Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye
Fra byporten til museet: Lagene av Nikaia.
Kulturell4 Stopp

Fra byporten til museet: Lagene av Nikaia.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Å gå langs murene i İznik er den enkleste måten å se hvordan en by har utviklet seg over to tusen år, basert på samme plan. I hellenistisk tid ble Nikaia planlagt som en rektangulær by med fire porter og to hovedgater som krysset hverandre i en rett vinkel i sentrum. Geografen Strabon skriver at man kunne se alle fire portene fra et monument i sentrum. Dokumentasjonen om İznik, som ble oppført på UNESCOs foreløpige verdensarvliste i 2014, understreker også at dette rutenettet fortsatt er synlig i dag. En uregelmessig, polygonformet mur omkranser byen, med en lengde på omtrent 4970 meter. Offisielle kilder oppgir at det er 114 tårn langs denne muren. Denne ruten følger denne geometrien. Den starter ved Istanbul-porten i nord, følger murene mot øst og kommer frem til Lefke-porten. Derfra går den nedover langs en øst-vest akse til Ayasofya, fortsetter til det romerske teatret i sørvest og ender nær Yenişehir-porten i sør, i den nye İznik-museet som åpnet i 2023. På denne måten får du se tre hovedporter, sentrum av byen og gjenstander funnet under utgravningene, alt på én tur. Artikkelen om İznik på Radar beskriver keramikkverksteder, Yeşil-moskeen og strandpromenaden; denne ruten fokuserer på selve muren. Du vil se murstein og steinlag, samt gjenbrukte materialer som er innfelt i veggene, og du vil se det romerske ingeniørkunsten som hevet det flate området i teatret med buer. I Ayasofya vil du se det hevede gulvet som ble bygget etter jordskjelvet i 1065, samt de fargerike steinene. I museet vil du se gjenstander som er funnet under utgravningene, som viser hvordan alt henger sammen. Stasjonene utfyller hverandre: steinene fra teatret er i murene, og funnene fra teaterutgravningen er i museet. For transport fra Bursa kan du bruke busser og minibusser som går fra Bursa intercity bussterminal i løpet av dagen; sjekk de oppdaterte rutetabellene før du reiser, da de kan variere. Når du har kommet frem til İznik, trenger du ikke kjøretøy, da alle fire stasjonene ligger innenfor murene og er innenfor gangavstand. Beregn omtrent fire timer for oppholdet på stasjonene; legg til tid for gåturer og en lunsjpause, og sett av en hel dag fra Bursa, inkludert reisetiden. Viktig å huske: Murene og teatret er åpne områder, og det er lite skygge om sommeren, så ta med hatt og vann. Ikke klatre på ruinene, tårnene eller veggene; noen områder kan være stengt på grunn av restaurering eller utgravninger. Ayasofya brukes i dag som moské, så unngå å besøke den i bønnetider, og kle deg passende. Sjekk åpningstidene og eventuelle stengte dager for museet Kilder:

İznik, Bursa
Kulturell
4 Stopp
~3 t 55 min på stedene
Gange ~1,6 km · 26 min
Totalt ~4 t 21 min
30. september 2026

Rutestopp

1
İznik Surları

Iznik-murene.

~1 t 15 min her

Start ruten ved Istanbulporten, som ligger i nordenden av byen, der Atatürk Caddesi møter muren. Gå utenfor muren for å se porten fra utsiden, og se den som en reisende som ankommer fra Istanbul. Istanbulporten består av tre separate porter: en ytre, en indre og en midtre, og mellom portene ligger en oval gårdsplass. Stå midt på gårdsplassen og se først den ytre, deretter den indre buen. Herfra får du best oversikt over hvordan de tre portene er plassert langs samme akse. Legg merke til at portens karmer er laget av granittkolonner, og at de bærer en høy bue. Over karmene er det to Medusa-hoder med ansiktene vendt utover. Ifølge Izniks distriktskontor ble disse plassert for å holde onde ånder unna. Ifølge Iznik kommunes arkiver ble porten bygget i romertiden og restaurert under keiser Hadrian i år 123. Ifølge Bursa storbykommune har Istanbulporten, sammen med Yenişehirporten i sør, vært gjenstand for restaureringsarbeid utført av Iznik museum og kommunen. Fortsett langs muren østover til Lefkeporten. Veien kan av og til avvike fra muren, men sørg for å holde kursen østover. Muren strekker seg omtrent 4970 meter rundt byen, og høyden varierer fra 10 til 13 meter. Tell de runde og kvadratiske tårnene underveis; ifølge offisielle kilder finnes det totalt 114 tårn. Du vil se at murveggen består av skift av murstein som veksler med store steinblokker; det meste av muren er bygget med denne teknikken. Ifølge Bursa storbykommune ble muren startet i Bithynia-perioden, på 400-tallet f.Kr., og var opprinnelig omtrent 2,5 kilometer lang. Den ble utvidet til sin nåværende lengde etter gotiske angrep i 258. Bysantinske reparasjoner og forsterkninger under Iznik-imperiet (1204-1261) la til nye lag i muren. Derfor vil du merke at materialene og håndverket varierer langs muren, og at det i noen områder er en ekstra mur foran hovedmuren. Se på kolonnestammer, kapitler og inskripsjonssteiner som er innebygd i muren; disse er hentet fra restene av eldre konstruksjoner. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia brukte byzanterne også gravsteiner som byggemateriale. Kilder nevner at det finnes greske og latinske inskripsjoner på muren, og at noen av tårnene også bærer inskripsjoner; undersøk fasadene av tårnene med zoomfunksjonen på kameraet ditt. Ifølge Iznik kommune ble det romerske teateret ofret for å forsvare byen, og muren ble bygget med steinblokker fra dette teateret; husk denne forbindelsen når du kommer til det tredje punktet på ruten. Når du ankommer Lefkeporten, vil du se at den, i likhet med Istanbulporten, består av flere porter. Forskjellen er at gårdsplassen ble lukket under by Ta en nærmere titt på de dekorative elementene og marmorsøylene ved inngangen. Kilder er uenige om dateringen av portene; Kulturportalen knytter Lefke-porten til keiser Hadrianus' besøk i byen, mens UNESCO-dokumentet tilskriver de fire hovedportene keiser Vespasianus og sønnen hans Titus. Også her finner du den 822 meter lange romerske vannledningen, som kommunen kaller "Lefke Kapı Antik Su Yolu" og som angivelig ble bygget på ordre fra Hadrianus. Portens fasade som vender mot øst, får morgensolen, så prøv å ta bilder av denne siden tidlig på dagen. Observer murene og portbuer fra bakken, ikke klatre opp på murene eller de ødelagte tårnene. Til slutt, gå inn i byen gjennom Lefke-porten og følg den hovedveien som går fra øst til vest, i retning vest; denne veien vil føre deg til Ayasofya, som ligger ved et veikryss i byen. Kilder: Kulturportalen; Iznik kommune; Iznik distriktskontor; UNESCOs foreløpige liste.

Byzantinske murer, også kjent som İznik-murene, er bymurer som omkranser det historiske sentrumet av İznik. De er omtrent 4970 meter lange. Ifølge İzniks distriktsadministrasjon varierer høyden på murene fra 10 til 13 meter, og de inneholder 114 tårn med runde og kvadratiske planløsninger. Bursa kommune beskriver murene som et dobbeltmurverk med et forsvarssystem bestående av fire hovedporter og tolv mindre porter. I murene er det brukt stein, murstein, grus og romersk sement. I tillegg er det innvevd blokker og dekorative elementer fra eldre bygninger. Historie: Izniks nåværende byplan bevarer i stor grad den regelmessige planen fra hellenistisk tid. Fra krysset mellom to hovedgater kan man se fire hovedporter. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia var det murer rundt byen, som ble kalt "Den Gylne By" på antikke mynter, og disse murene hadde porter som åpnet i alle retninger. Ifølge distriktsadministrasjonen startet byggingen av murene i Bithynia-perioden, rundt 300 f.Kr., og de fikk sin nåværende form gjennom tillegg i romersk og bysantinsk tid. I romertiden vokste byen utover sine grenser, og det ble bygget nye porter. I 123 ble byen ødelagt av et kraftig jordskjelv, og keiser Hadrianus lot den gjenoppbygge, og derfor regnes Hadrianus som byens andre grunnlegger. Rundt år 258 plyndret goterne byen da de invaderte Bithynia, men byen kom seg igjen i løpet av det neste tiåret. En inskripsjon som er kjent fra Göl Kapısı (Sjøporten), forteller at murene ble restaurert i perioden til keiser Marcus Aurelius Claudius. I jordskjelvet i 368 ble murene igjen sterkt skadet. På 800-tallet beleiret arabiske hærstyrker byen, men de klarte ikke å overvinne de sterke murene. De skadede murene ble restaurert fra og med perioden til keiser Leo III, og stein ble hentet fra mange bygninger i byen, inkludert det romerske teateret. I jordskjelvet i september 1065 ble murene og tårnene igjen alvorlig skadet. På slutten av 1100-tallet var byen en periode hovedstad for Seljuk-sultanatet i Anatolia, men i 1097 ble den beleiret av korsfarerne og overgitt til bysantinerne. Ifølge TDV brukte byzantinerne senere gravsteiner fra denne perioden i restaureringen av murene. Etter 1204, da İznik ble hovedstad for Laskaris-dynastiet, ble murene restaurert, og en ny mur ble bygget foran dem for å styrke forsvaret. Byen vakte beundring på den tiden med sine sterke murer, grøfter og brede gater. I 1300 beleiret Osman Bey byen, men han klarte ikke å overvinne murene, og han bygde et vakttårn i nær Her finner du oversettelsen: De østlige portene, Lefke-porten, ligner veldig på Istanbul-porten, og det er stor sannsynlighet for at begge ble bygget i samme periode, selv om de nøyaktige datoene ikke er fastslått. Inskripsjonene på buen over Lefke-porten nevner keiser Hadrian. På venstre side av porten er det en dekorativ fryse med utskjæringer av menneskelige figurer. Porten er oppkalt etter veien som førte til Lefke, som tilsvarer dagens Osmaneli. Ifølge Wikipedia er deler av porten i dag begravet under bakken, omtrent 1,80 meter. Det er svært få spor igjen av Göl-porten i vest; bare halvparten av tårnet står igjen, mens bare fundamentet til den andre halvdelen er synlig. Den sørlige Yenişehir-porten består også av tre deler, og for å komme til den indre porten må man gå gjennom en firkantet gårdsplass. **Hvordan besøke:** Murene ligger i et åpent område, og området rundt portene kan utforskes fritt. Istanbul-porten ligger i nordenden av Atatürk Caddesi, mens Lefke-porten ligger i østenden av Kılıçarslan Caddesi. Derfor kan begge portene nås med en kort spasertur fra sentrum. Å gå hele veien rundt murene er omtrent fem kilometer. Hvis du har begrenset tid, kan du se Istanbul-porten i nord, Lefke-porten i øst og Yenişehir-porten i sør, og dermed få et inntrykk av de forskjellige sidene av murene. For å se spor etter forskjellige perioder, se på mursteinradene og de gamle steinene som er innvevd i veggene; hver reparasjon har etterlatt et nytt lag i murenes struktur. Bursa kommune startet et opprydnings- og restaureringsarbeid på murene i 2016, og i 2024 rapporterte Anadolu Ajansı at både Istanbul- og Yenişehir-portene også var restaurert. Det romerske teatret og Iznik-museet ligger i nærheten av den sørlige Yenişehir-porten, mens Nilüfer Hatun Imareti ligger i nærheten av Lefke-porten. Det er lett å kombinere besøket til murene med besøk til disse stedene på samme dag. Ifølge Kulturportalen reiser man til Iznik fra Bursa terminal. Sjekk oppdatert informasjon om avganger fra terminalen eller hos busselskapene.
2
İznik Ayasofyası

Izniks Hagia Sophia.

~40 min her
İznik/Bursa

Når du kommer fra øst til vest, vil du se Hagia Sophia i det sørøstlige hjørnet der byens to hovedgater krysser hverandre. Gå rundt bygningen før du går inn, fordi det du ser i dag er resultatet av minst tre byggeperioder som er lagt over hverandre gjennom forskjellige århundrer. Ifølge kilder var det først et romersk treningsanlegg her, og den første fasen av bygningen var en basilika med murvegger bygget på dets stein fundament. Denne første basilikaen ble antagelig bygget mellom det 4. og 5. århundre, mens UNESCO-dokumentet sier at bygningen ble ombygd på 600-tallet under keiser Justinian. Se på murverket som stiger opp over stein fundamentet på nord- og sørsidene; det tykke mørtellaget og de store mursteinene er spor etter denne tidlige perioden. Navnet på bygningen nevnes for første gang i skriftlige kilder i forbindelse med det syvende konsil, som ble avholdt 11. oktober 787 under ledelse av patriark Tarasios. Bygningen ble nesten fullstendig ødelagt i et jordskjelv i 1065, og ble i praksis gjenoppbygd med et hevet fundament på 1,40 meter. Under denne restaureringen ble apsiden femkantet, og to kuppelformede sidekamre ble lagt til. Prøv å se de femkantede hjørnene på apsiden fra utsiden. Etter at Orhan Gazi tok kontroll over byen i 1331, ble bygningen omgjort til en moské, og et mihrab (bønniskrank) og et minarett ble lagt til, og den begynte å bli kjent som Orhan-moskeen. Under regimet til Sultan Süleyman den store ble bygningen restaurert av Mimar Sinan etter en brann. Ifølge Anadolu Ajansı ble buene og søylene inne fjernet under denne restaureringen, og det ble bygget store buer for å skape mer lys, og slik at mihrabet kunne sees fra alle steder. Reisende som besøkte bygningen på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet beskrev den som forfallen og forlatt. Etter å ha blitt åpnet som et museum i 1935, ble bygningen restaurert fra 2007 og omgjort tilbake til en moské i 2011. I dag er dette en moské, så vær oppmerksom på etiketten før du går inn. Ta av deg skoene, bruk klær som dekker skuldre og knær, og kvinner bør dekke håret. Unngå å besøke under bønnetider, og følg instruksjonene fra de ansatte inne. Ifølge Anadolu Ajansı er det et klart skille mellom området for bønn og området for besøkende. Hold stemmen lav, ikke gå foran de som ber, og unngå å bruke blitz. Inne bør du først se på gulvet; under restaureringene i 1935 og 1953 ble et gulv med fargerike steiner avdekket. Under de samme arbeidene ble det også funnet halvsirkulære sitteplasser fra bysantinsk tid. Disse typene sitteplasser er vanligvis plassert i den Fra dette veikrysset, gå i sørvestlig retning. Det romerske teatret ligger i den sørvestlige delen av byen, og er en kort spasertur unna. Kilde: Kulturportalen; Iznik kommune; Anadolu Ajansı; UNESCOs foreløpige liste.

Bygningen, som ligger midt i İznik, ble opprinnelig bygget som en bysantinsk kirke, og det var her det andre İznik-konsilet ble avholdt i 787. I osmansk tid ble den omgjort til en moské. Mozaikkene av opus sectile på gulvet og freskomaleriene på veggene er fortsatt synlige, noe som betyr at to religioner og 1500 års historie er representert i én og samme bygning. Izniks keramikkverksteder er også i nærheten, og kan lett nås til fots.
3
İznik Roma Tiyatrosu

Iznik'in romerske teater.

~45 min her
Selçuk Mahallesi, İznik/Bursa

Teateret, som ifølge Kulturportalen, ligger i Selçuk-området, i sørvest delen av byen. Etter en langvarig utgravning og restaurering, ble det åpnet for besøkende i mars 2024. Siden utgravningene fortsatt pågår, bør du sjekke om området er åpent den dagen du planlegger å besøke, og hva åpningstidene er. Bygningen ble konstruert på 200-tallet e.Kr., i perioden under keiser Trajan, av Plinius, som var guvernør i Bithynia. De fleste teatrene i Anatolia er bygget inn i en skråning, men dette teatret er bygget på et flatt område, og sitteplassene er hevet med buer. Kilder beskriver det som det eneste eksemplet i Tyrkia med denne konstruksjonen. Bygningen, som har plass til omtrent ti tusen tilskuere, dekker et område på 84 meter i lengde og 63 meter i bredde. Inne i teatret bør du først se på buene og takkonstruksjonene som støtter sitteplassene. Kulturportalen bemerker at dette bærende taksystemet er bevart. Ifølge İznik kommune har teatret 19 gallerier for å støtte sitteplassene. Gå langs besøksveien og tell antall innganger til galleriene, og observer hvordan buene bærer trinnene. Deretter kan du gå mot scenen; denne bygningen, som ifølge kildene hadde tre etasjer, er i dag kun delvis bevart, kun første etasje er synlig. Utgravningene har avdekket hele scenen, som strekker seg 45 meter i øst-vest retning. Se på de gjenværende fundamentene og blokkene, og forestill deg hvordan fasaden en gang var dekorert med søyler og forseggjorte arkitektoniske detaljer. Teatret ble brukt til sitt opprinnelige formål i omtrent to århundrer; kildene nevner at gladiatorkamper og andre forestillinger ble avholdt her. Store jordskjelv i 358, 362 og 368 forårsaket betydelig skade på bygningen. Ifølge Kulturportalen ble orkesterplassen omgitt av murer på 300-tallet, og et freskomaleri ble utført på sideveggene i orkesterplassen. Etter arabernes angrep på 700-tallet ble deler av teatret demontert og brukt til å forsterke bymurene; veggene du ser ved inngangen og åpningene i området er to sider av den samme historien. På 1100-tallet ble det bygget to kirker på området. På 1200-tallet, under İznik-imperiet, ble det funnet at soldater som døde i krig ble begravet i store mengder i teatrets korridorer. Under osmansk tid ble keramikkverksteder drevet i deler av området frem til 1600-tallet; etter at verkstedene ble forlatt, ble blokkene fra dem gjenbrukt i husene i nærheten. Teatret ble først identifisert og kartlagt i 1743, og de første utgravningene ble Hvis du har tid, kan du ta en kort avstikker vestover til ruinene av Göl Kapısı, som ligger ved innsjøen. Det er få spor igjen av porten, og bare halvparten av tårnet på høyre side står fortsatt. Deretter kan du gå sørover, i retning Yenişehir Kapısı. På det siste stoppet, Iznik-museet, kan du se funnene fra utgravningene av teatret. Kilde: Kulturportalen; Bursa kommune; Iznik kommune; Wikipedia, Iznik romerske teater.

Izniks romerske teater, bygget i begynnelsen av det 2. århundre e.Kr. under romersk keiser Trajan, var et teater med plass til omtrent ti tusen tilskuere. Det ligger inne i den gamle byen, omgitt av murer, og omtrent 400 meter sørvest for Hagia Sophia. Universitetet i Dokuz Eylül presenterer det som et av de mest imponerende romerske monumentene som står igjen i Anatolia. Brevene fra Plinius Bygningens historie er nøyaktig kjent, fordi Plinius den yngre, som var guvernør i Bithynia i år 111 e.Kr., nevnte det under konstruksjon i brevene sine til keiseren. I disse brevene beskriver Plinius at bygget ennå ikke var ferdig, og at det var problemer knyttet til finansiering og konstruksjon. Ifølge de samme brevene hadde folketinget og veldedige borgere bestemt seg for å bygge søyleganger til teatret. Under utgravningene i 2016-2017 ble det faktisk funnet bygningsdeler som tilhørte disse søylegangene på begge sider av scenen. Ifølge en artikkel av utgravningsleder Aygün Ekin Meriç, ble det brukt 10 millioner sestercer på byggingen. Arkitektur Teateret er ikke bygget inn i en skråning, men står på et flatt område, over en hvelvet underkonstruksjon. Denne bygningsformen, som er i tråd med romersk arkitektur, er det eneste eksempelet i Tyrkia. Sitteplassene er delt inn i tre nivåer: nedre, midtre og øvre, og bygningen dekker et område på 102 x 79 meter. En tilskuer som satt på øverste rad, kunne se forestillingene i orkesteret fra omtrent 20 meters høyde. Scenen består av tre inngangsporter og fire hovedrom som er adskilt av korridorer, og det antas å være to etasjer basert på tilgjengelig informasjon. Den er dekorert med mytologiske og botaniske motiver. Veggene er bygget av stein og mørtel, og deretter kledd med kalksteinblokker. Det er også marmorbekledning i scenen og enkelte områder. En relieff av et sverd og et skjold, som dokumenterer gladiatorkamper, er også funnet her. Bruk gjennom århundrene Utgravningene viser at teaterets opprinnelige bruk bare varte i omtrent to hundre år. En fragmentert kopp, datert til det 6. århundre f.Kr., funnet i fundamentet av scenen, har for første gang plassert regionens historie tilbake til den arkaiske perioden. Goternes angrep i år 259 ødela byen i stor grad, men funn av senere søylehoder indikerer at teatret ble restaurert på 300-tallet. Ifølge AA ble bygningen også skadet og restaurert under jordskjelvene i 358, 362 og 368. Etter 4. århundre ble området brukt til religiøse formål, og etter jordskjelvet i 557 ble det forlatt og ble et område hvor det ble dumpet rusk Under osmannisk tid ble fire keramikkverksteder og atelierområder etablert inne i de buede konstruksjonene som støttet sitteplassene. Etter at flisfyrene mistet sin funksjon, ble steinene fra teatret fjernet over lang tid og brukt i hus i nærheten. Utgravninger og restaurering: Teatret ble først beskrevet og skissert av reiseforfatteren Pococke i 1743. De første utgravningene ble igangsatt i 1980 av Bedri Yalman fra Bursa Museum, og fortsatte frem til 2006. I denne perioden ble orkesterplassen, sitteplassene, sideinngangene, noen buede gallerier og fasaden på teaterbygningen avdekket. Mellom 2011 og 2015 ble rommene bak teaterbygningen og en vestlig sideinngang avdekket under ledelse av Iznik Museum. Siden 2016 har et team fra arkeologiavdelingen ved Dokuz Eylül Universitet utført utgravningene. Etter en restaurering som ble fullført med støtte fra Bursa Metropolitan Municipality, ble teatret gjenåpnet for besøkende i mars 2024. Besøk: Legg merke til de buede galleriene under sitteplassene. Det som skiller dette teatret fra andre antikke teatre, er at det er bygget oppå disse kunstige støttekonstruksjonene, i stedet for å være støttet opp mot en skråning. Når du besøker, husk at det ble funnet ovner fra osmannisk tid inne i disse buene, noe som gjør det lettere å skille mellom romerske, bysantinske og osmanniske lag i strukturen. Mange av funnene fra utgravningene er utstilt på Iznik Museum, som ligger mindre enn en kilometer sørøst for teatret. Ifølge Kulturportalen reiser man til Iznik fra Bursa terminal, og teatret er tilgjengelig fra sentrum av distriktet. For oppdatert informasjon om åpningstider og inngangsregler, kontakt Iznik Museum eller de offisielle kanalene til Kultur- og Turismeministeriet.
4
İznik Müzesi

Iznik-museet.

~1 t 15 min her

Den ruten sin siste stopp er Iznik-museet, som ligger i Mahmut Çelebi-området, nær Yenişehir-porten. Museet ble åpnet i 1935 i Yakup Çelebi-området, og flyttet senere til Nilüfer Hatun Imareti. Den nye bygningen, som ble bygget av Kultur- og Turismeministeriet mellom 2020 og 2022, ble åpnet for publikum 16. januar 2023, og inneholder arkeologiske funn. Nilüfer Hatun Imareti fungerer i dag som et eget museum, kjent som Det tyrkisk-islamske museum. Sjekk åpningstider, stengte dager og inngangsregler på den offisielle nettsiden før du besøker. Utstillingene er plassert i første etasje, mens administrasjonskontorer og lagring er i andre etasje. Museet viser omtrent 1500 gjenstander, hvorav de eldste dateres tilbake til 6500 f.Kr. Salene er kronologisk ordnet: fra neolittisk tid, kalkolittisk tid, bronsealderen, hellenistisk tid, romertiden, den østromerske perioden og osmansk tid. Følg denne rekkefølgen, da bygningene du ser i løpet av dagen vil passe inn i tidslinjen. Gjenstandene kommer fra tidligere utgravninger i nærliggende høydedrag, samt fra pågående utgravninger ved Iznik-flisleverkstedene, Iznik romerske teater, det undersjøiske basilikaen i innsjøen og Hisardere-nekropolen. Se etter marmorspillet, som ligner på et spillbrett, fra romertiden, hvor hver spiller brukte femten brikker. På de fire sidene av Achilles-sarkofagen er det scener fra Trojakrigen, som viser Agamemnon, Achilles og hans fange Briseis; på en side er det figurer som representerer vår, sommer og høst. Sarkofagene er en av museets mest imponerende avdelinger. I Antigonos-sarkofagen, som dateres til det 2. århundre e.Kr. og er et viktig funn fra Hisardere-nekropolen, ble en mann som var mellom 45 og 50 år gammel begravet, innpakket i tre lag med ull. En del av lakenet, en trepute under hodet og en del av treplaten under kroppen, har overlevd til i dag. Sarkofagen ble bygget av hans kone, Arete; den inneholder en figur av Arete og en sørgemetode skrevet for hennes mann. Nigerine- og Astyris-sarkofagene tilhører moren Nigerine, som døde i en alder av 30 til 45 år, og datteren Astyris, som døde i en alder av 25 til 30 år. Likene ble funnet innpakket i laken av lin, ull og silke; ifølge inskripsjonen på forsiden kjøpte datteren sarkofagen for seg selv, moren og datteren. I Nike-Eros-sarkofagen, som stammer fra det 2. århundre e.Kr., er to figurer skulpt Etterpå kan du gå ut i hagen, hvor du finner en utendørs utstilling med hovedsakelig steinobjekter som søyler, sarkofager, steler og inskripsjoner. Utstillingen i hagen er også organisert etter perioder, og her kan du studere detaljer av de gjenbrukte delene du så på bymurene tidligere. Anlegget har toaletter, parkering og et bedehus. Når du forlater museet, kan du gå til den nærliggende Yenişehir-porten. Porten ligger ved begynnelsen av veien som går fra İznik til Yenişehir og Bursa. Porten er bygget av stein og består av tre deler: en ytre, en midtre og en indre. Den indre porten nås gjennom en firkantet gårdsplass. İznik kommune daterer porten til det 1. århundre e.Kr., til keiser Claudius' tid, mens Kulturportalen oppgir årene 268 til 270. Hvis du har tid, kan du også besøke Nilüfer Hatun İmareti, som ligger i nærheten av Lefke-porten. Bygningen, som ble bygget i 1388 til minne om moren til sultan Murad I, er ifølge UNESCO-dokumentene den første imaret-bygningen med en omvendt T-form. Husk å sjekke siste avgangstid før du reiser tilbake til Bursa.

Kilde: Kultur- og turistministeriet, Tyrkiske museer; KVMGM; UNESCOs foreløpige liste; Wikipedia, İznik Museum.

Iznik-museet er et museum som tilhører Kultur- og turistministeriet, og som viser arkeologiske funn fra utgravninger i Iznik og omegn. Den nåværende bygningen ble bygget av ministeriet i perioden 2020-2022 og åpnet for publikum i januar 2023. Museet ligger i Mahmut Çelebi-området, nær Yenişehir-porten, som er den sørlige inngangen til den gamle byen omgitt av murer. Museet i Iznik ble etablert i 1935 i Yakup Çelebi-området, og samlingen ble flyttet til Nilüfer Hatun Imareti, nær Lefke-porten, i 1960. Denne bygningen, som ble bygget i 1388 av I. Murad til ære for moren sin, Nilüfer Hatun, er ifølge TDV Islamic Encyclopedia et av de eldste og viktigste eksemplene på tidlig osmansk arkitektur. Imareti har i mange år vært hjemsted for både arkeologiske funn og tyrkisk-islamske gjenstander. Den ble restaurert i 2012 og åpnet igjen i 2020. Etter at den arkeologiske samlingen ble flyttet til den nye bygningen, fungerer imareti i dag som et eget museum, kjent som Nilüfer Hatun Imareti Turkish-Islamic Artifacts Museum. Ifølge ministeriets nettside, viser museet eksempler på Iznik-keramikk, mynter og i hagen finnes gravsteiner, kulearmbånd, fontener og inskripsjoner. De to museene kan enkelt besøkes på samme dag. **Bygning og utstilling:** Museet er en moderne bygning med en hvit fasade og store glassflater. I første etasje finner du utstillingsrom, mens andre etasje inneholder administrative kontorer og lagring for gjenstandene. Ifølge Wikipedia, viser museet nesten 1500 gjenstander, og gjenstandenes historie strekker seg tilbake til 6500 f.Kr. Utstillingen er kronologisk organisert og dekker en periode på omtrent 8500 år, fra neolitikum til osmansk tid. Gjenstandene kommer fra tidligere utgravninger på høydene i området, samt fra pågående utgravninger ved Iznik-keramikkverkstedene, Iznik-romer-teateret, det undervannsbasilikaen i innsjøen og Hisardere-nekropolen. Ministeriets museumsider nevner også funn fra Ilıpınar-høyden som en del av samlingen. Ved å følge rommene i rekkefølge fra inngangen, kan du følge historien til Iznik, fra de første landsbybosetningene til de osmanske keramikkverkstedene. **Fremtredende gjenstander:** En av de fremtredende gjenstandene er et romersk marmorbrett fra perioden, som ligner på et spillbrett og kombinerer flaks og strategi i spillet "duodecim scripta". I dette spillet har hver spiller femten brikker, og spillet starter etter at brikkene er plassert på brettet. Reliefene på Akhilleus' sarkofag viser scener fra Trojakrigen, og viser Agamemnon, Akhille Sarkofagene fra Niger og Astyris tilhører en mor og datter, og inskripsjonen på forsiden forteller at Astyris' sarkofag ble kjøpt av moren for både henne selv og datteren. Museet har også en kopi av et freskomalt gravkammer som ble funnet i Hespekli-området nær Elbeyli i 1967, og som dateres til det 4. eller 5. århundre etter Kristus. Ifølge Wikipedia var det originale gravkammeret i svært god stand da det ble funnet, men det ble senere ødelagt av skattejegere. Ifølge departementets nettside, vises det i hagen søyler, sarkofager, relieffer og inskripsjoner fra gresk, romersk, bysantinsk og osmansk tid. Besøk og transport: Museet er stengt på mandager. Sjekk åpningstider og inngangsregler på departementets offisielle museumsnettside før besøket. Ifølge Kulturportalen reiser man til Iznik fra Bursa bussterminal, og derfra kan man gå til de forskjellige stedene i distriktet. Museet ligger omtrent en halv kilometer sør for Hagia Sophia. Det er også lett å se både museet og det romerske teateret på samme tur, siden teatret ligger mindre enn en halv kilometer nordvest for museet. Iznik ble i 2014 inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder, og gjenstandene i museet samler den lagdelte byhistorien som ligger til grunn for denne nominasjonen.

Rutekart

Ruteinformasjon
Byİznik, Bursa
TypeKulturell
Stopp4
Dato30. september 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute