Å utforske Topkapı-palasset, avdeling for avdeling.

Topkapı-palassetet ligger i enden av den historiske halvøya, og har utsikt over Marmarahavet, Bosporosstredet og Det gyldne horn. Det ble bygget av Fatih Sultan Mehmed mellom 1460 og 1478, og fortsatte å vokse med tillegg fra senere sultaner frem til midten av 1800-tallet. I lang tid ble det kalt Saray-ı Cedid-i Amire, som betyr "det nye palasset", for å skille det fra det gamle palasset i Beyazıt. Navnet Topkapı kommer senere, fra en port med kanoner plassert på den siden som vender mot havet. I omtrent 380 år var palasset sentrum for staten og de offisielle residensene til sultanene. Selv etter at dynastiet flyttet til Dolmabahçe-palasset i midten av 1800-tallet, mistet det ikke sin betydning. Seremonier som tronbestigelse og begravelser ble fortsatt holdt her frem til slutten av dynastiet, og sultanene besøkte Topkapı hver femte måned av Ramadan for å besøke Hırka-i Saadet. Palasset ble omgjort til et museum 3. april 1924, og er dermed det første museet i republikken. Siden 2019 har det vært underlagt Milli Saraylar İdaresi Başkanlığı (Presidentembetet for nasjonale palasser). I dag dekker det et område på omtrent 350 000 kvadratmeter, med unntak av Gülhane-parken. I denne artikkelen beskriver vi palasset fra den ytre porten og innover mot de innerste paviljongene, og følger dermed rekkefølgen som livet til de som bodde i palasset ble mer privat jo lenger inn man kom. Vi oppsummerer hva du bør se i hvert område, og til slutt gir vi tips om hvordan du kan planlegge besøket ditt.

**Palassets logikk**

Nøkkelen til å forstå Topkapı-palasset er å se det som et system av sammenkoblede gårdsplasser og porter, snarere enn en enkelt bygning. Organisasjonsmessig er det snakk om fire hovedområder: Birun er et område for tjenester og vakter, Divan-ı Hümayun er det administrative senteret, Enderun er palassskolen og sultanens mottakelsessal, og Harem er det private området hvor sultanen bodde med sin familie. Disse områdene er adskilt av tre monumentale porter. Den første porten er Bab-ı Hümayun, den andre er Babüsselam, og den tredje er Babüssaade. Jo lenger inn man kommer, jo færre mennesker har tilgang. Den første gårdsplassen var åpen for publikum og soldater, den andre gårdsplassen var der staten ble styrt, den tredje gårdsplassen var sultanens hjem, og den fjerde gårdsplassen var det mest private området med sultanens paviljonger og hager. Harem, som ligger på venstre side av den andre og tredje gårdsplassen, og vender mot Det gyldne horn, utgjør en egen verden. Det antas at palassets hovedplan er inspirert av Edirne-palasset. Tjenestebyggene er for det meste laget av stein, Dette var et område som huser enheter og ansatte som dekker palassets behov, samtidig som det var en plass hvor folk og soldater kunne komme og gå. Under kroningsseremonier og høytider ventet statsmenn, deres følge og janitsjarer her. På den ene siden av gårdsplassen lå palassets sykehus, vannkilder og bakerier, mens den andre siden hadde et område for lagring av ved, et myntverk og lagerbygninger. I nærheten av den andre porten sto en liten, åttekantet paviljong med tårn, kjent som Deavi Kasrı. De som ønsket å få sine problemer frem til divanen eller sultanen, leverte sine søknader til en tjenestemann her. På den første gårdsplassen står Aya İrini, en bygning fra bysantinsk tid. Etter erobringen ble bygningen brukt som våpenlager. I 1846 ble våpnene her organisert, og en samling bestående av gamle våpen og antikviteter ble opprettet. TDV Islamic Encyclopedia anser denne samlingen som det første museet i Istanbul og Tyrkia. Aya İrini er i dag et museum som kan besøkes, og er inkludert i den kombinerte billetten til Topkapı-palasset.

Babüsselam, porten ved inngangen til den andre gårdsplassen, er et av de mest kjente bildene av palasset, med sine to spisse tårn. Denne strukturen, bestående av to porter og rom mellom dem, var stedet hvor statsseremonier startet. Formen på tårnene er av noen forskere knyttet til Sultan Süleymans observasjoner under hans europeiske kampanjer, mens Gülru Necipoğlu, som har gjort omfattende studier av Topkapı, mener at tårnene ble bygget i Fatih-perioden sammen med murene. Om morgenen, når divanmøtene fant sted, var det mye aktivitet foran denne porten. Portvoktere og offiserer ønsket statsmenn velkommen her, mens ministrene ventet på hverandre i rekkefølge etter rang, og "selam"-offiserene overvåket utvekslingen av hilsener. Etter seremonien gikk statsmennene inn, mens deres medarbeidere ble værende utenfor porten. Selv de store følgegruppene til utenlandske ambassadører kunne bare komme så langt som til denne porten. Ingen andre enn sultanen kunne krysse denne porten til fots, og derfor var den første gårdsplassen også stedet hvor hester og stallarbeidere ventet.

Den andre gårdsplassen, Divan Meydanı

Gårdsplassen mellom Babüsselam og Babüssaade er stedet hvor staten ble styrt, og den kalles også Divan Meydanı eller Adalet Meydanı (rettferdighetsplassen). På grunn av de mange seremonier som ble holdt her, spesielt på 1500-tallet, var det en relativt lite trebeplantet plass. Ifølge miniatyrer og beretninger fra de som kom med ambassadørene, beveget det seg dyr som hjort og rådyr rundt på plassen. En av de smale, brosteinsbelagte veiene ble kjent som "vezir yolu" (ministerveien), og var den veien statsmennene brukte når de gikk til div Keiseren kunne observere møtene uforstyrret fra et burvindu på motsatt vegg av salen der divanen ble holdt. Bygningen bak Kubbealtı, med sine mange kupler, var statens offisielle skattkammer. I dag finner man her en utstilling med omtrent 400 våpen av høy kvalitet og utsmykning. Utstillingen inkluderer sverd, klubber, buer, skjold, hjelmer, rustninger og musketter, inkludert et seremoniell sverd som tilhørte Fatih Sultan Mehmed. Høyre side av gårdsplassen er dedikert til kjøkkenene. Disse bygningene, som ligger bak en lang arkade, er lett gjenkjennelige på grunn av sine koniske kupler og skorsteiner. Selv om grunnlaget ble lagt samtidig med den opprinnelige bygningen, er det nåværende utseendet fra etter brannen i 1574, da Mimar Sinan rekonstruerte kjøkkenene samtidig som han bevarte hovedbygningen. Kjøkkenene, som besto av ni ovner og et konditori, kunne produsere mat til 1500 til 3000 personer daglig, og dette tallet økte ytterligere på dager med mottakelser for divanen og ambassadører. I dag utstilles det kinesisk og japansk keramikk som ble brukt i palasset, samt metallkjøkkenutstyr i konditoriet og i rommet for søtsaker. I de tilstøtende bygningene kan man også se palassets europeiske porselen og sølv. I den nedre venstre delen av gårdsplassen finner man de kongelige stallene, hvor keiserens verdifulle hester ble holdt, og et skattkammer for hestetegn. Rett ved siden av ligger Zülüflü Baltacılar-barakkene, som danner et lite nabolag med en moské, et bad og sovesaler. Inngangen til Haremet ligger også på denne gårdsplassen, og åpner seg ved siden av Kubbealtı. Babüssaade og Arz Odası.

Den tredje porten, Babüssaade, er inngangen til Enderun, som var keiserens private område. Den kalles også Akağalar-porten eller Arz-porten. Selv om selve porten antas å stamme fra Fatih-perioden, fikk den sitt nåværende utseende i perioden til Abdülhamid I, i årene 1774-1775. I buen over porten finner man II. Mahmuds segl. Gjennom hele osmansk historie har Babüssaade vært stedet for tronbestigningsseremonier. Uansett vær ble tronen plassert foran denne porten, og den nye keiseren gikk gjennom porten for å ta plass på tronen, mens statens ledere sverget troskap her. Den siste keiseren som gjennomførte en tronbestigningsseremoni foran denne porten var VI. Mehmed. Under høytider ble også en høytidstrone plassert her, og gratulasjoner ble mottatt. I krigstider overleverte keiseren sin hellige banner til øverstkommanderende foran denne porten. Toppen av stativet hvor banneret ble plantet i bakken, er fortsatt dekket med marmor i dag. Når du går gjennom porten, se ned på bakken. Bab Først kommer nyceri-agene, deretter kazaskerene, og til slutt kommer storveshiren og ministrene for å hilse. Den tredje gårdsplassen er hjemmet til Enderun, palassskolen.

Den tredje gårdsplassen er gårdsplassen til palassskolen Enderun, og den kalles derfor også Enderun-plassen. I rommene som omgir gårdsplassen, bodde og studerte palassagene. Rommene hadde også en hierarkisk struktur, som strakte seg fra de små og store rommene, til Seferli, Kilerli, Hazine og til slutt det mest prestisjefylte Has Oda-rommet. Rett bak Arz Oda, står Enderun-biblioteket, som ble bygget av sultan Ahmed III i Lale-perioden og donert til Enderun-agene. Bygningen står på en høy sokkel, har en sentral kuppel og tre buer, og er dekorert med fliser. Under trappeoppgangen er det en stor fontene. På den ene siden av gårdsplassen ligger Ağalar-moskeen, som stammer fra Fatih-perioden, og som i dag fungerer som palassbiblioteket, og huser omtrent 14 000 manuskripter. Seferli-rommet er området hvor sultanenes klær utstilles. Her kan du se sultanenes daglige og seremonielle antrekk, samt stoffene som ble brukt i palasset. Rommet som ble dannet da Has Oda-verandaen ble stengt i det 19. århundre, brukes nå som et galleri for portretter av sultaner. Vær oppmerksom på at museets utstillingsrom kan endre seg fra tid til annen, og kan være stengt på grunn av restaurering eller andre årsaker. Hvis du ønsker å se en bestemt del, bør du sjekke den aktuelle statusen før du besøker.

Hazine (Skattekammeret)
Hazine Köşkü, som ligger i det øvre høyre hjørnet av den tredje gårdsplassen, er også kjent som Fatih Köşkü. Denne bygningen, som ble bygget av Fatih Sultan Mehmed da palasset ble bygget, har blitt brukt som palassets skattekammer siden den gang. Blant de mest kjente gjenstandene som utstilles i dette området, hvor det osmanske skattekammeret vises, er fire troner, sorguc (høye hatter som er et symbol på herskap), bokomslag dekorert med juveler, Topkapı-dolken og Kaşıkçı-diamanten. Historien om Topkapı-dolken er fascinerende. Den ble laget i 1746 av sultan Mahmud I som en fredsgave til den persiske herskeren Nadir Shah. Ambassadørene som bar dolken, fikk imidlertid nyheten om at Nadir Shah var blitt myrdet i 1747, og de returnerte til Istanbul med gaven. Dolken er omtrent 35 centimeter lang, og har en gullhåndtak med tre store smaragder. Når det åttekantede smaragddekselet på enden av håndtaket løftes, kommer det frem et lite ur. Kaşıkçı-diamanten veier 86 karat, og er omgitt av to rader med 49 små diamanter. Det er ikke I løpet av Yavuz Sultan Selims tid, etter at hellige gjenstander ble brakt hit, ble området mest kjent som Hırka-i Saadet-området. I dag besøkes det som "Området for hellige gjenstander" og er dekket av fliser fra forskjellige perioder. Her oppbevares gjenstander fra islams tidlige historie, inkludert en kappe og et banner antatt å tilhøre profeten Muhammed, sverd tilhørende de første kalifene, og gjenstander som sultanene har donert til Mekka og Medina i forskjellige perioder. Gjenstandene har blitt oppbevart i verdifulle beholdere i århundrer, og det har blitt lest Koranen ved siden av dem. Ifølge TDV fortsetter denne tradisjonen den dag i dag. Dette området bør besøkes i stillhet, ved å vente på tur og med respektfull påkledning.

Den fjerde gårdsplassen og paviljongene:

Bak den tredje gårdsplassen ligger den fjerde gårdsplassen, kalt Sofa-i Hümayun. Dette er et område med paviljonger som tilhørte sultanene, hengende hager og marmorterrasser med bassenger, og det er det roligste hjørnet av palasset. Revan-paviljongen ble bygget av Murad IV etter hans kampanje til Revan i 1635. Bygningen har en åttekantet plan med tre åpne sider, og fasaden er dekket med fargerike steiner og blå fliser. Den ble brukt til forskjellige formål i senere perioder, og i perioden til Mahmud I ble den omgjort til et bibliotek. Baghdad-paviljongen ble også bygget av Murad IV i 1638, som et minnesmerke over erobringen av Baghdad. Byggingen ble sannsynligvis fullført i 1639. TDV anser denne bygningen, som har bevart sin opprinnelige form, som et av mesterverkene i tyrkisk paviljongarkitektur. Legg merke til de flisdekte veggene, skapdørene og vindusrammene dekorert med perlemor og intarsia. På samme terrasse står İftariye Kameriyesi, med sitt forgylte tak. Denne lille paviljongen med åpen fasade vender mot Bosporos, og det sies at sultanen brøt fasten her i Ramadan. Terrassens nåværende utseende ble etablert i perioden til Ibrahim. Den nærliggende Sünnet Odası ble lagt til på 1600-tallet, og er kjent for sine flispaneler fra forskjellige perioder. De andre bygningene på den fjerde gårdsplassen er også interessante. Sofa Köşkü, en trebygning som støtter mot Lale Bahçesi-muren, er også kjent som Mustafa Paşa Köşkü, og veggene er dekorert med dikt av Hakani Mehmed Bey. Hekimbaşı Odası, den eldste bygningen på den fjerde gårdsplassen, dateres tilbake til 1500-tallet, og er et tårn som ble brukt av palassets overlege og en periode som apotek. Mecidiye Köşkü, som vender mot Marmarahavet, ble bygget av Sultan Abdülmecid på 1850-tallet, og er det siste pavil Heremmet var etableringen var i et palass, hvor sultanens mor (valide sultan), sultanens koner, døtre, søstre og andre familiemedlemmer, samt deres tjenestefolk, bodde. Alle tjenestefolk var underlagt lederen av haremmet (darüssaade ağası). Kun en del av rommene var åpne for besøkende. Besøket starter ved "Arabalar Kapısı" (Vognporten). Det første området er "Dolaplı Kubbe", et rom som ble bygget i 1587 av Murad III som inngangshall til haremmet, og hvor også haremmets skatt oppbevares. Deretter følger "Şadırvanlı Sofa", et område med fontener og vegger dekorert med fliser fra 1600-tallet, og et område med rom for lederne av haremmet. I øverste etasje av dette området ligger "Şehzadeler Mektebi", hvor prinsene fikk sin utdannelse. Ved enden av dette området ligger "Cümle Kapısı", som fører inn i selve haremmet, hvor familien bodde. "Valide Sultan Taşlığı ve Dairesi" (området og leiligheten til sultanens mor) er den største og viktigste delen av haremmet, sammen med sultanens leilighet. Den ble etablert da sultanens mor flyttet fra det gamle palasset til Topkapı på slutten av 1500-tallet, og ble gjenoppbygd etter en stor brann i 1665. Herfra kommer man til sultanens og sultanens mors bad. Dette doble badet, datert til slutten av 1500-tallet, ble dekorert på nytt i rokokkostil på midten av 1700-tallet. "Hünkar Sofası" er et stort rom med det største kuppelen i palasset. Dette var stedet hvor sultanen mottok sin familie, venner og gjester, og hvor feiringer og bryllup ble holdt. Veggene ble dekorert på nytt på 1700-tallet med delftsk fliser og venetianske speil, men de klassiske dekorasjonene fra den opprinnelige konstruksjonen er fortsatt synlige i kuppelbuer og pendanter. Kanskje det mest verdifulle rommet i haremmet er "III. Murad Has Odası" (III. Murads private rom), designet av Mimar Sinan. Dette rommet har i stor grad bevart sin opprinnelige innredning, og veggene er dekket med blå, hvite og korallrøde Iznik-fliser fra 1570-årene. Foran den store peisen med forgylte nisjer, finner man en toetasjers fontene laget av farget marmor. Lyden av vannet ga rommet en rolig atmosfære, og gjorde det vanskeligere å høre samtaler fra utsiden. Ved siden av ligger "I. Ahmed Has Odası" (I. Ahmeds private rom), som er kjent for sine skap og vinduskarmer dekorert med perlemor og elfenben, mens "III. Ahmed'in küçük odası" (III. Ahmeds lille rom) er kjent for sine veggmalerier av blomster og frukt, og derfor kalt "Yemiş Odası" (Fruktsalen). "Çifte Kasırlar" (de doble paviljongene), som også er kjent - Det offisielle nettstedet opplyser at "Museumskortet" er gyldig i mange områder tilknyttet "Milli Saraylar", men ikke i Harem- og Aya İrini-områdene i Topkapı-palasset. Hvis du har kortet, må du ta dette i betraktning.

• Betingelsene for rabatter for eldre og studenter er også detaljert beskrevet på det offisielle nettstedet. Du kan gå til palasset til fots fra Sultanahmet. Den offisielle adressen er Cankurtaran Mahallesi, Babıhümayun Caddesi No 1, og Bab-ı Hümayun ligger på denne gaten, rett bak Hagia Sophia. Det ligger også i gangavstand fra Sultanahmet- eller Gülhane-stasjonene på T1-trikkelinjen. Gülhane Park, som var den gamle hagen til palasset, ligger like utenfor palassmurene og er et godt sted å slappe av etter omvisningen. Sett av minst en halv dag for å besøke palasset, inkludert Harem. Hvis du ønsker å utforske i et rolig tempo, bør du starte tidlig. Besøk først de mest populære områdene, som skattkammeret og hellige relikvier, deretter Harem, og avslutt dagen på terrassene i den fjerde gårdsplassen med utsikt over Golden Horn og Bosporos. Vær oppmerksom på at du vil tilbringe mye tid utendørs mellom gårdene om sommeren, og at noen av innendørsområdene kan være kjølige om vinteren. Hvis du ønsker å inkludere Topkapı som en del av en dagstur, kombinerer ruten "Klassisk Sultanahmet-dag" palasset med Hagia Sophia, Basilica Cistern og Gülhane Park. For de som ønsker å se hvordan osmansk palassarkitektur utviklet seg fra Topkapı til Dolmabahçe og de overdådige herskapshusene langs Bosporos, finnes ruten "Fra palass til herskapshus: Osmansk smak utvikler seg". For generell informasjon om museumsbilletter, kan du se artikkelen "Hva du bør vite om museumsbilletter", og for informasjon om Hagia Sophia, som ligger rett ved siden av palasset, kan du se artikkelen "Hagia Sophias femten århundrer".

Kilder:

• Milli Saraylar İdaresi Başkanlığı, Topkapı Sarayı, https://www.millisaraylar.gov.tr/Lokasyon/2/Topkapi-Sarayi
• TDV İslam Ansiklopedisi, Topkapı Sarayı artikkelen, https://islamansiklopedisi.org.tr/topkapi-sarayi
• TDV İslam Ansiklopedisi, Topkapı Sarayı Müzesi artikkelen, https://islamansiklopedisi.org.tr/topkapi-sarayi-muzesi
• TDV İslam Ansiklopedisi, Babüssaade artikkelen, https://islamansiklopedisi.org.tr/babussaade
• TDV İslam Ansiklopedisi, Bağdat Köşkü artikkelen, https://islamansiklopedisi.org.tr/bagdat-kosku
• TDV İslam Ansiklopedisi, Revan Köşkü artikkelen, https://islamansiklopedisi.org.tr/revan-kosku

-