Festningslinjen ved grensen til Kilikia: Toprakkale, Hemite og Savranda.
Bygninger ved grensen Osmaniye ligger ved den østlige kanten av Çukurova-sletten, der Taurus- og Amanosfjellene møter sletten. I dette landskapet har veier, passasjer og elvebredder alltid vært steder som har måttet kontrolleres siden antikken.
Logg inn for å like og vurdere

Bygninger ved grenseområder
Osmaniye ligger ved den østlige kanten av Çukurova-sletten, der Toros- og Amanos-fjellene møter sletten. I dette geografiske området har veier, passasjer og elvebredder alltid vært steder som måtte kontrolleres. Osmaniye Kultur- og Turismedirektoratets side om festninger kan derfor leses mer som en sikkerhetslinje enn en enkel liste over festninger. Hver festning overvåker en vei, en passasje eller en elvebredd. I denne teksten vil vi sammenligne tre festninger – Toprakkale, Hemite og Savranda – i stedet for å presentere dem hver for seg. Beliggenhet, planløsning, materialer og sikten stiller oss det samme spørsmålet: Hva ble beskyttet av disse bygningene, og hvorfor ble de bygget der de står? Først og fremst må vi understreke at det er behov for en advarsel. Byggeperiodene og detaljene for de tre festningene er enten uklar eller motstridende i offisielle kilder. Derfor vil vi i det følgende skille mellom hva kildene sier og hva de ikke sier, i stedet for å komme med definitive konklusjoner.
Toprakkale ved veikrysset
Ifølge Kultur- og Turismedirektoratet ligger Toprakkale-festningen ved veikrysset mellom veiene til Osmaniye, Adana og Hatay, på en jordfylt høyde. Kulturportalen beskriver også festningen ved veikrysset mellom İskenderun og Osmaniye, på en jordhøyde. Når vi spør om den opprinnelige funksjonen til festningen, er svaret altså knyttet til selve stedet. Dette er et veikryss, og festningen er bygget for å overvåke dette veikrysset. Bygningen, som var kjent som Kınık-festningen i osmansk tid, begynte å bli kjent som Toprakkale i årene da Istanbul-Bagdad-jernbanen ble bygget. Navneendringen antyder at stedet fortsatte å være et viktig knutepunkt også i jernbanealderen. Når det gjelder byggeperioden, er det uenighet mellom to offisielle kilder. Kultur- og Turismedirektoratet skriver at det er mulig at festningen dateres tilbake til 2000-tallet f.Kr., og at den ble ombygd med svarte steiner i det 8. århundre under Abbaside-kalifen Harun al-Rashid. Kulturportalens oppføring sier derimot at festningen ble bygget i bysantinsk tid. Disse to beskrivelsene kan ikke reduseres til én enkelt historie. Derfor må vi understreke at dagens utseende av festningen kan bære preg av flere epoker, men at vi ikke kan si sikkert hvilke deler som tilhører hvilken epoke her. Det er også forskjeller i planløsning og antall tårn. Kultur- og Turismedirektoratet beskriver festningen som rektangulær, med 12 tårn og en ytre mur. Oppføringen i inventarlisten beskriver derimot en firkantet planløsning og 10 runde tårn. Inventarlisten beskriver også materialene. Den ytre overflaten er laget av Samme side nevner også at festningen ligger innenfor synsvidde for Toprakkale og Yılankale. Denne setningen er det viktigste ledetråden for å forstå de tre festningene. Festningene er ikke isolerte konstruksjoner, men punkter som kan se hverandre. Det er lett å forstå hvorfor synslinjen er viktig. Det er bare mulig å sende signaler eller meldinger fra den ene festningen til den andre ved gjensidig sikt. Vi påpeker at informasjonen om synsvidde kun finnes på den offisielle siden, og at dette er et sterkt hint om at man bør tenke på festningene som en del av et nettverk, og ikke som separate enheter. Det finnes klare kilder om byggeperioden til Hemite. Kultur- og turistdirektoratet skriver at byggeperioden er ukjent. Kulturportalen nevner at det på sørsiden av en stein sør for festningen, langs elvens gamle løp, finnes en relieff fra hittittisk tid, men at den er så forvitret at den ikke kan observeres. Derfor fremheves ikke relieffet som et sted man kan se. Likevel antyder notatet at området rundt festningen kan ha vært et mye eldre knutepunkt. Dette er en tolkning, og det står ikke direkte i kildene.
Savranda festning
Savranda festning ligger i distriktet Hasanbeyli, i området Kalecik. Ifølge Kulturportalens opplysninger ligger den øst for Osmaniye, langs veien til Kaypak Köyü, og 30 kilometer fra sentrum. Den ligger ved siden av Kalecik-demningen. Kultur- og turistdirektoratets side gir den mest detaljerte beskrivelsen av Savranda blant disse tre festningene. Området rundt festningen er 800 meter og har en rektangulær form. Den er tilpasset terrenget. Forsvarsideen bak Savranda er selve naturen. Ifølge teksten er festningen bygget på sørbredden av Kaypak Çayı-elven. Den vender sørover, sørøst, nord og vest mot elvens bratte skråninger, og østover mot de bratte kalksteinsklippene. På denne måten forhindres trusler fra disse retningene av naturlige barrierer. Festningens styrke er konsentrert mot et punkt i sør, og murene og tårnene i denne retningen er bygget så høye at de er svært vanskelige å overvinne. Murenes høyde er 7-10 meter, og tårnenes høyde er 8-10 meter. Den har ingen forsvarsmur eller grøft rundt seg; forsvaret er i stedet ivaretatt av skråningene. Det er kun én inngang til festningen, og trapper hugget ut i fjellet fra bakken fører opp til denne inngangen. Tårnene er to etasjer høye, og er tomme innvendig. Alle har dører som fører ned til festningsplassen. En vei som går over murene forbinder tårnene med hverandre. Området inne i festningen er dekket av furutrær, og på plassen finner man vannreservoarer og rester av bygninger. Ved foten av muren som vender mot nord, er det en naturlig forhøyning på Mange oppdateringer gjør denne usikkerheten forståelig. Det er vanskelig å skille den opprinnelige perioden fra senere endringer i en struktur som har blitt restaurert gjennom århundrer. Når man ser på de tre festningene sammen, får man et annet perspektiv.
Når man plasserer de tre festningene ved siden av hverandre, ser man forskjellige løsninger. Toprakkale er en festning plassert på et veikryss, som dominerer veien. Hemite er et punkt ved elvebredden, innenfor synsområdet til de andre festningene. Savranda er en fjellfestning som bruker naturlige skråninger som en del av sine murer, med en enkelt inngang kontrollert av en steintrapp. Det som alle tre har til felles er at plasseringen ikke er tilfeldig. Veien, elven og skråningen bestemte plasseringen av festningen. Materialene og planene gir også et innblikk. Beskrivelsen av Toprakkale i inventarlisten refererer til en vegg av fin, svart stein og fyllmasse, noe som indikerer en planlagt og arbeidskrevende konstruksjon. Beskrivelsen av Savranda fremhever bruken av naturlig stein og skråninger. For Hemite har vi ingen detaljer om materialer eller planer. Den offisielle siden gir kun informasjon om dens beliggenhet ved elvebredden og synsområdet. Å erkjenne det vi ikke vet, er den mest ærlige tilnærmingen når man studerer disse tre strukturene. Denne sammenligningen har en annen konsekvens. Selv om byggeperiodene er usikre eller motstridende i kildene, er plasseringen av strukturene veldig tydelig. Selv når datoen er ukjent, gir plasseringen et solid grunnlag for å forstå funksjonen. Derfor har vi basert analysen på plassering, ikke på dato.
Praktiske notater før besøk:
Besøksforholdene for disse tre festningene er ikke de samme. For Hemite er det ingen informasjon om besøksforhold på den offisielle siden; det er best å kontakte Osmaniye Provincial Directorate of Culture and Tourism før du reiser. For de andre festningene, sjekk oppdaterte offisielle kilder for åpningstider, inngangsregler og veiforhold. Toprakkale er relativt lett tilgjengelig, da den ligger i et urbant område ved et veikryss; inventarlisten nevner at en tilkoblingsvei er bygget fra Adana-İskenderun-veien for å nå festningen. Hemite ligger langs Osmaniye-Kadirli-veien, ved Ceyhan-elven; det er lurt å få veibeskrivelse før du svinger av fra hovedveien. Savranda ligger langs veien fra provinsens sentrum mot Kaypak, ved siden av Kalecik-demningen. Ifølge siden til Provincial Directorate of Culture and Tourism er festningen forbundet med en 30 kilometer lang asfaltert vei. Siden Savranda inneholder furutrær, en cisterne og rester av bygninger, bør du ta med komfortable tursko og vann. For de som ønsker å ta bilder, har festningene forskjellige karakteristika i forskjellige lysforhold. Sidelys er bra for å fremheve teksturen i den svarte steinen, mykt morgen For besøkende er det mest givende å nyte utsikten fra festningen, se fra festningen til landskapet og videre til nabofestningene, i stedet for å forsøke å fastslå festningens historie. Informasjonskilden anbefaler dette.
Kilder:
- Osmaniye Provincial Kultur- og Turismedirektorat, Festninger, https://osmaniye.ktb.gov.tr/TR-60829/kaleler.html
- Kulturportalen, Toprakkale Festning (Kulturinventar), https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/kulturenvanteri/toprakkale-kales
- Kulturportalen, Savranda Festning (Kulturinventar), https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/kulturenvanteri/savranda-kales
- Kulturportalen, Hettittiske relieffer (Kulturinventar), https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/kulturenvanteri/htt-kabartmalari
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
