Det som er igjen fra det bysantinske Istanbul.
Logg inn for å like og vurdere
Byens tusen år gamle bysantinske lag er i dag bevart som moskeer, museer og cisterner. Denne ruten utforsker dette laget ikke kronologisk, men geografisk; den starter i Sultanahmet og beveger seg vestover mot bymurene. Det er seks stopp, og selv om mange er innenfor gangavstand, er det nødvendig med transport mellom noen av dem.
Varighet: en hel dag. Beste tidspunkt: april-juni og september-oktober; Sultanahmet er veldig folksomt om sommeren på dagtid. Transport: T1 trikken går langs Sultanahmet-Eminönü-linjen; for å komme til Zeyrek og Kariye trenger man taxi eller buss.
Rutestopp
Tids historiske arv, Hagiasofias fascinerende atmosfære
Start besøket her, tidlig om morgenen, da det er best både med tanke på lys og folkemengder. Når du kommer inn, se rett opp for å se de kuppelformede konstruksjonene og lyset som strømmer inn fra de førtito vinduene. På gulvet finner du "omphalion", stedet hvor keiserlige seremonier ble holdt, og langs sideveggene er det kolosale søyler med uforenlige kapitler. Adgangen til øvre galleri kan være stengt. Fordi det er en moské, er besøket midlertidig stengt under bønnetider, og sko må tas av. Kvinner må bruke sjal.
Hagia Sophia er et unikt mesterverk som reiser seg i hjertet av Istanbul, og har vært vitne til både bysantinske og osmanske epoker. Denne storslåtte bygningen, som ble bygget som en kirke av den bysantinske keiseren Justinian I i 537, har fascinert med sin arkitektur og kunst i århundrer. Etter at Sultan Mehmet Erobreren erobret Istanbul i 1453, ble Hagia Sophia omgjort til en moské, og den har blitt beriket med ulike tillegg gjennom årene takket være den osmanske sultanens spesielle interesse. Med sin enorme kuppel, mosaikker dekorert med fin håndverk, gigantiske marmorsøyler og mystiske atmosfære, er Hagia Sophia et fascinerende sted som har vært vert for ulike trosretninger gjennom historien, og har vært et møtested for kulturer og sivilisasjoner. I dag er denne storslåtte bygningen åpen for tilbedelse som en moské, men den tar også imot besøkende som et kunst- og historisk mesterverk, og fortsetter å være et av de viktigste symbolene i Istanbul. Når man utforsker Hagia Sophia, er det mulig å føle sporene fra fortiden, forestille seg historiske minner som ekko mellom steinveggene, og være vitne til menneskehetens felles arv.
Aya İrini.
Den ligger i den første gårdsplassen i Topkapı, til venstre for palassets inngang. Det er byens eldste eksisterende kirke, og interiøret er bevisst holdt tomt; i stedet for dekorasjoner ser du strukturen. I apsiden finnes en enkel kors-mosaikk fra ikonoklasmens tid. Den brukes som konsertlokale på grunn av den gode akustikken, og derfor kan den være stengt enkelte dager på grunn av øvelser. Du trenger en separat billett for å besøke den, og hvis du bare vil se denne kirken, slipper du å stå i kø for å komme inn i palasset.
Gizemsk atmosfære og historisk dybde i den fascinerende verden av Yerebatan-sisternen.
Man inngangen som ligger rett overfor Ayasofya, og går nedover. Selv om sommeren er det kjølig og fuktig inne, så du trenger en høy ISO-verdi for å ta bilder. Mange av de 366 søylene er hentet fra andre bygninger, så ingen av dem er identiske. De to Medusa-hodene i nordvestkroken er plassert med den ene på siden og den andre opp ned; grunnen til denne plasseringen er ukjent, men den mest sannsynlige forklaringen er at de ble brukt for å justere høyden på søylene. Gåplattformen er kun i én retning, og det er vanskelig å snu og gå tilbake, så ta det med ro.
Yerebatan Sarnıcı er en av de mest imponerende historiske bygningene i Istanbul, og er et unikt vannreservoar som har overlevd fra bysantinsk tid til i dag. Denne storslåtte strukturen, bygget av den bysantinske keiseren Justinian I på 500-tallet, ble konstruert for å dekke byens vannbehov og har over tid blitt en legende med sin mystiske atmosfære. De enorme steinsøylene, refleksjonene under dempet lys og den mystiske luften under jorden gir en fascinerende opplevelse, og reservoaret har tjent forskjellige sivilisasjoner gjennom historien. Spesielt de opp-ned vendte Medusa-hodene på søylene er blant de viktigste elementene som tiltrekker besøkendes interesse med sine mytologiske legender og mysterier.
I dag er Yerebatan Sarnıcı åpen for besøkende som et museum, og venter på å bli oppdaget som en skjult skatt i hjertet av Istanbul. Når du trår inn i reservoaret, kan du reise tilbake i tid i en mystisk og fredelig stillhet, og høre den unike melodien av vanndråper som ekko mellom steinsøylene. Yerebatan Sarnıcı fortsetter å tilby besøkende en uforglemmelig atmosfære som et av de mest imponerende eksemplene på Istanbuls historiske og kulturelle arv.
Det store palassets mosaikkmuseum.
Man kommer inn i Arasta-basaren, men det er lett å gå glipp av inngangen fordi skiltet er lite. Gulvet du ser her er en del av mosaikken som dekket gårdsplassen til Det store bysantinske palasset; det er altså ikke flyttet til museet, men bevart der det opprinnelig var. Motivene er ikke religiøse, men viser hverdagsliv og landlige scener: en gjeter som melker en geit, en slange som kjemper mot en ørn, barn som leker. Legg merke til uttrykkene i ansiktene og bevegelsene til dyrene, og hvordan retningen på steinbitene gir inntrykk av bevegelse.
Zeyrek-moskeen (Pantokrator).
Kjør fra Sultanahmet og ta retning Fatih. Dette er et kompleks som består av tre bygninger som er bygget sammen; utenfra kan man se hvor disse bygningene møtes i murverket. Komplekset har vært under restaurering i mange år, og det er ikke sikkert om innendørsområdene er åpne, så det er best å besøke stedet uten en fast plan. Området rundt, med sine trehus og smale gater, er like interessant som selve bygningen. Utsikten fra kafeene på terrassen med utsikt mot Golden Horn er flott.
Kariye-moskeen (Chora)
Ruten har det mest imponerende visuelle høydepunktet til slutt, og det er derfor den er lagt opp slik. Ta det med ro og nyt opplevelsen. Selv om hovedområdet er viktig, er det mosaikkene og freskene i sidekorridorene som virkelig er bemerkelsesverdige. I inngangshallen følger scenene fra Marias og Jesu liv hverandre, og danner en slags fortelling. Oppstandelsesscenen i sidekapellet regnes som et høydepunkt i bysantinsk malerkunst, med sine dynamiske figurer og komposisjon. Et gammelt triks for å unngå nakkesmerter er å ta med et lite speil.
