammen med Kadıköy og Karaköy, og den har utsikt over Bosporos.

Her kan du ta en pause, velge en bok om Istanbul og lese noen sider mens du ser på at fergene går. Sjekk de oppdaterte åpningstidene på kultur.istanbul, og ta deretter T1-trikken til Kabataş.

Kilde: kultur.istanbul; den offisielle nettsiden til Istanbul Kitapçısı; TDV İslam Ansiklopedisi.

Når du tar taubanen fra Kabataş til Taksim og går noen minutter fra Gezi Park, kommer du til en uvanlig bygning med sekskantede kupler. Istanbul kommunes Atatürk-bibliotek har sine røtter i bystyrets bibliotek, som ble åpnet i 1924. Samlingen ble flyttet til Beyazıt-medresen i 1931, og fra 1939 til 1981 fungerte den som Istanbul kommunes bibliotek i den historiske II. Bayezid-medresen. Med andre ord, den lå rett ved siden av Beyazıt i over førti år.

Grunnsteinen til dagens bygning ble lagt i 1973 av Koç-stiftelsen som en del av feiringen av republikkens 50-årsjubileum. Bygningen ble overført til kommunen 2. november 1976 og åpnet som bibliotek 3. mars 1981. Prosjektet ble utarbeidet av Sedad Hakkı Eldem og Hamdi Şensoy. Eldem fikk endelig muligheten til å realisere de sekskantede formene han tidligere hadde eksperimentert med i skisser. Den tre etasjer høye betongbygningen er sentralt planlagt og består av sekskanter. I henhold til bibliotekets egne publikasjoner, ble bare biblioteksdelen av det opprinnelige kulturprosjektet realisert. Lys til lesesalen kommer fra lysvinduer i de sekskantede pyramideformede takene.

Samlingen inneholder over 500 000 verk, inkludert trykte bøker på osmansk, periodiske publikasjoner, manuskripter, kart, postkort og årbøker. Dette er et forskningsbibliotek. Ifølge den offisielle nettsiden er medlemskapet gratis og krever en offisiell legitimasjon som for eksempel et ID-kort, førerkort eller pass. Tilgang til de stille arbeidsrommene er basert på tilgjengelighet og krever ikke forhåndsbestilling.

Avslutt dagen med å observere hvordan de sekskantede formene er satt sammen fra utsiden, ved inngangen til biblioteket. Sjekk åpningstidene på den offisielle nettsiden før du drar.

Kilde: Istanbul kommunes Atatürk-biblioteks offisielle nettside; Wikipedia (Atatürk-biblioteket).