Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
En dag i Bilecik: Fra Vezirhan til Harmankaya.
Kulturell4 Stopp

En dag i Bilecik: Fra Vezirhan til Harmankaya.

Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Denne ruten kombinerer Bileciks historie og natur på fire stoppesteder i løpet av én dag. Reisen starter ved Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai, som ligger i Vezirhan, et distrikt knyttet til provinsens sentrum. Dette er det beste stedet å forstå Bileciks reisehistorie, da dette var et viktig stoppested for reisende på veien mellom Bursa og Iznik til Eskişehir og innlandet. Karavansaraen ble bygget i midten av 1600-tallet, antagelig mellom 1655 og 1665. Det er usikkert om det er mulig å gå inn, og det anbefales å kontakte provinsadministrasjonen og vakfene før besøk. Det andre stoppestedet er Belekoma, som omfatter Bilecik-borgen og området rundt. Offisielle kilder opplyser at byen ble kalt dette i bysantinsk tid, og at bebyggelsen utviklet seg rundt en festning bygget på en klippe mellom elvene Hamsu og Tabakhane. Det finnes ingen offisiell informasjon om tilstanden til ruinene eller tilgangen, så dette stoppet er dedikert til å forstå byens kjerne gjennom historie og geografi. Et annet historisk landemerke i distriktets sentrum er Bilecik-klokketårnet, som er et annet syn som vil fange oppmerksomheten din når du er i byen. Det tredje stoppet er Söğüt Ertuğrul Gazi-museet. Museet, som er en trebygning fra begynnelsen av 1900-tallet, har vist frem en samling som spenner fra nomadisk etnografi til tepper, kilimer, flagg og mynter siden 2001. Søguts plass i historien nevnes kun kort og nøytralt; hovedfokuset er gjenstandene i museet. Det siste stoppet er Harmankaya-kløften, en naturpark. Denne smale og dype kløften mellom Yenipazar og İnhisar er et flott sted å avslutte dagen i naturen, med turstier og utsiktspunkter. Målene for kløften (lengde, høyde og år for utvidelse) varierer i henhold til kildene, så målene er omtrentlige. For aktiviteter som klatring og canyoning, må du bekrefte med relevante myndigheter og sjekke oppdaterte kunngjøringer. Ruten er planlagt som en dagstur som starter fra byens sentrum og utvider seg til distriktene. Siden turen dekker to distrikter, er det lurt å starte tidlig. Varigheten for hvert stopp er omtrentlig og kan variere avhengig av transportforhold. Avstandene og reisetidene mellom stoppene er ikke oppgitt i offisielle kilder. Åpningstider og inngangspriser er ikke oppgitt i tall; sjekk de relevante offisielle nettsidene. Komfortable sko, vann og sollys er de tre viktigste forberedelsene for turen; sørg for å ankomme Harmankaya før det blir mørkt. Varighet: hele dagen. Beste tidspunkt: Start tidlig om morgenen på en dag med lange dagslys, når du reiser mellom stoppestedene med bil. Transport: Du trenger privatbil eller leiebil for å reise mellom stoppestedene. Kontakt provins Kilder:

Bilecik Merkez, Bilecik
Kulturell
4 Stopp
~4 t 30 min på stedene
Reise ~59,6 km · 1 t 39 min
Totalt ~6 t 9 min
6. november 2026

Rutestopp

1
Köprülü Mehmed Paşa Kervansarayı (Vezirhan)

Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai (Vezirhan) (eller: Köprülü Mehmed Paşa sitt karavanserai (Vezirhan))

~1 t her
Vezirhan, Bilecik Merkez

Vezirhan er en bydel i Bilecik sentrum, og det er det første stoppestedet på ruten. Den historiske bygningen her heter Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai, og navnet gir også byen sitt navn. Det er usikkert om den er åpen for besøkende, og det anbefales å kontakte Bilecik Kultur- og turistkontor og relevante stiftelser på forhånd for å bekrefte. Derfor fokuserer vi på å beskrive bygningen utenfra og fra omgivelsene. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ble bygningen konstruert i midten av 1600-tallet som en del av et større kompleks. Det står at den ble bygget av storvesiren Köprülü Mehmed Paşa, og kulturkontoret bekrefter at bygningen er registrert som en stiftelse av Köprülü Mehmed Paşa. Byggeåret varierer i ulike kilder, og det er omtrentligvis mellom 1655 og 1665. Denne usikkerheten vedvarer fordi det ikke finnes noen inskripsjon som angir byggeåret. Komplekset bestod av et karavanserai, et bad og en moské. Badet er ikke bevart, mens moskeen er en del av bygningskomplekset. Det står at området ble kjent som Vezirhan etter at komplekset ble bygget. Karavanseraen er plassert omtrent parallelt med hovedveien i øst-vest retning, og denne plasseringen viser tydelig dens funksjon langs veien. Den er omtrent 101,5 x 27,2 meter, og ifølge kulturkontoret dekker den et område på 3008 kvadratmeter. Planen er rektangulær, symmetrisk og består av tre seksjoner, hvorav den midterste seksjonen er litt annerledes enn de to andre. På den lange fasaden som vender mot veien, er det jevnt fordelte søyler som gir bygningen et festningslignende utseende. Derfor anbefales det å gå langs fasaden og observere rytmen i søylene. I midten av fasaden er det en midtseksjon med tre buer i murstein, som gir adgang til den indre delen. Bårene er plassert på to søyler. Ifølge TDV er den nederste delen av veggene i den midterste seksjonen, samt den fremre fasaden, bygget i en vekslende murkonstruksjon med en rekke hugget stein og tre rader med murstein, mens de andre veggene er bygget av grusstein. Det kan være lurt å ta bilder av hvordan stein- og mursteinmønstrene ser ut i sollys på ettermiddagen. Ifølge beskrivelsene i kildene var det ovner plassert i veggene i det indre, og det var små ventilasjonsåpninger i taket. Sidene hadde lave plattformer, og i midten var det plass til vogner og hester, mens det var plass for reisende på begge sider. Taket var dekket av et skråtak i tre, og da dette taket ble ødelagt i begynnelsen av 1900-tallet, ble karavanseraen forlatt. Ifølge kulturkontoret startet restaureringen i 2007 og ble fullført i løpet av tre år. TDV skriver at planløsningen ligner på Ekm Kilde: Bilecik provinsielle kultur- og turistkontor, TDV Islam-leksikonet, Landbruks- og skogdepartementet, Bilecik kontor.

Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai er et vandrerhjem som ligger i Vezirhan, nær Bilecik. Det er datert til midten av 1600-tallet. Vezirhan er en by som tilhører Bilecik sentrum. I TDV Islamic Encyclopedia beskrives bygningen som en del av et vandrerhjemskompleks som ble bygget i midten av 1600-tallet. Ifølge samme artikkel ble komplekset bygget i 1660 av Sadrazam Köprülü Mehmed Paşa og besto av en moské, et vandrerhjem og et bad. Badet er ikke bevart til i dag. Artikkelen nevner også at området ble kjent som Vezirhan etter at komplekset ble bygget. Byggeåret er ikke nøyaktig angitt i kildene. Bilecik Provincial Directorate of Culture and Tourism og Bilecik Governorate sine nettsider påpeker at det ikke finnes noen inskripsjon som angir byggeåret. Disse sidene nevner 1600-tallet og årene 1655 til 1665, mens TDV oppgir 1660. Derfor er det mest forsiktige å si at bygningen ble reist i midten av 1600-tallet, trolig mellom 1655 og 1665. Provincialdirektoratet opplyser også at bygningen er registrert som en stiftelse av Köprülü Mehmed Paşa. Vandrerhjemmet er også kjent som Vezir Hanı eller Han-ı Cedid i andre kilder. Ifølge provincialdirektoratet har vandrerhjemmet en rektangulær plan, omtrent 101,5 meter langt og 27,2 meter bredt. Bygningen dekker et område på 3008 kvadratmeter og er bygget av stein og murstein, bundet sammen med mørtel. Ifølge TDV er vandrerhjemmet plassert parallelt med hovedveien, i omtrentlig øst-vest retning. Planen er symmetrisk og består av tre seksjoner. Midtseksjonen er litt mindre enn sideveksjonene og er reservert for inngangen. TDV beskriver at den nederste delen av veggene i midtseksjonen og den fremre fasaden er bygget med en vekslende murverk av en rad med hugget stein og tre rader med murstein, mens de andre veggene er bygget av grov stein. Den lange fasaden mot veien har en dynamisk utseende takket være jevnt fordelte støttepilarer. I midten av fasaden er det tre buede åpninger i murstein, som fører til midtseksjonen. Fra midtseksjonen kommer man til sideveksjonene gjennom lave buede dører i hugget stein. Vandrerhjemmet er lukket på utsiden og støttet av pilarer, og provincialdirektoratet beskriver det som å ha et festningslignende utseende. Dette robuste ytre er meningsfullt for en overnattingsstruktur som beskytter reisende og dyr. Innvendig arrangementet viser hvordan reisen ble opplevd. Sideveksjonene er boligenheter. Veggene har jevnt fordelte ovner og nisjer, og øverst er det små ventilasjonsåpninger. Foran ovnene er det platt Bygningen holdt seg intakt frem til begynnelsen av århundret, men ble deretter revet, og caravansaraen ble forlatt. Kilder oppgir forskjellige år for rivingen, så her refereres det kun til begynnelsen av 1900-tallet. I de intakte delene av veggene er det registrert spor etter de trekonstruksjonene som støttet taket, ifølge TDV (Turkish Historical Society). Bygningen ble inkludert i et program som ble startet av Generaldirektoratet for Stiftelser for å restaurere forlatte og nedslitte kulturminner. Ifølge nettsidene til fylkeskommunen og fylkesadministrasjonen startet restaureringen i 2007 og ble fullført i løpet av tre år. Det står også på disse sidene at det er planer om å bruke bygningen til et nytt formål. TDV påpeker imidlertid at bygningen nylig er blitt restaurert for å kunne brukes til andre formål, og at den derfor har mistet mye av sin opprinnelige karakter. Siden den nåværende bruken av bygningen ikke kan bekreftes fra offisielle kilder, gis det ingen informasjon om adgang, åpningstider eller tjenester. Det anbefales å kontakte Bilecik Fylkeskontor for Kultur og Turisme og Regionaldirektoratet for Stiftelser for å få oppdatert informasjon før besøk. Moskeen som er en del av komplekset, er også en del av denne bygningsgruppen og ligger langs samme rute. Det mest effektive utgangspunktet for å observere bygningen er fra den lange fasaden. Først bør du se på rytmen i søylene og de tre buede åpningene i midtdelen. Deretter kan du nøye undersøke det vekslende mønsteret av stein og murstein. Siden fasaden er omtrent 100 meter lang, må du trekke litt tilbake for å få hele bygningen med på et bilde. Når lyset kommer fra siden, gir skyggene fra søylene dybde til fasaden. Vær oppmerksom på trafikken når du beveger deg rundt i området. Plasseringen av caravansaraen er også betydningsfull. Ifølge Tarım ve Orman Fylkeskontoret var den et viktig stoppested for overnatting og hvile for de som reiste fra Bursa og İznik til Eskişehir og inn i Anatolia. Vezirhan var en del av denne tradisjonen som en stasjon langs denne ruten. Når du kommer fra Bilecik sentrum, kan du kombinere besøket med andre historiske steder i byen, som Belekoma og Klokketårnet.
2
Belekoma (Bilecik Kalesi)

Belekoma (Bilecik festning)

~1 t her

Belekoma er et område som beskrives som det historiske sentrumet av byen Bilecik, og består av en festning og det omkringliggende området. Dette stedet er mer et sted for å lese om historie og geografi enn et sted med bevarte ruiner. Tilstanden til ruinene, tilgangen og besøksforholdene er ikke beskrevet i offisielle kilder, så det anbefales å kontakte kommunen eller fylkeskontoret før besøk. "Hamsu-bekken vandresti" nevnes kun i en kartoppføring, og det finnes ingen informasjon om lengde eller varighet på stien. Ifølge Land- og Skogsdepartementets kontor i Bilecik, ble byen kjent som Belekoma i bysantinsk tid. Byen lå i et område mellom to daler dannet av elvene Hamsu og Tabakhane, i nærheten av en klippeformasjon øst for dagens Bilecik. Samme kilde oppgir at Bilecik var en "thema" (administrativ enhet) i bysantinsk tid. Etter at Romerriket ble delt i 395, forble regionen Bithynia og Bilecik innenfor grensene til Østromerriket. Ifølge samme kilde, ble området rundt festningen flere ganger kontrollert av bysantiner, umayyadene og abbasidene. Det oppgis at regionen ble erobret i 797, under kalifen Harun al-Rashid. De eldste kjente navnene for området er Agrilion og Agrillum. Kilden nevner også at den første bosetningen kan dateres tilbake til før 3000 f.Kr., og at tinn ble utvunnet i Bilecik for å lage bronse i den perioden. Informasjonen om Bilecik fra antikken er begrenset, og byens historie er i stor grad knyttet til den generelle historien til regionen Bithynia. Ifølge osmanske kilder, erobret Osman Bey festningen Belekoma tidlig på 1200-tallet. Kilden oppgir at byen gradvis utviklet seg til dagens lokasjon. Samme kilde påpeker at det faktum at området ikke var ideelt for bosetning, hindret raskere utvikling. Derfor er det en god måte å forstå historien på å observere høydeforskjellen og terrenget mellom de to dalene når du nærmer deg området. Hvis du har mulighet til å komme deg til området, ta bilder av festningen og dalene i et bredt perspektiv. Morgen- og ettermiddagslyset fremhever bedre de steinete overflatene. Bruk komfortable og stabile sko, og ta med deg vann, siden underlaget er ukjent. Følg skiltene i området, klatre ikke på ruinene og ta ikke med deg steiner eller andre gjenstander. Hvis det ikke er mulig å komme seg til området, kan du bruke tiden til å gå rundt i sentrum av byen. Bileciks klokketårn ligger også i sentrum, og er en annen historisk bygning som kan besøkes. Det mest verdifulle aspektet ved dette stedet er å stå i sentrum av byen og se i retning av festningen, og tenke på hvordan de to dalene har gitt opphav til en by. For neste stopp, kjør i retning av Söğüt.

Kilde: Land- og Skogsdepartementets kontor i Bilecik, Bileciks historie.

Belekoma er navnet på en bosetning og dens festning, som ble brukt som navn på det som i dag er Bilecik, i den romerske perioden. Navnet forekommer også i kildene som Belokome eller Belo Kome. Kulturportalen og provinsdirektoratet for landbruk og skog i Bilecik skriver at byen ble omtalt under dette navnet i bysantinsk tid. Ifølge disse sidene oppsto bosetningen rundt en festning, bygget på en klippeutspring mellom to daler dannet av elvene Hamsu og Tabakhane, øst for dagens Bilecik. Kort sagt, Belekoma var ikke en festning i en slett slette, men en bosetning rundt et utspring mellom to elvedaler. Ifølge provinsdirektoratet lå Bilecik, sammen med regionen Bithynia, innenfor grensene til det Østromerske riket etter at Romerriket ble delt i 395. Samme side opplyser at Bilecik var en "thema" (administrativ enhet) i bysantinsk tid, og at Belekoma-festningen ble bygget i denne perioden. Byggeåret og hvem som bygde festningen er ikke oppgitt i disse offisielle dokumentene. Kulturportalen nevner Belekome, Malagina og Mesonesos som viktige bosetninger i bysantinsk tid. Ifølge samme kilde ble byen Belekoma, som var beskyttet av festningen, flere ganger byttet mellom bysantinere, omayyadene og abbasidene gjennom historien. Provinsdirektoratet skriver at området rundt Bilecik og Söğüt kom under abbasidisk styre i år 797, under Harun al-Rashid. Kulturportalen påpeker også at Bilecik var en viktig utpost for bysantinerne, og at området var åsted for konflikter mellom bysantinerne og seldsjukkene i løpet av 11. til 13. århundre. Ifølge kilder som bygger på osmanske dokumenter, erobret Osman Bey Belekoma-festningen tidlig i sommeren 1299. Navnet på byen er et eget spørsmål. Kulturportalen siterer en vurdering fra professor Bilge Umars bok "Bithynia". Ifølge denne forskeren er den opprinnelige formen av navnet Agrilion et uttrykk som betyr "smalt pass i fjellene". Samme forsker sier at navnet på bosetningen som var forløperen til Bilecik i den siste bysantinske perioden var Belo Kome, og at dette navnet forekommer i verkene til historikeren Pakhymeres. Umar skriver også at ordet "Belo" ikke har noen kjent betydning i det språket. En annen oppfatning, som også siteres, er at Belo Kome er en tilpasning av det tyrkiske navnet Bilecik til gresk uttale. Umars egen vurdering er at navnet kan ha opprinnelse i et språk fra trakisk opprinnelse. Kulturportalen registrerer også to folkeeventyr som sirkulerer i befolkningen, men disse er ikke vitenskapelige forklaringer, men snarere historier. Siden det ikke finnes noen definitive konklusjoner om navnets opprinnelse, presenteres informasjonen her kun slik den forekommer i kildene. Det er viktig å ikke forve Landbruks- og skogdirektoratet skriver at den første bosetningen kan dateres tilbake til før 3000 f.Kr., og at det i den tiden ble utvunnet tinn for produksjon av bronse. Kulturportalen beskriver at Bilecik lå innenfor områdene som var underlagt henholdsvis Hittittene og Frygierne, før det ble en del av kongedømmet Bithynia. Belekoma representerer en del av denne lange historien fra bysantinsk tid. Landbruks- og skogdirektoratet påpeker at det i romersk og bysantinsk tid ble antatt at byens sentrum var et lite sted. Etter at tyrkerne overtok, fikk byen økt betydning. I osmansk tid utviklet Bilecik seg gradvis, men utviklingen var ikke rask, da området hvor byen ble grunnlagt ikke var egnet for bebyggelse. Likevel beholdt byen sin betydning som et viktig stoppested og hvileplass for de som reiste fra Bursa og İznik til Eskişehir og inn i Anatolia. Bosetningen rundt festningen utviklet seg senere i århundrene og vokste mot det som i dag er byens sentrum. Derfor bør Belekoma i dag forstås som den gamle kjernen som ligger øst for byen, og ikke som selve kjernen av den moderne byen. I byens sentrum finner man bygninger fra en senere periode, som for eksempel Bilecik-klokketårnet fra 1907. Det er viktig å være oppmerksom på visse ting før besøket. Offisielle nettsider inneholder ikke informasjon om dagens tilstand av ruinene, tilgangsveier eller besøksforhold. Kartene viser at det er en tursti rundt området, men det er nødvendig å bekrefte tilgang og besøksforhold med Bilecik kommune eller Bilecik kultur- og turistdirektorat. Siden området ligger i en skrå og steinete dal, er det lurt å bruke solide sko og sjekke værforholdene. For å forstå formen på fjellet og dalen, bør man observere utspringet mellom de to elvene fra forskjellige vinkler. For å ta gode bilder, er morgen- og kveldstid, når sollyset treffer siden, ideelt, da det gir bedre synlighet av fjelloverflaten og dalen. Når du besøker området, vær forsiktig så du ikke tråkker på ruinene, og sørg for å etterlate omgivelsene rene.
3
Söğüt Ertuğrul Gazi Müzesi

Söğüt Ertuğrul Gazi-museet.

~1 t her
Kayhan Mahallesi, Söğüt ilçe merkezi, Ertuğrul Gazi Caddesi çevresi, Söğüt / Bilecik

Söğüt er det tredje stoppet på ruten, og museet ligger i sentrum av Söğüt. For oppdaterte opplysninger om åpningstider og inngangspris, se museet.gov.tr. Ifølge Kulturportalen ble bygningen, hvis eksakte byggeår er ukjent, bygget rundt århundreskiftet på 1900-tallet av Memiş Ağa, som var ordfører, og ble brukt som et bandasjesenter. Bygningen er kjent for sitt forseggjorte trearbeid, så begynn med å inspisere fasaden utenfra. På forsiden finner du to runde buede innganger ved siden av hverandre. På sideveggene er det vertikale, rektangulære vinduer, og over dem er det trekantede gesimser. Taket er et tradisjonelt, skråtak dekket med keramiske takstein. Bygningen er restaurert i henhold til den gamle tyrkiske husstilen, og ble åpnet som museum i 2001. Når du tar bilder av fasaden, sørg for å inkludere buen over inngangene og takets detaljer i bildet. Museet viser etnografiske gjenstander og artefakter som tilhørte de nomadiske folkene som bodde i Söğüt og omegn. Utstillingen inkluderer et banner. Det vises også eksempler på gamle klær og kostymer. Ta en nærmere titt på de håndvevde teppene; fargene, teksturen og tettheten i vevingen kan observeres. Våpen er utstilt i en egen gruppe. Måle- og vektinstrumenter er interessante fordi de viser verktøyene som ble brukt i daglig handel. Peçkir (en type håndkle) og pengepunger er også utstilt. I den arkeologiske samlingen finnes mynter fra romersk, bysantinsk og osmansk tid, samt keramiske kar fra romertiden. Du kan sammenligne spor fra forskjellige perioder i samme region ved å se på myntene. Siden utstillingen kan endre seg over tid, anbefales det å gå gjennom rommene i rekkefølge og lese etikettene. Ifølge en tekst fra Landbruks- og skogbruksministeriet, viser osmanske registre at Kayi-stammen bosatte seg i Söğüt og omegn på 1230-tallet. Denne korte historiske konteksten minner om distriktets plass i historien, men museets hovedfokus er de utstilte gjenstandene. Museet er i menneskelig skala, så en time er vanligvis tilstrekkelig for de fleste besøkende. Du kan bruke den gjenværende tiden til en kort spasertur i sentrum. For det siste stoppet, kjør mot Harmankaya mellom Yenipazar og İnhisar.

Kilde: Kulturportalen, Söğüt Ertuğrul Gazi Museum.

Söğüt Ertuğrul Gazi-museet er et lite etnografisk museum som ligger i Kayhan-området i Söğüt, en bydel i Bilecik. Selv om museet er oppkalt etter Ertuğrul Gazi, er selve bygningen fra begynnelsen av 1900-tallet og er derfor ikke fra samme tidsperiode. Bilecik Kultur- og turistdirektorat opplyser at den nøyaktige byggeår er ukjent. Ifølge kilder ble bygningen konstruert i begynnelsen av 1900-tallet av Memiş Ağa, som var ordfører på den tiden. Bygningens opprinnelige funksjon var som et "sargı evi", som kan sammenlignes med en poliklinikk. Det antas at pasienter som trengte behandling, ble behandlet her. Derfor kan museumsbygningen også beskrives som en del av byens tidlige 20. århundre sivile bygninger, og fungerte som et helseinstitutt. Bygningen er kjent for sitt trearbeid, som kan beundres fra utsiden før man går inn. På forsiden er det to runde buede innganger ved siden av hverandre. På sideveggene er det vertikale, rektangulære vinduer, og over hvert vindu er det en trekantet fronton. Taket er et brutt tak dekket med tradisjonelle teglstein. Ifølge informasjon fra distriktets administrasjon er takdekorasjonene innvendig dekorert med treskjæringer. Bygningen er restaurert i henhold til den gamle tyrkiske arkitekturen og ble åpnet som museum i 2001. Museets hovedtema er etnografiske gjenstander og artefakter knyttet til de nomadiske Yörük-folkene som bodde i Söğüt og omegn. Utstillingen inkluderer hverdags- og seremonielle gjenstander som bannere, gamle klær og smykker. Håndvevde tepper og matter gir et innblikk i Yörük-vevingstradisjonene. Våpen er en annen gruppe gjenstander i utstillingen. Måle- og vektinstrumenter gir konkrete spor om hvordan handel foregikk på den tiden. Peşkir (små håndklær) og pengeposer er små, men likevel informative gjenstander som forteller om hverdagen. I tillegg til den etnografiske samlingen finnes det også arkeologiske gjenstander, inkludert mynter fra romersk, bysantinsk og osmansk tid, samt keramikk fra romertiden. Dermed kan man i denne lille bygningen se både gjenstander fra Yörük-livet og spor fra regionens eldre perioder i løpet av ett besøk. For å besøke utstillingen anbefales det å følge en logisk rekkefølge: først klær og tekstiler, deretter våpen og måleinstrumenter, og til slutt mynter og keramikk. Ta deg tid til å studere mønstrene og fargene på teppene og mattene. Når du sammenligner myntene, prøv å se forskjellene mellom de tre periodene basert på størrelse og utførelse. Fordi museet er lite, kan hele utstillingen sees i løpet av et kort besøk. Ifølge informasjon fra distriktsadministrasjonen kan besøkende For de som ønsker å ta bilder, gir de trefasadene og de trekantede frontonene best tekstur i timene med mykt dagslys. Ved fotografering innendørs, følg instruksjonene fra personalet. Bilecik Kultur- og Turismedirektoratet og Kulturportalen presenterer museet som en av museene i hele provinsen. For besøkende som er interessert i jurtkulturen, er museet et godt sted å få et innblikk i distriktets lokale kultur. Det anbefales å ta seg tid til å sitte her og notere seg utstillingene før man fortsetter til andre steder i Söğüt, da dette vil gi turen en fin ramme.
4
Harmankaya Kanyonu Tabiat Parkı

Harmankaya-kløften naturpark.

~1 t 30 min her
Karahasanlar, Yenipazar / Bilecik

Harmankaya-kløften naturpark er det siste og mest naturnære punktet på ruten. Kløften ligger mellom distriktene Yenipazar og İnhisar. Ifølge Kulturportalen ble den erklært som naturpark i 2012, mens andre kilder oppgir 2013. Adressen som oppgis er landsbyen Karahasanlar, som tilhører distriktet Yenipazar. Utøvere som ønsker å krysse kløften, starter ved inngangen i distriktet Yenipazar, mens utgangen er i nærheten av Harmanköy. Hensikten med denne ruten er ikke å krysse kløften, men å oppleve naturen gjennom parkens turstier og utsiktspunkter. Lengden er omtrent 2,5 kilometer, og høyden varierer opp til 700 meter, men kildene oppgir forskjellige målinger. Derfor er tallene omtrentlige. De dype sprekker og de høye veggene som dannes av dem, er det som kjennetegner kløften. I parken finnes det turstier, utsiktspunkter og områder for piknik. Det første du bør gjøre er å se de steinete veggene ovenfra fra utsiktspunktene. I området vokser det mye furu, einer og eik. Kløften er et habitat for villsvin, bjørn, ulv, rev, rødrev, kanin og noen små pattedyr, samt rovfugler og andre fugler. Ikke gå nær dyrene, ikke gi dem mat og beveg deg stille. Fiskearter i bekken er også en viktig del av kløftens fauna. Det oppgis at fossene i området er over 20 meter høye. Det står at aktiviteter som fugletitting, canyoning og klatring kan foregå i denne parken. Inngangsavgift og åpningstider er ikke oppgitt i tall; sjekk oppdatert informasjon fra offisielle kilder. Det står at de som ønsker å campe, besøker Harmanköy ved utgangen av kløften. Når du tar bilder i den smale dalen, vil et vidvinkelobjektiv vise veggenes høyde. Utseendet på området kan variere avhengig av årstiden. De første timene av dagen er best for fugletitting med kikkert. Ta med deg søppelet ditt, ikke skade planter eller steiner. Ruten ender her, og viser Bileciks to sider, med den veistoppen i Vezirhan og denne naturlige passasjen. Sørg for å ha nok tid til å komme tilbake før det blir mørkt.

Kilde: Kulturportalen, Harmankaya-kløften.

Harmankaya-kløften naturpark er et beskyttet naturområde som strekker seg mellom distriktene Yenipazar og İnhisar i Bilecik. Fordi kløften ligger mellom de to distriktene, fremhever noen kilder Yenipazar, mens andre fremhever İnhisar. Kulturportalen skriver at området ble erklært som naturpark i 2012, mens Bilecik fylkeskommune oppgir 2013 som året for erklæringen. Områdets størrelse varierer mellom omtrent 260 og 400 hektar, avhengig av kilden. Det er riktig å lese alle disse tallene som omtrentlige verdier. Kløftens lengde oppgis i ulike kilder som omtrent 2,5 til 3 kilometer. Høyden på kløftens vegger, som består av bratte og dype sprekker, varierer mellom 300 og 700 meter. Kulturportalen påpeker at kløften har høy naturlig og rekreasjonsverdi på grunn av de dype sprekker og de høye veggene de skaper. Fylkeskommunen skriver at inngangen til kløften er omtrent 5 meter bred. Denne smale åpningen gjør det enda mer imponerende å se veggene stige opp når man går inn. Det rapporteres at det finnes to store fosser og dusinvis av mindre fosser inne i kløften, med høyder på henholdsvis omtrent 20 til 25 meter. De mindre fossenes høyde er mellom 1,5 og 2 meter. Inngangspunktet ligger omtrent 7 kilometer vest for Yenipazar sentrum, i retning av Karahasanlar-landsbyen. Turen gjennom kløften er omtrent 3 kilometer lang, fra inngangen til utgangen ved Harmanköy. Ifølge fylkeskommunens opplysninger ligger inngangen omtrent 520 meter over havet, mens utgangen ligger rundt 400 meter. Parken tilbyr turstier, utsiktspunkter og piknikområder. Ifølge Kulturportalen kan aktiviteter som fugletitting, canyoning og klatring foregå i området. Canyoning og klatring krever utstyr og veiledning. Derfor bør de som vurderer disse aktivitetene bekrefte sikkerhetsforholdene og innhente tillatelser fra relevante myndigheter og sjekke gjeldende informasjon. For de som kun ønsker å gå tur, er turstiene og utsiktspunktene i parken et mer avslappet alternativ. I området finnes det mange trær av typene svartfuru, rødgran, einer og eik. Kløften er et habitat for pattedyr som villsvin, bjørn, ulv, rev, rasekatt og kanin. Rovfugler, sangfugler og elvefisk er også viktige deler av kløftens fauna. På grunn av denne mangfoldigheten er det et godt valg å bruke kikkert og gå stille for å observere fugler. For fotografering endres lyset som faller mellom de høye veggene kontinuerlig i løpet av dagen, så det er verdt å se samme sted på forskjellige tidspunkter. Kulturportalen skriver at de som ønsker å campe, bør besøke Harmanköy ved utgangen av kløften. For camping bør man innhente informasjon om gjeldende regler og I stedet for å søke etter varierende informasjon som inngangsbillett og åpningstider, bør du sjekke kunngjøringer fra Bilecik fylkeskommune og Kultur- og turistkontoret. Informasjon om kollektivtransport til dette området finnes ikke i de tilgjengelige kildene. Derfor må du reise dit med egen bil eller ved å undersøke lokale transportmuligheter på forhånd. Siden det er en lang reise fra Bilecik sentrum, bør du planlegge dagen din deretter.

Kommentarer

0/1000

Laster...

Rutekart

Ruteinformasjon
ByBilecik Merkez, Bilecik
TypeKulturell
Stopp4
Dato6. november 2026
Radar TürkiyeForfatterRadar TürkiyeStart rute