Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Kremost, tyrkisk pølse, lokum, Afyonkarahisars kulinariske tradisjoner.

Alle som reiser til Afyonkarahisar, husker først og fremst smaken fra byen.

Radar TürkiyeRadar Türkiye19 Ekim 202616
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Kremost, tyrkisk pølse, lokum, Afyonkarahisars kulinariske tradisjoner.

Her som besøker Afyonkarahisar, vil først og fremst huske smaken fra byen. For noen minner byens navn om festningen på den svarte steinen, for andre om varme kilder; men for mange er det en boks med lokum (tyrkisk konfekt) eller en skive sucuk (tyrkisk pølse) som steker på pannen, som er den første forbindelsen de får med byen. I denne artikkelen beskriver vi kjøkkenet bak disse kjente smakene, basert på informasjon fra provinsens kultur- og turistkontor, kommunen og UNESCO, og deretter gir vi forslag til hvordan du kan bli kjent med dette kjøkkenet når du besøker byen.

Afyonkarahisar ligger der det sentrale Anatolia møter Egeerhavet, og er en by hvor veier krysses, og forbinder nord og vest med sør og øst. Provinsens kultur- og turistkontor anser at provinsens økonomi, som er basert på landbruk og husdyrhold, er en viktig faktor i matkulturen. Supper, kjøtt- og grønnsaksretter, risretter, bakverk og desserter utgjør kjernen i dette kjøkkenet, og bruken av lokale produkter beriker variasjonen. Byen ble medlem av UNESCOs nettverk av kreative byer 1. november 2019, og ble rangert som nummer tre i Tyrkia etter Gaziantep og Hatay. UNESCOs side om byen viser også det økonomiske grunnlaget for denne beslutningen. Ifølge siden er næringen som produserer mat en av de største arbeidsgiverne i regionen, med over 800 bedrifter, og står for 26 prosent av byens eksport, noe som gjør den til det nest største økonomiske området. Samme tekst fremhever at husdyrhold er sentralt i økonomien, og at derfor produkter fra slakterier har en viktig plass i byens matkultur. De to produktene som UNESCO fremhever for Afyonkarahisar er lokum og krem. Listen over geografiske betegnelser forteller også den samme historien. Provinsens kultur- og turistkontor lister opp Afyon-krem, Afyon-pepperoni, Afyon-pølse, krem-fylt baklava, potetbrød, kirsebær fra Çay-distriktet og Şuhut-kesk, som registrerte produkter. Ifølge Wikipedia er også "Afyon-bükmesi" (en type bakverk) registrert av det tyrkiske patent- og varemerkekontoret 29. april 2021.

Krem fra bøffelmelk

Krem er sentralt i dette kjøkkenet. Kommunens side om matkultur forklarer at krem kan lages av både bøffel- og kumelk, men at kremen laget av bøffelmelk er mer populær fordi den er mer smakfull, hvitere og mer holdbar. Den kan spises alene, eller brukes i frokosten med honning og syltetøy, og tilsettes i desserter og baklava. For å se hvor utbredt krem er i byen, trenger du bare å se på menyene ved festlige anledninger; ifølge kommunens registre, inneholder selv maten som sendes til nybakte mødre etter fødselen, en rett med krem.

Krem-fylt baklava

Den mest populære Først kokes en sirup av sukker, sitronsaft og vann. Kadayıf (en type filodeig) bløtes i lunkent vann og legges i en form. Etter at vannet er silet bort, settes formen på komfyren, og varm sirup helles over. Mens den steker, helles sirupen som samler seg i bunnen av formen gjentatte ganger over kadayıfen, til den har absorbert all sirupen. Deretter snus den og legges i en mindre form, og når den er avkjølt, legges krem på toppen. Altså, det som definerer teksturen til desserten, er sirupen som tålmodig trekker inn i den. Kremet kommer til slutt, på toppen av den avkjølte deigen. Kremet sukker og lokum.

Historien om kremet lokum, som selges på byens togstasjon og langs veiene, strekker seg over hundre år. Ifølge kommunen ble kremet sukker først produsert i 1901 av en konditor i byen, og ble raskt et av symbolene på Afyon. Fremgangsmåten for å lage det beskrives også på samme sted: en mørk sukkersirup piskes til den blir hvit, deretter tilsettes krem og vanilje, og blandingen knas. Byens geografiske beliggenhet spilte en viktig rolle i spredningen av produktet til hele landet. Kommunen skriver at Afyonkarahisar ligger i et veikryss for både veier og jernbaner, og at tog passerer byens stasjon, og at reisende som reiser fra vest til sør og fra øst til nord, må stoppe i byen, noe som resulterer i et stort forbruk av kremet sukker hver dag. Selve lokumen er en eldre type søtsak. Samme kilde forteller at navnet "lokum" kommer fra et osmansk uttrykk som betyr "lindrer halsen", og at det har vært kjent i Anatolia siden det femtende århundre, og at det ble utbredt i hele imperiet på syttende århundre. Opprinnelig ble lokum laget med honning eller sirup og mel, men produksjonen og smaken endret seg med innføringen av raffinert sukker og stivelse. Afyonkarahisar er en av de viktigste byene for produksjon av denne søtsaken, og kremet lokum kombinerer to av byens mest kjente produkter. Sucuk og pastırma.

Betydningen av husdyrhold i byens økonomi kommer til uttrykk i kjøttproduktene. Kommunen forteller at sucuk, sammen med pastırma og kavurma, er kjøttprodukter som har blitt konsumert siden Mellomøsten, og at det er synonymt med Afyon-regionen. Grunnlaget for sucuk-produksjon er å modne rått kjøtt med salt og krydder. Ifølge samme kilde er den beste tiden for produksjon oktober og november, og sucuk lages vanligvis av mindre kjøttstykker som ikke er egnet for pastırma. Sucuk er en av de mest konsumerte kjøttproduktene om vinteren. I dag er sucuk-produksjonen i byen blitt integrert i større anlegg, og har blitt et nasjonalt kjent produkt. Også kjø Kommunen understreker at opium er en viktig ingrediens i dette kjøkkenet, og at den brukes rikelig, spesielt i bakverk. Opiumfylte piroger, "bükme" (en type bakverk), åpne piroger og lagdelte bakverk er blant de vanligste. I regionen vokser opiumfrø i tre farger: gul, hvit og svart; fargen har ingen betydning for bruken. Opium som sås om høsten kalles "høst-opium", mens opium som sås om våren kalles "sommer-opium", og høsten starter vanligvis i slutten av juni. Frøene brukes til å lage opiumsolje og -pasta, eller de kan strøs direkte i deigen uten videre bearbeiding. Disse frøene er synonyme med bakverk. Ifølge kommunen er "bükme", åpne piroger, lagdelte bakverk, surdeigsbrød og potetbrød de mest populære. Fyllene inneholder ofte ost, poteter og kjøttdeig, i tillegg til linser. Fettet som brukes i "bükme" bidrar betydelig til smaken, og margarin foretrekkes ikke i dette kjøkkenet. Potetene som brukes i potetbrødet kommer også fra regionens egne gårder. Kommunens registre viser at gule poteter dyrkes i Şuhut, mens hvite poteter dyrkes i Sandıklı, og disse potetene er ettertraktet i mange deler av landet.

**Festbord og "Sira Yemegi" (Rett-for-rett-måltid)**

Å beskrive Afyonkarahisars kjøkken kun gjennom individuelle retter er utilstrekkelig, fordi dette kjøkkenet er en del av en spesiell bordtradisjon. Under spesielle anledninger dekkes store bord i offentlige rom, og et fellesskapsmåltid serveres. Dette måltidet kalles "sira yemegi" (rett-for-rett-måltid). Kommunen og fylkesadministrasjonen forklarer at ved forlovelser og bryllup dekkes bord som kan sitte 15 til 20 personer, og at det vanligvis serveres opptil 15 forskjellige retter, hvorav fire er kjøttretter og fire er desserter. Kokkens assistent bestemmer rekkefølgen på rettene som serveres, og dette kalles "yemek kurtarma" (å redde måltidet). Ved invitasjoner til å kysse hånden og vise frem bryllupsgaver, kan antall retter nå opp mot førti. En av de mest kjente detaljene ved "sira yemegi" er slutten. Ifølge kommunen er det vanlig å servere okra med yoghurt på slutten av måltidet for å lette fordøyelsen, og dette er spesielt for Afyonkarahisar. "Gezek"-sammenkomstene, som har en viktig plass i byens sosiale liv, ble også en gang arrangert i forbindelse med disse måltidene. "Gezek"-sammenkomstene er organiserte møter preget av en bestemt form, samtale, mat og regler, og de er et uttrykk for solidaritet. Fylkesadministrasjonen forteller at på 1930- og 1940-tallet ble det servert kalkun på "gezek"-sammenkomstene, og at den stekte Herreting:

Kirsebær er et produkt med geografisk betegnelse, og i gamle tider ble kirsebærkompott servert som en del av måltidene. Hvordan kjenner du igjen dette måltidet i byen?

Den enkleste måten å bli kjent med Afyonkarahisars kjøkken er å starte dagen med "kaymak" (fløte). Å smake på "kaymak" med honning eller naturell til frokost er en fin måte å oppleve et av byens mest kjente produkter i sin reneste form. Til lunsj kan du velge mellom forskjellige bakverk; "haşhaşlı bükme" (bakverk med valnøtter) eller "ağzı açık" (åpen bakverk) er et godt utgangspunkt for de som ønsker å smake valnøtter for første gang. Kultur- og turistdirektoratet anbefaler å besøke byens historiske "Uzun Çarşı" (lang gate) og "Bedesten" i Sandıklı for å finne lokale smaker. Mens du går gjennom den historiske gaten, vil du se butikker som selger "sucuk" (pølse), "pastırma" (lufttørket kjøtt) og "lokum" (tyrkisk delight) side om side. Den beste tiden for å smake på "sucuk" er sent på høsten og om vinteren, da produksjonen er mest intens i oktober og november. La "kaymaklı ekmek kadayıfı" (fløtefylt bakverk) være til slutt i måltidet, og vær oppmerksom på hvordan sirupen trekker inn i deigen. UNESCOs nettside forteller også at det arrangeres festivaler i byen som er dedikert til lokale smaker, men datoene varierer hvert år, så sjekk kommunens og direktoratets oppdaterte kunngjøringer før du reiser. Når du reiser hjem, bør du tenke på hvordan du skal oppbevare "kaymaklı lokum" eller "sucuk" for å bevare kvaliteten; "kaymak"-produkter må holdes kjølige. Et siste tips: prøv å ikke begrense opplevelsen av dette kjøkkenet til ett enkelt måltid. Afyonkarahisars matbord er for de som tar seg tid, med sine langstekte kjøttretter, søtsaker som er tålmodig gjennomtrukket med sirup, og retter som serveres i rekkefølge. Et måltid du nyter etter å ha besøkt festningen og sett utover byen, vil være den beste oppsummeringen av dagen din.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren