En spasertur langs den søyleforede gaten i den antikke byen Laodikeia.
I nærheten av Denizli, like ved veien til Pamukkale, ligger det fortsatt en stor, antikk by som fortsatt blir utgravd.
Logg inn for å like og vurdere

I nærheten av Denizli, like ved veien til Pamukkale, ligger en stor, antikk by som fortsatt blir utgravd. Selv om Laodikeia ser ut til å ligge i skyggen av de mange travertinene, er det et historisk sted som er verdt et besøk. Denne teksten beskriver hvordan man kan utforske byen som en vandrerute, identifisere bygningene og huske at utgravningene fortsatt pågår.
**Byens beliggenhet i Lykos-dalen**
Ifølge Kulturportalen ligger den antikke byen Laodikeia i distriktene Merkezefendi og Pamukkale i Denizli, innenfor grensene til landsbyene Eskihisar, Bozburun og Goncalı. I antikken lå byen midt i Lykos-dalen, som utgjorde den felles grensen mellom regionene Frigia, Lydien og Karia. Kultur- og turistministeriets avdeling for kulturarv og museer skriver at byen ligger omtrent 6 kilometer nord for sentrum av Denizli. Den nærmeste nabobyen er Hierapolis, men denne teksten handler om Laodikeias egne gater. For transport anbefaler Kulturportalen følgende: Kjør omtrent 6 kilometer langs veien fra Denizli til Pamukkale, og ta deretter av vestover fra Korucuk-området i omtrent 500 meter for å nå det historiske stedet. Minibusser som går fra Denizli busstasjon til Pamukkale, eller minibusser som går til Korucuk, kan brukes på denne ruten. For de som reiser uten bil, er dette det mest praktiske transportalternativet.
**Navnets historie**
Byens opprinnelige navn var Rhoas, og senere ble den kalt Diospolis, som betyr "Zeus' by". Nettstedet til Pamukkale-universitetets arkeologiske team oppgir at den hellenistiske byen ble bygget over hellige bosetninger, og at Rhoas var et gammelt navn fra Anatolia. I den hellenistiske perioden, fra midten av det 3. århundre f.Kr., begynte byen å bli kjent som Laodikeia, etter Laodike, som var gift med kong Seleukos II. Antiokos. I antikke kilder forekommer navnet ofte som Laodikeia ved Lykos-elven. I begynnelsen av det 13. århundre kom regionen under fullstendig tyrkisk kontroll, og byen ble kalt Ladik. Ifølge Kulturportalen ble navnet Ladik gradvis endret til Denizli på grunn av rikdommen av innsjøer og vannkilder i dalen. Det er en interessant detalj å huske på når man besøker det historiske stedet, at dagens bys navn har røtter i denne antikke byen.
**En fem tusen år gammel bosetning**
Kulturportalen oppgir at bosetningen startet rundt 5500 f.Kr. og fortsatte frem til det store jordskjelvet i begynnelsen av det 7. århundre e.Kr. Nettstedet til det arkeologiske teamet påpeker at keramikkfunnene fra Vest-nekropolis stammer fra den tidlige kalkolittiske perioden, og er de tidligste funnene som er funnet i Lykos-dalen. Keramikk fra den sene kalkolittiske perioden og tidlig En viktig handelsby
Samme tekst forteller at store pengeoverføringer og handel med ull ble utført i denne byen, og at den antikke forfatteren Strabon knyttet byens rykte til jordens fruktbarhet og rikdommen til noen av innbyggerne. Det nevnes også i samme kilde at byen preget sine egne mynter. Ifølge samme kilde var Laodikeia et regionalt senter under romertiden, som omfattet 24 byer i tillegg til selve byen. Teksten nevner også at under et stort jordskjelv rundt år 60 e.Kr. under keiser Nero, ble byen fullstendig ødelagt, men at innbyggerne avviste hjelp fra imperiet og gjenoppbygde byen på egenhånd. Det er verdt å merke seg at mange av de monumentale bygningene du ser på stedet, er knyttet til denne rikdommen og senere restaureringer, noe som gir omvisningen en kontekst. Kolonnegater og torg
Arbeidssidene som arkeologteamet har ført gjennom årene, gir et innblikk i hvordan området ble brukt. Sirkusgaten, Stadiongaten, Trajan Nymphaeum-plassen, Nord-Agora og Sør-Agora er områder som er spesielt nevnt. Kulturportalen beskriver hovedgaten som en kolonnade, og at tempelet til Zeus ligger i den østlige delen av denne gaten, mellom det lille teateret og nymphaeumet. Den monumentale fontenen ligger i krysset mellom byens hovedgate og en sidegate. Den har to fasader med bassenger og nisjer, og er en romersk konstruksjon som ble restaurert under bysantinsk tid. Å se fontenene og plassene er den enkleste måten å forstå byens vannforsyning og offentlige liv. Når du går rundt på stedet, vær oppmerksom på hvordan bygningene er forbundet med hverandre. Teatrene, stadionet og gymnasiet
Ifølge Kulturportalen ligger det store teatret i nordøst. Det er bygget i romersk stil, i form av et gresk teater, og er tilpasset terrenget. Scenbygningen er fullstendig ødelagt, mens sitteplassene (cavea) og orkesterplassen er i relativt god stand. Det sies å ha plass til rundt 20 000 mennesker. Det lille teatret ligger omtrent 300 meter nordvest for det store teatret, og har plass til rundt 15 000 mennesker. Stadionet og gymnasiet ligger i sørvest, og strekker seg fra øst til vest. De er designet som en helhet. Stadionet ble bygget rundt år 79 e.Kr. En inskripsjon viser at gymnasiet ble bygget på 200-tallet e.Kr. og var dedikert til keiser Hadrian og hans kone Sabina. Rådhuset ligger også i sørvest, og har en rektangulær plan med hovedinngangen på østfasaden. Arkeologteamet nevner også en rund bygning i arbeidsplanen, som de kaller Prytaneion. Utgravningene fortsetter
Nettsiden til arkeologteamet og Kulturportalen opplyser at utgravningene har pågått uavbrutt siden 200 Tilstanden til områder som Traian Nymphaeum-plassen eller Nord-Agora kan variere fra år til år, som det ble dokumentert i ekspedisjonens arbeid i 2019. Det er en god vane å sjekke nettsiden til det lokale kultur- og turistkontoret for oppdatert informasjon.
Kulturportalen opplyser at Laodikeia ble inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder i 2013. Dette betyr at byen er kandidat til å bli inkludert på den permanente listen, og at bevarings- og dokumentasjonsarbeidet følges opp i et internasjonalt rammeverk. Samme side fremhever også at byen er et aktivt turistmål på grunn av sin beliggenhet nær Pamukkale. Det faktum at den ligger i samme område som Hierapolis, viser at de to områdene utfyller hverandre. Husk at byen dekker et område på omtrent 5 kvadratkilometer, og at den er omgitt av nekropoler på alle sider. Dette antyder at det er et sted som krever tid for å utforske. Når man vurderer stadionet, de to teatrene, de fire badkompleksene, de fem agoraene, de fem nymphaeumene og de to monumentale portene, vil det lønne seg å gå sakte og ta seg tid til å lese om hvert sted.
Forslag til reiserute og praktisk informasjon:
En foreslått reiserute kan være som følger: Start med den søyleprydede gaten og fontenen, deretter til det store teatret i nordøst, og deretter til stadionet, gymnasiumet og forsamlingsbygningen i sørvest. Nettsiden til ekspedisjonen inneholder også en seksjon med foreslåtte ruter; det er lurt å se over den før du reiser. Åpningstider, billettinformasjon og hvilke deler av området som er tilgjengelige for besøk, kan variere. Sjekk nettsidene til Denizli kultur- og turistkontor og muze.gov.tr for oppdatert informasjon. Om sommeren bør du ta med hatt, rikelig med vann og komfortable, sklisikre sko for å beskytte deg mot solen; det kan være begrenset med skygge i området. På et sted uten trær kan tidlige morgener eller sene ettermiddager være mer behagelige, både med tanke på lys og temperatur.
Kilder:
- Kültür Varlıkları ve Müzeler Genel Müdürlüğü, Laodikeia Antik Kenti, https://kvmgm.ktb.gov.tr/TR-51372/laodikeia-antik-kenti-denizli.html
- Kültür Portalı, Laodikeia Antik Kenti, https://kulturportali.gov.tr/turkiye/denizli/gezilecekyer/laodikya-antik-kenti
- Pamukkale Üniversitesi Laodikeia Kazısı, https://laodikeia.pau.edu.tr/
- Vikipedi, Laodicea on the Lycus, https://en.wikipedia.org/wiki/Laodicea_on_the_Lycus
- Denizli İl Kültür ve Turizm Müdürlüğü, https://denizli.ktb.gov.tr/
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
