Beykoz: Glass, sko og parkområder.

Start dagen med et besøk til museet; det åpner tidlig om morgenen og forteller historien om glassproduksjonen i Beykoz. Museet er oppkalt etter Beykoz Glass- og Billuratfabrikken, som ble etablert i dette området i osmansk tid og var den viktigste glassfabrikken i sin tid. Historien om Beykoz-glass begynner på slutten av 1700-tallet: Ifølge Wikipedia sendte sultan Selim III den mevlevi-dervisken Mehmed Dede til Venezia for å lære om glassproduksjonsteknikker. Etter å ha returnert, åpnet Mehmed Dede et verksted i Beykoz, og produksjonen ble senere utvidet av Fethi Ahmed Paşa, som var ansvarlig for Tophane. "Çeşm-i bülbül"-glassene, som er dekorert med hvite spiraler og blomstermotiver, og som betyr "spurvøye", er de mest kjente eksemplene på denne tradisjonen.

Bygningen er også en del av historien. Abraham Paşa, som var portvakt for Egypts guvernør Ismail Paşa og ble forfremmet til minister av sultan Abdülaziz, bygde villaer, fuglehus, dammer, et teater og staller på tomten sin i Beykoz på 1800-tallet. Stallbygningen, som har en U-form og er bygget i stein, har overlevd til i dag og er blitt restaurert av Milli Saraylar (Det nasjonale palasskontoret) og åpnet som museum 9. april 2021.

Inne i museet vises omtrent 1480 gjenstander, inkludert tyrkisk glass, samt gjenstander som ble produsert i Europa for de osmanske palassene. Mens du går rundt i utstillingene, legg merke til hvordan den samme formen, for eksempel en kanne eller en skål, har endret seg i forskjellige verksteder og perioder; det er i disse sammenligningene at samlingens sanne verdi kommer til syne.

Museet er stengt på mandager; sjekk nettsiden til Milli Saraylar for informasjon om åpningstider og billetter. Museumshagen er en del av et område på omtrent 360 dekar og huser 117 forskjellige treslag; ta deg tid til å gå rundt i hagen ved utgangen for å se noen av de sjeldne artene som ble brakt hit på Abraham Pašas tid.

Kilde: Milli Saraylar; EBA Okul Dışı Öğrenme; Wikipedia.

Etter museet kan du fortsette spaserturen gjennom trærne i Beykoz-parken. Parken, også kjent som Abraham Paşa-parken, strekker seg mellom Beykoz sentrum og Paşabahçe-området, langs Bosporos' høyder, og dekker et område på 27,9 hektar. Den er oppkalt etter Abraham Paşa, som levde mellom 1833 og 1918. Ifølge kilder knyttet paşaer et nært vennskap med sultan Abdülaziz, og at han vant dette store landområdet i et backgammon-spill.

På Abraham Paşas tid ble området omformet av franske hageeksperter, og eksotiske planter og trær som ikke vokste naturlig i Det osmanske riket, ble plantet. Se etter spor av landskapsdesignet fra den tiden: kildene nevner to store kunstige grotter, fem bassenger hvorav ett inneholder en liten kunstig øy, og tre kunstige fossefall bygget av steiner. Paviljonger og et lite teater har forsvunnet med tiden; teatret ble ødelagt i en brann i 1937. En del av området, som ble kjøpt av II. Abdülhamid, var en periode åpen for publikum under navnet Hürriyet Bahçesi.

I dag drives parken av Istanbul kommune som et rekreasjonsområde og er åpen for publikum. Det finnes turstier, lekeplasser, piknikbord og et sosialt senter. På østsiden grenser parken opp mot en naturlig skog. I helgene kan det være mye folk, så hvis du ønsker en rolig spasertur, er det best å gå dit i løpet av uken. Stiene er stedervis bratte, så bruk sko med godt grep.

Forlat parken og gå nedover mot kysten. Beykoz sentrum ligger omtrent en kilometer unna. Når du kommer til bryggen, vil du se det tredje stoppet på ruten: İshak Ağa-fontenen.

Kilde: Beykoz kommune; Wikipedia.

Fontänen ved Beykoz brygge, kjent som "Onçeşmeler" (fontenen med ti dyser) blant lokalbefolkningen, er et av symbolene i området. Tidligere sto det en fontene bygget av Behruz Ağa på dette stedet; Gümrük Emini (tollinspektør) İshak Agha fikk bygget om strukturen i år 1159, altså 1746. Ifølge TDV Islam-encyklopedien bygde İshak Agha fem fontener i Istanbul, hvorav fire befinner seg i Beykoz. Den samme encyklopedien nevner også at bygningsinspektøren under byggingen av Ayazma-moskeen i Üsküdar var denne samme İshak Agha.

Utforsk området rundt fontenen. Seksjonen er omtrent 6 meter bred, 8 meter lang og 4 meter høy; det dekorative taket holdes oppe av åtte slanke marmorsøyler og tolv spisse buer. Bak er det et basseng omgitt av vegger. Vannet strømmer kontinuerlig fra ti bronseventiler i fronten og renner ned i en marmorbeholder; det er disse ti ventilene som gir fontenen navnet. De to ventilene i midten er større enn de på sidene. Kilden til vannet er en steinete skråning som kalles Şahinkaya.

Se på inskripsjonen: Den er skrevet i en enkelt linje med tykk, elegant skrift på en grønn bakgrunn, og ble utført av kalligrafen Edirneli Emin Efendi. Buer og tak ble senere fornyet med armert betong; fontenen ble restaurert i periodene 1948-1950, 1986, 2005-2006 og 2016-2017. Eierskapet tilhører Vakıflar Genel Müdürlüğü (Direktoratet for stiftelser), og den er registrert som et verneverdig historisk monument siden 1972.

Sett deg på plassen i noen minutter og observer det daglige livet mellom bryggen og fontenen. Gå deretter langs kysten i retning Yalıköy; Mecidiye-palasset ligger omtrent en kilometer unna, like forbi.

Kilde: TDV Islam-encyklopedien; Wikipedia.

I Yalıköy, ved kysten som historisk sett er kjent som Hünkar İskelesi, ligger Beykoz Mecidiye Palasset. Det står på toppen av en hage som stiger i terrasser fra havet. Palasset ble bygget av Egypts guvernør, Kavalalı Mehmed Ali Pasha, som en gave til sultan Abdülmecid i 1845. Etter at pashaen døde, fullførte hans sønn, Said Pasha, det i 1854 og presenterte det til sultanen. I de første årene ble det brukt som et palass for korte utflukter, men senere ble det brukt til å motta utenlandske statsmenn og ambassadører.

Bygningen, som har to etasjer og er delvis bygget av stein, har en neoklassisk fasade. I fasaden ble det brukt stein fra Italia sammen med lokal hvit marmor. Inne finner du dekorasjoner laget av fargede trelister. Dokumenter fra den tiden nevner møbler med bladgull, Hereke-stoffer og krystallstaker. I hagen bør du se etter en liten paviljong, kalt "fjellbad", med vegger dekorert med østersskall. Mange av de opprinnelige servicebygningene, som kjøkken, bad og vinterhage, finnes ikke lenger.

Palassets historie i det 20. århundre er ikke knyttet til kongefamilien. Det ble brukt som barnehjem, i 1920-årene ble det brukt til behandling av trakompasienter, i 1953 ble det et sanatorium, og i 1963 ble det et sykehus for barn med lungesykdommer. I 1997 ble det overført til Milli Saraylar, og etter en restaurering mellom 2010 og 2016, ble det åpnet som museum 11. april 2017.

Palasset er stengt på mandager. Milli Saraylar selger også separate billetter til hagen; selv om du ikke går inn i selve palasset, er det verdt å besøke den terrasserte hagen med utsikt over Bosporos. Sjekk de oppdaterte åpningstidene og prisene på den offisielle nettsiden. Fra her kan du gå et par hundre meter langs kysten for å nå det siste punktet på ruten.

Kilde: Milli Saraylar; Wikipedia.

Den ruten ender ved Beykoz Kundura, en av Istanbul's eldste fabrikker. Historien begynner i 1810, da en garveri, altså et sted for å bearbeide lær, ble kjøpt på ordre fra sultan Mahmud II. Anlegget ble etablert for å produsere lær til militæret, og utviklet seg gradvis til en fabrikk for lær og sko. I 1933 ble den overført til det nyopprettede selskapet Sümerbank, og fikk navnet Sümerbank Lær- og Skofabrikk. Produksjonen nådde 2 millioner par sko per år i 1968, og 2,5 millioner par i 1975. På sitt mest aktive var det omtrent 3000 ansatte. Fabrikken ble stengt i 1999 ved en beslutning fra ministerrådet, og solgt i 2003.

I dag er de gamle bygningene i stein og murstein et senter for kultur, kunst og film. Siden 2005 har det blitt brukt som et filmstudio for produksjoner for film og TV. "Kundura Hafıza"-prosjektet, som startet i 2015, samler fabrikkens arkiv og minner fra de ansatte. I 2018 ble det gamle kjelerommet renovert og omgjort til "Kundura Kino" og "Kundura Scene".

Det viktigste du bør vite for å besøke: Beykoz Kundura er ikke et sted du kan besøke fritt hele dagen. Ifølge selskapets nettside kan besøkende delta på planlagte arrangementer, og omvisninger i utstillinger må avtales på forhånd. Når du planlegger besøket, sjekk nettsiden for filmvisninger, konserter eller utstillinger. Hvis du finner en kveldsvisning eller et sceneprogram, kan du avslutte dagen i fabrikkens gamle kjelerom.

Hvis det ikke er noen arrangementer, kan du se de gamle fabrikkbygningene i stein og murstein fra kystveien. Du kan gå tilbake til sentrum av Beykoz og ta en buss derfra i retning Üsküdar eller Kadıköy.

Kilde: Beykoz Kundura sin offisielle nettside; Wikipedia.