Fra Esertepe til Cumhuriyet-tårnet: Åsene i Keçiören.

Start turen ved Muhammed Ali Esertepe Park, mens morgensolen fortsatt er mild. Ifølge Ankara kommune ligger parken mellom nabolagene Etlik og Esertepe, og den har fire separate innganger. Wikipedia oppgir at parkens areal er 18,3 hektar, og høyden varierer fra 985 til 1055 meter. Denne høyden gjør den til et av de høyeste punktene i Ankara; her åpner horisonten seg for første gang på hele turen. Ifølge kommunens informasjon har parken fire torg og fire innganger, som er oppkalt etter Det osmanske riket, Seljuk-riket, Hun-riket og Republikken Tyrkia. Noter deg hvilken inngang du bruker, for det er ikke like lett å finne samme inngang igjen ved utgangen, selv om det er en stor skråning. Parkens historie er også en historie om høyde: Ifølge Wikipedia ble området brukt av militæret som et skyteområde i de første årene av republikken. Etter hvert som byen vokste, ble området omgitt av boligblokker, og militæret sluttet å bruke området i 1970 av sikkerhetsmessige årsaker. Området ble liggende forlatt i lang tid, men i 2013 tok Ankara kommune over området, og parken ble åpnet for publikum 19. mai 2015. Kommunens pressemelding beskriver hvordan området strekker seg i en dal mellom Esertepe og Etlik, og at det vil bli anlagt i henhold til Dikmen-dalen. Parkens navn ble endret til det nåværende navnet i juni 2016, etter bokseren Muhammed Alis død, ved en beslutning fra kommunestyret. For å enkelt bevege seg rundt på skråningen, bruk rulletrappene og de tre skrå heisene som kommunen har installert; disse er også tilgjengelige for besøkende med nedsatt funksjonsevne. Start med å gå til det høyeste punktet i parken og vend deg sørover, mot sentrum av byen. Fra her kan du se hele Ankaranes dalformede slette og de omkringliggende åsene. Dette er også det beste stedet for å se det opplyste kartet over Tyrkia, som er arrangert i henhold til plantegrupper. For fotografering, bruk et vidvinkelobjektiv, fordi parkens verdi ligger mer i horisontens bredde enn i detaljene. Om morgenen er silhuetten av byen tydeligere fordi solen er ved siden av deg, ikke bak deg. Sett deg ned et øyeblikk i et rolig hjørne og følg horisonten fra venstre til høyre; å lete etter de neste stoppene på ruten i dette landskapet er det første trikset. Den slanke, høye tårnet som stiger opp i øst er Atatürk Cumhuriyet Tårnet, som du snart vil besøke. Fordi parken ligger inneklemt mellom boligblokker, vil du ofte møte lokale som går tur om morgenen; unngå å komme i veien for dem. Når du forlater parken, bruk en av inngangene på Etlik-siden. Herfra er det omtrent tre kilometer østover til Güçlükaya, som er sentrum av Keçiören. I stedet for å gå denne strekningen,

Når du ankommer Güçlükaya, trenger du ikke å lete etter tårnet, for det er synlig fra de fleste gater i området. Keçiören kommune oppgir adressen til tårnet som Güçlükaya Mahallesi, Çağla Sokak; M4-metroen har også en stasjon i dette området. Gå ikke for nær tårnet med en gang, men finn et sted et par hundre meter unna hvor du kan se hele strukturen. Ifølge Wikipedia er tårnet, som er bygget i betong, 197 meter høyt. Ifølge en nyhetsrapport fra Anadolu Agency, som ble kringkastet av TRT Haber, ble tårnet designet av Ragıp Buluç, som også er arkitekten bak Atakule. Når du ser silhuetten av Ankara fra Esertepe om morgenen, er det en god måte å forstå byen på å vite at begge tårnene er designet av samme arkitekt. Ifølge samme rapport er toppen av tårnet dekorert med en seldsjukisk stjerne; når du nærmer deg, løft blikket og se etter den formen. Bygningen er utstyrt med belysning og et LED-skjermsystem, så den ser veldig annerledes ut om kvelden på avstand; legg merke til dette på vei tilbake. Byggeprosessen for tårnet strakte seg over mer enn tjue år. Ifølge Wikipedia ble grunnarbeidet påbegynt 18. juli 2003, og det var opprinnelig planlagt at bygget skulle være ferdig i april 2004. TRT Haber skriver at byggingen ble stoppet fordi den overskred budsjettet; deretter fulgte en langvarig juridisk prosess. Wikipedia opplyser at det ble utlyst en ny anbudsrunde i 2020, og at åpningen fant sted 18. mars 2024. Ifølge rapporten inneholder tårnet blant annet et kunstgalleri, et bibliotek, et treningsstudio, et bryllupslokale, en takterrasse og et vitensenter. Av disse fasilitetene er det biblioteket som er lettest tilgjengelig for besøkende i dag. I Keçiören kommunes aktivitetsrapport for 2025 står det at Atatürk Cumhuriyet Kulesi 100. Yıl Halk Kütüphanesi (det offentlige biblioteket) ble åpnet 2. desember 2024. Ifølge kommunens nettside ligger biblioteket i første etasje av tårnet, og det har en sitteplass for 146 personer, fordelt på 130 voksne og 16 barn. Samlingen består av over 20 000 bøker, og det er mulig å melde seg som medlem med et ID-kort. Å sitte i noen minutter i dette rolige rommet midt i en travel dag er en av de mest uventede pausene på ruten. Kommunerapporten nevner også at bryllupstjenester tilbys i første etasje av tårnet, så du kan oppleve mye folk i inngangen i helgene. Hvis du ønsker å gå opp til utsiktsterrassen og de øvre etasjene, bør du sjekke gjeldende besøksregler og -betingelser på forhånd hos Keçiören kommune. Selv om du ikke kommer deg

Kom Estergon Tyrkiske Kulturcenter ligger i Güçlükaya, og du kan komme dit ved å følge Fatih Caddesi. Kommunen oppgir adressen som Güçlükaya Mahallesi Fatih Caddesi. Etter å ha sett tårnet, er det interessant å se denne bygningen, fordi du går fra et tårn fra det 21. århundre til en kopi av et fort fra det 16. århundre. Ifølge Wikipedia ble senteret åpnet 29. mai 2005, og det er bygget som en kopi av Estergon-fortet i Ungarn. Det originale fortet ligger omtrent 60 kilometer nordvest for Budapest, ved bredden av Donau. Ifølge Wikipedia ble fortet først erobret av osmanene i 1543, og de måtte overgi det i 1595. Det ble erobret igjen i 1605, og fortet ble endelig forlatt av osmanene i 1683. Sangeren om Estergon, som fortsatt blir sunget i dag, stammer fra historien om forsvaret i 1595. Først bør du gå rundt bygningen og se på fasaden. Ifølge Wikipedia tok det seks år å bygge, og den åttekantede strukturen er inspirert av Kızılkule-tårnet i Alanya-fortet. Bygningen har fem etasjer, og inneholder et museum, møterom og verksteder. Wikipedia nevner også at bygningen er designet sammen med Asya Bahçeleri (asiatiske hager). Gå inn direkte til første etasje, hvor du finner Keçiören kommunes etnografiske museum. Ifølge kommunen ble museet åpnet i 2005 sammen med senteret, og det viser gjenstander fra seldsjukk-perioden og den sene osmanske perioden, fra det 17. og 18. århundre. De 1109 gjenstandene i museet er samlet fra steder som Ankara, Amasya, Tokat, Gaziantep, İzmir, Kahramanmaraş, Konya, Ödemiş, Tire og Aydın. Noen av gjenstandene er utstilt i ti store vitrineskap, som skaper en slags scene: blant disse er et henna-rom, et omskjæringsrom, et tyrkisk bad, en kaffekultur-utstilling, et "selamlık" (et formelt oppholdsrom), et kjøkken, en stue, et kobberverksted og et brudeskap. Gå gjennom de forskjellige scenene og prøv å finne ut hvor gjenstandene i hver scene kommer fra. Kommunen oppgir at museet er designet i et ovalt og romslig område, og at det ikke er noen utstillinger i hagen; altså er alle gjenstandene inne. Kommunen skriver at i 2011 ble en seksjon dedikert til kypriotisk kultur lagt til, og i 2012 ble en kasakhisk telt installert for å vise kasakhiske tradisjoner, spesielt "Tusau Kesu"-seremonien. Kommunens nettside oppgir at museet er gratis og åpent hver dag, men sjekk de oppdaterte åpningstidene før du drar. Etter å ha forlatt museet, gå over til parken rett ved siden av bygningen. Ifølge Wikipedia er Güçlük

På denne stasjonen går du nedover, og kommer ned til hagen ved foten av skråningen. Ifølge Keçiören kommune går taubanen mellom Atatürk-hagen i Subayevleri og Güçsüzler Yurdu i Tepebaşı. Ifølge Wikipedia har linjen to stasjoner: Atatürk i sør og Cumhuriyet i nord. Kommunen oppgir at linjen er 1653 meter lang, og det høyeste punktet er 85 meter. Wikipedia oppgir en høydeforskjell mellom de to stasjonene på 65,5 meter, noe som betyr at denne nedstigningen er en del av det du har klatret opp tidligere på dagen. Linjen ble åpnet i april 2008, og kabinene ble levert av en taubaneprodusent fra Izmir. De 16 kabinene, som hver kan ta åtte personer, kan transportere 384 passasjerer i timen, og reisen tar omtrent tjue minutter. Imidlertid oppgir Wikipedia at linjen ble midlertidig stengt 22. april 2024. Derfor, før du drar til øverste stasjon, bør du sjekke med Keçiören kommune for å finne ut om linjen er i drift i dag. Hvis linjen er åpen, gå om bord på Cumhuriyet-stasjonen og prøv å sitte på den siden som vender sørover under nedstigningen. Etter hvert som kabinen går sakte ned, vil du se Fatih Caddesi, metrobanen og de grønne områdene i Kalaba passere under deg. Hvis linjen er stengt, ta M4-metroen fra kommunens stasjon og gå av etter én stasjon, ved Meteoroloji-stasjonen. Wikipedia oppgir at denne stasjonen er knyttet til Atatürk-stasjonen på taubanen og betjener Atatürk-hagen. Hagen er den store parken som kommunen kaller Atatürk Botanisk Hage. Ifølge kommunen ble hagen anlagt i 1996 og dekker et område på 42 600 kvadratmeter, og ligger ved sørinngangen til Keçiören. Kommunen oppgir at hagen er åpen for besøkende hele året og er et populært sted for de som trener om morgenen. I parken er det en 800 meter lang løpebane. Å gå hele runden er den enkleste måten å se hele hagen på. Ifølge kommunens liste finnes det omtrent 8500 planter i hagen, fordelt på 69 forskjellige arter. Mens du går, se etter de mindre vanlige trærne som er på listen: blant disse er ginkgo, Himalaya-sedertre, Toros-gran, blågran og magnolia. Om våren gir roser og syrin farge til hagen, mens lønner gir farge om høsten. I hagen finnes det også et fossefall og en dekorativ brønn. Sett deg et øyeblikk der du hører lyden av vannet. Det er også et monument over den kasakhstanske poeten Mağcan Cumabay i denne hagen, og du vil oppleve kasakhstansk kultur for andre gang på ruten, etter det kasakhstanske teltet i Estergon. Ta en kort pause ved en av kameliene, siden du kommer til å stå i nesten en time på siste stopp. Derfra går du noen få minutter til fots i ret

Ruten avsluttes ved museet til institusjonen som måler himmelen hele dagen. Meteorologisk institutt angir museets inngang på Kalaba, i Kütükçü Alibey Caddesi. Museet kan kun besøkes på hverdager i åpningstiden, etter avtale og med guide. Bestill time på forhånd via telefonnummeret på institusjonens nettside. Ifølge institusjonens presentasjon ble museet opprettet for å vise utviklingen innen meteorologi i Tyrkia fra opprettelsen og frem til i dag. Wikipedia skriver at museet er tilknyttet Meteorologisk institutt og at tilsynet utføres av Direktoratet for Anadolske sivilisasjonsmuseer. Samme kilde beskriver det som et av de få meteorologiske museene i verden og det eneste i Tyrkia. Museet består av to seksjoner: den første inneholder historiske dokumenter og bilder, mens den andre utstiller meteorologiske instrumenter og utstyr. Ifølge institusjonens nettside, per mars 2003, er det registrert 140 instrumenter, apparater, bøker, notatbøker og dokumenter i inventaret. Wikipedia skriver at den andre seksjonen inneholder over hundre teknologiske instrumenter og apparater. Når du besøker museet med guide, bør du først følge kronologien i dokumentseksjonen og deretter gå videre til instrumentene. Om morgenen kjente du vinden på Esertepe, horisonten fra tårnet og skyggen i hagen; her kan du se hvordan disse fenomenene blir omgjort til tall. Forbered spørsmålene dine og spør guiden om hvilke instrumenter som brukes til hvilke målinger. Bygningen i seg selv har også en historie, men kildene er ikke helt enige. Wikipedia skriver at museet ligger i en bygning som ble bygget for Landbruksskolen i 1908, at Anadolu Agency startet sin virksomhet her, og at bygningen ble brukt som hovedkvarter av Atatürk og hans venner i seks måneder. Samme kilde nevner at det finnes et Atatürk-rom i museet, med Atatürk sitt skrivebord, en kullovn og et teppe. Keçiören kommunes aktivitetsrapport for 2025 nevner at den historiske Çoban Mektebi-bygningen, som ligger ved siden av Meteorologi-stasjonen, ble restaurert og åpnet som Atatürk Ankara National Struggle Museum 27. mars 2024. Keçiören-artikkelen på Wikipedia sier også at Landbruksskolen, som Atatürk brukte som hovedkvarter under forberedelsene til frigjøringskrigen, i dag brukes av Meteorologisk institutt. Det er best å spørre museet om hvilke bygninger disse beskrivelsene refererer til når du bestiller time. Hvis du har tid, kan du også besøke kommunens museum; rapporten sier at det toetasjers museet forteller om Ankara under nasjonalkampens år, og at balkongen der Halide Edip og Adnan Adıvar bodde, er gjenskapt. Husk at du er på institusjonens område; spør guiden om tillatelse før du tar bilder. Når du forlater museet, og hvis det nærmer seg solnedgang, kan du vende deg nordover og se tårnet du så om morgenen en siste gang; silhuetten endres når lysene t