Fra brygga til Çamlıca: Moskeene i Üsküdar.

Når man ankommer til Üsküdar med båt, er den første store bygningen man ser Yeni Valide Camii, som ligger like bak brygga. Den ble bygget av Gülnuş Emetullah Sultan, moren til sultan Ahmed III. Byggingen startet i november 1708, og moskeen ble ferdigstilt i mars 1711. Arkitekten er ikke nøyaktig kjent, men noen undersøkelser nevner Kayserili Mehmed Ağa. TDV Islam Encyclopedia beskriver komplekset som en samling bygninger som representerer en blanding av klassisk stil og den overdådige smaken fra Lale-perioden.

Når du går inn i gårdsplassen, vil du først legge merke til størrelsen: gårdsplassen, som er rektangulær, er større enn det indre rommet, og i midten står en åttekantet fontene. Når du går inn i det sentrale rommet med fem seksjoner, vil du se at den sentrale kuppelen hviler på et åttekantet bæresystem, med to *mahraber* (prekestoler) på sidene og tribuner på tre sider. Flisene som omgir *mihraben* (bønnens retning) er fra Kütahya. *Hünkar mahfili*, en balkong hvor sultanen satt, ligner en balkong med konsoller på venstre side av *mihraben*. To minareter med to balkonger hver rammer inngangen til gårdsplassen.

Når du forlater området, ta en titt på de ytre veggene; her finner du noen av de tidligste eksemplene på fuglehus. Mausoleet, hvor Gülnuş Emetullah Sultan ble begravet i 1715, er dekket av en kubeformet kuppel og omgitt av bronsegitter, slik at man kan se innsiden gjennom gitrene. En polygonformet vannfontene og en fontene med forseggjort steinbearbeiding fra 1709 er også en del av komplekset; inskripsjonene er skrevet av dyktige kalligrafer fra den tiden.

Før du går inn, sjekk tiden: unngå å besøke under bønnetider. Ta av deg skoene ved inngangen, kvinner bør dekke hodet, og skuldre og knær bør være dekket. Inne bør du snakke lavt og unngå å ta bilder av folk som ber.

Kilde: TDV Islam Encyclopedia; Wikipedia.

Gå fra den nye Valide-moskeen mot kysten og klatre opp til åsen over Şemsi Paşa-moskeen. Rum Mehmed Paşa-moskeen, som ligger i en bydel med hans eget navn, er en av de eldste moskeene i Üsküdar som fortsatt står i dag. Den ble bygget av Rum Mehmed Paşa, som var storvesir i en kort periode under Fatih Sultan Mehmed; den arabiske inskripsjonen med to vers over inngangen, beregnet etter "ebced"-systemet, dateres til 876, altså 1471-72.

Det som gjør bygningen interessant, er kombinasjonen av osmansk og bysantinsk byggetradisjon. TDV Islamic Encyclopedia nevner bruken av murstein, de bølgende taklinjene og den runde kuppelbasen som trekk som minner om bysantinsk religiøs arkitektur. Se på kuppelen fra utsiden: den runde formen på basen og mursteinene i buene gir et annet inntrykk enn i samtidige osmanske moskeer. Planen hører til gruppen av "tabhane"-moskeer og har en omvendt T-form; den sentrale kuppelen støttes av en halvkupé mot mihraben (bønneretningen), mens rommene på sidene er dekket av mindre kupler. Minareten er plassert på vestsiden, inntil veggen, og har dekorative "muqarnas"-elementer under balkongen.

Av det opprinnelige komplekset, som besto av moské, gravsted, skole, bad og gjestgiveri, er det bare moskeen og gravstedet som er bevart. Gravstedet, som har en åttekantet plan og en kuppel, ligger i et område bak qibla-veggen, og det antas å tilhøre Rum Mehmed Paşa. Bønnestedet ble omorganisert under restaureringen i 1953.

Dette er en lokalmoské; døren kan være stengt utenfor bønnetidene. Hvis det er tilfelle, studer den ytre arkitekturen og området rundt. Hvis du kan gå inn, ta av deg skoene, sørg for å være passende kledd, vær stille og, hvis det er folk til stede, vent til side.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia; Wikipedia.

Etter å ha gått noen gater fra Rüstem Mehmed Pasha, kommer du til Ayazma-moskeen, som er lett gjenkjennelig på den halvsirkulære trappen. Sultan Mustafa III lot denne moskeen bygge til minne om sin mor, Mihrişah Emine Sultan, og sin bror, Şehzade Süleyman. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia startet byggingen 29. mars 1758 og ble fullført i januar 1761. Tidligere sto Ayazma-palasset på dette stedet, og moskeen fikk navnet sitt fra dette palasset. Encyklopedien nevner at byggeinspektøren var İshak Ağa, som også var ansvarlig for den berømte fontenen i Beykoz. Kilden gir forskjellige navn på arkitekten.

Moskeen bærer preg av osmansk barokkstil. Man kommer opp til det indre området via en trapp med ti trinn, som danner en halvsirkel, og denne trappen er det mest karakteristiske elementet på fasaden. Innvendig er det et rektangulært område med et enkelt kuppel, støttet av fire buer. Mihraben (bønneretningen), prekestolen og talerstolen er laget av marmor og forskjellige fargede steiner, og man kan se hvordan steinene er satt sammen på nært hold. Ved siden av moskeen ligger et sultan-kammer og en galleri med gullfargede detaljer.

Når du går ut, legg merke til de små nisjene i veggene: her finner du fuglehus i miniatyrpalassform. I et hjørne av muren som omkranser den store gårdsplassen, står en stor marmorfønt. Minareten har blitt revet og bygget på nytt to ganger. Etter en omfattende restaurering ble moskeen gjenåpnet for tilbedelse i august 2022.

Du kan ta bilder på trappene og i gårdsplassen, men vis respekt for de som ber inne. Fullfør besøket ditt før bønnetidene, ta av deg skoene og vær oppmerksom på klesdrakten din.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia; Wikipedia.

Fra Ayazma til Toptaşı er det omtrent en og en halv kilometer i luftlinje, og turen dit går oppover en bakke. Du kommer da frem til det mest imponerende stedet på ruten, sett fra et arkitektonisk perspektiv. Atik Valide-komplekset ble bygget av Nurbanu Sultan, Selim IIs favorittkonge og mor til Murad III, mellom 1570 og 1579, med Mimar Sinan som arkitekt. Bygningene er plassert i terrasser nedover en skråning mot Çavuşderesi-dalen. I begynnelsen ble komplekset kalt Valide Sultan, men etter at Gülnuş Emetullah Sultan bygde et nytt kompleks på Iskele-plassen, fikk det navnet "Eski" (gammel) eller "Atik" (eldre).

Moskeen har utviklet seg i tre faser og har nå sitt nåværende utseende. Inskripsjonen over døren dateres til 1583. Mellom 1582 og 1583 ble haremet utvidet med to kupler mot øst og vest. I perioden til Mahmud II ble "hünkar dairesi" (keiserlig avdeling) og "mahfil" (balkong) lagt til. Kuppelen, som har en sekskantet form og en diameter på omtrent 13 meter, støttes av fem halvkupoler. "Mahfiller" (balkonger) omgir haremet fra vest, øst og nord.

Først bør du stoppe ved fontenen: Arkader bestående av trettito kupler omkranser gårdsplassen fra tre sider, og i midten står en fontene med en mangekantet beholder. På muren rundt gårdsplassen finnes fire fontener. Inne i moskeen finner du et rikt utvalg av Iznik-fliser, spesielt rundt mihraben. På panelene på hver side av mihraben kan du se tulipaner og nelliker, utført i hvite farger på en marineblå bakgrunn, med aksenter av korallrødt og mørkegrønt. Legg også merke til den dekorative "kavsara"-strukturen i den hvite marmoren rundt mihraben, og det intrikate gitterverket på "minberen" (predikepult).

Gjennom årene har "darüşşifa" (sykehus), "medrese" (islamisk høyskole) og andre deler av komplekset blitt brukt til forskjellige formål, fra kaserner til fengsler. Når du går inn i moskeen, ta av deg skoene, dekk deg til, og unngå å besøke den i bønnetider.

Kilde: TDV İslam Ansiklopedisi; İBB Kültürel Miras; Wikipedia.

Etter å ha gått et par hundre meter østover fra Atik Valide, kommer du til Çinili Mescid-gaten i Murat Reis-området, hvor du finner moskeen som er den minste, men samtidig den mest fargerike på denne ruten. Den ble bygget av Kösem Mahpeyker Valide Sultan, og inskripsjonene viser at komplekset ble bygget i 1640. Det antas at arkitekten var Kasım Ağa, som var den ledende arkitekten for sin tid. I tillegg til moskeen, inneholder komplekset en skole, en vannfontene, et vaskeanlegg, et dobbeltbad, en skole for barn og en fontene.

Moskeen har en kvadratisk plan og ett kuppel. I området foran bønneområdet finnes det åttekantede marmorsøyler. Minareten er plassert i høyre hjørne og har en enkel dekorasjon. Så snart du går inn, forstår du hvor navnet kommer fra: hele hovedområdet, inkludert mihraben, er dekket av fliser fra gulv til vinduer. TDV Islamic Encyclopedia beskriver disse flisene som et arbeid fra Kütahya, og de er laget med en "underglasur"-teknikk, hvor blå, turkis og grønne motiver av tulipaner, påskeliljer og iris er plassert på en hvit bakgrunn. Encyklopedien regner dem som et av de siste eksemplene på klassisk fliskunst. Legg merke til at også kuppelen og sokkelen er dekket av fliser.

Dekorasjonene på kuppelen og sokkelen ble fornyet i 1938, og minareten ble restaurert av Vakıflar Genel Müdürlüğü i 1965. Moskeen gjennomgikk en restaurering som ble fullført i 2018. Det separate badeanlegget for menn og kvinner er også en del av komplekset.

På grunn av moskeens lille størrelse, kan selv noen få personer føles som en stor folkemengde. Hvis du kommer i en gruppe, bør dere gå inn annenhver. Ikke berør flisene, og bruk ikke blitz. Unngå å besøke under bønnetider, ta av deg skoene, og kvinner bør dekke til hodet.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia; Wikipedia.

Den ruten sin siste stopp er den store Çamlıca-moskeen, som viser hvordan denne tradisjonen tolkes i dag. Veien fra Çinili til Çamlıca-fjellet er lang og bratt, så det anbefales å ta bussen eller en taxi for denne etappen. Byggingen av moskeen startet i 2013 og den ble åpnet for bruk i 2019. Milli Saraylar beskriver bygningen som den største moskeen i Istanbul og Tyrkia. Ifølge Wikipedia er de første designene utarbeidet av arkitektene Hayriye Gül Totu og Bahar Mızrak.

Målene er imponerende: ifølge samme kilde har kuppelen en diameter på 34 meter og en høyde på 72 meter, fire av de seks minaretene er 107,1 meter høye, mens de to andre er 90 meter høye. Moskeen er designet for å kunne romme 63 000 mennesker samtidig. Silhuetten som er synlig fra mange steder i byen, er et resultat av disse dimensjonene. Inne i moskeen bør du se på kalligrafien på kuppelens indre overflate og hvordan det store bønnerommet er opplyst. Å sammenligne elementene du ser her med de du finner i klassiske moskeer, gir besøket en ekstra dimensjon.

Komplekset består ikke bare av moskeen; det inkluderer også et bibliotek, et kunstgalleri, et konferansesal og kunstverksteder. Det tilhørende Islamske Sivilisasjonsmuseet, som er en del av Milli Saraylar, åpnet 8. april 2022. I et område på 10 000 kvadratmeter vises utvalgte gjenstander fra Topkapı-palasset, det Tyrkiske og Islamske Kunstmuseum, og Istanbul Arkeologiske Museer, og representerer perioden fra det 7. til det 19. århundre. Utstillingen er delt inn i femten seksjoner, som omfatter temaer som Kaabaen, kalligrafi, tyrkisk flisearbeid og vitenskap i islam. Museet er stengt på mandager; sjekk den offisielle nettsiden for oppdaterte åpningstider og billettinformasjon.

Her er bønnetidene viktige; moskeen er veldig folksom under fredagsbønner og høytidsbønner. Følg kles- og skorekler, og vær stille inne i bygningen.

Kilde: Milli Saraylar; T.C. Kultur- og Turismeministeriet; Wikipedia.