Fra Bolaman til Perşembe-høydeplatået, fra kysten til innsjøene og til Menderes.

Start turen i Bolaman, like ved kystveien. På denne tiden av dagen er treverket i bygningen best synlig, da morgensolen lyser opp fasaden fra siden. Parker bilen ved veien og beundre først hele silhuetten av bygningen fra den andre siden av bukten, uten å komme for nær. Dette overblikket er viktig, fordi det som gjør bygningen så interessant er samspillet mellom to forskjellige epoker. Du vil se de solide murveggene i den indre festningen, bygget av hugget stein, og over dem den trekonstruerte bygningen. Ifølge kilder ble festningen bygget på en odde som stikker litt ut i havet, og fungerte som både utkikkspost og garnison. Wikipedia nevner også at denne odden tidligere var en øy; husk dette når du ser på kystlinjen. Ifølge det lokale kultur- og turistkontoret er det de samme steinene fra festningen som utgjør fundamentet for bygningen, altså er trekonstruksjonen plassert oppå festningsmurene. Når du kommer nærmere, legg merke til overgangen mellom stein og tre; denne linjen er det mest karakteristiske trekket ved bygningen. Deretter kan du se på de to balkongene på hver side av bygningen, som er et typisk trekk ved arkitekturen i regionen. Ifølge Küre Ansiklopedi er veggene bygget ved hjelp av en murteknikk som kombinerer hugget stein og grus. Wikipedia oppgir at de bevarte delene av festningsmurene er opptil seks meter høye på landssiden. Bygningens byggeår varierer i ulike kilder: departementsidene oppgir 1700-tallet, mens Wikipedia nevner tidlig på 1800-tallet. Wikipedia forteller også at bygningen ble bygget av guvernøren Hazinedarzade Süleyman Paşa som et gjestehus, og senere ble brukt som et sommerhus for familien. Den britiske geologen William John Hamilton nevnte også dette huset i 1836, ifølge samme kilde. Bygningen er også kjent under navnet Kademoğlu Konağı; ikke bli overrasket hvis du ser begge navnene på skiltene. Kultur- og turistdepartementet har restaurert bygningen i tråd med dens opprinnelige utseende. Ifølge en artikkel i Anadolu Ajansı er huset nå under restaurering for å bli omgjort til et lokalt museum. Derfor bør du sjekke med det lokale kultur- og turistkontoret eller med myndighetene i Fatsa før du drar, for å finne ut om du kan gå inn. Selv om du ikke kan gå inn, er det mulig å se bygningen fra forskjellige vinkler langs kysten og fra veien. For fotografering bør du finne et perspektiv som viser bygningen sammen med havet og klippene på odden, litt fra avstand. Det er også en del av opplevelsen å sitte et øyeblikk ved havet og nyte den rolige vannet i Bolaman-bukten. Før du drar, ta en titt på kysten på begge sider av odden; du vil ikke se havet igjen i løpet av dagen. For neste stopp, vend tilbake i retning Fatsa og ta av mot Aybastı fra sentrum av distriktet.

Etter å ha kjørt inn på veien mot Aybastı, begynner veien å stige gjennom valnøttplantasjer, og innsjøen dukker opp etter en kort kjøretur. Ifølge fylkestyret ligger innsjøen omtrent 10 kilometer langs denne veien, mens Wikipedia oppgir 8 kilometer. Det er nok å følge skiltene. Etter at Ordu kommune har gjort oppgraderinger, finnes det parkering, turstier og en utsiktsterrasse i området. Etter å ha parkert, gå først opp til utsiktsterrassen og få et overblikk over hele innsjøen. Herfra kan du enkelt se den lille øya i midten av innsjøen. Ifølge Wikipedia er denne øya knyttet til restene av en gammel struktur. Deretter kan du gå ned til turstien og vandre sakte rundt innsjøen. Mens du går, tenk på hvordan innsjøen ble dannet, for det er det som er historien bak dette stedet. Ifølge fylkestyret ble innsjøen dannet som følge av et jordskred som påvirket et stort område mellom Bolaman-elven og Yassitas-området. Når jorden raste ned, ble det dannet groper som fyltes med regnvann. Noen av disse groppene tørket ut over tid, eller ble tømt for å skape åkre. Wikipedia beskriver innsjøen som bestående av to separate bassenger: et stort og dypt hovedbasseng, og en grunnere del i vest som er forbundet med en liten terskel. Når du kommer til vestsiden av turstien, vil du kunne se dette grunne området og det frodige vegetasjonsbeltet langs kysten. Ifølge fylkestyret dekker innsjøen et område på 60 dekar, og dybden varierer fra 10 til 15 meter. Den samme siden nevner at jordskredet oppstod på over-kretase-skiferen i området. Det er ingen elv som renner ut i innsjøen, men en liten kanal leder overskuddsvann til Bolaman-elven. Det står at det finnes flere fiskearter og kreps i innsjøen. Du kan kanskje se folk som fisker langs kysten tidlig om morgenen. Innsjøen er et område med beskyttelse av første og tredje grad, så det er viktig å holde seg til turstien og ikke gå inn i vegetasjonen. Det er en god idé å sitte stille på utsiktsterrassen i noen minutter og lytte til fuglene og lyden fra vegetasjonen. Fylkestyret nevner at det er mulig å leie kano i området. Hvis du ønsker å padle, bør du sjekke de aktuelle forholdene på stedet. En nyhetsmelding fra Habertürk forteller at innsjøen har blitt et populært reisemål etter oppgraderingene i 2024. Derfor kan turstien være full i helgene, så hvis du ønsker ro og fred, bør du vurdere å besøke innsjøen på en ukedag. For å ta bilder, velg et lavt perspektiv som viser innsjøen sammen med vegetasjonen og trærne i bakgrunnen. Når du er ferdig med turen, gå tilbake til bilen og fortsett langs veien mot Aybastı, og begynn å klatre oppover mot de høyere områd

Etter Gaga-sjøen svinger veien innover landet, og hasselnøttplantasjene gir gradvis plass til skog. Ulugöl ligger sørvest for sentrum av Gölköy, og det finnes skilt fra byen som viser veien til innsjøen. Avstanden fra byen varierer i ulike kilder, mellom ni og sytten kilometer. Kjør forsiktig på fjellveien. Ved inngangen til naturparken, parker bilen på parkeringsplassen og gå først til utsiktspunktet ved innsjøen. Herfra får du oversikt over området: ifølge fylkesadministrasjonen finnes det tre dammer i naturparken, hvorav den ene er stor, og de to andre er små dammer dekket av siv. Ulugöl er den største av disse, og ifølge Wikipedia er den den største innsjøen i Ordu. Gå inn på stien som går rundt innsjøen, og fullfør turen uten å forhaste deg. Mens du går, legg merke til trærne; ifølge Wikipedia består skogen som omgir området av lønn, rogn, bøk og lønn. Du kan se flytende planter og nymfer i vannet nær kysten; Wikipedia nevner også at de hvite nymfene ble brakt til innsjøen utenfra. Sivkystene ved de små dammene er et godt sted å lytte til fuglelyder; ta deg tid til å stoppe der. Siden området ligger i omtrent 1200 meters høyde, kan det være kjølig selv om sommeren, så det kan være lurt å ha med en lett jakke. Naturparken ble etablert i 2009 og dekker et område på 26,5 hektar. Parken har piknikbord, en fontene, et utsiktspunkt og turstier; du kan spise lunsj her i skyggen av trærne. Ifølge Wikipedia får innsjøen vann fra både grunnvann og overflatevann, og vannkvaliteten er av høyeste standard. Den samme kilden nevner også at det finnes hytter i parken som passer for familier. Ta med deg alt du tar med, fordi innsjøen er kjent for sitt rene vann, og området er beskyttet. Den mest kjente tiden for skogen rundt innsjøen er høsten; fylkesadministrasjonen fremhever spesielt fargespillet som oppstår når bladene skifter farge. Ifølge CNN Türk besøker tusenvis av mennesker området hver dag i løpet av denne perioden, så det er viktig å komme tidlig om morgenen i oktober for å få en rolig tur. For fotografer er de beste bildene å få i rolige perioder når det speiles i det stille vannet. I juli kan lokale myndigheter arrangere Ulugöl-festivaler, som kan gjøre området veldig folksomt; hvis du ønsker ro og fred, bør du finne ut når festivalene arrangeres. Det finnes store forskjeller i kildene angående dybden på innsjøen, så vi oppgir ikke et tall her. Når du er ferdig med turen, gå tilbake til bilen; det neste stoppestedet, Perşembe Yaylası, ligger omtrent 20 kilometer vest for deg i luftlinje, men fjellveiene er svingete. Sjekk rutebeskrivelsen og om veien er åpen på et oppdatert kart, og fortsett i retning Ay

Ruten ender ved Perşembe-platået, som ligger 17 kilometer fra sentrum av Aybastı-distriktet, og er omtrent 1500 meter over havet, og er det høyeste punktet på dagen. Kulturportalen skriver at det meste av veien til platået er asfaltert, mens resten er grus. Senk farten på den siste delen. Ifølge en rapport fra NTV er det en naturlig innsjø og et fossefall ved inngangen til platået; du kan ta en kort pause for å se dem. Når du kommer til sentrum av platået, parkerer du bilen og går først mot "menderes"-området for å se hvorfor dette stedet er så kjent. "Menderes" er tette slyngninger som elvene danner når de renner over et flatt område. Küre-leksikonet beskriver at denne formasjonen er dannet over tusenvis av år gjennom erosjon og elvebevegelser. Fylkesadministrasjonen beskriver "menderes" som en unik formasjon i dette geografiske området, og skriver at det pågår arbeid for å registrere det som verdensarv. Du får best utsikt over slyngningene fra litt høyere opp; en kort klatretur opp en av skråningene som omgir sletta, vil gi deg denne utsikten. Hvis du går ned på sletta, vær forsiktig så du ikke tråkker på elvebreddene og forstyrrer dyrene som beiter. Ifølge Anadolu Ajansı og NTV tiltrekker saueflokkene som beiter rundt "menderes" seg mye oppmerksomhet fra besøkende om sommeren. Disse flokkene er en påminnelse om at platået er et levende arbeidsområde, så gå rolig forbi gjeterne og hundene. Platået ble erklært som et turistmål av Ministerrådet i 1991, og om sommeren blir det et livlig sted. Anadolu Ajansı skriver at det på platåmarkedet selges lokale produkter produsert av innbyggerne; hvis du ønsker å kjøpe noe lokalt på vei tilbake, kan du ta en tur innom markedet. Platået er mye kjøligere enn kysten, og det er ofte tåke; en rapport fra Anadolu Ajansı forteller om besøkende som bruker jakker selv midt på sommeren. Hvis det blir tåkete, hold deg til de kjente stiene for å unngå å gå deg vill på sletta. Hvert år i juli arrangeres det festivaler på platået; fylkesadministrasjonen nevner brytekamper, hesteløp, folkedansforestillinger og konserter. I festivaldagene er det veldig mye folk på platået, og veiene og parkeringsplassene fylles opp; hvis du ønsker en rolig kveld, bør du finne ut datoene for festivalene på forhånd. Fylkesadministrasjonen påpeker også at platået er egnet for piknik, naturopplevelser og paragliding. Küre-leksikonet skriver at det drives landbruk og husdyrhold på platået, og at det har et betydelig potensial for økoturisme. NTV rapporterer at det finnes gjestehus og leiligheter på platået; hvis du ønsker å overnatte, bør du bestille på forhånd. Den beste må