Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Sakarya Sofrası: Fra "Islama Köfte" til "Kabak Tatlısı".

For noen som kommer til Sakarya fra Istanbul, er ofte det første møtet med byen et besøk til et bord, enten det er for et måltid eller en sosial sammenkomst. Provinsen ligger der de flate og fruktbare slettene, som får næring fra sedimentene som Sakarya-elven fører med seg, møter skogkledde fjellområder og kysten av Svartehavet.

Radar TürkiyeRadar Türkiye19 Ekim 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Sakarya Sofrası: Fra "Islama Köfte" til "Kabak Tatlısı".

For de som kommer til Sakarya fra Istanbul, er det ofte et bord med mat som er det første de opplever. Provinsen ligger der Sakarya-elven og sedimentene den fører med seg, møter flate og fruktbare sletter, skogkledde fjellområder og kysten av Svartehavet. GoTürkiye, Kultur- og turistdepartementets markedsføringsplattform, beskriver Sakarya-kjøkkenet som basert på korn, grønnsaker, lokale kjøttprodukter, urter, yoghurt og bulgur, og fremhever gresskar som et av regionens varemerker. Den virkelige rikdommen ved dette bordet er imidlertid smakene som har kommet med migrasjonen. Kjøttfarse-tradisjonen fra Balkan, kylling- og ostoppskrifter fra Kaukasus, og gamle bryllupsretter fra Anatolia møtes ved samme bord. Per oktober 2026 er det tjue registrerte produkter med geografisk betegnelse registrert for Sakarya hos det tyrkiske Patent- og varemerkekontoret. I denne artikkelen utforsker vi provinsens matbord, fra salte til søte retter, basert på denne listen og matsidene til provinsens kultur- og turistdirektorat. Vi nevner ingen spesifikke bedriftsnavn. I henhold til registreringsdokumentene er det obligatorisk for steder som selger produkter med geografisk betegnelse å tydelig vise merket på produktet eller i virksomheten; den enkleste måten å finne ut om den smaken du leter etter er laget i henhold til den registrerte oppskriften, er å se etter dette merket. "Islama köfte" – kjøttfarse dyppet i kraft.

"Islama köfte" er den mest kjente retten fra Sakarya i hele landet. Kultur- og turistdirektoratet skriver at retten antas å ha kommet til regionen tidlig på 1900-tallet gjennom migrasjon fra Balkan. Det som skiller denne kjøttfarsen fra andre, er ikke bare selve kjøttfarsen, men også brødet som ligger under. "Adapazarı Islama Köftesi" er registrert som et produkt med geografisk betegnelse under nummer 167 for Sakarya Handels- og Industrikammer. Søknaden ble sendt 26. oktober 2009, og registreringen ble fullført 8. januar 2013. Selv om noen leksikonoppføringer oppgir et annet år, er det disse datoene som står i det offisielle dokumentet. Registreringsdokumentet beskriver oppskriften i detalj. Okse ribbebein og skankbein blir knust og kokes sammen med to store løk i en kjele over svak varme i omtrent tolv timer, og deretter siles kraften. Til denne kraften tilsettes rød paprika, olje og salt. Skiver av gammelt, surdeigsbrød dyppes i denne sausen og grilles lett. Kjøttfarsen er en blanding av like deler okse ribbebein og skank. Den inneholder også revet løk, spisskummen, svart pepper, paprika og gammelt brødsmuler, og den må hvile i minst en time. Ved grilling foretrekkes ved fra eik. To skiver av det fuktige brødet legges i bunnen av tallerkenen, Her er en oversettelse av teksten til norsk:

Registreringsdokumentet beskriver den som en rett som tilberedes og serveres til gjester ved spesielle anledninger som bryllup, navnefester og høytider. Kultur- og turistdirektoratet understreker også at keşkek er en rett som ikke alle kan lage, som krever dyktighet og som tradisjonelt tilberedes til viktige gjester. Dartı er et fett som utvinnes fra melk. Melken får stå i noen timer uten å kokes, det fettrike laget som samler seg på toppen fjernes og varmes opp i en kjele over svak varme til det blir rødt. Når det dannes små porer på overflaten, tas det av varmen og får stivne; det fettrike laget blir øverst, og bunnfallet nederst. For å lage keşkek, bløtlegges hirse som er skrellet i en hel natt. Neste dag kokes en hel kylling, hirsen kokes i kyllingkraften, den plukkede kyllingen blandes inn, og blandingen knuses med en tresleiv til den er jevn. Rett før servering helles oppvarmet dartı, som er blandet med smør, paprika og pepper, over keşkeken. Kaukasisk arv, cherkesisk kylling, abkhazisk ost og acıka.

Et aspekt av Sakarya-kjøkkenet er maten til samfunn som har immigrert fra Kaukasus. Kultur- og turistdirektoratet beskriver cherkesisk kylling som en av de viktigste rettene som disse samfunnene lager ved spesielle anledninger, når viktige gjester kommer på besøk, og ved bryllup. Kyllingen kokes og rives i strimler, og dekkes med en tykk saus laget av valnøtter, tørt brød, hvitløk og kyllingkraft. Den serveres med en rød paprikaolje over. Sakarya Abkhaz (Abaza) ost fikk registreringsnummer 746 i 2021. Dokumentet beskriver den som en modnet ost med en fibrøs tekstur, i en gulbrun farge og ofte i flettet form, med egenskaper som ligner både cheddar og mozzarella. På grunn av sin fibrøse struktur utvider den seg i varmt vann; GoTürkiye skriver også at den brukes i lokale oppskrifter som ligner "mıhlama", der den smeltes. Sakarya Abaza acıka er en saus som ble registrert i 2024 med nummer 1544. Kokte og skrelt paprika reduseres til en puré, og deretter tilsettes havsalt, hvitløk, korianderfrø, timian og oregano; knuste valnøtter tilsettes også. Dokumentet nevner at paprikaen tradisjonelt knuses mellom to steiner, der den nederste steinen kalles "ahaka" og den øverste, som holdes i hånden, kalles "apıhnıga". Denne røde puréen, som smøres på brød ved frokost, er en av de mest kjente fargene på regionens frokostbord. Gresskar, Adapazarıs søtsak.

Som GoTürkiye uttrykker det, er gresskar det første som kommer til tankene når man tenker på søtsaker i Sakarya. Her en tredjedel av sukkeret drysses over skivene, og gresskaren får hvile i omtrent en dag. Deretter kokes den i vann, resten av sukkeret tilsettes gradvis, og koketiden bør ikke overstige en halv time, ellers faller gresskaren fra hverandre. Dokumentet nevner også at to til tre nelliker som tilsettes under koking, forbedrer smaken, og at desserten eventuelt kan bakes i ovnen i kort tid. Den serveres med tahini, krem eller valnøtter. GoTürkiye nevner også en rett kalt "kabak kıvırması"; tynn deig rulles ut, revet gresskar og valnøtter strøs mellom lagene, den rulles sammen og helles over med varm, tykk sirup. "Üre tatlısı" og "uğut" er andre desserter.

Det finnes også desserter som er like karakteristiske for regionen, men som kanskje ikke er like kjente som gresskarretten. "Sakarya Üre Tatlısı" ble registrert i 2023 med nummer 1472. Denne desserten, som har en puddinglignende konsistens, lages ved å koke melk, korn malt på en steinmølle og sukker, og deretter avkjøles den. Før servering helles rødbærsyltetøy over. Navnet kommer av at en liten mengde korn utvider seg betydelig når den kokes, og derfor kalles desserten "üre tatlısı", som betyr "dessert som vokser" eller "dessert som reproduserer". Desserten fra Taraklı i sør krever enda mer tålmodighet. "Taraklı Uğut Tatlısı" ble registrert i 2021 med nummer 809; den kalles også "uhut" og "uğud". Hver dag bløtlegges hvete i et mørkt rom for å spire. Den spiredde hveten males på en steinmølle, vannet fjernes, og den kokes i kasseroller til den tykner. Ingen sukker, tilsetningsstoffer eller aromaer tilsettes; sødmen kommer fra den spiredde hveten, og resultatet er en tykk, mørkebrun masse som fylles i glass. Kilden oppgir forskjellige tidsperioder for spiringen: registreringsdokumentet sier i gjennomsnitt fem til seks dager, mens beskrivelsen fra "Il Kültür ve Turizm Müdürlüğü" sier at hele prosessen tar omtrent femten dager. Dokumentet understreker at "uğud" tradisjonelt lages i fellesskap under Hıdırellez-festivalen, ved bryllup og høytider, og at den derfor representerer fellesskap og solidaritet. En annen dessert fra samme region er "köpük helvası"; den lages ved å piske røtter av "çöğen" (en type plante), egg, sukker og glukose, og deretter tilsettes tahini. "Geyve ayvası" (eple) og "Pamukova"s valnøttsmør.

Når man snakker om frukt fra Sakarya, er "Geyve ayvası" (eple) det som kommer først. "Geyve Ayvası" fikk status som geografisk Her til en tykk sukkersirup blandes like mengder semule og hakkede valnøtter. Den tilberedes helst i en kobberkjele og røres med en tresleiv. Blandingen presses ned i en form, avkjøles og skjæres i baklava-biter. Listen inkluderer også produkter som Sapanca-valnøtter, Pamukova-melon, Taraklı-artiskokk, Kocaali-tørkede dadler og Karapürçek-fikenhonning, og hvert distrikt i provinsen bidrar med sine egne spesialiteter til bordet. Å sette sammen et måltid av sesongens råvarer.

Noen av disse smakene er tilgjengelige hele året, mens andre må vente på sin sesong. Kjøttboller og kashkek (en type grøt) tilberedes året rundt, men den beste tiden for gresskarpudding og plommer er om høsten. Høsten for Geyve-plommer starter i oktober, så oktober og november er de beste månedene for å besøke hagene mellom Geyve og Alifuatpaşa og smake frukten rett fra treet. Ost fra Kaukasus-kjøkkenet er lettere å finne på frokostbordet. Mer forseggjorte desserter som Uğut og skumhellva lages oftere ved spesielle anledninger; det er mulig å finne dem i glass eller bokser når du besøker Taraklı. Når du kjøper et beskyttet produkt, er det viktig å se etter både produktnavnet og det geografiske kvalitetsmerket, da dette er den beste indikasjonen på at produktet er produsert i henhold til spesifikasjonene. Prisene og tilgjengeligheten varierer ofte, så vi anbefaler at du sjekker de lokale produsentmarkedenes oppdaterte kunngjøringer før du reiser. Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren