Fra İznik-flisene: En reise fra palasset til lokalt moské.

Start dagen ved Kina-paviljongen i hagen til Istanbul arkeologiske museer, fordi for å forstå toppen av Iznik-flisene på 1500-tallet, må du først se på perioden som gikk forut. Ifølge museets nettside, som drives av departementet, er paviljongen den eldste bygningen i museekomplekset. Ifølge en inskripsjon ved inngangen ble den bygget i 1472 av sultan Mehmet II i de ytre hagene til Topkapi-palasset.

Ifølge TDV Islamic Encyclopedia er den toetasjes steinkonstruksjonen planlagt som et kors med fire buer som åpner seg mot en sentral gårdsplass, og den fortsetter en tradisjon som kom til Anatolia fra Sentral-Asia via Persia. Se nøye på den store buen ved inngangen. Fasaden og interiøret er dekket med fliser i turkis og indigo, utført i mosaikkteknikk. De hvite flisene i buen er dekorert med kufisk skrift, som gjentar en setning som uttrykker tillit til Skaperen. I de indre rommene finner du sekskantede fliser, og noen av dem har gullfargede mønstre. Husk disse overflatene, slik at du kan sammenligne dem med de underglaserte flisene du vil se senere på dagen.

Etter en brann i 1737 ble en søylegang lagt til foran paviljongen. Bygningen ble senere brukt som museum, og viser i dag en samling av tyrkiske fliser og keramikk som en del av de arkeologiske museene. Iznik-gjenstandene i utstillingene gjør det mulig å studere flisene som vanligvis ville vært plassert høyt oppe på veggene i moskeer, i øyehøyde. Ta deg tid til å observere fargene, glasurens glans og penselstrøkene.

Ifølge departementets nettside er museet åpent hver dag, og Museumskortet er gyldig. Sjekk de oppdaterte åpningstidene og billettopplysningene på den offisielle nettsiden.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia; T.C. Kultur- og turistdepartementets museumsnettside.

Med få minutters gange fra museene kommer du til inngangen til Topkapı-palasset. På denne ruten bør du ikke fokusere på å se hele palasset, men heller følge spor av flisene. Bruk mesteparten av tiden din i den fjerde gårdsplassen, som har utsikt over Golden Horn, Bosporos og Marmarahavet.

Start med å besøke Sünnet Odası (omskjæringssalen). Denne lille bygningen, som ble bygget rundt 1640 under sultan Ibrahim, ble brukt til omkjæringsseremonier for prinsesser. De fem store flisepanelene på fasaden stammer fra 1520- og 1530-tallet; ifølge Wikipedia ble de først laget for Suleymans nye palass og senere flyttet hit. Panelene viser krøllete blader, lotusblomster, rosetter, fugler og mytiske skapninger kalt "kil". Se nøye på disse blå-hvite overflatene, hvor rødt ennå ikke var brukt; detaljene i tegningene viser hvor den senere fargerike perioden hentet sin inspirasjon. Rundt inngangen finner du eldre blå-hvite paneler med geometriske mønstre, mens inne i rommet finner du fliser fra 1500- og 1700-tallet.

Like ved ligger Bağdat Köşkü (Bagdad-paviljongen), som ble bygget av Murad IV etter hans felttog til Bagdad i 1638 og fullført i 1639. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia har paviljongen en åttekantet sentral del, med buede åpninger på alle fire sider. De fargerike steinbekledningen på fasaden, sammen med Iznik-flisene med granateple- og artisjokkløvmotiver, er, som encyclopedien sier, noen av de vakreste eksemplene på klassisk fliskunst. Inne i paviljongen kan du se den forgylte peishetten og fliser med fuglemotiver.

Sjekk de oppdaterte åpningstidene, billettopplysningene og andre forhold for besøk på palasset før du drar, via offisielle kanaler. Det er lurt å komme tidlig om morgenen, før den fjerde gårdsplassen blir for folksom.

Kilder: TDV Islamic Encyclopedia (Bağdat Köşkü); Wikipedia (Sünnet Odası).

Gå ut fra palasset og følg de bratte stiene sør for Sultanahmet til Kadırga. Turen tar omtrent tjue minutter. Moskeen, bygget av Mimar Sinan for storvesiren Sokollu Mehmed Pasha og hans kone, datteren til sultan Selim II, Ismihan Sultan, ble fullført i 1571-72, ifølge inskripsjonen. For denne bygningen, som står på en bratt skråning, løste Sinan problemet med en toetasjers gårdsplass, med butikker i bunnen og klasserom for en islamsk skole (medrese) i øverste etasje.

Moskeen har en sekskantet plan plassert i en rektangulær form. Kuppelen, som er 13 meter i diameter, støttes av seks søyler, og det er fire små halvkubber i hjørnene. I *Türk Diyanet Vakfı Islam Ansiklopedisi* (TDV Islam-encyklopedien) beskrives dette som den mest perfekte utformingen av et seksstøttet system, siden det ble forsøkt for første gang i Edirne-moskeen med de tre minarettene.

Når du går inn, vil blikket først fanges av veggen mot Mekka. Overflatene mellom søylene, samt noen vindusområder, er dekket med høykvalitets Iznik-fliser. Blå, røde og grønne blomstermønstre kombineres med hvite kalligrafipaneler på en mørkeblå bakgrunn. Legg merke til at også kuppelen på prekestolen er dekorert med fliser. Ifølge kilder inneholder hovedinngangen, prekestolen og nisjen (mihrab) steinfragmenter fra Kaaba. Ifølge TDV anser forskere at harmonien mellom dekorasjon og rom er et særtrekk ved osmansk arkitektur.

Besøk moskeen utenom bønnetidene. Ta av skoene før du går inn. Kvinner bør bruke sjal og ha skuldrene og knærne dekket. Ikke berør flisene, ta bilder uten blits og vær stille. Når du forlater moskeen, gå til nærmeste T1-stopp og ta trikken vestover, mot Topkapı-stoppet.

Kilde: TDV Islam-encyklopedien; Wikipedia (Sokollu Mehmed Pasha Mosque, Kadırga).

Ta T1-trikken, gå av ved stoppestedet Topkapı og gå utenfor murene. Det lille komplekset ved siden av Topkapı-kirkegården viser fliser fra slutten av 1500-tallet i størrelsen til en lokal moské. Moskeen ble bygget i 1592. I komplekset finner du, i tillegg til moskeen, en brønn, to fontener, en gravplass, en bygning som antas å være en skole for barn, og en fontene som ble lagt til i 1819 av Derviş Mehmed Paşa. Den eldste strukturen er en fontene fra 1578.

Det er begrenset informasjon om grunnleggeren, Takkeci İbrahim Ağa. Ifølge en fortelling reiste han helt til Bagdad etter en drøm, og da han kom tilbake, brukte han gullet han fant i kjelleren i huset sitt til å bygge moskeen. Det sies også at flispanelet inne i moskeen, som viser druer, er knyttet til denne drømmen.

De fire veggene i haremet er dekket med fliser fra sokkelen og opp til under de nederste vinduene. De fleste flisene er arrangert i elleve rektangulære paneler, omgitt av rammer. I tillegg til grønn, blå, marineblå og hvit, finner man også korallrød, som ble brukt for første gang i Süleymaniye. Flisene ligner teknisk og i design på flisene i Rüstem Paşa-, Piyale Paşa- og Sokollu-moskeene. Det er blitt fastslått at manglende fliser fra ett av de to symmetriske panelene finnes i Gülbenkyan-samlingen i Lisboa. Se også det flisleggede mihraben, vinduene med farget glass, minbaret i marmor og den originale treskjæringen på døren. Bygningen ble restaurert i perioden under II. Mahmud, og gjennomgikk en omfattende restaurering i 2005.

Siden det er en liten lokal moské, er det ikke sikkert at døren er åpen hele tiden. Det er lettere å komme dit i nærheten av bønnetidene, men ikke gå rundt inne i moskeen under bønnetidene. Ta av skoene, dekk hodet og vær stille.

Kilde: Wikipedia (Takkeci İbrahim Ağa-komplekset); Kulturinventar.

Fra Topkapı kan du ta T1-trikken til Eminönü, og gå deretter til Hasırcılar-markedet i Tahtakale. Rüstem Paşa-moskeen ligger inne i markedet, på toppen av en høy terrasse. Denne moskeen, bygget av Mimar Sinan for Rüstem Paşa, som var svigersønn og storvester for sultan Süleyman den store, ble fullført tidlig på 1560-tallet. Leien fra butikkene under moskeen ble brukt til å dekke kostnadene ved vedlikeholdet av komplekset; man kommer opp til gårdsplassen via smale trapper i hjørnene.

Ifølge TDV Islamic Encyclopedia er moskeen det første eksemplet på Sinans plan med en sentral kuppel støttet av åtte søyler, og den har en viktig plass i utviklingen av Sinans moskeplaner. Men det som virkelig er interessant her er mosaikkene. Ifølge encyklopedien er de indre veggene og de arkitektoniske elementene dekket med de mest avanserte Iznik-mosaikkene fra den tiden. Engelsk-språklige kilder oppgir at omtrent 2300 mosaikker i rundt 80 forskjellige mønstre er brukt både innvendig og utvendig.

Start med å stå i det siste bønnerommet. Ifølge TDV er mosaikkpanelet som tolker naturen, og som ligger sør for inngangsdøren, et av de vakreste eksemplene på klassisk mosaikkdekorasjon. Legg merke til hvordan mønstrene endrer seg fra vegg til vegg inne i moskeen; se etter den nye fargen rødt, som begynte å bli brukt i Iznik, blant roser og lotusblader. Denne rødfargen viser hvordan fargespekteret ble utvidet etter de blå og hvite overflatene man finner ved de første stoppestedene.

Siden moskeen ligger midt i markedet, er det mye folk der hele dagen. Besøk den utenom bønnetidene, ta av deg skoene, og kvinner bør bruke sjal, dekke til skuldrene og knærne. Ikke berør mosaikkene, og ta bilder uten blits. Når du forlater moskeen, kan du ta en buss eller taxi fra Eminönü til Kasımpaşa.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia; Wikipedia (Rüstem Pasha Mosque).

Ruten ender ved Haliçs nordlige side, i Kasımpaşa, i en dal som en gang lå utenfor byen. Ifølge TDV Islam-leksikonet lå dette området utenfor bebyggelsen frem til midten av 1900-tallet. Moskeen, som ble bygget av Kaptan-ı Derya Piyale Paşa, ble fullført i 1573 og er også kjent som Tersane Camii i engelske kilder. Wikipedia oppgir Mimar Sinan som arkitekt, mens TDV ikke nevner en spesifikk arkitekt. Komplekset inkluderte tidligere en skole, et kloster, en barneskole, en fontene, et marked og et bad; i dag er det bare moskeen og mausoleet som er bevart.

Bygningen er forskjellig fra Sinans vanlige moskeer med én stor kuppel. Harim-området er dekket av seks like kupler med en diameter på omtrent 9 meter, arrangert i to rader, og er omgitt av to etasjer med sidegallerier. Minareten står ikke i et hjørne, men midt på fasaden, i samme akse som mihraben, og ble rekonstruert på midten av 1800-tallet.

Se først på mihraben. Ifølge TDV er mihraben innrammet i to rammer, og den halvsirkulære nisjen er fylt med dekorative elementer i keramikk, mens omgivelsene er dekket med Iznik-keramikk med plantemotiver. Løft deretter blikket mot veggene. Langs vest-, sør- og nordveggene løper en kontinuerlig stripe med hvit kursiv skrift på en mørkeblå bakgrunn, som tilhører Ahmed Şemseddin Karahisari, og hans åndelige sønn Hasan Çelebi. I den åttekantede mausoleet i nærheten av mihraben ligger Piyale Paşa og medlemmer av hans familie.

Besøk gjerne utenom bønnetidene, ta av skoene, og kvinner bør bruke sjal. Her avsluttes ruten, og du kan se fortsettelsen av skrift- og fargetradisjonen du så på Çinili Köşk, men i sin modne form fra 1500-tallet.

Kilde: TDV Islam-leksikonet; Wikipedia (Piyale Paşa Camii; Piyale Pasha Mosque).