Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne
Radar Türkiye

Mesir-pasten, en vårtradisjon fra Manisa.

Hver vår faller det små, fargerike papirbiter ned fra himmelen i Manisa. Folk løfter hodet opp, strekker hendene mot himmelen, og hver bit som blir fanget før den treffer bakken, blir møtt med et utbrudd av glede.

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 2026
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Mesir-pasten, en vårtradisjon fra Manisa.

Hver vår faller små biter innpakket i fargerike papir ned fra himmelen i Manisa. Folk løfter hodene, strekker hendene opp, og hver bit som blir fanget før den treffer bakken, møtes med et utbrudd av glede. Dette er Mesir Macunu-festivalen, og i 2012 ble den inkludert i UNESCOs liste over immaterielle kulturarv. Denne teksten forteller om Mesir Macunu som en del av kulturen og tradisjonen. Vi ser på hva det er, hvordan det lages, hvem som lager det, hvilke bygninger tradisjonen er knyttet til, og hvordan en besøkende kan oppleve det i dag, basert på informasjon fra offisielle kilder. En pasta sin historie.

Ifølge Manisa Kultur- og Turismeavdeling, slik oppsto tradisjonen: Kanuni Sultan Süleymans mor, Hafsa Sultan, ble syk i Manisa av en ukjent årsak. Merkez Efendi, som var den ledende legen ved Sultan Külliyesi-medresen, lagde en pasta av førr en slags urter og krydder. Etter at Hafsa Sultan ble frisk, ønsket hun at denne pastaen skulle deles ut til folket hvert år ved Nevruz (persisk nyttår). Pastaen, innpakket i små papirbiter, har blitt spredt til folket på denne tiden siden den gang. Historien blir fortalt fra generasjon til generasjon, men historikere er forsiktige med detaljene. TDV Islamic Encyclopedia, i artikkelen om Merkez Efendi, påpeker at informasjonen om at pastaen ble laget av ham i darüşşifa (sykehuset) ikke finnes i moderne kilder. Samme artikkelen påpeker at darüşşifa ble fullført lenge etter at Merkez Efendi forlot Manisa, i perioden 1539-1540. Det betyr at fortellingen mer bør leses som en tradisjon som har formet seg i byens eget minne, snarere enn en historisk opptegnelse. Styrken i tradisjonen ligger nettopp her. Innbyggerne i Manisa har fortalt denne historien i århundrer, og gjenoppliver den hver vår. Førr forskjellige urter og krydder.

Oppskriften på Mesir Macunu er mer enn en skriftlig oppskrift; det er kunnskap som overføres fra mester til lærling. Kultur- og Turismeavdelingen nevner noen av urtene og krydderne som brukes. Anis, karve, sennepsfrø, kokosnøtt, kardemomme, svart pepper, nellik og spisskummen er blant dem. Koriander, rabarbra, safran, lakrisrot, kanel, vanilje og allekrydder er også på listen. Ingefær, salvie, appelsinskall, senna og fennikel er også inkludert i blandingen. Resultatet er en pasta med dyp farge, intens aroma og en varm, krydret smak. Kokken er ansvarlig for å lage pastaen, og han er involvert i alle trinn av prosessen. Han kontrollerer friskheten til krydderne, bestemmer proporsjonene, inspiserer tilberedningsmiljøet og beholderne. Han overfører sin kunnskap til sine lærlinger, både muntlig og gjennom praktisk veiled Under festivalen tilberedes minst tre ton med "mesir"-pasta, som skal spres ut. Dette viser at arrangementet er mer enn bare et kjøkkenarbeid; det er en byomfattende organisering. Spredning og folkemengder.

Det mest kjente øyeblikket under festivalen er spredningen. "Mesir"-pastaen, pakket inn i papir, kastes fra kupplene og minaretene til Sultan-moskeen ned til folkemengden nedenfor. Tusenvis av mennesker fra forskjellige deler av Tyrkia konkurrerer om å fange bitene før de treffer bakken. UNESCOs oppføring beskriver at festivalen arrangeres hvert år fra 21. til 24. mars. Oppføringen nevner også at et orkester på førtifem personer, kledd i tradisjonelle kostymer, spiller historisk osmansk musikk under forberedelsene og under hele festivalen. Teksten understreker også at innbyggerne i Manisa har en sterk følelsesmessig tilknytning til festivalen. Festivalen handler ikke bare om spredning. Kultur- og turistdirektoratet opplyser at i tillegg til "mesir"-blandingen og utdelingen, arrangeres også en tradisjonell "mesir"-prosesjon. Matkonkurranser, folkekonserter, teaterforestillinger og folkemusikkopptredener, samt arrangementer for barn, er også en del av programmet. Det er også en tradisjon å sende "mesir"-pasta til utenlandske gjester som besøker Manisa, samt til nabobyene, som et tegn på gjestfrihet. Tradisjonens sted.

Festivalen har funnet sted rundt samme sted i århundrer. Dette stedet er Sultan-komplekset i Manisa, bygget av Kanuni Sultan Süleyman til minne om moren sin. Kultur- og turistdirektoratet opplyser at det kulturelle stedet der festivalen arrangeres, ble erklært som et beskyttet område av Kultur- og turistministeriet i 1988. Artikkelen om Hafsa Sultan-komplekset i TDV Islamic Encyclopedia beskriver komplekset som det mest imponerende eksemplet på klassisk osmansk arkitektur i Manisa. Den samme artikkelen nevner at folkefestivalene ble gjenopplivet i 1951. Darüşşifa, eller sykehusdelen, av komplekset, har en spesiell plass i tradisjonens historie. Ifølge inskripsjonen ble bygningen bygget av Kanuni Sultan Süleyman i årene 1539-1540 til minne om moren sin. TDV-artikkelen lister også opp personalet som ble nevnt i vakfiet (stiftelsen). Her arbeidet en overlege, en kirurg, to øyeleger, en spesialist i psykiske lidelser og to farmasøyter. I tillegg var det farmasøytiske assistenter, fire sykepleiere, en administrator, en skriver, to kokker og en vasker. Denne listen gir et sjeldent innblikk i hvordan et sykehus var organisert i det osmanske samfunnet på 1600-tallet. Bygningen i seg selv gjenspeiler denne organiseringen. Ifølge TDV-artikkelen reiser seg darüşşifa med en nesten kvadratisk plan, med Ifølge Kultur- og turistdirektoratet ble Darüşşifa (sykehuset) brent ned i 1922 og restaurert i perioden 1962-1963. Bygningen, som sto tom i lang tid, ble overført til Celal Bayar-universitetet i 1996. Universitetet åpnet det som Hafsa Sultan Medisinske Historie Museum 30. november 2013. I dag er dette det beste stedet å starte for de som ønsker å forstå Mesir-tradisjonen. Hvor og hvordan kan man oppleve det?

Hvis du ønsker å oppleve festivalen på stedet, planlegg reisen din i mars. Dagene er travle, og folkemengdene fyller området rundt komplekset fra tidlig morgen. De som ønsker å stå foran, må komme tidlig, men selv om du står lenger bak, vil det ikke nødvendigvis ødelegge sjansen for å få med deg opplevelsen. Bitene spres over et stort område. Hvis du reiser med små barn, velg et sted i utkanten av folkemengden, hvor dere kan bevege dere fritt. Sjekk de aktuelle kunngjøringene fra de arrangerende organisasjonene for å få nøyaktige datoer og programdetaljer for festivalen. Selv de som ikke er der under festivalen, kan følge sporet av Mesir. Å gå rundt i den ytre gårdsplassen til Sultan-komplekset og se på ruinene og mursteinene i Darüşşifa er et første skritt. Deretter kan du besøke museets saler og se på avsnittene dedikert til osmansk medisin og sykehusets historie. Vi anbefaler at du sjekker åpningstidene og besøksvilkårene for museet før du drar. Å gå rundt i gatene nær komplekset, som Şehzadeler, gir også en følelse av byens historie og tradisjoner. Hvordan smaker det?

Mesir-pastaen har en sterk og krydret smak. Når du åpner papiret, er biten liten og klebrig, og den spises ved å la den smelte sakte i munnen. Du vil merke at krydderne kommer frem i rekkefølge. Først smaker du kanel og nellik, etterfulgt av varmen fra ingefær og pepper. Å smake på en bit er en enkel måte å delta i tradisjonen. Å ta med seg noen biter hjem til familie og venner når du reiser fra Manisa, er også en måte å opprettholde byens gamle gjestfrihet. Bevaring og beskyttelse

Mange organisasjoner samarbeider for å bevare Mesir-pastafestivalen. Kultur- og turistdirektoratet skriver at festivalen støttes av Kultur- og turistministeriet, og at forsknings- og kartleggingsarbeid knyttet til festivalen pågår. Festivalen arrangeres i fellesskap av Manisa fylkeskommune, Manisa kommune og en lokal turistforening. Foreningen har et omfattende arkiv med visuelle og skriftlige dokumenter fra hver festival. Celal Bayar-universitetet i Manisa er også vertskap for akademiske studier, symposier og paneldiskusjoner knyttet til festivalen. En årlig internasjonal fotokonkurranse dokumenterer også festivalen. Oppføringen Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren