Fra fjellovergangene til Şebinkarahisar.
Logg inn for å like og vurdere
Giresuns sørlige del er som et helt annet landskap enn kysten: skogen slutter, og fjellbeiter og steppe begynner. Denne ruten viser denne overgangen trinn for trinn, og ender ved en av Anatolias mest høytliggende festninger. Veien er lang, og selve turen er i seg selv en del av opplevelsen; den bør deles opp over to dager. Fire stopp.
Varighet: To dager. Beste tidspunkt: Juni–oktober; om vinteren kan fjelloverganger være stengt. Transport: 170 kilometer fra sentrum sørover; bil er nødvendig, og veien går gjennom fjelloverganger.
Rutestopp
Doğankent.
I Harshit-dalen ligger en liten by, klemt mellom bratte skråninger. Dalens trange passasje skaper et imponerende landskap; elven, broene og husene som klamrer seg til skråningene følger veien langs hele strekningen.
Alucra.
Over 1500 meter over havet er klimaen og vegetasjonen helt annerledes enn ved kysten. Her merker du at du forlater skogen og kommer inn i et høylandsområde og en steppe.
Şebinkarahisar festning.
Slottet er bygget på en bratt fjellformasjon som ruver over byen. Selve fjellformasjonen utgjør halvparten av forsvaret; inne i slottet finnes det cisterner, og det er bratte steder uten rekkverk.
Çamoluk.
Den sydlige enden av provinsen vender mot Kelkit-dalen. Dette er stedet hvor klimaet fra Svartehavskysten ender, og de som ser kysten av Giresun fra dette området, kan ha vanskelig for å tro at de er i samme provins.
