Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Havnen under Yenikapı, Theodosius-havnen og Marmaray-utgravningene.

I Yenikapı, mens du går fra Marmaray-toget og går over til metroen, ligger det en havn like under bakken du tråkker på. Denne havnen ble brukt for rundt 1500 år siden, og det var her skip som fraktet hvete fra Egypt ankom.

Radar TürkiyeRadar Türkiye30 Eylül 202676
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Havnen under Yenikapı, Theodosius-havnen og Marmaray-utgravningene.

I Yenikapı, ved overgangen fra Marmaray til metroen, ligger en havn like under bakken du tråkker på. For 1500 år siden lå denne havnen her, og mottok skip fra Egypt lastet med hvete. Mange av de som i dag passerer forbi utstillinger med amforer og replikaer av funn i overgangsgangene til overføringsknuten, vet sannsynligvis ikke at utgravningene som ble gjennomført her mellom 2004 og 2013, har avdekket byens historie helt tilbake til 8500 år siden. I denne artikkelen forteller vi om hvordan Theodosius-havnen ble etablert og hvordan den ble begravet, om de 37 bysantinske skipene som ble funnet under Marmaray- og metroarbeidene, om de neolittiske fotsporene som ble bevart i sanden, og om hvor alt dette kan sees i dag. En keisers havneby.

Yenikapı er et nabolag som ligger ved Marmarahavet, i distriktet Fatih, i krysset mellom Kennedy Caddesi og Mustafa Kemal Caddesi. Navnet kommer fra en av portene i Theodosius-murene, og på 1900-tallet var det kjent som et underholdningsdistrikt med kasinoer, tehus og fornøyelsesparker. Historien til havnen under nabolaget er imidlertid mye eldre. Ifølge Wikipedia-artikkelen om Theodosius-havnen, ble havnen bygget i perioden 379-395, under keiser Theodosius I, altså på slutten av det fjerde århundre. Tidligere lå det en annen havn her, kjent som Eleutherios-havnen. Da Theodosius bygde sitt forum, ble den gamle havnen fylt igjen, og den nye havnen ble etablert her. Havnens hovedfunksjon var å håndtere korn. Konstantinopels matforsyning var i stor grad avhengig av Egypt, og skip fra Alexandria losset lasten sin i denne havnen. En artikkel av Sait Başaran og Ufuk Kocabaş, publisert i Colloquium Anatolicum, beskriver hvordan Konstantinopels beliggenhet mellom Anatolia og Balkan, Svartehavet og Egeerhavet, ga den en fordel i sjøhandelen. Fiskeri var så viktig at det ble avbildet på byens mynter, sammen med pelagiske fiskearter. Ifølge en artikkel av Zeynep Kızıltan i samme tidsskrift, er Theodosius-havnen en av de viktigste og best kjente havnene i verden. Havnens beliggenhet var ikke tilfeldig. Yenikapı var en bukt hvor Lykos-elven, den eneste elven innenfor murene, og som i dag er kjent som Bayrampaşa-bekken, munnet ut i havet. Kızıltans artikkel beskriver at havnen ble bygget rett ved denne elvemunningen. Bukten var beskyttet mot de dominerende vindene i Marmarahavet, men elven som skapte havnen, skulle til slutt føre til dens undergang. Elvens sedimenter.

På midten av det syvende århundre, da Egypt kom under arabisk kontroll, ble kornforsendelsene avbrutt. Wikipedia opp Utgravningsteamet fant bevis for dette i de osmanske lagene. I løpet av det sekstende og syttende århundre var området fullstendig fylt ut og brukt som boligområde og hager; det ble funnet mange brønner og rester av bygninger konstruert av stein og leire. Derfor var det ikke overraskende at arkeologene, da Marmaray-prosjektet startet, først fant et osmansk boligområde, deretter en bysantinsk havn, og til slutt en landsby som eksisterte for åtte tusen år siden. Da Marmaray-maskinene traff havnen...

Istanbul Arkeologiske Museer startet en redningsutgravning i Yenikapı i 2004 som en del av Marmaray- og metroprosjektene. Ifølge Kızıltans artikkel var dette den første systematiske undersøkelsen av en bysantinsk havn i Istanbul; havnen lå bare en meter under havnivå, og utgravningen dekket et område på over femti åtte tusen kvadratmeter. En side på Istanbul guvernementets nettside gir et inntrykk av omfanget av arbeidet; i løpet av de omtrent ti årene med arbeid var det mellom seks hundre og tusen gravearbeidere, femti eksperter og tjue universiteter og institutter involvert. Wikipedia-artikkelen om Yenikapı-vrakene beskriver hvordan de femti åtte dekar store området med tolv meters fyllmasse ble fjernet lag for lag. Denne utgravningen forsinket åpningen av Marmaray i flere år; Wikipedia-artikkelen om Marmaray minner om at den første delen først kunne åpnes 29. oktober 2013. Men forsinkelsen ble verdt det, da det resulterte i den største samlingen av middelalderlige vrak funnet på ett enkelt utgravningssted i verden. Trettisju skip, en havn...

Ifølge en nyhetsartikkel fra Anadolu Agency fra 2021 ble trettisju bysantinske vrak datert til perioden mellom det femte og ellevte århundre funnet i Yenikapı. Noen kilder oppgir et tidsrom mellom det femte og tiende århundre; professor Ufuk Kocabaş, som leder Yenikapı-vrakprosjektet, beskriver det som den største samlingen av middelalderlige vrak i verden. Skipene er delt inn i tre kategorier: små slepebåter, mellomstore båter og store handelsskip. Ifølge Wikipedia er de årebaserte galeier, som var en type krigsskip i den bysantinske marinen, de arkeologisk funnet første eksemplene av denne typen. Hvert vrak har sin egen historie. Yenikapı 1 inneholdt jernankere fra det tiende århundre og Ganos-type amforer som ble brukt til å transportere vin. Yenikapı 35 var et skip fra det femte århundre og inneholdt hundre og tjue og syv stablede amforer av Kırım-typen; restene i bunnen av amforene indikerte fiskesaus. Utgravningsteamet fant spor av sardiner i mange av amforene. Det mest kjente vraket er Yenikapı 12, som ble funnet i 200 Wikipedia nevner en 51 meter lang og 4,2 meter bred kai, fundamenter for brygger og rester av forsvarsverk som stammer fra Theodosius IIs tid. Det vil si at det i Yenikapı ikke bare ble funnet skip, men også kaiene de lå til. Spor fra åtte tusen år siden.

Laget under skipene skjulte det egentlige overraskelsen fra utgravningen. Ifølge guvernørens nettside ble det funnet en neolitisk bosetning, dateres til mellom åtte tusen og åtte tusen to hundre år siden, som er den eldste kjente bosetningen på halvøya. Ifølge Arkeofili levde disse menneskene på en tid da Marmarahavet ennå ikke var saltvann, men en bitter innsjø. Husene var bygget med en fletteteknikk, støttet av trepilarer. Funn av hvete og bein fra hunder, sauer, geiter og griser indikerer at jordbruk og husdyrhold var etablert. De døde ble kremert og gravlagt, og dette regnes som de eldste kjente kremasjonsritualene i anatolsk arkeologi. Det mest rørende funnet er fotsporene som er trykket ned i leiren. Ifølge Anadolu Ajansı ble to tusen åtti fotspor dokumentert fra den keramiske neolitikum-perioden; sporenes lengde varierer fra seksten til tjue ni centimeter. Arkeofili skriver at nesten nittifem prosent av sporene var fra mennesker som hadde sko på, og at omtrent tusen av dem ble fjernet og flyttet til et museum. Guvernørens nettside oppgir et høyere totaltall; selv om tallene varierer avhengig av kilden, er konklusjonen den samme: fotsporene til de første innbyggerne i Istanbul er i dag beskyttet. Hvor er skipene i dag?

Mange av vrakene er fortsatt ikke synlige, og det er en grunn til det. Ifølge Anadolu Ajansı, som rapporterte fra Kocabaş i 2018, blir treverket som hentes opp fra vannet først desinfisert i minst fem år i førtifem tanker for å fjerne salt, deretter dokumentert i 3D og tørket ved frysetørking; bevaringen av et enkelt skip kan ta mellom seks og ni år. På den tiden var bevaringen av fire av de trettisju vrakene fullført, og tjue og syv ble undersøkt ved Istanbul Universitet. Fire vrak ble bevart av eksperter fra Texas A&M University ved det undervanns arkeologiske instituttet i Bodrum. Som guvernøren også skriver, befinner de fleste av skipene seg i to laboratorier i Yenikapı. Kocabaş sier at et bevart skip ikke kan flyttes igjen, og at derfor museet bør bygges ved siden av skipene. Museet har vært et tema i mange år. Ifølge en rapport fra Anadolu Ajansı fra 2021, var det i 2015 godkjent en design for et museum i Yenikapı; i 2020 deltok førti to prosjekter i konkurransen om det arkeologiske området Theodosius-havnen, og konkurransen ønsket et besøkssenter som skulle integreres med overføringssenteret under. I følge samme rapport ble gjenstandene som ble fun Ifølge Wikipedia ble Marmaray-stasjonen åpnet 29. oktober 2013, M2-linjen i februar 2014 og M1-linjen i november 2014. I sentrum av stasjonen finnes et utstillingsområde kalt "Yenikapı-utgravningene". Her kan du se replikaer av funn fra utgravningen, en modell av et skip fylt med amforer, og paneler som forteller historien om utgravningen. Sett av fem minutter under overgangen for å se på etikettene i vitrinene, som forteller hvilken periode hver replika tilhører.

Det andre stedet er Rahmi M. Koç-museet. Ifølge en nyhetsartikkel fra Istanbul Universitet, er en eksakt kopi av Yenikapı 12 bygget i løpet av omtrent ett og et halvt år som en del av EU-prosjektet Limen, og ble sjøsatt i Tuzla i 2017. Ifølge Hürriyet ble skipet først utstilt i hagen til Istanbul Arkeologiske Museum i omtrent ett år, og ble besøkt av nesten 400 000 mennesker. Siden februar 2019 har det ligget ved Rahmi M. Koç-museet i Hasköy. Her får du den beste muligheten til å se et skip som ligner på det kapteinen seilte på på 900-tallet.

Det tredje stedet er Istanbul Arkeologiske Museum i Gülhane. Dette er institusjonen som gjennomførte utgravningen, og det er her det meste av funnene er bevart. Ifølge Wikipedia arrangerte museet utstillingen "8000 år med Istanbul" i 2007, og den store utstillingen "Historier fra den skjulte havnen" fra 25. juni 2013 til 25. januar 2014. Over 280 000 mennesker besøkte den sistnevnte utstillingen. Ifølge museets nettside ligger museet i Osman Hamdi Bey Yokuşu, på Alemdar Caddesi, i en bygning som ble fullført i 1891 etter tegninger av Alexander Vallaury. Sjekk museets offisielle nettside før besøket for å finne ut hvilke av funnene fra Yenikapı som er utstilt i de forskjellige salene. Du finner også informasjon om åpningstider og billetter der.

**Hvordan komme seg dit:**

Den mest praktiske ruten er som følger: Ta Marmaray eller metro til Yenikapı, besøk utstillingen i stasjonen, og gå ut mot Kennedy Caddesi for å se kysten der havnen en gang strakte seg. I dag ligger havet noen hundre meter lenger sør. Deretter tar du Marmaray til Sirkeci og går til Gülhane for å besøke de bysantinske og neolitiske salene i Arkeologiske Museum. Hvis du drar til Rahmi M. Koç-museet ved Golden Horn på slutten av dagen, kan du se kopien av Yenikapı 12 i dagslys. Hvis du kommer tidlig om morgenen, kan du unngå folkemengdene i vitrinene i stasjonen. Når besøkssenteret i havneområdet åpner, vil disse tre stedene bli en enkelt rute. Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren