Ankara, senteret for Ahiler og Sof-handelsmennene.

Gå sørover langs Atatürk-boulevarden fra Ulus-stasjonen. Bygningen med den enkle, symmetriske fasaden, som ligger rett overfor operahuset, er Vakıflar Genel Müdürlüğü-museet. Bygningen er fra den første nasjonale arkitekturperioden. Ankara Juridiske Skole, som ble åpnet i 1925, ble flyttet hit i 1928 og var her frem til 1941. Deretter ble den brukt som en kunstskole for jenter, et studentbolig og frem til april 2004 som Ankara-kontoret for religiøse anliggender (Müftülüğü). Etter en restaurering ble den åpnet som museum 7. mai 2007. I bygningen, som består av kjeller, første og andre etasje, vises 236 av de 2669 gjenstandene i samlingen. Gjenstandene dateres fra det 13. til det 19. århundre, og alle kommer fra stiftelser (vakıf) over hele Tyrkia.

På denne ruten finner du et par lukkepaneler i rommet for treskulpturer: vindusfløyene fra Ahi Evran-moskeen, datert til det 13. århundre. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia var Ahi Evran Sheikh Nasirüddin Mahmud, som døde i 1262. Han grunnla den anatoliske Ahi-bevegelsen ved å kombinere forholdet mellom lærer og elev i en sufi-ordengruppe med forholdet mellom mester og lærling i et verksted. Mange av de andre "han"-bygningene du vil se på denne ruten er også stiftelseseiendeler; Suluhan og Çukurhan var knyttet til en stiftelse, mens Çengelhan tilhørte Rüstem Paşa-stiftelsen. Museet er et godt utgangspunkt for å forstå hvordan denne stiftelsen opprettholdt disse bygningene.

I første etasje finner du tepper, kilimer og verktøy for veving, mens andre etasje inneholder manuskripter, keramikkfliser, metall- og treskulpturer. Blant høydepunktene er dørfløyene fra Divriği Ulu Camii, lysestaker, stiftelsesdokumenter, klokker og kalligrafiske paneler. Det er også et restaureringsverksted med bassenger for vask av tepper, og en flerspråklig audioguide er tilgjengelig. Sjekk de offisielle nettsidene for åpningstider og inngangsregler.

Kilde: VGM Ankara Vakıf Eserleri Müzesi; TDV Islamic Encyclopedia, Ahilik; Vikipedi.

Fra boulevarden, sving inn mot Ulus-plassen og gå inn i Anafartalar Caddesi. Suluhan ligger på en øy mellom Anafartalar og Posta Caddesi. Den ble bygget mellom 1508 og 1511, i perioden til II. Bayezid og I. Selim, av statsmannen Hasan Paşa. Den ble lenge kjent som Hasanpaşa Han, men navnet Suluhan ble registrert fra 1688. Den er inkludert i listen over rundt tretti caravansarai i det osmanske Ankara i TDV Islam Encyclopedia under navnet Hasanpaşa Han.

Bygningen er en toetasjers caravansarai bygget i stein, med to gårdsrom. Det første gårdsrommet er kvadratisk; i første etasje er det 30 rom, og i andre etasje 32 rom. I midten er det en fontene og et bedehus. Det andre gårdsrommet er stallområdet, og der er også et bad. I osmansk tid ble det drevet handel med kaffe og garn her. Garn er viktig i forhold til handelsruten, fordi i byen Ankara refererer "garn" vanligvis til kashmirgarn. Caravnsaraen ble skadet i brannen i Balıkpazarı i 1929, og ble brukt som et marked for frukt og grønnsaker frem til 1950-tallet. I 1984 ble den restaurert av Vakıflar Genel Müdürlüğü (Direktoratet for stiftelser). I dag fungerer den som et marked. Markedet Ankara Hali, som ble bygget rett overfor i 1937, og Sobacılar Çarşısı, som støtter seg mot veggen, viser hvordan området alltid har vært et spesialmarked.

Utforsk bygningen ved å gå rundt i begge gårdsrommene: legg merke til rommenes arrangement, arkadene og inngangsdørens størrelse. Du kan her se planløsningen, som ofte sammenlignes med Koza Han i Bursa. Deretter begynner den bratteste delen av ruten: en kilometer med stigning ned mot foten av festningen.

Kilde: Vikipedi, Suluhan; TDV Islam Encyclopedia, Ankara; Güven Dinçer, İdealkent 2014.

Anadolu Civilisations Museum presenterer samlingen sin gjennom ulike utstillinger. Se de to bygningene du går inn i på denne ruten. Museet i Gözcü Sokak består av to osmanske bygninger. Mahmut Paşa Bedesteni ble bygget av Mahmut Paşa, en av Fatih sin visir, mellom 1464 og 1471. Den har ingen inskripsjon. I midten finner du et rektangulært rom med ti kupler, omgitt av en korridor med 102 butikker med buet tak – et typisk eksempel på en bedesten. Ved siden av ligger Kurşunlu Han, også bygget av Mehmet Paşa, en annen av Fatih sine visirer, i andre halvdel av 1500-tallet. Det er en toetasjes bygning i stein, med 28 rom i første etasje og 30 rom i andre etasje.

Dette var sentrum for silkehandelen. Silke som ble produsert i Ankara, kunne kun selges til silkehandlerne i bedestenen, for å unngå skatteunndragelse. Fra her ble stoffet distribuert til Istanbul, Aleppo og Venezia. Leieprisen for butikkene i Kurşunlu Han reflekterer også dette: ifølge en oppføring på Wikipedia, var den årlige leieprisen her 41 500 akçe, mens den var 1800 akçe andre steder. Etter en brann i 1881 ble begge bygningene forlatt. Ideen om et museum ble først lansert i 1921, i Akkale i Kale. Da det ikke var nok plass, ble bedestenen og hanen kjøpt, etter forslag fra Hamit Zübeyir Koşay. Restaureringen pågikk fra 1938 til 1968, og arkitektene var Macit Kural, Zühtü Bey og İhsan Kıygı. Den sentrale delen av bedestenen ble åpnet for publikum i 1943. Museet ble kåret til "Årets museum" i Europa i 1997.

Stå inne i bedestenen og se på kuplene og rytmen i butikkene. Kurşunlu Han brukes i dag som museums administrasjonsbygning, og det er ikke alltid mulig å komme inn. Noen av rommene er under vedlikehold frem til tidlig 2027. Sjekk den offisielle nettsiden for oppdatert informasjon.

Kilde: Anadolu Civilisations Museum sin offisielle nettside; Wikipedia; Vikipedi, Kurşunlu Han (Ankara); Kaya 2021.

Gå fra museet mot hovedinngangen til festningen; foran porten står to caravansarai ved siden av hverandre. Den mindre, som ligger i skråningen, er Çukurhan. Den dateres til 16.-17. århundre og er knyttet til stiftelsen til den daværende sheikulislam, Ankaravi Mehmed Emin Efendi; den ble restaurert to ganger, i 1791 og 1801. Det er en toetasjes bygning med stein fundament og murvegger, og med trekonstruksjoner som bærer taket. På grunn av skråningen på vestsiden er det en delvis kjeller, og navnet "Çukur" (som betyr "grop") refererer sannsynligvis til dette nivået. Man kommer inn i den rektangulære gårdsplassen fra nord; planløsningen er typisk for osmanske caravansarai inne i byen, som en mindre versjon av Çengelhan.

På begynnelsen av 2000-tallet var bygningen på listen over bygninger som World Monuments Fund mente måtte reddes umiddelbart. Mellom oktober 2007 og mai 2010 ble den restaurert i henhold til originalen, og gårdsplassen ble dekket med et glass tak for å beskytte den. I dag drives den som et overnattingssted; derfor er et besøk et kort stopp på femten minutter: observer fasadens stein- og murstruktur, treverket i øvre etasje, inngangsdøren til gårdsplassen, og hvordan bygningen er tilpasset skråningen.

Det er ingen tilfeldighet at disse to caravansaraene står ved siden av hverandre ved inngangen til festningen. I det osmanske Ankara fantes det rundt tretti caravansarai, og de fleste var samlet rundt festningen og i nærheten av bedesten (et overdekket marked). Her ble varene fra karavanene losset, og deretter distribuert til markedene nedenfor. Fra Çukurhan til Çengelhan er det bare noen få skritt. Etter å ha sett begge, se nedover plassen mot Koyunpazarı; den bakken er veien tilbake.

Kilde: Wikipedia, Çukur Han; TDV Islamic Encyclopedia, Ankara.

Kales porten ligger den store handelsplassen Çengelhan. Ifølge kilder ble den bygget i 1522, i løpet av Kanuni-perioden, og var knyttet til Rüstem Paşas stiftelse; den ble regnet som en av de fire store handelsplassene fra den tiden. Med sin rektangulære form, nært kvadratisk, den åpne gårdsplassen i midten, det store antallet rom og området for kameler, er den det best bevarte eksemplet på en klassisk osmansk handelsplass i Ankara. Den nevnes blant de første på listen over handelsplasser i TDV Islam Encyclopedia. Handelsplassen ble i lang tid brukt som et lager for ull, garn og lær; den var selve hjertet av silketradlingen. En registrering fra Ankara sharia-arkivene, datert 1721, beskriver hvordan en kjøpmann som bodde i Çengel Han solgte 750 vukiyye silketråd til en nederlandsk kjøpmann. Dette er det mest konkrete beviset på det handelsnettverket man ser langs denne ruten: den utenlandske kjøpmannen kom til handelsplassen, kjøpte tråden her og fraktet den videre til Europa via Izmir eller Istanbul.

På 1900-tallet var dette stedet for Vehbi Koçs første butikk. Rahmi M. Koç Museum og Kulturstiftelse leide handelsplassen fra Vakıflar Genel Müdürlüğü i 2005, restaurerte den og åpnet den som Ankaras første industrimuseum. Den tilstøtende Safranhan, datert 1511, ble også restaurert og inkludert i museet i perioden 2012-2016. Samlingen inneholder over ti tusen gjenstander, fra transport til luftfart. Men før du dykker ned i utstillingene, bør du først gå inn i gårdsplassen og observere arkitekturen og rytmen i rommene.

For informasjon om åpningstider og inngangsregler, se den offisielle nettsiden. Etter at du har besøkt museet, bør du stoppe foran inngangen og sammenligne Çukurhan og Çengelhan en gang til. Samme funksjon, men i to forskjellige skalaer.

Kilde: Wikipedia, Çengelhan Rahmi M. Koç Museum; Kaya 2021 (DergiPark); TDV Islam Encyclopedia, Ankara.

På vei nedover bakken fra Atpazarı mot Koyunpazarı, finner du Ahi Elvan-moskeen. Ruten ender her, i moskeen til familien som grunnla handelsorganisasjonen. Ifølge TDV Islamic Encyclopedia ble den bygget på slutten av 1300-tallet av Hacı Elvan bin Mehmed Bey, som stammet fra Nizameddin Zehrab-slekten. Inskripsjonene på prekestolen forteller at den ble restaurert av Çelebi Mehmed i perioden 1413-14. Ahiler var en organisasjon som samlet håndverkere i Ankara på 1200-tallet, etter at de flyktet fra mongolske invasjoner. De spilte en viktig rolle i det sosiale og økonomiske livet i byen før den ble en del av Det osmanske riket i 1354. Den nærliggende Aslanhane-moskeen i Samanpazarı-området ble også bygget av en ahi, nemlig Ahi Şerafeddin, men denne ruten inkluderer kun Ahi Elvan-moskeen.

Inne i moskeen er det et rektangulært rom delt inn i fire seksjoner med fire trekolonner i hver rad. Kolonnehodene er laget av marmor og er hentet fra romerske og bysantinske ruiner. Veggene er laget av stein i den nedre delen og leire i den øvre delen. Taket er laget av tre, og galleriene er også laget av tre. Mihraben (bønniskapet) er dekorert med utskjæringer og relieffer. Prekestolen er et mesterverk av trearbeid, laget av Harputlu Mehmed bin Bayezid. Dørene med inskripsjoner som beskriver byggingen og restaureringene, befinner seg i dag i Etnografisk Museum.

Besøksregler: Moskeen er åpen for besøkende, men unngå å gå inn under bønnetider, eller vent stille i bakgrunnen. Ta av skoene ved inngangen, dekk skuldre og knær, og kvinner bør bruke sjal. Unngå å bruke blitz når du tar bilder. Tyve minutter er tilstrekkelig tid til å beundre treverket i søylene og prekestolen. Fra her kan du fortsette nedover mot Koyunpazarı og komme til Samanpazarı-plassen. Bussene til Ulus og Kızılay går derfra.

Kilde: TDV Islamic Encyclopedia, artiklene om Ahi Elvan-moskeen og Ankara.