Fra damplokomotiv til høyhastighetstog: Jernbanen i Ankara.

Start turen fra den gamle delen av stasjonen, fra Direksiyon Binası, som ble bygget i 1892. I dag er dette Atatürk-boligen og jernbanemuseet. Denne toetasjes bygningen, som ble bygget av Anadolu Demiryolu Şirketi for å administrere stasjonen, ble brukt som hovedkvarter og bolig etter at Mustafa Kemal ankom Ankara 27. desember 1919. Rommene i øverste etasje ble brukt til å forberede viktige beslutninger, som Ankara-avtalen. Bygningen ble åpnet som museum 24. desember 1964, og er det første museet av sin type under tilsyn av Kulturministeriet. I første etasje finner du jernbanemuseet, som er delt inn i fem seksjoner: her finnes dokumenter fra 1856 og fremover, prøver av jernskinner, lokomotivplater, telegrafmaskiner, sølvbestikk fra sove- og spisevogner, en forgylt miniatyrvogn som ble gitt til sultan Abdülaziz, og et stort maleri fra 1920 av İbrahim Çallı som skildrer kvinner som trekker vogner under nasjonalbevegelsen. Øverste etasje inneholder en salong, arbeidsrom og soverom, samt rommet til Fikriye Hanım, alt innredet med møbler fra den tiden. Utenfor står en hvitmalet spesialvogn som ble brukt under Atatürk sine reiser i landet mellom 1935 og 1938.

Deretter kan du gå videre til bygningen fra 1937. Denne Art Deco-stasjonen, designet av Şekip Akalın, ble grunnlagt 4. mars 1935 og åpnet 30. oktober 1937. Den er en kompleks bygning som inkluderer et klokketårn, en restaurant, boliger og administrative bygninger. Legg merke til høyden og symmetrien i hovedhallen, samt steinverket på fasaden mot plassen. På perronene kan du fortsatt se langdistansetog som Øst-Ekspressen, Van Gölü-Ekspressen og İzmir Mavi Tren. Başkentray-stasjonen ligger også her. For å finne åpningstider og dager for museet, se TCDD sine nettsider. Museet er roligere tidlig om morgenen.

Kilde: Vikipedi (Ankara Garı; Atatürk Konutu ve Demiryolları Müzesi); Kültür Portalı.

Når du kommer fra Gar Meydanı og svinger inn på Hipodrom Caddesi, vil du se en lang bygning med fasade i stein. Dette er hovedkontoret til det statlige jernbaneselskapet. Byggingen, som startet i 1939 etter tegninger av den høyt utdannede arkitekten Bedri Uçar fra Byggverksdepartementets designkontor, ble fullført i 1941 for den sentrale delen. Bygningen, med sin betongkonstruksjon dekket av stein, har forenklede klassiske elementer og regnes som et av de første eksemplene på den nasjonale arkitekturbevegelsen. Når du sammenligner den med jernbanestasjonen som ble bygget i samme periode, kan du se hvordan de to epokene skiller seg fra hverandre, spesielt med tanke på Art Deco-stilen til jernbanestasjonen. Planen var opprinnelig utformet med en rektangulær gårdsplass i midten og to fløyer på hver side, men på grunn av plassmangel og ønsket om et konferanserom, ble alle delene bygget med fire etasjer. De to første fløyene ble ferdigstilt i 1958, den tredje i 1974, den fjerde i 1979, og konferanserommet i 1986.

Dette er en offentlig bygning som er i bruk, og du kan ikke gå inn. Hensikten med å stoppe her er å observere den fra utsiden. Følg fasaden langs fortauet, og legg merke til repetisjonen i vindusarrangementet, fugene i steinbekledningen og fremhevingen av inngangspartiet. I motsetning til de runde linjene til jernbanestasjonen, er alt her vinklet og formelt. På motsatt side av gaten står THK-fallskjermtårnet, som ble åpnet i 1937. Sammen utgjør disse tre bygningene tre forskjellige arkitektoniske stiler fra samme tiår, samlet på ett sted. Denne bygningen er hovedkontoret til det statlige jernbaneselskapet og havnene, en institusjon som har vært kjent som TCDD siden 1953. Det var her jernbanenettverket, som ble nesten doblet i løpet av de første tjue årene av republikken, ble administrert. For å ta et bilde, er det best å være her før lunsj, når solen skinner på fasaden. Fra her kan du gå noen minutter langs Celal Bayar Bulvarı for å komme til YHT-jernbanestasjonen.

Kilde: Wikipedia (TCDD Genel Müdürlük Binası; Ankara Paraşüt Kulesi).

Den moderne glass- og stålbygningen, som ligger rett ved siden av den historiske togstasjonen, er et symbol på Ankaras høyspørshastighetstog-æra. Ankara høyhastighetstogstasjon ble bygget i perioden 2014-2016 etter en "bygg-drift-overlevering"-modell, og ble åpnet 29. oktober 2016. Den har et bruksareal på 194 460 kvadratmeter, åtte etasjer, seks spor og tre perronger, og er designet for å betjene opptil 50 000 passasjerer per dag. Under byggingen av denne bygningen ble det åpne lokomotivmuseet som lå ved siden av stasjonen fjernet, noe som betyr at det under perrongene lå et museum fra den forrige jernbaneæraen.

Høyspørshastighetstogets historie i Ankara begynte med den første linjen, Ankara-Eskişehir, som ble åpnet 13. mars 2009. Togsettene HT65000, produsert i Spania, kunne kjøre i en hastighet på 250 kilometer i timen. Rutene til Ankara-Konya startet i august 2011, og linjen ble utvidet til Pendik 25. juli 2014 og til Halkalı 12. mars 2019. Linjen til Ankara-Sivas ble åpnet 26. april 2023. Reisen mellom Ankara og Istanbul tar i dag omtrent fem timer, og togsettene HT80000, som kan nå en hastighet på 300 kilometer i timen, er også en del av flåten.

Gå opp til passasjerområdet og utforsk billettautomatene, venterommene og butikkene. På avgangstavlen kan du se tog til Istanbul, Konya, Karaman og Sivas. Siden perrongene ligger bak billettkontrollen, kan de som ønsker å se togene på nært hold, observere dem fra det øvre nivået med panoramavinduer som vender mot stasjonen. Det er en gangbro som forbinder den gamle og den nye stasjonen, slik at passasjerer som ankommer med Başkentray, kan nå høyhastighetstoget på få minutter. For rutetider og billetter, besøk nettsiden til TCDD Taşımacılık. Fra her kan du gå til CerModern på ti minutter ved å følge Celal Bayar Bulvarı og deretter svinge inn på Altınsoy Caddesi.

Kilde: Wikipedia (Ankara Yüksek Hızlı Tren Garı; Ankara-İstanbul yüksek hızlı demiryolu); Wikipedia (High-speed rail in Turkey).

Kort tid etter at jernbanen ble nasjonalisert, ble det i perioden 1926-1927 bygget verksteder bak stasjonen for vedlikehold av lokomotiver og vogner. Jernbanen brukte disse verkstedene med jevnlige reparasjoner frem til 1995, men deretter ble bygningene stående tomme. Semra og Özcan Uygurs prosjekt bevarte den eksisterende verkstedsbygningen i stedet for å rive den, og omkranset den med en transparent, buet vegg. Den nye veggen er som et omslag rundt de gamle verkstedene og definerer en multifunksjonell gårdsplass i midten. Restaureringen, som startet i 2008, ble fullført i april 2010, og området ble åpnet som et kunstsenter med navnet CerModern, med et areal på 9 380 kvadratmeter.

Her er jernbanehistorien bakgrunnen for utstillingene. I utstillingslokalene kan du se de originale murveggene i verkstedene, den høye stålkonstruksjonen og de store åpningene. Kunstverkene er plassert i dette imponerende rommet. Gårdsplassen er innredet for arrangementer utendørs og for å sitte og slappe av. Du kan ta en lunsjpause her, og du kan bruke senterets kafé. Sjekk cermodern.org for å se hvilke utstillinger som vises den dagen, og hvilke inngangsregler som gjelder. Noen utstillinger er mot betaling, mens gårdsplassen og inngangshallen er gratis.

Adressen er Altınsoy Caddesi No:3, Sıhhiye. Fra stasjonen følger du en sidegate fra hovedveien, som fører deg direkte til inngangen. På den store plassen foran bygningen kan du se tilbake mot jernbanen og se de ulike bygningene som ligger langs linjen: administrasjonsbygningen fra 1892, stasjonen fra 1937, hovedkontoret fra 1941, høyhastighetstogstasjonen fra 2016 og verkstedet fra 1926, alle plassert langs en kilometer. Herfra kan du ta M2-metroen til Kızılay, eller ta Ankaray eller gå gjennom Sıhhiye.

Kilde: Vikipedi (CerModern); Arkiv (Cer Modern-prosjektet).

For å se damplokomotivene i Ankara, må du besøke ODTÜ i dag. Det åpne damplokomotivmuseet, som TCDD åpnet i 1991 ved siden av jernbanestasjonen, langs Celal Bayar Boulevard, ble fjernet mot slutten av 2013 på grunn av byggingen av YHT-stasjonen og Başkentray. Rundt ti damplokomotiver (produsert av tyske, amerikanske, svenske og britiske produsenter som Henschel, Baldwin, NOHAB og Vulcan Foundry, fra 1912 til 1948) og en passaservogn fra 1909 ble flyttet til TCDD-anlegget i Behiçbey. Noen av disse er nå en del av den åpne utstillingen ved ODTÜ Vitenskaps- og Teknologimuseum. Siden området i Behiçbey krever tillatelse for besøk, er denne hagen et offentlig tilgjengelig stoppested for lokomotiver langs ruten.

Museet ble grunnlagt i 2003, og byggetiden var fra 2001 til 2005. Det har fire seksjoner: en vitenskaps- og teknologiutstilling i den store siloen, en hangar dedikert til transporthistorie, et praktisk vitenskapssenter kalt UFO med over femti interaktive eksperimenter, og en utendørs utstilling. I tillegg til lokomotivene, finner du også et C-47- og et F-104-fly i det åpne området. En samling klassiske biler og et observatorium er i separate seksjoner. Gå nærmere lokomotivene og studer hjulstørrelsene, størrelsen på damppannene og produsentplatene. For familier med barn er eksperimentene i UFO et godt avbrekk.

Ta M2-metroen til ODTÜ-stasjonen og gå inn i campusområdet gjennom Metro A2-inngangen. For besøkende er inngangene A1, A4 og A7, og registrering kreves. Husk å ta med legitimasjon. Museet er åpent på hverdager. For åpningstider i helgene og eventuelle inngangsbilletter, se tbm.metu.edu.tr. Planlegg besøket ditt på en hverdag for å unngå å gå glipp av dette stoppet.

Kilde: Wikipedia (ODTÜ Vitenskaps- og Teknologimuseum; TCDD Åpent Damplokomotivmuseum); ODTÜ TBM; ODTÜ Interne Tjenester.

Ruten ender ved Kayaş stasjon, som representerer de første sporene av republikkens jernbanepolitikk i Ankara. Staten etablerte administrasjonen for jernbanen mellom Anatolia og Bagdad den 24. mai 1924, og begynte å bygge sin egen linje: Ankara-Yahşihan ble åpnet 17. april 1925, Yerköy 20. november 1925, og Kayseri 29. mai 1927, i en seremoni der statsminister İsmet İnönü deltok. Linjen nådde Sivas 30. august 1930 og Kars 20. oktober 1939. Kayaş stasjon, som ligger ved byens østlige utgang, er en av de første stasjonene på denne linjen fra 1920-tallet, og bygningen bærer preg av den tyrkiske neoklassiske stilen fra den første nasjonale arkitekturperioden. Hvis du ser på vindusarrangementet og detaljene under taket, vil du se likheter med bygninger fra samme periode i Ankara.

Stasjonen er i dag endestasjonen for Başkentray. Forstadslinjen Sincan-Kayaş, som har vært i drift siden 1972, ble stengt 11. juli 2016 for å oppgraderes til metrostasjon, og ble gjenåpnet 12. april 2018 som en 37,5 kilometer lang linje med 24 stasjoner. Kayaş har tre perronger og syv spor, hvorav to er for forstads tog. Øst-ekspressen, Van-sjø ekspressen og høyhastighetstoget Ankara-Sivas stopper også her. Det er mulig å observere et langdistansetog som passerer forbi fra perrongen på kvelden.

Du kan komme hit ved å ta M2-linjen fra ODTÜ til Kızılay, ta Ankaray til Kurtuluş og deretter bytte til Başkentray, eller ved å ta toget direkte fra Gar. Turen fra Sincan til Kayaş tar 49 minutter. På returen kan du ta samme tog tilbake til Gar, og dermed fullføre ruten der den startet. Du kan fritt bevege deg på perrongen og forplassen, men du kan ikke gå inn i selve stasjonsbygningen. EGO-linjene som går forbi stasjonen, går i retning Mamak og Kızılay.

Kilde: Wikipedia (Kayaş railway station; Ankara–Kars railway); Vikipedi (Başkentray; Türkiye Cumhuriyeti Devlet Demiryolları).