Fra byporten til museet: Lagene av Nikaia.

Start ruten ved Istanbulporten, som ligger i nordenden av byen, der Atatürk Caddesi møter muren. Gå utenfor muren for å se porten fra utsiden, og se den som en reisende som ankommer fra Istanbul. Istanbulporten består av tre separate porter: en ytre, en indre og en midtre, og mellom portene ligger en oval gårdsplass. Stå midt på gårdsplassen og se først den ytre, deretter den indre buen. Herfra får du best oversikt over hvordan de tre portene er plassert langs samme akse. Legg merke til at portens karmer er laget av granittkolonner, og at de bærer en høy bue. Over karmene er det to Medusa-hoder med ansiktene vendt utover. Ifølge Izniks distriktskontor ble disse plassert for å holde onde ånder unna. Ifølge Iznik kommunes arkiver ble porten bygget i romertiden og restaurert under keiser Hadrian i år 123. Ifølge Bursa storbykommune har Istanbulporten, sammen med Yenişehirporten i sør, vært gjenstand for restaureringsarbeid utført av Iznik museum og kommunen. Fortsett langs muren østover til Lefkeporten. Veien kan av og til avvike fra muren, men sørg for å holde kursen østover. Muren strekker seg omtrent 4970 meter rundt byen, og høyden varierer fra 10 til 13 meter. Tell de runde og kvadratiske tårnene underveis; ifølge offisielle kilder finnes det totalt 114 tårn. Du vil se at murveggen består av skift av murstein som veksler med store steinblokker; det meste av muren er bygget med denne teknikken. Ifølge Bursa storbykommune ble muren startet i Bithynia-perioden, på 400-tallet f.Kr., og var opprinnelig omtrent 2,5 kilometer lang. Den ble utvidet til sin nåværende lengde etter gotiske angrep i 258. Bysantinske reparasjoner og forsterkninger under Iznik-imperiet (1204-1261) la til nye lag i muren. Derfor vil du merke at materialene og håndverket varierer langs muren, og at det i noen områder er en ekstra mur foran hovedmuren. Se på kolonnestammer, kapitler og inskripsjonssteiner som er innebygd i muren; disse er hentet fra restene av eldre konstruksjoner. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia brukte byzanterne også gravsteiner som byggemateriale. Kilder nevner at det finnes greske og latinske inskripsjoner på muren, og at noen av tårnene også bærer inskripsjoner; undersøk fasadene av tårnene med zoomfunksjonen på kameraet ditt. Ifølge Iznik kommune ble det romerske teateret ofret for å forsvare byen, og muren ble bygget med steinblokker fra dette teateret; husk denne forbindelsen når du kommer til det tredje punktet på ruten. Når du ankommer Lefkeporten, vil du se at den, i likhet med Istanbulporten, består av flere porter. Forskjellen er at gårdsplassen ble lukket under by Ta en nærmere titt på de dekorative elementene og marmorsøylene ved inngangen. Kilder er uenige om dateringen av portene; Kulturportalen knytter Lefke-porten til keiser Hadrianus' besøk i byen, mens UNESCO-dokumentet tilskriver de fire hovedportene keiser Vespasianus og sønnen hans Titus. Også her finner du den 822 meter lange romerske vannledningen, som kommunen kaller "Lefke Kapı Antik Su Yolu" og som angivelig ble bygget på ordre fra Hadrianus. Portens fasade som vender mot øst, får morgensolen, så prøv å ta bilder av denne siden tidlig på dagen. Observer murene og portbuer fra bakken, ikke klatre opp på murene eller de ødelagte tårnene. Til slutt, gå inn i byen gjennom Lefke-porten og følg den hovedveien som går fra øst til vest, i retning vest; denne veien vil føre deg til Ayasofya, som ligger ved et veikryss i byen. Kilder: Kulturportalen; Iznik kommune; Iznik distriktskontor; UNESCOs foreløpige liste.

Når du kommer fra øst til vest, vil du se Hagia Sophia i det sørøstlige hjørnet der byens to hovedgater krysser hverandre. Gå rundt bygningen før du går inn, fordi det du ser i dag er resultatet av minst tre byggeperioder som er lagt over hverandre gjennom forskjellige århundrer. Ifølge kilder var det først et romersk treningsanlegg her, og den første fasen av bygningen var en basilika med murvegger bygget på dets stein fundament. Denne første basilikaen ble antagelig bygget mellom det 4. og 5. århundre, mens UNESCO-dokumentet sier at bygningen ble ombygd på 600-tallet under keiser Justinian. Se på murverket som stiger opp over stein fundamentet på nord- og sørsidene; det tykke mørtellaget og de store mursteinene er spor etter denne tidlige perioden. Navnet på bygningen nevnes for første gang i skriftlige kilder i forbindelse med det syvende konsil, som ble avholdt 11. oktober 787 under ledelse av patriark Tarasios. Bygningen ble nesten fullstendig ødelagt i et jordskjelv i 1065, og ble i praksis gjenoppbygd med et hevet fundament på 1,40 meter. Under denne restaureringen ble apsiden femkantet, og to kuppelformede sidekamre ble lagt til. Prøv å se de femkantede hjørnene på apsiden fra utsiden. Etter at Orhan Gazi tok kontroll over byen i 1331, ble bygningen omgjort til en moské, og et mihrab (bønniskrank) og et minarett ble lagt til, og den begynte å bli kjent som Orhan-moskeen. Under regimet til Sultan Süleyman den store ble bygningen restaurert av Mimar Sinan etter en brann. Ifølge Anadolu Ajansı ble buene og søylene inne fjernet under denne restaureringen, og det ble bygget store buer for å skape mer lys, og slik at mihrabet kunne sees fra alle steder. Reisende som besøkte bygningen på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet beskrev den som forfallen og forlatt. Etter å ha blitt åpnet som et museum i 1935, ble bygningen restaurert fra 2007 og omgjort tilbake til en moské i 2011. I dag er dette en moské, så vær oppmerksom på etiketten før du går inn. Ta av deg skoene, bruk klær som dekker skuldre og knær, og kvinner bør dekke håret. Unngå å besøke under bønnetider, og følg instruksjonene fra de ansatte inne. Ifølge Anadolu Ajansı er det et klart skille mellom området for bønn og området for besøkende. Hold stemmen lav, ikke gå foran de som ber, og unngå å bruke blitz. Inne bør du først se på gulvet; under restaureringene i 1935 og 1953 ble et gulv med fargerike steiner avdekket. Under de samme arbeidene ble det også funnet halvsirkulære sitteplasser fra bysantinsk tid. Disse typene sitteplasser er vanligvis plassert i den Fra dette veikrysset, gå i sørvestlig retning. Det romerske teatret ligger i den sørvestlige delen av byen, og er en kort spasertur unna. Kilde: Kulturportalen; Iznik kommune; Anadolu Ajansı; UNESCOs foreløpige liste.

Teateret, som ifølge Kulturportalen, ligger i Selçuk-området, i sørvest delen av byen. Etter en langvarig utgravning og restaurering, ble det åpnet for besøkende i mars 2024. Siden utgravningene fortsatt pågår, bør du sjekke om området er åpent den dagen du planlegger å besøke, og hva åpningstidene er. Bygningen ble konstruert på 200-tallet e.Kr., i perioden under keiser Trajan, av Plinius, som var guvernør i Bithynia. De fleste teatrene i Anatolia er bygget inn i en skråning, men dette teatret er bygget på et flatt område, og sitteplassene er hevet med buer. Kilder beskriver det som det eneste eksemplet i Tyrkia med denne konstruksjonen. Bygningen, som har plass til omtrent ti tusen tilskuere, dekker et område på 84 meter i lengde og 63 meter i bredde. Inne i teatret bør du først se på buene og takkonstruksjonene som støtter sitteplassene. Kulturportalen bemerker at dette bærende taksystemet er bevart. Ifølge İznik kommune har teatret 19 gallerier for å støtte sitteplassene. Gå langs besøksveien og tell antall innganger til galleriene, og observer hvordan buene bærer trinnene. Deretter kan du gå mot scenen; denne bygningen, som ifølge kildene hadde tre etasjer, er i dag kun delvis bevart, kun første etasje er synlig. Utgravningene har avdekket hele scenen, som strekker seg 45 meter i øst-vest retning. Se på de gjenværende fundamentene og blokkene, og forestill deg hvordan fasaden en gang var dekorert med søyler og forseggjorte arkitektoniske detaljer. Teatret ble brukt til sitt opprinnelige formål i omtrent to århundrer; kildene nevner at gladiatorkamper og andre forestillinger ble avholdt her. Store jordskjelv i 358, 362 og 368 forårsaket betydelig skade på bygningen. Ifølge Kulturportalen ble orkesterplassen omgitt av murer på 300-tallet, og et freskomaleri ble utført på sideveggene i orkesterplassen. Etter arabernes angrep på 700-tallet ble deler av teatret demontert og brukt til å forsterke bymurene; veggene du ser ved inngangen og åpningene i området er to sider av den samme historien. På 1100-tallet ble det bygget to kirker på området. På 1200-tallet, under İznik-imperiet, ble det funnet at soldater som døde i krig ble begravet i store mengder i teatrets korridorer. Under osmansk tid ble keramikkverksteder drevet i deler av området frem til 1600-tallet; etter at verkstedene ble forlatt, ble blokkene fra dem gjenbrukt i husene i nærheten. Teatret ble først identifisert og kartlagt i 1743, og de første utgravningene ble Hvis du har tid, kan du ta en kort avstikker vestover til ruinene av Göl Kapısı, som ligger ved innsjøen. Det er få spor igjen av porten, og bare halvparten av tårnet på høyre side står fortsatt. Deretter kan du gå sørover, i retning Yenişehir Kapısı. På det siste stoppet, Iznik-museet, kan du se funnene fra utgravningene av teatret. Kilde: Kulturportalen; Bursa kommune; Iznik kommune; Wikipedia, Iznik romerske teater.

Den ruten sin siste stopp er Iznik-museet, som ligger i Mahmut Çelebi-området, nær Yenişehir-porten. Museet ble åpnet i 1935 i Yakup Çelebi-området, og flyttet senere til Nilüfer Hatun Imareti. Den nye bygningen, som ble bygget av Kultur- og Turismeministeriet mellom 2020 og 2022, ble åpnet for publikum 16. januar 2023, og inneholder arkeologiske funn. Nilüfer Hatun Imareti fungerer i dag som et eget museum, kjent som Det tyrkisk-islamske museum. Sjekk åpningstider, stengte dager og inngangsregler på den offisielle nettsiden før du besøker. Utstillingene er plassert i første etasje, mens administrasjonskontorer og lagring er i andre etasje. Museet viser omtrent 1500 gjenstander, hvorav de eldste dateres tilbake til 6500 f.Kr. Salene er kronologisk ordnet: fra neolittisk tid, kalkolittisk tid, bronsealderen, hellenistisk tid, romertiden, den østromerske perioden og osmansk tid. Følg denne rekkefølgen, da bygningene du ser i løpet av dagen vil passe inn i tidslinjen. Gjenstandene kommer fra tidligere utgravninger i nærliggende høydedrag, samt fra pågående utgravninger ved Iznik-flisleverkstedene, Iznik romerske teater, det undersjøiske basilikaen i innsjøen og Hisardere-nekropolen. Se etter marmorspillet, som ligner på et spillbrett, fra romertiden, hvor hver spiller brukte femten brikker. På de fire sidene av Achilles-sarkofagen er det scener fra Trojakrigen, som viser Agamemnon, Achilles og hans fange Briseis; på en side er det figurer som representerer vår, sommer og høst. Sarkofagene er en av museets mest imponerende avdelinger. I Antigonos-sarkofagen, som dateres til det 2. århundre e.Kr. og er et viktig funn fra Hisardere-nekropolen, ble en mann som var mellom 45 og 50 år gammel begravet, innpakket i tre lag med ull. En del av lakenet, en trepute under hodet og en del av treplaten under kroppen, har overlevd til i dag. Sarkofagen ble bygget av hans kone, Arete; den inneholder en figur av Arete og en sørgemetode skrevet for hennes mann. Nigerine- og Astyris-sarkofagene tilhører moren Nigerine, som døde i en alder av 30 til 45 år, og datteren Astyris, som døde i en alder av 25 til 30 år. Likene ble funnet innpakket i laken av lin, ull og silke; ifølge inskripsjonen på forsiden kjøpte datteren sarkofagen for seg selv, moren og datteren. I Nike-Eros-sarkofagen, som stammer fra det 2. århundre e.Kr., er to figurer skulpt Etterpå kan du gå ut i hagen, hvor du finner en utendørs utstilling med hovedsakelig steinobjekter som søyler, sarkofager, steler og inskripsjoner. Utstillingen i hagen er også organisert etter perioder, og her kan du studere detaljer av de gjenbrukte delene du så på bymurene tidligere. Anlegget har toaletter, parkering og et bedehus. Når du forlater museet, kan du gå til den nærliggende Yenişehir-porten. Porten ligger ved begynnelsen av veien som går fra İznik til Yenişehir og Bursa. Porten er bygget av stein og består av tre deler: en ytre, en midtre og en indre. Den indre porten nås gjennom en firkantet gårdsplass. İznik kommune daterer porten til det 1. århundre e.Kr., til keiser Claudius' tid, mens Kulturportalen oppgir årene 268 til 270. Hvis du har tid, kan du også besøke Nilüfer Hatun İmareti, som ligger i nærheten av Lefke-porten. Bygningen, som ble bygget i 1388 til minne om moren til sultan Murad I, er ifølge UNESCO-dokumentene den første imaret-bygningen med en omvendt T-form. Husk å sjekke siste avgangstid før du reiser tilbake til Bursa.

Kilde: Kultur- og turistministeriet, Tyrkiske museer; KVMGM; UNESCOs foreløpige liste; Wikipedia, İznik Museum.