
Fra Bitlis til Taşhan-sjøen.
Logg inn for å like og vurdere
Bitlis er en av de få byene hvor historien kan fortelles gjennom steinen. Kultur- og turistkontoret i provinsen skriver at lokale kirker er bygget med den karakteristiske røde steinen som er typisk for Bitlis, og at materialet som ble brukt i byggingen av medresene også er denne berømte steinen. Denne ruten følger sporet av denne steinen, fra sentrum av byen til Ahlat ved Van-sjøen, og gir samtidig et innblikk i regionens vulkanske geologi. Det første stoppet er Bitlis-festningen, som ligger på en imponerende klippe rett over torget. Festningen kan ikke besøkes innvendig; opplevelsen ligger i å betrakte steinen, portene og utsikten fra toppen. Ifølge kildene ble festningen grunnlagt av Badlis, en av Aleksander den Stores kommandanter, og denne fortellingen er bevart slik den er i kildene. Det andre stoppet er Bitlis Ulu Camii, en stor moské i sentrum av byen. Bygningen, med sin rektangulære plan, kupler støttet av spisse buer og et minarett som stiger opp som et eget tårn, viser tydelig bruken av stein i arkitekturen. Byggeåret er oppgitt forskjellig i ulike kilder, så teksten bruker et forsiktig språk, og det blir også minnet om god oppførsel ved besøk. Det tredje stoppet ligger utenfor byen, ved Nemrut-krater innsjøen ved vestsiden av Van-sjøen. Her er det ikke en ny bygning, men et bredt vindu som åpner seg mot steinen og regionens vulkanske opprinnelse. Nettsiden til Tatvan kommune beskriver fjellet som bestående av andesitt og basalt. Denne informasjonen knytter steinens historie til den geologiske bakgrunnen; kildene kobler ikke Bitlis' røde stein direkte til dette fjellet, og ruten fremsetter heller ingen slike påstander. Det siste stoppet er İskender Paşa-moskeen i Ahlat. Bygningen, som ligger på et skrånende terreng, er en del av den osmanske kystfestningen. Med sine enkle fasader og kvadratiske plan med ett kuppel, avslutter den ruten. Dermed avsluttes dagen med en sammenligning som strekker seg fra den røde steinen til den brune andesitten. Ruten er geografisk passende: først besøkes to bygninger i sentrum til fots, deretter kjøres det til innsjøen og fjellet, og til slutt til bredden av Van-sjøen. Informasjon om avstander og tidsbruk mellom stoppene er ikke oppgitt, da det ikke finnes pålitelige tall i kildene. Sjekk veiforhold og vær hos relevante myndigheter før du reiser. Tidene som er oppgitt for hvert stopp er realistiske besøkstider. Vær oppmerksom på bønnetider i moskeene, og kle deg passende. For Nemrut-krater innsjøen, innhent informasjon om tilgang, sesong og sikkerhet fra kommunen og fylkeskommunen. Denne ruten er forskjellig fra den naturfokuserte ruten til Ahlat og Süphan, som også inkluderer de samme to stoppestedene, da den fokuserer på byggematerialer og arkitektur. Varighet Kilder:
- Kulturportalen, Bitlis festning, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bitlis/gezilecekyer/bitlis-kalesi
- Bitlis provinsielle kultur- og turistdirektorat, Festninger, https://bitlis.ktb.gov.tr/TR-56225/kaleler.html
- Kulturportalen, Inventar av Ulu Cami, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bitlis/kulturenvanteri/ulu-cam246283
- Bitlis provinsielle kultur- og turistdirektorat, Moskeer og gravmonumenter, https://bitlis.ktb.gov.tr/TR-56226/camii-ve-kumbetler.html
- Kulturportalen, İskender Paşa-moskeen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bitlis/gezilecekyer/skender-pasa-camii--ahlat
- Tatvan distriktadministrasjon, Nemrut-krateret, https://www.tatvan.gov.tr/nemrut-krateri
- Bitlis provinsielle kultur- og turistdirektorat, Medreser (religiøse skoler), https://bitlis.ktb.gov.tr/TR-56227/medreseler.html
Rutestopp

Bitlis festning.
Start turen ved å se opp mot den steinete åsen som ruver over torget. Festningen ligger like ved torget i sentrum av byen, og det er herfra du best kan forstå hvor byen ble grunnlagt. Ifølge beskrivelsen på Kulturportalen ligger strukturen på en bratt fjellformasjon der to elver fra Bitlis-området renner sammen. Først bør du trekke deg litt tilbake for å få et overblikk over hele fjellet, siden det er vanskelig å skille selve strukturen fra fjellet. Ifølge kildene ble festningen bygget rundt år 312 f.Kr. av Badlis, en av Alexander den Stores kommandanter. Det sies også at navnet på byen kommer fra dette navnet. Denne grunnleggelseshistorien er slik den er beskrevet i kildene, mens dagens utseende er et resultat av senere restaureringer. En viktig merknad: ifølge provinsens kultur- og turistkontor er det ikke mulig å gå inn i festningen. Derfor er dette stoppestedet et sted for å observere fra omgivelsene og fra toppen, og ikke en omvisning innendørs. Den samme siden nevner også at det finnes et panoramautsiktspunkt med enestående skjønnhet på toppen. Når du nærmer deg åsen, følg lokale skilt og følg anvisningene fra myndighetene. Fjellet beskrives som en forsvarsmessig posisjon som strekker seg fra øst til vest. Ifølge tallene i kilden er omkretsen 2800 meter, høyden 56 meter og bredden 7 meter. Dette er verdiene som er oppgitt i kilden, observer dem selv. Se etter åpningene i muren, siden det er oppgitt at den er forsterket med hele 670 slike åpninger. Det står også at det er en lukket åpning under hver av de åpne åpningene. Siden åsen allerede er bratt, finnes det ingen forsvarsgrøft rundt den. I kildene nevnes også vakttårn og huler som inneholder proviant og ammunisjon, men i stedet for å lete etter disse, bør du observere fjelloverflaten og linjen der muren møter fjellet. Ifølge kildene fantes det en karavanserai, tre hundre hus, en karavanserai, en moské med minaret, samt et marked med tre etasjer og en bedesten (overdekket marked) på toppen av festningen. I dag finnes det kun selve festningen, og den har ikke mistet sitt utseende på grunn av jevnlige restaureringer. Det er også kjent at det finnes et tårn på Dideban-åsen. Kun restene av dette tårnet er igjen, og det antas at det tidligere var et utkikkspunkt som markerte veien til festningen. For å ta bilder, vent til morgenen eller kvelden når lyset kommer fra siden, da fjellteksturen blir mer synlig på disse tidspunktene. Den offisielle adressen til festningen er Nurullah Eren Caddesi, i Zeydan Mahallesi. Mens du går rundt i området, ta korte pauser for å observere fjellet fra forskjellige vinkler. Det neste stoppestedet, Ulu Camii, ligger også i sentrum av byen; følg skiltene og spør om veien

Bitlis StorMoské.
Etter katedralen, ta til sentrum og besøk Ulu Moské i Gazibey-området. Dette stoppet er for å beundre arkitekturen, og det gir en god mulighet til å se hvordan den røde huggede steinen er brukt i konstruksjonen. Ifølge inventarlisten er moskeen rektangulær. Inventarlisten oppgir at den ble bygget i år 1150 (etter den islamske kalenderen) av Ebul Muzaffer Muhammed, basert på en inskripsjon. Kultur- og turistdirektoratet i Bitlis påpeker imidlertid at det er ukjent når bygningen ble konstruert, men at den ble restaurert i 1150, ifølge inskripsjonen. Derfor bør du dater moskeen forsiktig til det tolvte århundre og unngå å nevne et spesifikt år. Direktoratet bemerker også at den lokale, røde huggede steinen ble brukt som byggemateriale i moskeene i Bitlis-regionen. Start med å observere fasaden, og legg merke til fargen på steinen og arrangementet av fugene. De mest slående trekkene ved utvendigen er det koniske taket på kibla-siden og minareten, som stiger opp som et eget tårn. Se på minareten fra gårdsplassen og observer den fra topp til bunn. Den reiser seg på en høy, kvadratisk sokkel, og hjørnene er kuttet for å danne en åttekantet seksjon. Disse seksjonene er dekorert med et snoet tau-mønster. Den sylindriske kroppen over den lille sokkelen er delt inn av to profilerte seksjoner med jevne mellomrom. Kuppelen over minareten utvides med seks avrundede profiler, og de to øverste radene er dekorert med et siksakk-mønster. Minareten er avsluttet med en liten kuppel. Byggeåret til minareten varierer i ulike kilder; direktoratet oppgir 1492, mens inventarlisten sier at en inskripsjon over den buede inngangen til sokkelen dateres til år 1062 i den islamske kalenderen. Direktoratet påpeker også at minareten, som et resultat av restaureringer, har mistet sin opprinnelige karakter og fått et enklere utseende. Du kommer inn i moskeen gjennom en dør som vender mot nord. Følg etiketten for besøkende: kle deg passende, vær stille, ta av deg skoene og unngå å forstyrre de som ber. Ifølge direktoratet er moskeen åpen for besøkende utenom bønnetider. Inne er rommet delt inn i tre seksjoner, parallelt med kibla-veggen. Hver seksjon er delt inn i fem deler av spisse buer som hviler på kryssende søyler, ifølge beskrivelsen. Rommet, som strekker seg fra øst til vest, er dekket av hvelv, og disse hvelvene støttes av de spisse buene over søylene. Løft blikket og observer rytmen i buene og hvelvene i noen minutter. Mihraben (bønniskapet) ligger nær den østlige veggen og er formet som en halvsylindrisk nisje. Mihraben er ikke
Nemrut Kraterhavet.
~1 t 30 min herDenne stasjonen kombinerer ruten med det geologiske bakgrunnen. Nemrut er et vulkansk fjell som ligger i provinsen Bitlis, vest for Van-sjøen. Tatvan kommunes nettside beskriver fjellet som en stratovulkan, en type vulkan som dannes av lagvis utbrudd. I krateret på toppen av fjellet ligger Nemrut-sjøen. Derfor er navnet på stasjonen ikke en bygning, men en innsjø og dens omgivelser. Før du reiser, bør du sjekke tilgjengelighet, værforhold og sikkerhet hos relevante myndigheter, som fylkeskommunen og kommunen. Denne teksten gir ingen spesifikk reiserute, da det ikke finnes pålitelige avstander og tidsestimater i kildene. Ifølge kommunens nettside stiger det flere topper rundt krateret. Den høyeste toppen er Sivritepe, med en høyde på 2935 meter. Østtoppen av Nemrut er 2625 meter høy, Tursuktepe i sør er 2828 meter høy, og Nemrut-fjellet i vest er 2801 meter høyt. Når du kommer til kanten av krateret, bør du observere sirkelen som dannes av disse toppene. Nettsiden beskriver også hvordan fjelltoppen har mistet sin opprinnelige spisse form på grunn av kraftige utbrudd, og har blitt bredere og dannet et krater. Det står at vulkanen vanligvis består av andesitt og basalt. Her kan vi koble dette til steinlinjen. I en kulturportal står det at brun andesitt er brukt i fasaden til İskender Paşa-moskeen i Ahlat. Kilden kobler imidlertid ikke denne steinarten til Nemrut, og vi gjør heller ingen slike påstander. Vi presenterer kun regionens vulkanske karakter som en bakgrunn for din observasjon av steinen. Samme nettside nevner også at yngre basaltstrømmer renner sørover og følger Bitlis-dalen. Det betyr at dalen du ser når du ser på festningen om morgenen, også er en del av denne fjelltoppens historie. Det sies at vegetasjonen i området er relativt sparsom, så utsikten er enkel og åpen. Nettsiden beskriver også at området ligger mellom Van-sjøen, Muş-sletten, Nazik-sjøen og Bitlis-dalen. Prøv å visualisere dette landskapet på en klar dag. Det er fornuftig å pakke med seg en vindtett jakke og tilstrekkelig med vann, da det kan være vind og raskt skiftende værforhold. Stå en stund ved kanten av krateret og observer vannfargen og teksturen på de omkringliggende skråningene. Et vidvinkelbilde er det beste for å fange kraterets sirkulære form. Etter denne stasjonen vil du fortsette med bil til Ahlat, som ligger ved bredden av Van-sjøen. Husk å ta hensyn til dagslys og returtidspunkt under reisen.
Kilde: Tatvan Kommune, Nemrut-krateret.

İskender Pasha-moskeen.
Ruten ender ved İskender Pasha-moskeen i Ahlat, hvor vi vil skifte fokus fra bygningsmaterialer til arkitektur. Ifølge Kulturportalen ligger moskeen inne i Sahil-festningen, som ble bygget i osmansk tid, og den er plassert på et skrått terreng. På nettsiden til fylkesadministrasjonen står det at Sahil-festningen stammer fra Urartu-perioden, og at den ble ombygd i 1556 av Sultan Süleyman. I dag kan man finne spor av festningen inne i området. Den registrerte adressen er Kale 4 Caddesi i İki Kubbe-området. Vær oppmerksom på terrengets helling når du nærmer deg moskeen, da den ikke er bygget på et flatt underlag. Portalen beskriver dette som den første moskeen bygget i Ahlat under osmansk tid. Byggeåret varierer i ulike kilder. Ifølge portalen ble den bygget i 1564-65, mens fylkesadministrasjonen oppgir år 992 i den islamske kalenderen, som tilsvarer 1584. Derfor er det tryggest å referere til det sekstende århundre. Bygningen ble bestilt av Van Beylerbeyi İskender Pasha, og det står at han spilte en viktig rolle i utviklingen av regionen. Fylkesadministrasjonen antyder at bygningen sannsynligvis ble designet av Mimar Sinan, men dette er ikke bekreftet. Moskeen beskrives som en kompleks med et bad. Se på fasaden og legg merke til fargen, da den er laget av enkel, brun Ahlat-andeststein. Sammenlign dette med den røde steinen du så tidligere. Hvert vindu i fasaden har en spissbuet bue. Følg vinduene for å forstå rytmen i fasaden. Harim-området er kvadratisk. Bønneområdet dekkes av en enkelt kuppel, som er plassert over hjørnene ved hjelp av tromper. Kuppelen hviler på en oktogonal base utvendig. Se på kuppelen og basen utenfra, og prøv å forstå overgangen. Inne er vinduene i veggene plassert i spissbuede nisjer og har rektangulære åpninger. Portalen skriver at bygningen er en forløper for de osmanske moskeene i regionen, og at den er en viktig implementering av det klassiske, enkelkuppel-designet i distriktene. Moskeen er åpen for besøkende i dag. Vær hensynsfull og følg besøksreglene, unngå å forstyrre de som ber, og oppfør deg stille. Ifølge fylkesadministrasjonen er den åpen for besøk utenom bønnetider. Finn et perspektiv for å ta bilder som fanger både festningsmurene og kuppelen i samme bilde. Se de offisielle kildene for oppdatert informasjon om tilgang og besøk.
Kilder: Kulturportalen og Bitlis Fylkeskontor for Kultur og Turisme.
Kommentarer
Laster...
