Kiliss byhistorie: Fra landsby til handelsby.
Kilis er i dag en av de mindre byene i Tyrkia, men byens historie er lang og omfattende.
Logg inn for å like og vurdere

Kilis er i dag en av Tyrkias mindre byer, men byens historie er lang. Ifølge TDV Islam Encyclopedia-artikkelen om Kilis, ligger byen i nordvestkanten av en slette, ved foten av Kefiz-fjellet, og 650 meter over havet. Artikkelen nevner også at det finnes mange fortidsminner i nærheten av byen, noe som indikerer at området har vært bebodd i svært gamle tider. Denne teksten følger Kiliss utvikling fra en landsby til en by med fokus på handel og produksjon, og bruker offisielle og akademiske kilder. Den beskriver antall husstander i ulike perioder, hvilken familie som la grunnlaget for byen, og hva olivenproduksjonen har bidratt med. Fokuset er på byens historie og økonomi.
Kulturportalen beskriver Kiliss historie og forteller at regionen har vært hjemsted for mange forskjellige folkegrupper, og nevner perioder som babylonisk, hittittisk, hurrittisk-mitannisk, arameisk, assyrisk, persisk, makedonsk, romersk, bysantinsk, seldsjukkisk, mamelukkisk og ottomansk. Utgravninger ved Oylum-fortidsminnet, som ligger omtrent 5 kilometer sørøst for byens sentrum, viser at regionens historie strekker seg tilbake til den sene kalkolittiske periode, altså rundt 3500-3000 f.Kr. TDV-artikkelen nevner også at et sted kalt "Kilizi" er nevnt i et assyrisk kileskrift-dokument, og at dette kan være dagens Kilis. Artikkelen legger til at det ikke er sikkert at stedet har vært på samme sted siden den gang. Det finnes forskjellige teorier om hvor den gamle Kilis lå. Noen peker på området Tarzimehan i sørvest, andre på en hage noen kilometer sørøst for byen, og andre igjen på Oylum-fortidsminnet. Denne diskusjonen understreker at byens historie ikke kan fortelles i en enkel, lineær fortelling. Kulturportalen skriver at under mamelukkene ble festningene Anazarba, Azez, Kilis og Ravanda restaurert, og at området der dagens Kilis ligger, ble et senter for handel og kommers. Dette betyr at byens handelsidentitet startet før det osmanske riket. Overgangen til osmannisk styre skjedde i 1516, og Kulturportalen beskriver dette som at Yavuz Sultan Selim inkluderte regionen i det osmanske riket. TDV-artikkelen sier derimot at Kilis på den tiden var en landsby underlagt Azaz. Som man vil se i de neste avsnittene, skjedde den virkelige utviklingen etter dette tidspunktet.
De osmanske skattelistene gir et tallfestet bilde av byens vekst. Ifølge TDV var Kilis i 1519 en bosetning med seks bydeler, som indikerte at den hadde status som en by. Skattelistene registrerte 314 husstander og 74 enslige, og den totale befolkningen var omtrent 1500. Samme år ble navnet på byen skrevet som "Killiz" i skattelistene. En skatteliste fra 1590 viser at I denne artikkelen fremheves at selv om en oppføring i registeret fra 1590 nevner Kilis som en landsby, ble byen i 1519 registrert med et begrep som indikerte at det var en by, ikke en landsby. Canbolat-familien og byens kjerne.
Artikkelen i TDV (Türk Dil Kurumu, Tyrkisk Språkakademi) sier at Kilis' betydelige utvikling ble akselerert da Canbolat-familien ble bosatt der i løpet av perioden til Sultan Süleyman den storartede, og at byen ble gitt til denne familien som et "yurtluk" (et sted for bosetning) og "ocaklık" (et sted for familieklan). Familien, ledet av Canbolat Bey, igangsatte byggeaktiviteter. Artikkelen nevner to karavanserai (moteller for reisende), tre bad, en "bezzazistan" (et marked for tekstiler) og to markedsplasser som en del av denne aktiviteten. En "bezzazistan" var altså et innendørs marked hvor tekstiler ble solgt. Dermed ble byens handelsgrunnlag etablert gjennom kombinasjonen av karavanserai, marked og bad. TDV hevder at disse strukturene utgjorde kjernen i dagens Kilis. Etter Canbolat Beys død fortsatte byens utvikling og vekst i løpet av perioden til hans sønn, Canbolatoğlu Hüseyin Pasha. Byen slik Evliya Çelebi så den.
Reisende Evliya Çelebi beskriver Kilis som en "sancak" (distrikt) i provinsen Aleppo. Ifølge TDV nevnte han byens forfalne festning og det faktum at den var omgitt av høye murer. Han skrev også at murene var bygget av frykt for Celali-opprørene. Ifølge et sitat i Kulturportalen var byen omgitt av murvegger av adobrikker på alle fire sider. Murene hadde åtte porter, kalt "tedribe", og byen besto av fem bydeler. Evliya Çelebi oppga at han telte 4660 hus. Dette tallet viser at byen hadde vokst betydelig siden 1590, da det var 576 husstander. Men det er ikke mulig å sammenligne tallene direkte, siden de forskjellige kildene brukte forskjellige måleenheter. TDV nevner også at noen hus var bygget i en vinkel ut mot murene, og at disse utstikkene styrket forsvaret som tårn. Altså var byens arkitektur også en del av forsvarsplanen. Kilis på 1800-tallet.
Ifølge Kulturportalen ble Kilis et "kaza" (distrikt) i 1854 og en kommune i 1863. Artikkelen i TDV sier at Kilis på slutten av 1800-tallet var et distrikt i provinsen Aleppo og hadde en befolkning på omtrent 20 000. Informasjon basert på Vital Cuinet gir et mer detaljert bilde av det økonomiske livet. Byen hadde fem bad, 740 butikker, syv karavanserai, elleve bakerier, 120 verksteder som produserte forskjellige tekstiler Denne ene såpefabrikken er det eneste eksempelet som er bevart frem til i dag, ifølge Kilis' guvernementsside. Bygningen, som er kjent som "Kalaycılar Masmanası" blant lokalbefolkningen, antas å ha fått sitt endelige utseende i løpet av andre halvdel av det nittende århundre, omtrent mellom 1860 og 1880, basert på dens arkitektoniske trekk. Bygningen ble restaurert av Kultur- og Turismeministeriet og åpnet som museum 1. oktober 2021. I dag huser Kilis-museet lokaler her. Guvernementets side beskriver bygningen som et konkret vitnesbyrd om byens lange økonomiske historie, basert på produksjon av oliven og olivenolje. Steinbygg og gatebilde.
Byens arkitektur gjenspeiler denne handelsfortiden. Kulturportalen sier at Salih Efendi-gaten er et av de beste eksemplene på Kilis' historiske gatebilde. Navnet på gaten kommer fra Müftü Salih Efendi, faren til Muhlis Efendi, som var ordfører i Kilis i 1907. Ifølge siden fikk de fleste husene i gaten sitt nåværende utseende etter restaureringer og forbedringer av gaten som ble utført av Kultur- og Turismeministeriet i 2010 og 2011. Guvernementets side om historiske herskapshus beskriver at alle husene i Kilis har gårdsplasser og er bygget av stein, leire og en lokal bygningsstein kalt "leften". Disse husene ble sannsynligvis bygget med midler opptjent gjennom handel med olivenolje og korn, men vi presenterer dette som en tolkning, ikke en fastslått fakta, da kildene ikke eksplisitt kobler disse sammen. Se en separat reiseartikkel for detaljer om vandreturen. Hvordan oppleve Kilis i dag.
Kilis' byhistorie kan leses i flere lag. Det første laget er høydene: spor av gamle bosetninger rundt byen. Det andre laget er Memluk- og osmansk handelsorden: markedet, karavanseraiene, badene og varehusene. Det tredje laget er byen for produksjon på 1800-tallet: verksteder, bakerier, såpefabrikker og olivenoljeproduksjon. Det fjerde laget er de nåværende stein gatene som kan utforskes til fots. Det er mulig å se disse lagene i løpet av samme dag i byens sentrum. Det er ikke nødvendig med spesiell tillatelse for å gå langs gatene, men sjekk med det lokale kultur- og turistkontoret før du drar, da tilstanden til bygningene som kan besøkes ikke er oppgitt på de offisielle sidene. For fotografering er morgen- og kveldstimer, når det myke lyset faller på steinveggene, ideelle, men dette er en generell reisetips, ikke informasjon fra kilden. Avslutningsvis.
Kilis var en by med seks nabolag og omtrent 1500 innbyggere i 1519, et distriktssenter med 3500 innbyggere i 1590, Kilder:
- TDV Islam-leksikonet, artikkelen om Kilis, https://islamansiklopedisi.org.tr/kilis
- Kulturportalen, Historie om Kilis, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/kilis
- Kilis fylkeskommune, Kilis-museet og den historiske såpefabrikken, https://www.kilis.gov.tr/sabunhane
- Kilis fylkeskommune, Historiske herskapshus, https://www.kilis.gov.tr/tarihi-konaklar
- Kulturportalen, Salih Efendi-gaten, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/kilis/gezilecekyer/salih-efendi-sokak
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
