Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Taşpınar-teppet: En vevetradisjon ved foten av Hasan-fjellet.

Et teppe fra en region Blant Aksarays håndverkstradisjoner er teppene fra Taşpınar de mest omtalte.

Radar TürkiyeRadar Türkiye6 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Taşpınar-teppet: En vevetradisjon ved foten av Hasan-fjellet.

Ettepiken fra en region:

Blant Aksarays håndverkstradisjoner er teppene fra Taşpınar de mest omtalte. Ifølge siden om teppveving på provinsens kultur- og turistkontor, hadde teppemønstrene frem til 1960-tallet en unik karakter i hver eneste landsby rundt Aksaray. Etter dette tidspunktet ble Taşpınar-teppemodellen mer utbredt, og den brukes fortsatt i dag. Siden forteller også at Aksaray har vært et kjent teppesenter siden Seljuk-perioden, og at denne tradisjonen fortsatte inn i det osmanske riket. Siden påpeker også at senteret ikke er like kjent som det burde være, delvis på grunn av mangelen på gamle tepper som kan illustrere dets karakteristika. Denne teksten forsøker å beskrive Taşpınar-teppet ikke bare gjennom museeutstillinger, men også gjennom materialene, mønstrene og typene.

I Aksaray-universitetets e-by-leksikon finner vi informasjon om teppets historie, hentet fra reiseberetninger og historiske kilder. Ifølge denne informasjonen var Aksaray-tepper en av varene som ble eksportert i Seljuk-perioden, og teppene, vevd av saueskinn, ble sendt til sentre som Damaskus, Egypt, Irak, India og Kina. Artikkelen nevner også at den berømte reisende Ibn Batuta, som besøkte byen på 1300-tallet, skrev at teppene og kilimene som ble vevd i Aksaray var kjent under navnet "Aksaray". Den første skriftlige kilden som nevner navnet "Taşpınar" i forbindelse med Aksaray-tepper, er ifølge artikkelen "II. Konya Salnamesi" fra 1869-70. Denne publikasjonen gir detaljert informasjon om Aksaray, og nevner tepper og kilimer, og bemerker at teppene som ble vevd i Taşpınar var av høy kvalitet. Den britiske reisende W. J. Hamilton skrev rundt 1837 at det fantes mange åkre med planter for farging i området rundt Aksaray. Disse opplysningene viser at plantefarging spilte en viktig rolle i regionens økonomi.

Geografisk merke:

Taşpınar-teppet er registrert som et geografisk produkt. Ifølge opplysningene på Kulturportalen er registreringsnummeret 0007, og merket er et opprinnelsesmerke. Produktets karakteristiske trekk er den stiliserte vegetabilske og geometriske motivene som er fordelt på teppeflaten, og som danner hjørner og sentrale elementer, samtidig som det er store områder med tom flate. Fargene er klare, med marineblått, rødt og nyanser av disse, samt hvitt som hovedfarger. Det brukes også små mengder lysegrønt, gult, blått og beige. Denne beskrivelsen forteller deg hva du vil legge merke til når du ser teppet på avstand: i stedet for en tett veving, er det noen få store elementer som er balansert plassert på en stor, tom flate.

Ull, farge og garn:

Ifølge provinskontoret er hovedmaterialet i teppet ull, og ullen Ifølge teksten pleide vevere tidligere å karte, spinne og farge ullen selv. I dag bruker de fleste vevere ferdigfarget garn på grunn av nedgangen i husdyrhold og vanskelighetene ved ullbehandling, men forsøket på å bevare tradisjonelle metoder for garnproduksjon og plantefarging er viktig for å opprettholde de karakteristiske egenskapene til Taşpınar-teppene. En viktig detalj som knytter denne regionen til teppene er bruken av en spesiell type stein. Ifølge "E-Şehir"-delen er det mest karakteristiske trekket ved Taşpınar-teppene at de er vevd med ull som er farget med et materiale som samles inn fra skråningene av Hasan-fjellet, og som lokalbefolkningen kaller "sey taşı" eller "kara taş" (sort stein). Teksten sier at denne steinen forhindrer at ullen falmer og bevarer glansen. Ullen farges ved å koke den i kasser sammen med denne steinen, andre plantefargestoffer og bergkrystall. Blant plantene som brukes som fargestoffer, nevnes rotfargestoffer, eikeblader og -nøtter, valnøtteskall, vinrankeblad, tørket morell og granateplebark. Det sies at man oppnår lyse gule farger fra vinrankeblad, grønne farger fra "sey taşı" og gule og grønne toner fra granateplebark. For å fikse fargene brukes stoffer som "şap" (en type kjemikalie), bordsalt, aske fra eiketre og saltlake. Tilsetningen av en stein fra den vulkanske skråningen av Hasan-fjellet bidrar til teppets farge, og er den mest konkrete koblingen mellom denne vevingen og navnet på stedet.

Etter at fargingen er ferdig, forberedes garnene. Ifølge "E-Şehir"-delen kalles garnet som brukes i lengden "arış" i Taşpınar, mens garnet som brukes i bredden kalles "argaç" eller "ara geçgi". Hver andre tråd som brukes i garnet kalles "tin" av lokalbefolkningen, og antall "tin" tilsvarer antall skjerf som skal brukes i teppet. For å forhindre at teppet rakner, knyttes en liten knute, kalt "çitime", ved hver vending av "tin". Alle disse begrepene er lokale og gjenspeiler språket som brukes av veveren i verkstedet. Et interessant element i produksjonen av Taşpınar-tepper er bruken av "eksemplartepper". Ifølge teksten vever veverne teppene enten fra hukommelsen eller ved å se på "eksemplartepper" som kun inneholder mønster. Hvert mønster på "eksemplarteppet" er representert med en fjerdedel av det totale mønsteret, og midten av teppet er også representert med en fjerdedel. Når veveren glemmer et mønster eller ikke ønsker å gjøre en feil, ser hun på dette teppet. Teppet fungerer også som en fargekatalog, siden det viser de lokale fargene. "Eksemplarteppene" har ikke en bestemt komposisjon, men inneholder kun Dobbeltteppe får navnet sitt fordi det er vevd av to tepper som legges ende til ende, og det kalles også "mellomteppe" i folket. Når to tepper legges side om side, dekker de like mye som et vanlig teppe. Et kvartteppe er, i henhold til samme logikk, en størrelse mindre enn et "kalle"-teppe. Et puteteppe er stort nok til å legges under eller over en person, og er kjent som et "senge-teppe". Disse teppene med lange, myke tråder har et mønster som ligner potelignende spor fra hunder eller katter, og bakgrunnen er vanligvis hvit, mens mønstrene er i gule, røde og brune toner. Et "sedirteppe" er vevd for å legges over jordbunkene under vinduene, og er vanligvis omtrent 500 x 100 centimeter. Mønstrene ligner de som finnes på lokale tepper, og kantene har ofte motiv av "devefot". Et puteteppe ble brukt til å dekke ryggen på ridehester, og gamle eksempler er omtrent 80 x 60 centimeter. Ifølge avdelingssiden ble det før 1950 produsert tepper av typer som "senge-teppe", "sedirteppe", "side-teppe", "puteteppe", "veske-teppe" og "sal-teppe", og mange av disse typene er nå glemt.

**Å lese mønstrene:**

Når man ser på et Taşpınar-teppe, er det lettere å forstå mønstrene ved å følge en linje. Først ser man på midten: avdelingssiden skriver at midtdelen i de fleste tepper er enten "spiker-midt" eller "lys-midt". Deretter går man videre til hjørnene; i et vanlig teppe har hjørnene navn som "bunn-hjørne", "spiker-hjørne", "drue-hjørne" og "rose-hjørne". Fotdelen er delt inn i "rose-fot", "osmansk-fot", "fot med håndmotiv", "spore-fot" og "krok-fot". Brystkassen kommer i former som "trapp-bryst", "krok-bryst" og "rose-bryst". Kantdelen er karakterisert av mønstre som "perle-kant", "glatt-kant" og "blomster-kant". I dobbelt- og kvarttepper er mønstre som "spiker-midt", "spore-fot", "spiker- og manke-hjørne", "krok- og lukket-bryst" fremtredende. Avdelingen skriver at alle typer Taşpınar-tepper er dekorert med plantebaserte motiver som er plassert i en geometrisk rekkefølge, men at det er vanskelig å fastslå opprinnelsen på grunn av den overdrevne stiliseringen av disse motivene. Den samme siden skriver at opprinnelsen til mange av mønstrene er ukjent, og at det antas at de har blitt spredt og utviklet gjennom bruken i lokale landsbyer over tid. Det betyr at mange av mønstrene ikke har en dokumentert opprinnelse, og det er derfor mer ærlig å lese Når du ser på et teppe:

Hvis du ønsker å se et Taşpınar-teppe, er dette veilederen: Les først beskrivelsen i geografisk indikator-registeret: et bredt teppe, med hovedsakelig marineblå og røde farger, et arrangement med hjørner og et sentralt mønster. Se deretter etter sentralt mønster, hjørner, kantbånd, og "sallama" (en type dekorativ kant). Legg merke til kantdetaljene, som kalles "boncuk", og det lille jordfargede området langs den korte kanten. Prøv å gjette typen teppe basert på størrelsen: et "taban" teppe er bredt, et "kelle" teppe er litt mindre, og et "minder" teppe har lange tråder. Hvis du vurderer å kjøpe et teppe, er det nok å ha beskrivelsen fra den geografiske indikatoren og preferansen for naturlig farget ull i tankene. Før du besøker eksemplarer i museer eller utstillinger, sjekk den aktuelle institusjonens oppdaterte informasjon. Taşpınar-teppet er en oppsummering av forholdet mellom Aksaray, Hasan-fjellet, sauehold og bruk av plantefargestoffer. Hvert motiv, hver fargeoppskrift og hver teppetype sin størrelse er informasjon hentet fra hverdagen i regionen. Å se på teppet med dette perspektivet gjør det til mer enn bare en dekorasjon; det blir et dokument.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren