Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Gaziantep, en UNESCO-beskyttet matby, og dens kjøkken.

Når en reisende kommer til Gaziantep, er det ofte det første spørsmålet de stiller: "Hvor bør jeg spise?" Dette spørsmålet er mer enn bare nysgjerrighet; det er en inngangsport til byens identitet.

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Gaziantep, en UNESCO-beskyttet matby, og dens kjøkken.

Her som besøker Gaziantep, stiller ofte spørsmålet: "Hvor bør jeg spise?" Dette spørsmålet er mer enn bare nysgjerrighet; det er en inngangsport til byens identitet. UNESCO anerkjente Gaziantep som en "Kreativ Matby" i 2015. Denne teksten beskriver matkulturen bak denne tittelen, de registrerte smakene, tradisjonene for tørking og oppbevaring, og hvor du kan oppleve denne kulturen i byen. Her finner du ingen restaurantanbefalinger, men heller et kart som hjelper deg med å finne det du leter etter.

En matby sett gjennom UNESCOs øyne.

UNESCOs side om Gaziantep beskriver hvordan byens lange mattradisjon har vært sentralt for den kulturelle identiteten siden jernalderen. Ifølge samme side er mat fortsatt en viktig drivkraft for den lokale økonomien. Seksti prosent av befolkningen som jobber i byen, er sysselsatt i denne sektoren, og nesten halvparten av bedriftene er dedikert til matproduksjon, spesielt krydder, korn og tørket frukt. UNESCO understreker at gastronomi i Gaziantep også representerer festivaler, kulturell dialog og sosial samhørighet. Siden nevner fremtredende arrangementer som Pistasiakulturen og Kunstfestivalen, samt den tre dager lange "Şıra"-festivalen som samler nesten hele byen. Byens beliggenhet langs den gamle Silkeveien fremheves også som en kilde til mangfoldet i det lokale kjøkkenet. Blant prosjektene UNESCO fremhever, er etableringen av felles kjøkken i nabolagene, samt ideen om å konvertere pistasje-skall til fornybar energi. Blant målene som er presentert for UNESCO, er å gjennomføre forskning på matkulturen langs den gamle Silkeveien i samarbeid med andre matbyer, samt å arrangere en internasjonal matfestival. Med andre ord, denne tittelen er ikke bare en anerkjennelse av smak, men også en bekreftelse på matens plass i byens liv.

Mer enn hundre geografiske betegnelser.

For å få et innblikk i den registrerte siden av Gazianteps matkultur, er det en god start å besøke det tyrkiske Patent- og Varemerkeinstituttets portal for geografiske betegnelser. Når du søker etter "Antep" og "Gaziantep" i portalens database, vil du finne mer enn hundre registrerte oppføringer per november 2026. De fleste av disse er retter, supper, desserter, bakverk og tørkede produkter. Denne listen er et sjeldent eksempel på hvor detaljert en bys matkultur kan dokumenteres. En av de eldste oppføringene er "Antep-pistache". Produktet ble registrert som en geografisk betegnelse av Gaziantep Handelskammer i år 2000. "Antep-baklava" ble derimot registrert som en opprinnelsesbetegnelse av Gaziantep Industrikammer i 2008. Listen inneholder også navn som "Antep-katmer", "Antep-lahmacun", "Antep-beyran", "Antep-yuvarlama", "Antep-mengic-kaffe", "Ante Her finner du produkter som Antep-pistache, Antep-frikk, tørkede fylte paprika fra Antep, Antep-menengi-kaffe, Antep-zahter-honning, Antep-urmu-fiken-sirup og granateple fra Oğuzeli. Mange av de registrerte produktene er ferdigretter, og en betydelig andel av søknadene er kommet fra Gaziantep kommune og Gaziantep handelskammer. For eksempel ble Antep Beyran og Antep Yuvarlama registrert i 2017, med søknader fra henholdsvis kommunen og handelskammeret. Denne distinksjonen viser at matlagingen i regionen er basert på både lokale råvarer og tradisjonelt håndverk. Registreringsdokumentene beskriver rettene.

Geografiske betegnelser er ikke bare juridiske dokumenter; hvert dokument beskriver en retts oppskrift, ingredienser og unike kjennetegn. Ifølge registreringsdokumentet for Antep Beyran er dette en kjøtt- og risrett, og ifølge dokumentene ble den første Beyran-restauranten åpnet i markedet i 1885. Lammekjøtt fra skulder og nakke, sammen med beinmarg, kokes i minst ti til tolv timer over lav varme. Kjøttet skilles fra beina, og kokt ris (kalt "kel pilav") tilsettes uten fett. Deretter tilsettes kjøttkraft, hvitløk og paprika. Dokumentet spesifiserer at retten må serveres varm og helst i en kobberpanne. Antep Yuvarlama er, ifølge dokumentet, en tradisjonell rett som serveres i Gaziantep på morgenen under høytider, og kalles også "yuvalama" lokalt. Deigen, laget av ris og magert kjøtt, formes til små kjøttboller, omtrent på størrelse med erter, og med en diameter på rundt fem til seks millimeter. Kjøttbollene kokes i kjøttkraft med kikerter, og serveres med rømme og en olje tilsatt mynte. Dokumentet nevner også at kjøttbollene kan dampes og fryses, og at de kan oppbevares i maksimalt tre måneder. Registreringsdokumentet for Gaziantep Lahmacun minner om at Evliya Çelebi nevnte retten i sin reisebeskrivelse under navnet "lahm-ı acinli börek". Ifølge dokumentet skiller Antep-lahmacun seg fra andre varianter ved at den ikke inneholder løk. Fyllet består av malt lam, hvitløk, persille og paprika, og kjøttinnholdet skal være mellom femti og seksti prosent. Lahmacun bakes i en steinovn og serveres med en grillet og skrelt aubergine. Dokumentet nevner også at lahmacun ofte spises i Gaziantep til daglige måltider, ved seremonier og under pikniker.

Matlaging og konservering i Gaziantep.

Gaziantep-kjøkkenet finner du ikke bare ved bordet, men også på takene av husene. Teksten i matmuseet til Kulturportalen beskriver hvordan kvinner samles i smugene for å forberede vinteren ved å fylle paprika. Samme tekst beskriver de røde og grønne tørkede produk Auberginer høstes mellom august og september, deles i to, og innmaten fjernes. De tres deretter opp på snorer i grupper på femti. For tørking velges steder med god ventilasjon, fordi god tørking krever vind og skygge. Ifølge dokumentet tørker auberginer saktere i disse områdene, og blir mykere etter tilberedning. "Firik" er også et produkt av denne tradisjonen. Dokumentet beskriver "Antep Firik" som en type hvete som røykes over åpen ild i åkeren, før den er fullstendig moden, mens stråene fortsatt er grønne. Ilden fra brenning av stråene gir kornene en karakteristisk røykfylt smak og aroma. Deretter blåses kornene i vinden for å fjerne de brente delene. "Antep Firik" er laget av durumhvete som dyrkes i Gaziantep, og "Firik pilav" er også en registrert rett.

Det beste stedet for å oppleve denne kulturen er Emine Göğüş Matmuseum, som ligger sør for Gaziantep-borgen. Ifølge kommunens nettside ligger museet i Göğüş-gården, som ble bygget i 1904, og ble åpnet som museum i 2008 etter en restaurering. Kommunen opplyser at museet er det første matmuseet i Tyrkia. Inne i museet finner du utstyr, ingredienser, tilberedningsmetoder og metoder for å oppbevare matvarer som brukes i det lokale kjøkkenet. Glemte lokale retter presenteres med bilder. Kulturportalen skriver at prosessen med å lage "yuvarlama" (en type dumplings), vinterkveldene ved ovnen og kaffekulturen blir levendegjort med dukker. Før du besøker museet, bør du sjekke de oppdaterte åpningstidene på kommunens offisielle nettside. Museet ligger i nærheten av de historiske markedene ved foten av borgen, så det kan planlegges som et stopp på en byvandring.

Før du setter deg til bords, noen tips:

I Gaziantep er måltidsrytmen også en del av kulturen. Ifølge dokumentet tilberedes "beyran" ofte dagen før og får putre over natten. "Yuvarlama" er, ifølge Kulturportalen, en rett som serveres ved høytider og spesielle anledninger. En liste over registrerte produkter fungerer som en meny. Hvis du vet navnet på retten du ønsker, vil det føre deg til det rette bordet. Å gå gjennom bodene på markedene og se utvalget av tørkede auberginer, paprika, gresskar, sumak, paprikasaus og pistasjnøtter er den enkleste måten å se råvarene som brukes i det lokale kjøkkenet. August og september er, ifølge dokumentet, månedene da auberginer høstes for tørking. Hvis du ønsker å vite når pistasjnøttene høstes og når den tilhørende festivalen arrangeres, kan du finne oppdatert informasjon i kunngjøringer fra kommunen og provinsens kultur- og turistkontor. Når du kjøper et registrert produkt, er det viktig å se etter det geografiske kjennetegnet på emballasjen for å sikre at produktet er produs Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren