
En dag i Bilecik: Fra Vezirhan til Harmankaya.
Logg inn for å like og vurdere
Denne ruten kombinerer Bileciks historie og natur på fire stoppesteder i løpet av én dag. Reisen starter ved Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai, som ligger i Vezirhan, et distrikt knyttet til provinsens sentrum. Dette er det beste stedet å forstå Bileciks reisehistorie, da dette var et viktig stoppested for reisende på veien mellom Bursa og Iznik til Eskişehir og innlandet. Karavansaraen ble bygget i midten av 1600-tallet, antagelig mellom 1655 og 1665. Det er usikkert om det er mulig å gå inn, og det anbefales å kontakte provinsadministrasjonen og vakfene før besøk. Det andre stoppestedet er Belekoma, som omfatter Bilecik-borgen og området rundt. Offisielle kilder opplyser at byen ble kalt dette i bysantinsk tid, og at bebyggelsen utviklet seg rundt en festning bygget på en klippe mellom elvene Hamsu og Tabakhane. Det finnes ingen offisiell informasjon om tilstanden til ruinene eller tilgangen, så dette stoppet er dedikert til å forstå byens kjerne gjennom historie og geografi. Et annet historisk landemerke i distriktets sentrum er Bilecik-klokketårnet, som er et annet syn som vil fange oppmerksomheten din når du er i byen. Det tredje stoppet er Söğüt Ertuğrul Gazi-museet. Museet, som er en trebygning fra begynnelsen av 1900-tallet, har vist frem en samling som spenner fra nomadisk etnografi til tepper, kilimer, flagg og mynter siden 2001. Søguts plass i historien nevnes kun kort og nøytralt; hovedfokuset er gjenstandene i museet. Det siste stoppet er Harmankaya-kløften, en naturpark. Denne smale og dype kløften mellom Yenipazar og İnhisar er et flott sted å avslutte dagen i naturen, med turstier og utsiktspunkter. Målene for kløften (lengde, høyde og år for utvidelse) varierer i henhold til kildene, så målene er omtrentlige. For aktiviteter som klatring og canyoning, må du bekrefte med relevante myndigheter og sjekke oppdaterte kunngjøringer. Ruten er planlagt som en dagstur som starter fra byens sentrum og utvider seg til distriktene. Siden turen dekker to distrikter, er det lurt å starte tidlig. Varigheten for hvert stopp er omtrentlig og kan variere avhengig av transportforhold. Avstandene og reisetidene mellom stoppene er ikke oppgitt i offisielle kilder. Åpningstider og inngangspriser er ikke oppgitt i tall; sjekk de relevante offisielle nettsidene. Komfortable sko, vann og sollys er de tre viktigste forberedelsene for turen; sørg for å ankomme Harmankaya før det blir mørkt. Varighet: hele dagen. Beste tidspunkt: Start tidlig om morgenen på en dag med lange dagslys, når du reiser mellom stoppestedene med bil. Transport: Du trenger privatbil eller leiebil for å reise mellom stoppestedene. Kontakt provins Kilder:
- Bilecik Provincial Kultur- og Turistkontor, Köprülü Mehmet Paşa Karavanserai, https://bilecik.ktb.gov.tr/TR-69108/koprulu-mehmet-pasa-kervansarayi.html
- TDV Islam-encyklopedien, Vezirhan-komplekset, https://islamansiklopedisi.org.tr/vezirhan-kulliyesi
- Landbruks- og skogdepartementet, Bilecik provinskontor, Bileciks historie, https://bilecik.tarimorman.gov.tr/Sayfalar/Detay.aspx?SayfaId=33
- Kulturportalen, Söğüt Ertuğrul Gazi-museet, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bilecik/gezilecekyer/sogut-ertugrulgaz-muzes
- Kulturportalen, Harmankaya-kløften, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/bilecik/gezilecekyer/harmankaya-kanyonu
Rutestopp

Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai (Vezirhan) (eller: Köprülü Mehmed Paşa sitt karavanserai (Vezirhan))
Vezirhan er en bydel i Bilecik sentrum, og det er det første stoppestedet på ruten. Den historiske bygningen her heter Köprülü Mehmed Paşa Karavanserai, og navnet gir også byen sitt navn. Det er usikkert om den er åpen for besøkende, og det anbefales å kontakte Bilecik Kultur- og turistkontor og relevante stiftelser på forhånd for å bekrefte. Derfor fokuserer vi på å beskrive bygningen utenfra og fra omgivelsene. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ble bygningen konstruert i midten av 1600-tallet som en del av et større kompleks. Det står at den ble bygget av storvesiren Köprülü Mehmed Paşa, og kulturkontoret bekrefter at bygningen er registrert som en stiftelse av Köprülü Mehmed Paşa. Byggeåret varierer i ulike kilder, og det er omtrentligvis mellom 1655 og 1665. Denne usikkerheten vedvarer fordi det ikke finnes noen inskripsjon som angir byggeåret. Komplekset bestod av et karavanserai, et bad og en moské. Badet er ikke bevart, mens moskeen er en del av bygningskomplekset. Det står at området ble kjent som Vezirhan etter at komplekset ble bygget. Karavanseraen er plassert omtrent parallelt med hovedveien i øst-vest retning, og denne plasseringen viser tydelig dens funksjon langs veien. Den er omtrent 101,5 x 27,2 meter, og ifølge kulturkontoret dekker den et område på 3008 kvadratmeter. Planen er rektangulær, symmetrisk og består av tre seksjoner, hvorav den midterste seksjonen er litt annerledes enn de to andre. På den lange fasaden som vender mot veien, er det jevnt fordelte søyler som gir bygningen et festningslignende utseende. Derfor anbefales det å gå langs fasaden og observere rytmen i søylene. I midten av fasaden er det en midtseksjon med tre buer i murstein, som gir adgang til den indre delen. Bårene er plassert på to søyler. Ifølge TDV er den nederste delen av veggene i den midterste seksjonen, samt den fremre fasaden, bygget i en vekslende murkonstruksjon med en rekke hugget stein og tre rader med murstein, mens de andre veggene er bygget av grusstein. Det kan være lurt å ta bilder av hvordan stein- og mursteinmønstrene ser ut i sollys på ettermiddagen. Ifølge beskrivelsene i kildene var det ovner plassert i veggene i det indre, og det var små ventilasjonsåpninger i taket. Sidene hadde lave plattformer, og i midten var det plass til vogner og hester, mens det var plass for reisende på begge sider. Taket var dekket av et skråtak i tre, og da dette taket ble ødelagt i begynnelsen av 1900-tallet, ble karavanseraen forlatt. Ifølge kulturkontoret startet restaureringen i 2007 og ble fullført i løpet av tre år. TDV skriver at planløsningen ligner på Ekm Kilde: Bilecik provinsielle kultur- og turistkontor, TDV Islam-leksikonet, Landbruks- og skogdepartementet, Bilecik kontor.

Belekoma (Bilecik festning)
Belekoma er et område som beskrives som det historiske sentrumet av byen Bilecik, og består av en festning og det omkringliggende området. Dette stedet er mer et sted for å lese om historie og geografi enn et sted med bevarte ruiner. Tilstanden til ruinene, tilgangen og besøksforholdene er ikke beskrevet i offisielle kilder, så det anbefales å kontakte kommunen eller fylkeskontoret før besøk. "Hamsu-bekken vandresti" nevnes kun i en kartoppføring, og det finnes ingen informasjon om lengde eller varighet på stien. Ifølge Land- og Skogsdepartementets kontor i Bilecik, ble byen kjent som Belekoma i bysantinsk tid. Byen lå i et område mellom to daler dannet av elvene Hamsu og Tabakhane, i nærheten av en klippeformasjon øst for dagens Bilecik. Samme kilde oppgir at Bilecik var en "thema" (administrativ enhet) i bysantinsk tid. Etter at Romerriket ble delt i 395, forble regionen Bithynia og Bilecik innenfor grensene til Østromerriket. Ifølge samme kilde, ble området rundt festningen flere ganger kontrollert av bysantiner, umayyadene og abbasidene. Det oppgis at regionen ble erobret i 797, under kalifen Harun al-Rashid. De eldste kjente navnene for området er Agrilion og Agrillum. Kilden nevner også at den første bosetningen kan dateres tilbake til før 3000 f.Kr., og at tinn ble utvunnet i Bilecik for å lage bronse i den perioden. Informasjonen om Bilecik fra antikken er begrenset, og byens historie er i stor grad knyttet til den generelle historien til regionen Bithynia. Ifølge osmanske kilder, erobret Osman Bey festningen Belekoma tidlig på 1200-tallet. Kilden oppgir at byen gradvis utviklet seg til dagens lokasjon. Samme kilde påpeker at det faktum at området ikke var ideelt for bosetning, hindret raskere utvikling. Derfor er det en god måte å forstå historien på å observere høydeforskjellen og terrenget mellom de to dalene når du nærmer deg området. Hvis du har mulighet til å komme deg til området, ta bilder av festningen og dalene i et bredt perspektiv. Morgen- og ettermiddagslyset fremhever bedre de steinete overflatene. Bruk komfortable og stabile sko, og ta med deg vann, siden underlaget er ukjent. Følg skiltene i området, klatre ikke på ruinene og ta ikke med deg steiner eller andre gjenstander. Hvis det ikke er mulig å komme seg til området, kan du bruke tiden til å gå rundt i sentrum av byen. Bileciks klokketårn ligger også i sentrum, og er en annen historisk bygning som kan besøkes. Det mest verdifulle aspektet ved dette stedet er å stå i sentrum av byen og se i retning av festningen, og tenke på hvordan de to dalene har gitt opphav til en by. For neste stopp, kjør i retning av Söğüt.
Kilde: Land- og Skogsdepartementets kontor i Bilecik, Bileciks historie.

Söğüt Ertuğrul Gazi-museet.
Söğüt er det tredje stoppet på ruten, og museet ligger i sentrum av Söğüt. For oppdaterte opplysninger om åpningstider og inngangspris, se museet.gov.tr. Ifølge Kulturportalen ble bygningen, hvis eksakte byggeår er ukjent, bygget rundt århundreskiftet på 1900-tallet av Memiş Ağa, som var ordfører, og ble brukt som et bandasjesenter. Bygningen er kjent for sitt forseggjorte trearbeid, så begynn med å inspisere fasaden utenfra. På forsiden finner du to runde buede innganger ved siden av hverandre. På sideveggene er det vertikale, rektangulære vinduer, og over dem er det trekantede gesimser. Taket er et tradisjonelt, skråtak dekket med keramiske takstein. Bygningen er restaurert i henhold til den gamle tyrkiske husstilen, og ble åpnet som museum i 2001. Når du tar bilder av fasaden, sørg for å inkludere buen over inngangene og takets detaljer i bildet. Museet viser etnografiske gjenstander og artefakter som tilhørte de nomadiske folkene som bodde i Söğüt og omegn. Utstillingen inkluderer et banner. Det vises også eksempler på gamle klær og kostymer. Ta en nærmere titt på de håndvevde teppene; fargene, teksturen og tettheten i vevingen kan observeres. Våpen er utstilt i en egen gruppe. Måle- og vektinstrumenter er interessante fordi de viser verktøyene som ble brukt i daglig handel. Peçkir (en type håndkle) og pengepunger er også utstilt. I den arkeologiske samlingen finnes mynter fra romersk, bysantinsk og osmansk tid, samt keramiske kar fra romertiden. Du kan sammenligne spor fra forskjellige perioder i samme region ved å se på myntene. Siden utstillingen kan endre seg over tid, anbefales det å gå gjennom rommene i rekkefølge og lese etikettene. Ifølge en tekst fra Landbruks- og skogbruksministeriet, viser osmanske registre at Kayi-stammen bosatte seg i Söğüt og omegn på 1230-tallet. Denne korte historiske konteksten minner om distriktets plass i historien, men museets hovedfokus er de utstilte gjenstandene. Museet er i menneskelig skala, så en time er vanligvis tilstrekkelig for de fleste besøkende. Du kan bruke den gjenværende tiden til en kort spasertur i sentrum. For det siste stoppet, kjør mot Harmankaya mellom Yenipazar og İnhisar.
Kilde: Kulturportalen, Söğüt Ertuğrul Gazi Museum.

Harmankaya-kløften naturpark.
Harmankaya-kløften naturpark er det siste og mest naturnære punktet på ruten. Kløften ligger mellom distriktene Yenipazar og İnhisar. Ifølge Kulturportalen ble den erklært som naturpark i 2012, mens andre kilder oppgir 2013. Adressen som oppgis er landsbyen Karahasanlar, som tilhører distriktet Yenipazar. Utøvere som ønsker å krysse kløften, starter ved inngangen i distriktet Yenipazar, mens utgangen er i nærheten av Harmanköy. Hensikten med denne ruten er ikke å krysse kløften, men å oppleve naturen gjennom parkens turstier og utsiktspunkter. Lengden er omtrent 2,5 kilometer, og høyden varierer opp til 700 meter, men kildene oppgir forskjellige målinger. Derfor er tallene omtrentlige. De dype sprekker og de høye veggene som dannes av dem, er det som kjennetegner kløften. I parken finnes det turstier, utsiktspunkter og områder for piknik. Det første du bør gjøre er å se de steinete veggene ovenfra fra utsiktspunktene. I området vokser det mye furu, einer og eik. Kløften er et habitat for villsvin, bjørn, ulv, rev, rødrev, kanin og noen små pattedyr, samt rovfugler og andre fugler. Ikke gå nær dyrene, ikke gi dem mat og beveg deg stille. Fiskearter i bekken er også en viktig del av kløftens fauna. Det oppgis at fossene i området er over 20 meter høye. Det står at aktiviteter som fugletitting, canyoning og klatring kan foregå i denne parken. Inngangsavgift og åpningstider er ikke oppgitt i tall; sjekk oppdatert informasjon fra offisielle kilder. Det står at de som ønsker å campe, besøker Harmanköy ved utgangen av kløften. Når du tar bilder i den smale dalen, vil et vidvinkelobjektiv vise veggenes høyde. Utseendet på området kan variere avhengig av årstiden. De første timene av dagen er best for fugletitting med kikkert. Ta med deg søppelet ditt, ikke skade planter eller steiner. Ruten ender her, og viser Bileciks to sider, med den veistoppen i Vezirhan og denne naturlige passasjen. Sørg for å ha nok tid til å komme tilbake før det blir mørkt.
Kilde: Kulturportalen, Harmankaya-kløften.
Kommentarer
Laster...
