En dag på Atatürk-skogen og gården.

Stasjonen ligger ved en avgrening. Togene på linje B1 til Sincan-Kayaş ankommer til "Gazi"-plattformen. Den solide bygningen som står bak den tilstøtende plattformen er Gazi-stasjonen, som ble åpnet 1. februar 1926. Dette er den første stasjonen på linjen mot Eskişehir etter Ankara sentralstasjon, og det tar bare noen få minutter med tog fra sentralstasjonen. Arkitekten var Ahmet Burhanettin Tamcı, og bygningen regnes som et viktig eksempel på den nasjonale arkitekturstilen. Se på fasaden: spisse buer, fliser med motiver fra 1600-tallet, og dekorative treverk. Ifølge *Tyrkisk Turistens Leksikon* er tradisjonelle osmanske flismotiver kombinert med et nytt, vestlig preg; du kan lese hele tidens arkitektspråk i én bygning. Flisene er fra Kütahya.

Stasjonen ble bygget for å betjene en nærliggende gård og fungerte lenge som en inngang for offisielle besøk. Atatürk steg av her når han returnerte fra sine reiser rundt i landet, og den første offisielle gjesten i republikken, kong Amanullah Khan fra Afghanistan, ble også ønsket velkommen her. I 1972 ble stasjonen gjenåpnet med en elektrisk pendeltoglinje, og tidlig på 2000-tallet ble bygningen leid ut som restaurant. Stasjonen ble stengt 11. juli 2016 for å gi plass til byggingen av Başkentray, og ble gjenåpnet 12. april 2018.

Den historiske bygningen er ikke åpen for publikum; du kan ikke gå inn, men du kan se den fra plattformen og fra Silahtar Caddesi. Tyve minutter er nok. Når du forlater stasjonen, gå i retning Çiftlik Caddesi, sørover; den neste stasjonen ligger noen hundre meter lenger fremme. Du vil også ta toget tilbake fra denne stasjonen. Sjekk de oppdaterte rutetabellene for Başkentray på TCDD Taşımacılık sin nettside.

Kilde: Wikipedia; Kent ve Demiryolu; Türkiye Turizm Ansiklopedisi.

Noen hundre meter sør for stasjonen, langs Çiftlik Caddesi, ligger hjertet av gårdsanlegget. Fabrikken, grunnlagt i 1934, ble i 1937 utvidet med bygninger designet av Ernst Arnold Egli, inkludert en restaurant, boliger for ansatte og funksjonærer, og et bad. Egli, født i Wien, var en av de viktigste arkitektene som bidro til formingen av Ankara mellom 1927 og 1938; blant hans arbeider finner man Musiki Muallim Mektebi (musikkpedagogisk skole), Fakultetet for politiske vitenskap og bygningen til Tyrkiske Luftfartsorganisasjonen. Han tegnet også Marmara Köşkü (Marmara-paviljongen), skolen "Onuncu Yıl" (Tiårsjubiléet) som ble åpnet i 1934, og tilhørende boliger.

Det viktigste bygget ved denne stasjonen er badet. Ifølge en artikkel av Leyla Alpagut, valgte Egli å bevare den tradisjonelle badestrukturen med sine kalde, lunkne og varme rom, i stedet for å kopiere dusjanleggene som var vanlige i europeiske fabrikker på den tiden. Han konstruerte dette med armert betong og kupler. Dette er et lite, men tydelig eksempel på tidlig republikks forsøk på å kombinere moderne materialer med lokale tradisjoner. Fabrikken ble overført til Tekel (et statlig tobakksmonopol) i 1939. Restauranten og boligene ble revet i 2014, mens fabrikkbygningen, badet og det registrerte kornmagasinet står fortsatt. Arkitektforeningen søkte i 2013 om å få komplekset vernet.

I dag er komplekset utleid av AOÇ (et landbruksforetak), og badet er stengt for besøkende. Gå ikke inn, men se på bygningene fra gaten. Tretti minutter er nok; fra gaten kan du se kuplene på badet og volumet av kornmagasinet. Dette er et lite kjent fotosted langs ruten. Herfra kan du gå sørover til Atatürk-huset.

Kilder: DergiPark, Leyla Alpagut; Arkitera; Wikipedia, Ernst Egli; Sanattan Yansımalar, Savaş Sönmez.

Gården har en struktur som er svært populær blant besøkende, og det er en nøyaktig kopi av huset der Atatürk ble født i Thessaloniki. Initiert av Ankara Handelskammer, ble den bygget for å markere hans hundreårsdag og åpnet for publikum 10. november 1981. Byggingen ble utført av brødrene Çarmıklı. Huset ligger i Alparslan Türkeş-gaten. Som en kopi av huset i Thessaloniki, er det bygget med tre etasjer. I første etasje finner du en steinlagt trapp, et spiskammer og et tjenestekammer. Andre etasje inneholder en stue, kjøkken, et sitteområde og gjesterom. Tredje etasje har en sal, et Atatürk-rom og et museum.

Atatürk-rommet er et lite rom, 3,86 meter langt og 2,82 meter bredt. Her er det skapt en atmosfære fra den tiden, med en 90 centimeter høy bronsebyste av Atatürk, dekorative stoler, en peis i Thessaloniki-stil, en gasslampe og blondegardiner. I museumssalen vises offisielle drakter, filthat, frakker, et lommeklokke, mansjettknapper, en stokk og kopper i fire vitrineskap. Rommene er små, så vær forberedt på å vente i travle perioder. Det er roligere å besøke på hverdager om morgenen.

Inngangen er gratis. Besøksdager er oppført på gårdens offisielle nettside, så sjekk den før du drar. For de som ikke kan reise til Thessaloniki, er denne kopien den enkleste måten å forstå husets størrelse og rominndeling. Etter å ha gått gjennom de tre etasjene, får du også et inntrykk av hvordan et typisk Thessaloniki-hus fra slutten av 1800-tallet var innredet. Et besøk tar omtrent 45 minutter. Når du forlater gården, gå østover langs Silahtar-gaten til statskirkegården. Karadeniz-dammen ligger i det området.

Kilde: AOÇ sin offisielle nettside, Atatürk-huset; Wikipedia, Atatürk Orman Çiftliği.

Gården ble etablert i 1925 etter at et våtmarksområde ble tørket ut, og to store bassenger ble gravd for å samle overflødig vann; ett formet som Marmarahavet, og det andre som Svartehavet. Ifølge kilder ble bassengene fullført i 1931 og fungerte både som irrigasjonskilder for åkrene og som steder hvor folk i hovedstaden, som ikke hadde tilgang til havet, kunne bade og delta i robokonkurranser. Ifølge et arkivnotat fra SALT, var det mulig å bade og ro i bassengene på 1930-tallet. Ved siden av Marmarabassenget lå Marmarakosken, som ble designet av Egli for Atatürk på slutten av 1920-tallet. Kosken ble revet i 2016 og er ikke lenger en del av området.

Svartehavsbassenget ligger i området til Statskirkegården. Kirkegården, som ble åpnet 30. august 1988, er anlagt på et område på 536 000 kvadratmeter, hvorav 356 000 kvadratmeter er grøntområder. Bassenget ble restaurert da kirkegården ble anlagt, og fungerer i dag som et rekreasjonsområde. Det er ikke tillatt å bade i bassenget. Området administreres av Forsvarsdepartementet og er åpent for publikum. Her finnes et lite museum som viser gjenstander og dokumenter tilhørende presidenter og kommandanter fra Uavhengighetskrigen. I seremoniområdet finnes en åttekantet bygning som beskytter besøkende mot vær og vind, samt en minnemur som bærer navnene på de som er begravet. Sjekk inngangsregler og åpningstider på departementets nettside.

Dette er et rolig sted; unngå å snakke høyt og ikke arranger piknik ved bassenget. 45 minutter er tilstrekkelig tid til å se bassenget og museet. Når du forlater området, gå til gårdsenteret, som ligger i parken ved siden av administrasjonsbygningen i Yeni Çiftlik Caddesi; du er i samme nabolag.

Kilder: Wikipedia, Statskirkegården; Haber Ankara; SALT Forskning; Kulturinventar, Marmarakosken.

Gården ligger i Emniyet Mahallesi, i nærheten av administrasjonsbygningen på Yeni Çiftlik Caddesi. Parken, som heter Gazi Orman Çiftliği Parkı, dekker et område på 6 hektar. Gårdsledelsen moderniserte parken i 2011. Her finner du sitteplasser, lekeområder for barn, en dam og en rosehage med 500 roser. I et brev uttrykte Atatürk ønsket om at gården skulle tilby folk steder for avslapning, og denne parken er et eksempel på det ønsket i dag, og er et flott sted for en lunsjpause.

Like ved parken ligger en fabrikkutsalg. I dag drives gården som et offentlig selskap underlagt Landbruks- og skogbruksdepartementet. Mjølkefabrikken produserer pasteurisert melk, cheddarost og hvitost, yoghurt, ayran (en tyrkisk drikk), kefir, smør og iskrem. Den andre fabrikken produserer juice og honning. Ifølge departementets magasin produseres det 87 forskjellige produkter i de to fabrikkene, og meieriet og iskremproduksjonen ble modernisert i 2021. Det enkleste måten å forstå hvorfor gården ble etablert er å kjøpe melk, ost og iskrem i butikken og spise det i parken. Ifølge magasinet legger gården vekt på produksjon uten tilsetningsstoffer, og siden 2021 eksporterer de produkter til Tyskland, Belgia og Nederland.

Sett av en time. Om sommeren er det mye skygge under trærne, men husk å ta med vann. Det beplantede området var 4500 dekar i år 2000, men i dag nærmer det seg 23000 dekar. Du kan se resultatet av dette langs veiene rundt parken. Ruten slutter her. Gå tilbake til Gazi-stasjonen og ta Başkentray-toget. Sjekk tidtabellen på forhånd. De som har tid kan også besøke Museet og Utstillingshallen langs Ankara Bulvarı.

Kilde: AOÇ sin offisielle nettside, Gazi Orman Çiftliği Parkı og Mjølkefabrikken; det tyrkiske landbruksmagasinet; AOÇ sin offisielle nettside, Historie.