Fremtredende tenkere, fra Thales til den første kartet.

Mange bøker om filosofiens historie starter på samme sted: Milet, som ligger ved kysten av Egeerhavet, nær dagens Didim i provinsen Aydın. Tre filosofer, Thales, Anaximander og Anaximenes, som levde i denne havnebyen på 600-tallet f.Kr., forsøkte å forklare hva verden er laget av og hvordan den fungerer, ved å observere naturen. De ble fulgt av to andre bemerkelsesverdige personer fra samme by: Hekataios, som nedskrev verden i skrift og kart, og Hippodamos, som planla byer med gater i rette vinkler. Denne teksten introduserer disse fem personene fra Milet, og beskriver hva de sa og hva som ble tilskrevet dem. Den forklarer også hvordan besøkende til Milet kan lese denne historien på stedet. Hvorfor Milet?

Milet var en av de rikeste og mektigste byene i Ionia. Kulturportalen beskriver byen som en viktig havneby i antikken, og som hovedstad i det ioniske forbundet. Ifølge den engelske Wikipedia hadde Milet på 600-tallet f.Kr. et dusin kolonier, hovedsakelig langs Svartehavskysten, hvorav Sinop og Olbia er de mest kjente. Skip som seilte til fjerne havner, handel med andre folk og møter med forskjellige fortellinger, skapte et miljø som fremmet kunnskap og kritisk tenkning. En brosjyre fra Sør-Egeer-utviklingsbyrået beskriver også Milet som "filosofenes by" i antikken, og påpeker at det ikke var tilfeldig at grunnlaget for rasjonell tenkning ble lagt her. Ingen av disse filosofenes egne skrifter har overlevd. Vi kjenner dem hovedsakelig gjennom Aristoteles' og hans elev Theophrastos' skrifter, samt senere forfatteres samlinger. Derfor bør alle synspunkter som presenteres her, leses som tanker som er tilskrevet dem, og ikke som deres egne ord. Thales og spørsmålet om vann

Thales ble født sent på 600-tallet f.Kr. og levde til midten av 500-tallet f.Kr. Han regnes som en av de syv vise menn i antikkens Hellas. Hans mest berømte tanke er at alt er laget av vann. En artikkel publisert i DergiPark av Alper Bilgehan Yardımcı fra Pamukkale Universitet og Fatma Güdücü, beskriver i detalj hvordan Aristoteles i sin "Metafysikk" knytter denne ideen til Thales. Ifølge artikkelen mente Aristoteles at det som førte Thales til denne ideen, kan ha vært enkle observasjoner som at all levende ting trenger fuktighet, og at frø har en fuktig natur. Artikkelen understreker at det som er viktig, ikke er om Thales' svar var riktig, men spørsmålet han stilte. Å stille spørsmålet om hva som er det grunnleggende elementet i alt, åpnet for en ny vei for forskning, som kunne diskuteres, testes og motbevises. Forfatterne påpeker at dette la grunnlaget for forklaringer basert på fornuft, i Her finner du en oversettelse av teksten fra tyrkisk til norsk:

Den beskriver hvordan man kan beregne avstanden til skip på sjøen, og hvordan stjernebildet Pleiades ble brukt til å hjelpe sjøfolk med å finne veien. Thales' teorem, som fortsatt undervises i geometri i dag, er også oppkalt etter ham.

Mannen som forutså en solformørkelse

Hendelsen som Thales er mest kjent for, er en solformørkelse. Historikeren Herodot skriver at under det sjette året av krigen mellom Lydere og Medere, ble det midt på dagen plutselig mørkt, og begge hærene sluttet å kjempe og inngikk fred. Thales fra Milet skal ha forutsagt dette, og angitt det året det ville skje. Kultur- og turistdepartementets side om Milet forteller også at Thales lærte å beregne solformørkelser. Moderne beregninger plasserer formørkelsen som Herodot beskriver til 28. mai 585 f.Kr. Likevel forholder historikere seg forsiktig til denne historien. Ifølge en diskusjon oppsummert på den engelske Wikipedia, var det på den tiden ikke kjent at solformørkelser skyldtes at månen kom mellom jorden og solen, og det fantes ingen etablert syklus for å forutsi formørkelser pålitelig for et bestemt sted. Selv om historien er sann, er det uklart hvordan Thales klarte det. Men denne usikkerheten er like interessant som det faktum at den fortsatt diskuteres to tusen seks hundre år senere.

Anaximander og den svevende jorden

Anaximander, som var en samtid av Thales og ifølge kilder hans elev, ble født rundt 610 f.Kr. En artikkel i "The Helper and the Guide" viser tydelig hvor han skilte seg fra sin lærer. Anaximander mente at alt stammet fra et grunnleggende stoff, men at dette ikke kunne være vann eller et annet spesifikt element. Hans grunnleggende prinsipp var "apeiron," som betyr noe som er ubegrenset, ubestemt og uendelig. Ifølge artikkelen forsøkte Anaximander å forklare spørsmålet som Thales hadde reist, nemlig hvordan så forskjellige ting kunne oppstå fra et enkelt stoff, ved å forklare at varme og kulde skilte seg fra "apeiron," og at fuktighet, deretter jord og luft, oppsto fra disse. Anaximanders bidrag til astronomi er også bemerkelsesverdig. Ifølge den engelske Wikipedia, forestilte han seg jorden som en sylinder som hang fritt i verdensrommet, uten å støtte seg på noe, og som var omtrent en tredjedel av sin egen diameter. Aristoteles fant denne ideen genial. Tanken om at jorden kunne henge i tomrommet uten å falle, regnes av mange forfattere, som filosofen Karl Popper, som et av de mest dristige skrittene i tankens historie. Antikke kilder krediterer ham også for å ha skrevet det første verket om naturvitenskap skrevet i prosa.

Det første verdenskartet

Anaximander er også viktig i kartleggingens historie. Ifølge det som står på den engelske Wikipedia, skriver geografene Her kilde, en eski kaynaklara dayanarak, Anaksimandros'un Yunanistan'a bir "gnomon" getirdiğini, yani bir dikey çubuk aracılığıyla zamanı ve mevsimleri gösteren bir cihazı, aktarıyor. Ayrıca, Sparta'da yaz gündönümleri ve ekinoksları gösteren güneş saatlerinin kurulmasında rol aldığını belirtiyor. Kaynak, gnomonun aslında Babilliler tarafından kullanıldığını, ancak Anaksimandros'un onu Yunan dünyasına taşıdığını ekliyor.

**Anaksimenes ve havanın yoğunlaşması**

Okulun üçüncü ismi, Anaksimenes, MÖ 586 ile 585 civarında doğmuş ve Anaksimandros'un öğrencisi olarak kabul edilir. Bazı kaynaklar, Anaksimenes'in iki hocası arasında bir orta yol bulmaya çalıştığını belirtiyor. Anaksimenes'e göre, temel element hava'dır; yani Thales gibi belirli bir maddeyi seçer, ancak Anaksimandros gibi onu sınırsız olarak kabul eder. Makalenin sonucuna göre, Anaksimenes'in temel anlayışı, diğer iki düşünürünkinden daha kapsayıcıdır. Anaksimenes'in en önemli katkısı, değişimi bir süreçle açıklamasıdır. İngilizce Vikipedi'ye göre, havanın yoğunlaştıkça rüzgara, buluta, suya, toprağa ve sonunda taşa dönüştüğünü, seyreldikçe ise ateşe dönüştüğünü savunmuştur. Bu, bir maddenin bir halden diğerine geçişini fiziksel bir süreçle açıklamaya yönelik ilk girişimlerden biri olarak kabul edilir. Kaynak, Anaksimenes'in ağzını açıp nefes verirken havanın sıcak, dudaklarını büzüp üflerken ise soğuk hava çıktığını gözlemlediğini belirtiyor; bu, günümüzde bilinen ilişkinin tam tersi olsa da, gündelik bir deneyimden genel bir kural çıkarmaya çalışan bir yaklaşım olarak dikkat çekicidir. Ayrıca, gökkuşağına bilimsel bir açıklama getirmeye çalışan ilk filozoflardan biri olduğu da belirtiliyor.

**Hekataios ve Hippodamos**

Milet'in düşünce geleneği bu üç isimle sınırlı değildir. MÖ 550 civarında doğan Hekataios, İngilizce Vikipedi'ye göre, Anaksimandros'un haritasını geliştirmiş ve Akdeniz ile Karadeniz kıyıları boyunca bir yolculuğu anlatan "Periodos Ges" (Dünyanın Çevresi) adlı bir eser yazmıştır. Bu eserden üç yüzün üzerinde parça günümüze ulaşmıştır. Bakanlığın Milet sayfası, Hekataios'u dünya haritasını çizen ilk kişilerden biri olarak tanımlamaktadır. Hippodamos ise MÖ 5. yüzyılda yaşamış bir mimar ve şehir planlayıcısıdır. Adı, birbirini dik açılarla kesen geniş ve düz sokaklardan oluşan ızgara planlama sistemine verilmiştir. İngilizce Vikipedi, dik açılı planların ondan önce de kullanıldığını hatırlatmakla birlikte, onu bu düzeni bir şehir planlama ilkesine dönüştüren kişi olarak tanımlamaktadır. Aristoteles'e göre, Atina'nın limanı Pire'yi o planlamıştır. Ayrıca, Pers saldırısıyla MÖ 494'te yıkılan Milet'in yeniden inşasıyla da ilişkilendirilmektedir. Kültür Portalı, Priene'nin MÖ 4. Fullfør besøket ditt med et besøk til Milet-museet, som kan besøkes med samme billett. Ifølge departementets nettside kan museet besøkes med billetten som er kjøpt for det arkeologiske området. Hvis du også besøker den nærliggende byen Priene, kan du få et umiddelbart inntrykk av hvordan byplanleggingen ble implementert på en skråning.

Praktiske tips:

* Milet ligger i Balat-området i Didim-distriktet; det er lett å komme dit med bil fra Söke og Didim.
* Sjekk åpningstidene, inngangsreglene og besøksdagene for museet på den offisielle nettsiden før du reiser.
* Om sommeren kan det være veldig varmt i det arkeologiske området, og det er lite skygge. Kom tidlig om morgenen eller sent på ettermiddagen, og ta med hatt og vann.
* Ta med deg en kort notat med navnene som er nevnt i teksten. Å stoppe opp og lese dem på toppen av teatret og i byens layout vil gi en mye mer konkret forståelse av stedet.

Kilder:

* Alper Bilgehan Yardımcı, Fatma Güdücü, Arkhe og Töz Kavramı Üzerine, Thales, Anaksimandros og Anaksimenes, SDÜ Fen-Edebiyat Fakültesi Sosyal Bilimler Dergisi, Utgave 57, 2022, https://dergipark.org.tr/tr/pub/sufesosbil/article/1169776
* T.C. Kültür ve Turizm Bakanlığı Müzeler, Milet Örenyeri, https://muze.gov.tr/muze-detay?SectionId=MLT01&DistId=MLT
* Kültür Portalı, Milet Ören Yeri, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/aydin/gezilecekyer/milet-oren-yeri
* Kültür Portalı, Priene Antik Kenti, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/aydin/gezilecekyer/priene
* Güney Ege Kalkınma Ajansı, Bir Aydın Seyahati (PDF), https://www.geka.gov.tr/uploads/current_publications_v/5e3a6aaa8458b-bas-tr.pdf
* Wikipedia, Thales of Miletus, https://en.wikipedia.org/wiki/Thales_of_Miletus
* Wikipedia, Eclipse of Thales, https://en.wikipedia.org/wiki/Eclipse_of_Thales
* Wikipedia, Anaximander, https://en.wikipedia.org/wiki/Anaximander
* Wikipedia, Anaximenes of Miletus, https://en.wikipedia.org/wiki/Anaximenes_of_Miletus
* Wikipedia, Hecataeus of Miletus, https://en.wikipedia.org/wiki/Hecataeus_of_Miletus
* Wikipedia, Hippodamus of Miletus, https://en.wikipedia.org/wiki/Hippodamus_of_Miletus
* Wikipedia, Miletus, https://en.wikipedia