Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Fra bymuseet til medresen i Mardin.
Kulturell4 Stopp

Fra bymuseet til medresen i Mardin.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Her er en fornuftig måte å utforske Mardin på, er å følge en rute som først gir deg en forståelse av byen, og deretter viser deg severdighetene. Ruten starter ved et museum i den østlige delen av gamlebyen, fortsetter opp til en madrasa (religiøs skole) på en høyere plassering, går langs 1. Caddesi gjennom markedet, og ender ved et annet museum som samler funn fra byens arkeologiske utgravninger. Alle de fire stoppene ligger i gamlebyen i Artuklu-distriktet, og det er ikke nødvendig med kjøretøy for å komme seg mellom dem. Vær imidlertid oppmerksom på at gatene er trappete og skrånende, så komfortable sko er et must.

Det første stoppet er Sakıp Sabancı Mardin City Museum. Denne bygningen, som ble bygget som en stall under Abdülhamid II, samler byens håndverk, dagligliv og historie under ett tak. Vi har plassert museet først fordi du vil kunne lese dør- og vindusdekorasjonene i gatene mye bedre etter å ha sett håndverk som smykker, kobberarbeid og steinhugging der. Kunstgalleriet i første etasje er også et fint sted for en avslappende pause.

Det andre stoppet er Zinciriye Madrasa, også kjent som Sultan İsa Madrasa, datert til 1385. Bygningen, som ble bygget av den siste Artuklu-sultanen, Melik Necmeddin İsa, er lett gjenkjennelig på grunn av sine segmenterte kupler og høye portal. Målet her er ikke å besøke et tilbedelsessted, men å forstå den stjerneformede takkuppelen, de dekorative kuplene, de to gårdsplassene og de små rommene i øvre etasje som et eksempel på Artuklu-arkitektur.

Det tredje stoppet er gamlebyen i Mardin. Byen ble erklært som et urbant kulturminne i 1979 og ble inkludert i UNESCOs foreløpige verdensarvliste i 2000. Her kan du gå langs 1. Caddesi og i markedsgatene rundt, og beundre minaretene, portaler og terrassene som vender ut mot sletten. Denne delen av turen er den mest fleksible; ta deg god tid og utforsk i ditt eget tempo.

Det fjerde og siste stoppet er Mardin Museum. Bygningen, som ble bygget som et patriarkat i 1895, fungerer i dag som et hus med terrasser og tre etasjer, og vender mot sørsiden og sletten. Her vises gjenstander fra arkeologiske utgravninger i området, samt mosaikker fra romersk og Akkoyunlu-perioden, og en permanent utstilling. Ved å starte ruten med byens håndverk og avslutte den med arkeologi, får du et innblikk i både Mardins daglige og dype historie, alt på en halv dag.

Sjekk åpningstider og priser for museene på muze.gov.tr eller på nettsiden til Mardin Provincial Directorate of Culture and Tourism. Begge museene er stengt på mandager, så planlegg ruten deretter. Om sommeren kan det være veldig varmt på ettermiddagen, så det er lurt Kilder:

Artuklu, Mardin
Kulturell
4 Stopp
~4 t 30 min på stedene
Gange ~1 km · 17 min
Totalt ~4 t 47 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Sakıp Sabancı Mardin Kent Müzesi

Sakıp Sabancı bymuseet i Mardin.

~1 t her
Eski Hükümet Konağı Yanı, Artuklu-Mardin

Vi starter turen ved dette museet, som ligger i den østlige delen av den gamle byen. Det er meningsfullt å bli kjent med håndverket i Mardin før man utforsker byen med sine steiner og gater. Museet nås via 1. Caddesi. Ifølge beskrivelsen på Kulturportalen ligger bygningen 200 meter øst for Şehidiye Medresesi, ved siden av den gamle regjeringsbygningen. Stå et øyeblikk foran fasaden før du går inn. Bygningen ble opprinnelig bygget som en stall for kavaleriet i perioden under Abdülhamid II, sent på 1800-tallet. Kilder nevner forskjellige navn på arkitekten; provinsdirektoratet oppgir Sarkis Elyas Lole, mens Kulturportalen nevner Lole eller Cebrail Hekimyan. Den nøyaktige byggeperioden er omstridt, siden inskripsjonen ikke har overlevd. Derfor er det tryggere å lese bygningens historie gjennom dens bruk. Etter å ha blitt brukt som stall, fungerte bygningen lenge som militærkontor og skattekontor, og denne bruken fortsatte frem til 2003. Sabancı-stiftelsen startet restaureringen i 2007, og museet åpnet for publikum på slutten av 2000-tallet. Det som først vil fange oppmerksomheten din ved fasaden er inngangsdøren midt på nordfasaden. Denne døren, som er det eneste dekorative elementet i bygningen, skiller seg ut i de ellers enkle veggene med sin buede åpning og grunne, rektangulære nisje. Det er utskårne relieffer i den tykke rammen rundt døren og over selve døren; se fra siden for å se detaljene. Inne i bygningen var første etasje stallen, mens andre etasje inneholdt administrasjons- og soveområder. I dag finner du Dilek Sabancı Kunstgalleri i første etasje, og museumsutstillingen i andre etasje. Begynn med å gå opp i andre etasje og utforske håndverkseksponatene. Her kan du se produkter fra smed, kobberarbeid, tekstiler, såpeproduksjon og steinutskjæring. Utstillingen er beriket med visuelle og auditive materialer; ikke gå glipp av skjermene og animasjonene. Gravsteiner fra forskjellige samfunn som har bodd i byen, og lokale kostymer, er også utstilt i denne etasjen. Du finner også eksempler på bøker som er utgitt om Mardin; dette gir en god leseliste for de som er interessert. Det er lurt å dele tiden omtrent slik: 35 minutter i andre etasje, 10 minutter i galleriet i første etasje, og resten på fasaden og døren. Fotoutstillinger, malerier, ebru (marmorering) og samtidskunstutstillinger i galleriet endres over tid; sjekk muse.gov.tr eller siden til provinsdirektoratet for kultur og turisme for det aktuelle programmet. Museet er stengt på mandager; sjekk de samme ressursene for åpningstider og priser. Når du forlater museet, gå vestover

Sakıp Sabancı Mardin By Museum ligger i den gamle bydelen, i Savurkapı-området, ved det tidligere Cumhuriyet-torget. Ifølge beskrivelsen på Kulturportalen, går du 200 meter østover fra Şehidiye-medresen langs 1. gate, og du kommer til bygningen ved siden av det gamle rådhuset. Museet er et bymuseum som forteller om byens håndverk, leveområder og historie. I kjelleren av samme bygning finner du også Dilek Sabancı Kunstgalleri. Bygningen ble opprinnelig bygget på slutten av 1800-tallet, i perioden under Abdülhamid II, som en kaserne for kavaleriet. Kulturportalen oppgir at Mardin Provincial Kultur- og Turismedirektorat skriver at kasernen ble bygget av guvernør Hacı Hasan Paşa i 1889. Kulturportalen påpeker imidlertid at den nøyaktige byggeår ikke er kjent, da inskripsjonen ikke har overlevd til i dag. Det er også uenighet om hvem som var arkitekten; noen kilder nevner Sarkis Elyas Lole, mens andre nevner Cebrail Hekimyan. Derfor er det tryggest å beskrive bygningen som en kaserne bygget på slutten av 1800-tallet. Kulturportalen beskriver bygningen som en kaserne for Hamidiye-regimentets kavalerister. Etter at den ble brukt som kaserne, fungerte bygningen som et militærkontor og et skattekontor; kildene oppgir at denne bruken fortsatte frem til 2003. Provincialdirektoratet legger til at den også ble brukt som en politistasjon. Restaureringen ble igangsatt av Sabancı-stiftelsen i 2007. Siden åpningsåret for museet varierer i ulike kilder, er det tilstrekkelig å si at bygningen ble omgjort til et museum på 2000-tallet. Bygningen har to etasjer, og de opprinnelige funksjonene i etasjene stemmer overens med dagens bruk. Hovedplanet var kasernens stallområde; nå brukes det som galleri. I øvre etasje var det områder for administrasjon og sovesaler; utstillinger holdes nå i denne etasjen. Det eneste dekorative elementet i bygningen er inngangsdøren. Døren er plassert midt på nordfasaden, og består av en lav, buet åpning. Åpningen er plassert i en grunn, rektangulær nisje. Det er dekorative utskjæringer i den tykke rammen rundt døren og på toppen av døren. Den enkle fasaden på kasernen gjør at dekorasjonen er konsentrert på ett sted, noe som gjør døren til det mest fremtredende motivet for fotografering. Utstillingen i øvre etasje fokuserer på håndverkene som utgjør Mardins identitet og minne. Provincialdirektoratet oppgir at produkter fra smykker, kobberarbeid, tekstiler, såpeproduksjon og steinutskjæring vises her. Gjenstander som brukes i hjem og landsbyer, samt lokale kostymer, vises også i samme etasje. I tillegg til objekter og rekonstruksjoner, fullfører fotograf Museet er stengt på mandager. For oppdaterte åpningstider og inngangspriser, se museet.gov.tr eller siden til det lokale kultur- og turistkontoret. Bygningen ved siden av museet, som kalles "Eski Hükümet Konağı", er kjent som Fakultetet for Arkitektur ved Kulturportalen. Gatene i den gamle bydelen er skrånende og har mange trapper, så beregn god tid for å gå rundt. Etter besøket på museet er det naturlig å gå inn i de travle handlegatene i den gamle bydelen og fortsette vestover.
2
Zinciriye (Sultan İsa) Medresesi

Zinciriye-madrasen (til Sultan İsa).

~45 min her

Dette stoppet er det høyeste punktet på vandringen. Ifølge beskrivelsen på Kulturportalen ligger madrasen langs en trapp som fører oppover, før man kommer til Kuyumcular-markedet fra 1. Caddesi. Trappene er bratte og mange, så gå forsiktig og ta pauser for å puste underveis. Ifølge registeret til fylkeskommunen ligger madrasen i norddelen av Madras Mahallesi. Bygningen ble reist i 1385 av den siste Artuklu-sultanen, Melik Necmeddin İsa, som hersket i Mardin. Den er kjent som Zinciriye Madrasa og Sultan İsa Madrasa, og bør ikke forveksles med en bygning med samme navn i Aksaray. Kupplene i øst og vest, som er dekorert med segmenter, er svært iøynefallende, selv fra lang avstand. Stå foran den høye, monumentale inngangen og se på steinutskjæringene ved inngangen. For å fotografere detaljene på porten, bruk nærbilde, og for å få med kupplene, gå litt tilbake. Når du går inn, kommer du til et område dekket av et stjernelignende tak. Vest for dette området strekker det seg en korridor som fører ut til gårdsplassen. I midten av rommet sør for korridoren står en kuppel dekorert med mukarnas-elementer. Området rundt mihraben er dekorert med intarsia, og prekestolen er laget av hugget stein; se på disse som eksempler på stein- og dekorasjonsarbeid. Bygningen er rektangulær og dekker et stort område, den er to etasjer høy og har to gårdsplasser. Områdene utenfor gårdsplassene er ganske utstrakte, så for å forstå planløsningen, stå på gårdsplassen og tell etasjene. Øverste etasje består hovedsakelig av små rom; disse var oppholdsrommene for studentene som studerte ved madrasen. Ved å se på rekkefølgen av rommene, kan du danne deg et bilde av den daglige rutinen i en utdanningsinstitusjon. Ifølge registeret til fylkeskommunen ble madrasen bygget på et høyt sted fordi den også ble brukt som et observatorium; denne informasjonen er kun funnet i én kilde, så les den med forbehold. Kulturportalen og registeret til fylkeskommunen nevner at Melik İsa, som kjempet mot Timur og hæren hans, ble fengslet i denne madrasen en stund, men en annen side i registeret til fylkeskommunen gir en annen lokasjon, så dette bør betraktes som en anekdote. Bygningen har tidligere blitt brukt som et museum, og gjenstandene som var der, ble flyttet til Mardin Museum, som er det siste stoppet på ruten, i år 2000. For åpningstider og inngangsregler, se siden til Mardin Fylkes Kultur- og Turistkontor. Når du går ned, stopp ved en av svingene i trappene og se deg tilbake mot sør; du vil se hvordan byen synker nedover mot sletten i terrasser. Vær forsiktig når du går ned, da steinene i trappene kan være fuktige

Zinciriye Madrasa, også kjent som Sultan İsa Madrasa, ligger i den øvre delen av den gamle byen i Mardin. Ifølge Kulturportalen ble madrasaen bygget i 1385 av Melik Necmeddin İsa, den siste Artuklu-sultanen som regjerte i Mardin. Provinsdirektoratet beskriver bygningen som liggende nord i Medrese Mahallesi og oppgir samme byggeår. De segmenterte kuplene i øst og vest, samt den høye, monumentale inngangen på østsiden, gjør at bygningen er lett synlig fra lang avstand. Når du nærmer deg den gamle byen, er det enkleste måten å finne den på å se etter disse kuplene i silhuetten. Bygningen, som strekker seg over et rektangulært og stort område, består av to etasjer og inneholder en gårdsplass, en moské, en grav og ulike tilleggsrom. Provinsdirektoratet opplyser at madrasaen har to gårdsplasser og to etasjer, og at rommene utenfor gårdsplassene er spredt ut. De utskårne detaljene og de segmenterte kuplene er de mest karakteristiske trekkene ved bygningen. Når du går inn gjennom inngangen, kommer du til et rom dekket av en stjernetopp. Ta deg tid til å se på de intrikate steinmønstrene i taket. Vest for dette rommet er det en korridor som fører til gårdsplassen, sammen med moskéområdet. I midten av rommet sør for korridoren står en kuppel med dekorative tromper. Området rundt mihraben (bønneretningen) er dekorert med forseggjorte motiver, og prekestolen er laget av hugget stein. Disse detaljene bør beundres for deres arkitektoniske og steinhåndverk. Fra balkongen på vestsiden av gårdsplassen kommer du til et rom dekket av en kuppel, som ser ut til å være en grav. Dette rommet vurderes kun som en del av madrasabygningen i forhold til den arkitektoniske strukturen. Øverste etasje består hovedsakelig av små rom. Kulturportalen skriver at disse rommene en gang var soverom for studentene som studerte ved madrasaen. Måten rommene er arrangert på, gir et konkret inntrykk av hvordan bygningen fungerte som et utdanningsinstitutt. Ifølge provinsdirektoratet er madrasaen plassert i høyden fordi den også ble brukt som et observatorium. Denne informasjonen finnes kun i én kilde, så den bør tolkes med forsiktighet. Den høye beliggenheten gir bygningen et monumentalt utseende når den sees fra gaten. Madrasaen har tidligere blitt brukt som et museum. Da Mardin Museum åpnet i 2000, ble gjenstandene fra Zinciriye Madrasa flyttet til den nye bygningen. Derfor er Zinciriye og Mardin Museum to historisk sammenkoblede steder. Ifølge beskrivelsen i Kulturportalen ligger bygningen på en sti som går oppover med trapper, før du kommer til Kuyumcular Bazaar fra Birinci Caddesi. Gatene på stien er trappetrinn og skrånende; derfor bør du bruke komfortable sko med sklisikker såle. Gå opp stien Sjekk oppdatert informasjon på nettsiden til Mardin kommune for kultur og turisme, eller på Kulturportalen. Bygningen ligger omgitt av de gamle byens markedsgater og Birinci Caddesi. Etter besøket kan du gå nedover gaten og besøke andre bygninger i den gamle byens østlige og vestlige deler.
3

Mardin gamleby.

~1 t 30 min her

Denne ruten starter ikke ved en bestemt inngang; selve den gamle byen er destinasjonen, og du vil bruke 90 minutter på å utforske 1. Caddesi og de tilstøtende gatene. Byen ble i 1979 erklært som et urbant kulturminne og dermed beskyttet. I 2000 ble den også inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder under navnet "Mardin Cultural Landscape". Byen ligger på en skråning med utsikt over Mesopotamia-sletten, og denne beliggenheten merkes gjennom hele turen. Etter å ha gått av ved Zinciriye, følg 1. Caddesi vestover. Se etter åpninger langs gaten som fører til sletten; her kan du se hvordan husene gradvis synker ned i terrasser. Omtrent 200 meter vest for Kent Müzesi (byens museum) finner du Şehidiye Medresesi (en religiøs skole). Ifølge registeret til provinsdirektoratet, ble denne bygningen etablert i første halvdel av det 13. århundre, og dagens minaret ble lagt til i 1916. Studer bygningen med et arkitektonisk blikk: legg merke til sammensetningen av steinene, de spisse buene og dørkarmene. Inne i markedet, mellom Ulu Cami (den store moskeen) og Şehidiye Medresesi, ligger Reyhaniye Cami. Bygningen nevnes i stiftelsesdokumenter fra 1540; minareten har en åttekantet kropp og en sylindrisk, spiss kuppel på toppen. Minaretenes silhuetter kan sees fra forskjellige vinkler langs gatene, så løft blikket ved hvert hjørne. Minareten til Ulu Cami ble bygget i 1176 under Artuklu-herskeren Kudbeddin İlgazi; kuppelen, som hviler på seks søyler, dominerer bygningen. Provinsdirektoratet beskriver inngangspartiet til Latifiye-bygningen som den best bevarte porten i Mardin; dateringen 1371 kan leses i inskripsjonen over porten. Når du går inn i disse bygningene, ta deg kun tid til å beundre arkitekturen og følg besøksreglene. Å se på de utskjærte dekorasjonene på dør- og vinduskarmer er den enkleste måten å bringe utstillingen av steinutskjæringer du så på Kent Müzesi ut i gatene. Om morgenen treffer sollyset veggene fra siden, og da er steinens tekstur best synlig. For å unngå trengsel i de smale passasjene, stopp opp i smugene for å ta bilder og sørg for at det er fri passasje. På de trappete og skråstilte gatene kan det være glatt under føttene, så bruk sko med sklisikker såle. Hvis det er varmt midt på dagen, flytt turen til de skyggefulle gatene og ta pauser for å drikke vann. I sørvest for den gamle byen ligger Eminüddin-komplekset, og i nærheten finner du bygninger som Kasımiye Medresesi; disse ligger utenfor denne

Byen er bygget i stein og ligger i terrasser oppover en skråning med utsikt over Mesopotamia-sletten. Gatene krysser hverandre over takene, og fasadene på husene er dekorert med kalksteinutskjæringer. Hele byen er under beskyttelse.
4
Mardin Müzesi

Mardin Museum.

~1 t 15 min her

Det siste stoppet er Mardin-museet, som forteller om byens arkeologi og arkitekturen til de tradisjonelle Mardin-husene. Museet, som ifølge fylkesadministrasjonen, ligger i en bygning som ble bygget i 1895 av patriark Ignatios Behnam Banni fra Antiokia som sete for den syrisk-katolske patriarkatet. Kulturdepartementet kjøpte og nasjonaliserte bygningen fra den syrisk-katolske stiftelsen og åpnet den som museum i 2000, etter å ha flyttet gjenstander fra Zinciriye-medresen. Bygningen kan leses som en helhet: på grunn av terrengets helling og tomtebredden, er den designet med terrasser og har tre etasjer. Den U-formede fasaden, som vender mot sør og utover sletten, har karakteristiske trekk fra de tradisjonelle Mardin-husene. Legg merke til hvordan den vender mot sletten, både ved inngangen og i gårdsplassen. I første etasje finner du Arkeopark-museets undervisningssal, hvor besøkende kan delta i workshops som myntpressing, plantefarging, marmorering og keramikk. Programmet for verkstedene kan variere, så sjekk museets nettside eller fylkets kultur- og turistkontor for oppdatert informasjon. I gårdsplassen sør for bygningen ligger et amfiteater med plass til 500 personer, som er en del av Arkeopark. Her arrangeres museumstimer for barn og arrangementer for allmennheten. Gå opp til andre etasje, hvor det er en sal som viser gjenstander fra arkeologiske utgravninger i regionen. I salen kan du se åpne utstillinger med mosaikker og steinobjekter fra romersk og Akkoyunlu-perioden. Se nøye på fargene og mønstrene i mosaikkene, da detaljene kan være vanskelige å se på avstand. I andre etasje finner du fire lukkede gallerier, som er dedikert til temaer som ernæring, handel, produksjon, mynter, makt, krig og sosialt liv. I galleriet om handel er en av de mest bemerkelsesverdige utstillingene Sürekli-skatten. Denne skatten ble funnet under en redningsutgravning i Sürekli-landsbyen i Kızıltepe. Skatten inneholder gjenstander i gull og sølv som dateres til mellom det 9. og 14. århundre, og som tilhører mange forskjellige kulturer, inkludert Abbasidene, Ilkhanidene, Ayyubidene, Byzantinerne, Zengi og Artuqidene. Ved å se på de forskjellige dynastiene som er representert på myntene, kan du forestille deg hvordan handelsrutene gikk gjennom Mardin. Den administrative bygningen nordvest for museet er en fredet bygning med arkitektoniske trekk fra Mardin på 1800-tallet, og den ble åpnet etter restaurering i 2012. Denne bygningen har to etasjer, en gårdsplass og en L-form, og den er forbundet med museet via en gangbro. Den administrative delen er kanskje ikke åpen for publikum, så du kan bare se på den fra utsiden. Museet

Mardin-museet ligger i den gamle bydelen, rundt Cumhuriyet-plassen, og er en terrassebygning med utsikt over sletten i sør. Ifølge provinsdirektoratet for kultur og turisme består museet av to separate bygninger: en for administrative enheter og en for utstilling av gjenstander. Bygningen der gjenstandene vises, ble bygget i 1895 av Ignatius Behnam Banni, patriark av Antiokia, som syrisk-katolsk patriarkal residens. Senere ble bygningen kjøpt av Kulturdepartementet fra den syrisk-katolske stiftelsen og omgjort til offentlig eiendom. Museet ble åpnet i 2000, etter at gjenstandene fra Zinciriye-medresen ble flyttet dit. På grunn av terrengets helling og tomtebredden, er bygningen designet med tre etasjer i terrasser. Formen, som vender mot sør og sletten, og de tre etasjene, gjenspeiler de karakteristiske trekkene i den tradisjonelle Mardin-husarkitekturen. Det er en god idé å starte besøket utenfra for å se hvordan terrassene er bygget. Når du ser på fasaden fra trappene og vinduene, vil du legge merke til den gårdsplassorienterte strukturen til et Mardin-hus. I første etasje finner du Arkeopark-museets undervisningssenter, som er etablert i tråd med moderne museumskonsepter. Ifølge den offisielle nettsiden kan det arrangeres workshops her, som for eksempel myntpressing, plantefarging, marmorering og keramikkproduksjon. I gårdsplassen sør for bygningen ligger et amfiteater med plass til 500 personer, som tilhører Arkeopark. Museeundervisning for barn og ulike arrangementer for publikum arrangeres her. Det anbefales å kontakte museet på forhånd for å få informasjon om verksted- og arrangementsprogrammet, da dette kan endre seg. I andre etasje finner du en sal som viser gjenstander funnet under arkeologiske utgravninger i regionen. Samme etasje har også et åpent utstillingsområde med mosaikker og steinobjekter fra romersk og Akkoyunlu-periodene. Når du ser på mosaikkene og steinobjektene, kan du nøye observere detaljene i mønstrene og overflatene. Denne etasjen huser også gjenstandslagre, et kinorom og et seminarrom. Funnene fra utgravningene gir innsikt i regionens bosettingshistorie, noe som gjør denne etasjen til museets kjerne. I tredje etasje finner du fire lukkede gallerier, dedikert til temaer som ernæring, handel, produksjon, mynter, krig og sosialt liv. I galleriet som omhandler handel, er en av de mest fremtredende utstillingene "Sürekli-skatten". Denne skatten ble funnet under en redningsutgravning i Sürekli-landsbyen, som tilhører Kızıltepe. Ifølge provinsdirektoratet inneholder skatten gjenstander av gull og sølv som dateres til perioden mellom det 9. og 14. århundre. Gjenstandene tilhører mange forskjellige kulturer, inklud Denne bygningen inneholder et spesialbibliotek, et kunstgalleri, et konferanslokale, et arkiv og kontorer for eksperter. Siden administrasjonsbygningen primært er et arbeidsområde, bør du kontakte museumsledelsen for å finne ut hvilke områder som er åpne for besøkende. Ifølge informasjonssiden for fylkeskontoret er museet stengt på mandager. For oppdaterte åpningstider og priser, se museet.gov.tr eller siden til fylkeskontoret for kultur og turisme. Du kan også finne informasjon om Museumskortets gyldighet på disse sidene. Sett av god tid for å kunne utforske de tre etasjene i et rolig tempo. Det er lurt å starte besøket i første etasje og bevege seg oppover til første og andre etasje. Siden bygningen har trapper og er i flere nivåer, bør de som har behov for tilrettelegging kontakte museumsledelsen på forhånd. Etter omvisningen kan du gå ut til den sørlige gårdsplassen og nyte utsikten over sletten, noe som vil fullføre opplevelsen. Museet ligger i nærheten av den gamle bygningen rundt Cumhuriyet Meydanı, og kan derfor enkelt velges som et siste stopp på ruten. Når du går ut, ta et siste blikk på vinduene og dørene til de omkringliggende husene med sine steinfasader.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByArtuklu, Mardin
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute