Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Ordu Sofrası og historien om valnøtten.

I Ordu er det enkleste måten å bli kjent med byens geografi gjennom maten.

Radar TürkiyeRadar Türkiye19 Ekim 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Ordu Sofrası og historien om valnøtten.

I Ordu er du ved kysten, og det er den enkleste måten å forstå byens geografi på. På den ene siden har du kysten der fiskebåtene ligger, rett bak ligger bratte skråninger dekket av hasselnøttplantasjer, og bak dem strekker det seg høylandsområder der buskapen beiter om sommeren. "Ordu Mutfak Kültürü" (Ordus matkultur), en bok utgitt av Ordu Provincial Kultur- og Turismedirektorat, beskriver provinsens mattradisjoner gjennom disse tre lagene: fiske, hasselnøtt- og maisdyrking, birkehold og høylandsbruk. Denne teksten forteller om noen av de mest kjente rettene i Ordu, plantene og kornene som brukes i dem, og historien om hasselnøtten, som har formet provinsens økonomi og landskap. Til slutt kommer det noen forslag til hvordan man kan oppleve denne matkulturen. Kysten og høylandet representerer to forskjellige mattradisjoner.

Ifølge direktoratets bok er det en tydelig forskjell i kostholdet mellom kystområdene og de høyere delene av provinsen. I det fuktige og milde kystområdet er kostholdet hovedsakelig basert på grønnsaker og fisk; byene Perşembe, Gülyalı, Fatsa og Ünye er kjent for sine fisk, kjøttboller og brød. Jo høyere opp man kommer, desto lenger varer snøen, klimaet blir hardere, og høylandsbruken blir viktigere. I områdene Mesudiye, Kabadüz, Kumru, Gölköy, Korgan, Gürgentepe, Aybastı, Kabataş og Akkuş har husdyrhold vært en viktig inntektskilde i lang tid. Derfor er kjøttretter, retter med deig, mais, poteter og hvete vanligere på menyen. Boken nevner også at storfekjøtt er mer vanlig ved kysten, mens saueskjøtt er mer vanlig i høylandet. Samme kilde understreker at Ordus matkultur har blitt beriket gjennom migrasjon, og spesielt gjennom georgiske retter; "zetiyani", en kyllingrett med valnøtter og safran, og "Gürcü kavurması" (georgisk stekt kjøtt) er to eksempler.

Rødbete – men ikke slik du tror

Når man snakker om rødbeter i Ordu, tenker man ikke på sukkerbete, men på "karalahana" (sortkål). Dette bladet er grunnlaget for både den mest kjente suppen og utallige retter med fyll. Det tyrkiske Patent- og Varemerkeinstituttet registrerte denne retten som et geografisk kjennetegn 16. august 2023, under navnet "Ordu Pancar Çorbası" eller "Ordu Karalahana Çorbası"; ifølge registreringsdokumentet kan begge navnene brukes, siden "karalahana" i regionen ofte kalles "rødbete". Ifølge registreringen er de viktigste ingrediensene i suppen "karalahana", løk, vann, maismel, kidneybønner og kokte maiskorn. Gulrot, potet, hvitløk, bulgur, maisg Her haritada, kıyı ile yaylalar arasında ortak bir tahıl varsa, o mısırdır. Mısır ekmeği fırında pişirilir, ancak "bilek" ekmeği daha eski bir yöntemle hazırlanır: Daphne yaprakları önceden ısıtılmış bir "bilek" taşına yerleştirilir, hamur yaprakların arasına dökülür, üstü ters çevrilmiş bir metal plaka ile kapatılır ve üzerine közler yerleştirilir. Mısır unuyla yapılan yemeklerde, un yavaş yavaş kaynar suya eklenir, üzerine tereyağı ve peynir veya çökelek eklenir. Beyaz mısır çorbası, bir gece ıslatılmış mısır taneleri ve kuru fasulye ile yapılır, servis sırasında üzerine yoğurt, yağda kızartılmış nane ve pul biber eklenir. Hem tavada pişirilen hamsi hem de tavada pişirilen pisi balığının hamuru da mısır unundan yapılır.

Kitap, "Perşembe"yi Karadeniz'de doğal bir liman niteliği taşıyan nadir kıyı şeritlerinden biri olarak tanımlar ve bu kıyılarda avlanan, beyaz etli pisi balığının çok değerli olduğunu belirtir. Pisi balığı hem tavada hem de buharda pişirilerek servis edilir. Kış aylarının favorisi olan hamsi, tavada, köfte olarak ve fırında pişirilerek sunulur. En zahmetli olanı "içli tava"dır: kılçıkları temizlenmiş hamsiler bir tepsiye dizilir, üzerine kavrulmuş pirinç, kuru üzüm ve soğan serilir, ardından tekrar hamsiyle kaplanarak fırında pişirilir. "İçli tava" da, coğrafi işaret almış Ordu ürünleri arasındadır.

Yamaçlardan toplanan otlar, Ordu mutfağının belki de en özgün yönüdür. Kitap, "sakarca" otunu, fındıktan küçük bir soğan gibi ve üzerinde iğne benzeri yeşil yapraklarla tanımlar; bu ot ilkbahar ve sonbaharda tarlalarda ve bahçelerde kendiliğinden yetişir. Haşlanarak yumurtayla "mıhlama" veya mısır unuyla "kaygana" yapılır. "Galdirik" saplı ve yeşil yapraklı bir bitkidir, ilkbahar ve yaz aylarında yetişir ve sadece gövdesi yenir. "Melocan" olarak da bilinen dikenli bitki, haşlanarak soğanla kavrulur. "Ordu Sakarca Mıhlaması", "Ordu Melocan Kavurması" ve "Ordu Galdirik Kavurması", TRT Haber'in aktardığı listeye göre tescilli ürünlerdir. Ayrıca, turşu kavurmalar da vardır. Kışa hazırlık amacıyla yapılan fasulye, lahana ve salatalık turşuları, tuzları çıkarıldıktan sonra soğanla tavada kavrulur. "Tafla" olarak da bilinen, tuzlu suyla konserve edilmiş bitki de aynı şekilde pişirilir. Bu yemekler, bahçenin bereketini kışa taşımak için pratik bir yoldur.

Fındığın hikayesi:

Ordu'nun yamaçlarına nereden bakarsanız bakın, sıralı olarak dizilmiş fındık bahçeleri görürsünüz. Anadolu Ajansı'nın derledi Her harika! İşte çevirisi:

Nyheten forteller at det første skriftlige dokumentet som viser at hasselnøtter ble solgt som en handelsvare, stammer fra år 1403. En ambassadør som den spanske kongen sendte til Timur, skrev i sine reiseberetninger at han reiste fra Trabzon til Istanbul med et skip lastet med hasselnøtter. Ordu har også en viktig historie innenfor industriell hasselnøttproduksjon. Ordu Hasselnøttlandbruks- og Salgskooperativ ble grunnlagt 14. juni 1938, og noen uker senere ble det dannet en sammenslutning av kooperativer sammen med Giresun, Bulancak, Keşap og Trabzon. I dag er Ordu et sentrum for denne produkten. Ifølge en leder fra Tyrkias Landbruksforening, som ble sitert i Cumhuriyet-avisen, produserer provinsen omtrent en tredjedel av all hasselnøtt i Tyrkia. Provinsens landbruks- og skogdirektør sa også i samme nyhetssak at 87 % av jordbruksarealet i Ordu er brukt til hasselnøttdyrking. Høsten begynner vanligvis i august, først i kystområdene. Anadolu Ajansı skriver at lokalbefolkningen kaller denne måneden "hasselnøttmåneden", og beskriver hvordan spesielt kvinner går ut i hagene tidlig om morgenen med kurver og plukker hasselnøtter til sent på kvelden. "Çakıldak" hasselnøtten, som er unik for Gürgentepe, er også en av de registrerte variantene. Hasselnøttmuseet, som ble åpnet i 2020 i en historisk treetasjes bygning i Selimiye-området i Altınordu, forteller denne historien fra start til slutt. Ifølge nyhetsartiklene viser museet alle trinnene i prosessen, fra planting til høsting, og fra bearbeiding til transport. Sjekk de aktuelle besøksreglene på museet før du drar.

Hasselnøtt i desserter:
Hasselnøtter er en viktig ingrediens i mange desserter i Ordu. I "Fındıklı burma" (hasselnøttburma) rulles tynn deig ut, og det strøs hakkede hasselnøtter over. Deigen rulles rundt en pinne og presses sammen for å forme en spiral, og etter steking helles varm sirup over. "Ordu Fındıklı Burma Tatlısı" er også et registrert produkt. I "ev baklavası" (hjemmelaget baklava) strøs ristede hasselnøtter mellom lagene av deig. I "fındıklı ballı kuru yufka böreği" (hasselnøtt- og honning-tørket deigkake) bløtlegges tørket deig, og det fylles med hasselnøtter. Kaken stekes i pannen, og det helles honning over. Selv "papa" (en slags pudding) laget av svart druejuice, pyntes med ristede hasselnøtter. "Cevizli helva" (valnøttkake) og "Kabataş helvası" er også blant de registrerte desserter i provinsen.

Hv Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren