Uşak-teppet.
Når du går gjennom renessanssalene i europeiske museer, vil du ofte legge merke til et teppe med blå og røde medaljonger, eller et teppe med en åttekantet stjerne, enten det er plassert på et bord eller foran en trone.
Logg inn for å like og vurdere

Mens du går gjennom salene i europeiske museer og legger merke til et teppe, enten det er på et bord eller foran en trone, vil du ofte se et teppe med blå og røde medaljonger eller en åttetakket stjerne. Mange av disse teppene er vevd i Uşak og omegn. Uşak-teppet er i dag et produkt som er beskyttet av geografisk betegnelse, men dets egentlige preg er en historie om håndverk og handel som strekker seg fra Anatolia til Europa i århundrer. Denne teksten beskriver hvordan du kan gjenkjenne et Uşak-teppe, hvor det kommer fra, og hvordan du kan følge tradisjonen i byen. Den tyrkiske teppekunsten: En strålende periode.
Uşak Provincial Kultur- og Turistdirektorat skriver at teppene som ble produsert i Uşak og omegn på 1500-tallet markerte starten på den andre og siste strålende perioden i den tyrkiske teppekunsten. En artikkel av kunsthistorikeren Nurcan Perdahçı i "Trakya Üniversitesi Sosyal Bilimler Dergisi" følger samme linje: den første strålende perioden er representert av anatolske seljuk-tepper med solide geometriske mønstre, mens den andre perioden starter med Uşak-tepper, preget av komposisjoner med medaljongmønstre. Ifølge Perdahçı er Uşak-tepper den største og mest kjente gruppen blant tyrkiske tepper, men navnet "Uşak" forekommer sjelden i europeiske inventarregistre; der kalles de rett og slett tyrkiske tepper. En studie publisert i TTK's "Belleten"-magasin beskriver hvordan teppeproduksjonen i denne regionen var knyttet til tyrkiske nomadestammer som Kınıklı, Kaçar, Karakeçili og Tekeli. Opprinnelig var veving en aktivitet som foregikk hjemme: hver familie vevde tepper, matter og ulltepper til eget bruk og til sine døtre. På 1500-tallet ble denne håndverksaktiviteten omgjort til en produksjonsgren gjennom bestillinger. To store kategorier: Medaljonger og stjerner.
Den geografiske betegnelsen registrert hos det tyrkiske Patent- og Varemerkeinstituttet definerer to hovedtyper av Uşak-tepper: tepper med medaljonger og tepper med stjerner. Teppene med medaljonger er den viktigste gruppen, og eksempler opptil ti meter lange er produsert. Medaljongene er runde i midten og har spissede kanter på sidene, og komposisjonen antyder evighet; teppets kant virker som et stykke som er kuttet ut av dette uendelige mønsteret. Ifølge registeret er de beste eksemplene av medaljong-Uşak-tepper, som ble produsert frem til midten av 1700-tallet, de med mørke røde og blå medaljonger på en mørkeblå bakgrunn, fylt med gule blomster. De med rød bakgrunn er mer forseggjorte, og medaljongene er alltid mørkeblå. Stjerne-Uşak Teppeker i europeiske malerier
Det som ga Uşak-teppene et varig rykte i Europa, var malerkunsten. Perdahçı skriver at disse teppene ble avbildet i europeiske malerier fra midten av det femtende århundre til slutten av det attende århundre, ofte med stor detaljrikdom. I teppehistorien er det noen typer som er oppkalt etter malerne som avbildet dem. De små, geometriske teppene som ofte vises i maleriene til den tyske maleren Hans Holbein, kalles "Holbein-tepper". En annen type, som ofte vises i maleriene til den italienske maleren Lorenzo Lotto, er også oppkalt etter ham, "Lotto-tepper". Perdahçı knytter begge disse typene til Uşak-regionen. Ifølge Uşak Provincial Directorate of Culture and Tourism spredte berømmelsen til Uşak-teppene seg over hele Europa på slutten av det sekstende århundre, og adelsfamilier begynte å bestille Uşak-tepper med sine egne våpen. Direktoratet bemerker også at det finnes et stort antall av disse teppene i museer i Europa. Teppene var også ettertraktet i det osmanske hovedstaden; ifølge Perdahçıs kilder ble det bestilt et Uşak-teppe til Topkapi-palasset i 1726.
Veien til Uşak-teppene gikk via Izmir
Uşak-teppene ble fraktet til Izmir for å nå havet. Perdahçı beskriver hvordan teppene som ble brakt til teppemarkedet over Dokuzsele-broen i Uşak om morgenen, tiltrakk seg oppmerksomheten til britiske handelsmenn i Izmir, og at teppene deretter ble sendt til Izmir med esler. Ifølge studien i Belleten ble teppene fraktet til Europa med vogner, på esel- og hesterygger på 1600-tallet. Først var det britene, deretter hollenderne, italienske fyrstedømmer, østerrikere og tyskere som begynte å kjøpe Uşak-tepper fra Izmir. Den samme studien gir også tall fra det nittende århundre. På 1840-tallet var Uşak-tepper en av byens viktigste økonomiske aktiviteter, og en av de viktigste handelsvarene ved Izmir-havnen. På 1870-tallet ble tre fjerdedeler av teppeproduksjonen i Anatolia produsert i denne byen. Teppeproduksjon var en viktig inntektskilde for mange familier; menn jobbet med ull og garn, mens kvinner forsørget familiene ved å veve tepper. Spinnverksteder og fargeri oppstod også som en del av denne økonomien. Ifølge studien i Belleten var det 222 teppeeksempler, inkludert sofa-tepper vevd i Uşak og Kütahya, som ble sendt til den første store internasjonale utstillingen som det osmanske riket arrangerte i 1863, "Sergi-i Umumi-i Osmani". Disse teppene skilte Ushak-teppene var et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et et Kilder:
- Tyrkisk Patent- og Varemerkeinstitutt, geografisk betegnelse for Uşak-tepper (nr. 152), https://ci.turkpatent.gov.tr/Files/GeographicalSigns/152.pdf
- Uşak provinsielle kultur- og turistdirektorat, håndverk, https://usak.ktb.gov.tr/TR-75325/el-sanatlari.html
- Uşak provinsielle kultur- og turistdirektorat, Dokur-huset, https://usak.ktb.gov.tr/TR-295206/dokur-evi-weaver-house.html
- Nurcan Perdahçı, Uşak-tepper i europeisk malerkunst fra det 16. til 18. århundre, Trakya Universitetets tidsskrift for samfunnsvitenskap 13/1, 2011, https://dergipark.org.tr/tr/pub/trakyasobed/article/326297
- Belleten, Mekaniseringen av teppeproduksjon i Uşak i den siste perioden av Det osmanske riket, Volum 71, nummer 260, 2007, https://belleten.gov.tr/tam-metin/2739/tur
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
