Gå til hovedinnholdet
Radar Türkiye
Oppdag arrangementer i appen
Åpne

Kastamonu Sofrası: Fra kjøttboller i brød til bacon.

I Kastamonu starter ofte en dag med en bolle, og den avsluttes ofte om kvelden med en fersk, kjøttfylt pai fra en tradisjonell steovn. I mellomtiden kan man nyte en skive pastrami, en bolle med "tirit" (en slags stuing) eller en tallerken med sur ris.

Radar TürkiyeRadar Türkiye4 Kasım 20265
Ingen vurderinger ennå

Logg inn for å like og vurdere

Kastamonu Sofrası: Fra kjøttboller i brød til bacon.

I Kastamonu starter ofte dagen med en simit (tyrkisk sesamkringle) og avsluttes kanskje med en fersk, kjøttfylt brød fra en steinovn. I mellomtiden kan det være en skive pastırma (lufttørket oksekjøtt), en bolle med tirit (en slags gryterett) eller en tallerken med ekşili pilav (ris med yoghurt). Kultur- og turistdirektoratet i Kastamonu lister opp regionens retter, og påpeker at en betydelig del av dem er beskyttet med geografisk betegnelse. En akademisk studie fra 2024, som undersøker de geografiske betegnelsene i Kastamonu, fastslår at det finnes 21 gastronomiske produkter i regionen som er beskyttet, basert på registreringer hos det tyrkiske patent- og varemerkekontoret. Denne teksten analyserer disse rettene, basert på offisielle registreringsdokumenter og direktoratets registre. Vi starter med det kjøttfylte brødet og pastırmaen, deretter simiten, og til slutt rettene og desserter fra de forskjellige distriktene. Til slutt er det noen forslag til hvordan man kan sette sammen et slikt måltid hvis man besøker Kastamonu.

**Daday Kjøttfylt Brød**

Direktoratet beskriver det kjøttfylte brødet som en av Kastamonus mest delikate retter, og forklarer det kort: en tynn deig rulles ut, fylles med en kjøttfylling og bakes i en steinove. Ifølge samme kilde kalles en lignende variant, som bakes i en flat panne, også "et ekmek". Den mest kjente varianten er Daday-kjøttfylte brød. I registrene til det tyrkiske patent- og varemerkekontoret vises det med nummer 378 som en geografisk betegnelse. Søknaden ble sendt inn av Daday kommune 9. november 2017, og registreringen ble fullført 15. august 2018. Det geografiske området er provinsen Kastamonu. Registreringsdokumentet gir også en kort historie om brødet. Ifølge dokumentet oppsto Daday-kjøttfylte brød på 1950-tallet i bakerier som også bakte vanlig brød. Bakerne la en blanding av kjøttdeig, krydder og løk i deigen til simitene, og bakte dem i de samme ovnene som brødene, og smurte dem med smør. Da brødet ble populært og etterspurt, ble det i 1965 etablert et dedikert bakeri for å produsere kun dette brødet: det første Daday-kjøttfylte brødbakeriet. Dokumentet forteller at siden den gang har mange mennesker reist fra omkringliggende distrikter og provinser til Daday for å smake på dette brødet, og at brødet har bidratt betydelig til å markedsføre regionen. Dokumentet lister også opp hva som gjør brødet unikt. Kjøttdeigen er laget av kjøtt fra storfe som har beitet på fjellene i Kastamonu, og forholdene er spesifikke: 10% nakke, 10% bog, 20% ribbe Her finner du oversettelsen:

Brød bakt i steinovn over åpen ild, en ovnsbunn på omtrent 300 grader, grundig fjerning av sener fra kjøttet, og at produktet spises varmt der det er produsert, er blant disse kriteriene. Det siste punktet er egentlig en oppskrift: kjøttbrød er ikke en matrett som pakkes og tas med, men en rett som spises ved siden av ovnen. Kastamonu-pålegg

Pålegg er en annen viktig rett i Kastamonu. Den er registrert som en geografisk indikator med nummer 711 i det tyrkiske patentregisteret. Søknaden ble sendt inn av Kastamonu Håndverkerforening den 29. desember 2017, og registreringen fant sted den 29. mars 2021. Det geografiske området er provinsen Kastamonu, og i henhold til dokumentet må alle produksjonstrinn finne sted innenfor dette området. I henhold til dokumentet brukes kjøtt fra storfe som er født og oppvokst i Kastamonu-fjellene, og som er mellom to og to og et halvt år gamle. De mest verdifulle delene av dyret brukes til å lage førsteklasses pålegg, som for eksempel fra ryggen, skuldrene og "şekerpare" (en spesifikk del av dyret). Dokumentet beskriver "kuşgömü" (skulderpartiet) som den beste typen pålegg, på grunn av at det er uten sener og veldig mørt. Produksjonen starter med å lage dype kutt, kalt "şaklama", i den beinløse ryggdelen av kjøttet. Kjøttet saltes rikelig med grovt salt, stables oppå hverandre og hviler i tre dager. Kjøttet, som har mistet mye av sin væske, presses med vekter, og deretter vaskes det. Deretter tørkes det i omtrent 30 dager i åpne områder, kalt "sayvan", som er dekket med netting og beskyttet mot vær og vind, og som får luft fra Ilgaz-fjellet. I henhold til dokumentet tørker både det indre og det ytre laget av kjøttet samtidig på grunn av soltørking og temperaturforskjeller, og det er derfor ikke så hardt. Det tørkede kjøttet dekkes med en blanding av krydder, kalt "çemen". Sammensetningen er som følger: 60 % vann, 30 % "çemen"-mel, 8 % hvitløk fra Taşköprü, 1 % rød paprika, 0,5 % spisskummen og 0,5 % salt. Det krydrede kjøttet henges opp igjen i "sayvan" og hviler der i to til tre dager. Når det er klart til bruk, skjæres det for hånd med en skarp kniv; i henhold til dokumentet er tykkelsen på skivene omtrent tre fjerdedeler av en millimeter. Kastamonu-pålegg produseres vanligvis mellom september og april. Simit og simit tiridi

Kastamonu-simit lages ved å forme deigen til en tråd, knytte den, dyppe den i eple- eller druekonsentrat og deretter bake den i ovn, i henhold til oppskriften fra Devrekani-kyllingretten er etrett som er geografisk beskyttet og lages med kyllingkjøtt og -kraft fra området, tørket deig og valnøtter. Direktoratet skriver at tilberedningen og serveringen krever lokal kunnskap og dyktighet. Taşköprü-kebaben lages ved å henge lam som er fôret med aromatiske urter som timian, i en varm brønn uten å komme i kontakt med noe beholder, og deretter tilberedes den med varmen fra mursteinene. I området kalles denne retten også "bıryan". Når det gjelder korn, er İhsangazi kjent. Siyez er en av de vanligste gamle typene hvete. Etter å ha blitt kokt og tørket, males siyez-hvete i steinkverner for å produsere Kastamonu-siyez-bulgur. Ifølge direktoratet er siyez-hvete, bulgur og mel synonymt med İhsangazi-distriktet. İhsangazi-surpilav (risrett) lages også med denne bulguren. Den inneholder løk, paprika, mynte, dill, persille, nesle, hibiskus og vinblad, og tilsettes sur yoghurt eller kefir, og toppes med smørsaus. Når det gjelder ris, er Tosya kjent. Direktoratet skriver at Tosya har vært et av landets viktigste risproduksjonsområder i lang tid, og at Tosya-risen dyrkes i et begrenset og produktivt område i Devrez-dalen. Pınarbaşı-sortasuppe får sin farge og navn fra "kızamık ekşisi", en saus laget av frukten av "kızamık"-planten som vokser i regionen. Araç-kullbrød er et tykt, rundt brød som bakes i 35 til 40 minutter i varm, glødende eikeaske etter at flammene har slukket. I samme distrikt lages "akdene göce" -suppe med knust bygg, yoghurt, smør og mynte.

Søtsaker og godteri:

Søtsakene i Kastamonu krever like mye arbeid som maten. Direktoratet beskriver i detalj hvordan "çekme helva" lages. Først varmes mel og olje forsiktig over svak varme i omtrent en time for å lage "helva"-basen. I en separat kjele kokes sukker, sitronsyre og vann til det når en bestemt konsistens. Deretter helles det på en marmorplate. Når sukkeret har kjølt seg litt, formes det til en ring og strekkes ut av fire til seks personer. Denne prosessen fortsetter til sukkeret absorberer "helva"-basen og blir trådlignende. Til slutt presses helva ned i brett, presses og skjæres med en kniv. Søtsakene fra kystdistriktene er også inkludert i listen. Cide-valnøtthelva lages ved å tilsette rikelig med valnøtter i en blanding av sukker fra rødbeter, eggehviter, sitronsyre og vann, og den tar omtrent tre og et halvt til fire timer å lage. Ifølge direktoratet er det en lokal tradisjon å ta med denne helva på viktige besøk som forlovelsesbesøk. Ç Spis "etli ekmeği" (kjøttbollebrødet) varmt og ferskt, som det er registrert for. Hvis du er på veien til Daday, er det verdt å ta en pause i byen for å smake dette brødet og oppleve stedet hvor det ble skapt. Produksjonstiden for "pastırma" (lufttørket kjøtt) er fra september til april. "Taşköprü"-hvitløk er klar for konsum fra og med første uke i juli. Se etter geografisk betegnelse og logo på produktet eller emballasjen. Registreringsdokumentet for "Kastamonu pastırması" spesifiserer at betegnelsen "Kastamonu pastırması" og det tilhørende merket må være synlig på produktet eller emballasjen, eller i et synlig område i virksomheten. For "Daday etli ekmeği" kan navnet på den geografiske betegnelsen brukes i virksomhetens meny og på serveringsetiketter. Holdbare søtsaker som "çekme helva" (seig karamell) og "fındık şekeri" (valnøttgodteri) er enkle suvenirer å ta med seg. Det er umulig å smake alt dette på én dag, men å oppleve en smak fra hver bydel gir et mye bedre bilde av Kastamonu.

Kilder:

Kommentarer

0/1000

Skriv den første kommentaren