Karatepe-inskripsjonene, som er skrevet på to språk, og Halet Çambels bevaringsarbeid.
De stille århundrer til en grensekastell Karatepe-Aslantaş ligger i distriktet Kadirli i Osmaniye, i et skogområde der Taurusfjellene møter Çukurova-sletten. Ifølge teksten på Kulturportalen ble festningen bygget rundt år 800 f.Kr.
Logg inn for å like og vurdere

En stille århundrer ved en grensekastell
Karatepe-Aslantaş ligger i Kadirli-distriktet i Osmaniye, i et skogområde der Toros-fjellene møter Çukurova-sletten. Ifølge teksten på Kulturportalen ble festningen bygget på 800-tallet f.Kr. av Asativatas, som presenterte seg som hersker over regionen, som et grensekastell for å forsvare seg mot angrep fra nord. I en akademisk artikkel refereres den samme herskeren som Azatiwata, og begge skrivemåtene finnes i kildene. Denne teksten vil bruke den andre skrivemåten. Kulturarv- og museeravdelingen beskriver området som et grensekastell tilhørende Adanava, en av bystatene som ble etablert i den sene hittittiske periode. Den samme offisielle siden påpeker at festningen ble forlatt relativt kort tid etter at den ble bygget, og at dette er grunnen til at det er et arkeologisk område med kun ett lag. Dette forklarer hvorfor inskripsjonene i dag står i så lesbar kontekst. Fordi det ikke er lagt til nye bebyggelseslag over tid, kan byportene, veiakselen og de omkringliggende områdene leses som deler av samme design. Inskripsjonene og arkitekturen er ikke adskilte, men har overlevd sammen til i dag. Denne teksten er skrevet for å fokusere på to spørsmål, og ikke for å gi en generell presentasjon av Karatepe: Hvorfor er de tospråklige tekstene så viktige, og hvordan ble området som inneholder dem bevart? Uten å gå inn i innholdet i inskripsjonene eller beskrivelsene, vil vi behandle dem som språk- og historiske dokumenter.
Fra oppdagelse til utgravning
Ifølge artikkelen "UNIMUSEUM" publisert i DergiPark, ble det arkeologiske stedet oppdaget i 1946 av et team ledet av professor Helmuth Theodor Bossert, sammen med studenter og lokalbefolkning. Neste år, i 1947, ble det utført utgravninger som avdekket tospråklige inskripsjoner skrevet på fenikisk og luvisk, og Karatepe fikk internasjonal berømmelse. Den offisielle siden fra departementet skriver også at restene av området ble avdekket gjennom utgravninger som startet i 1947. Kort sagt, det er ingen lang ventetid mellom oppdagelsen og utgravningen; området ble raskt sentralt i den vitenskapelige agendaen. Artikkelen forteller at etter at Bossert forlot utgravningen, overtok hans assistent, Halet Çambel, ansvaret for området. Den offisielle siden beskriver Çambel som leder for utgravningen og en av Tyrkias ledende arkeologer. For å forstå hvordan Karatepe ser ut i dag, er det viktig å kjenne til denne overgangen, fordi det var hun som designet området ikke bare som et sted som skulle graves ut, men også som et sted som skulle bevares og presenteres.
Hvorfor er de tospråklige tekstene viktige?
Både Kulturportalen og den offisielle siden fra departementet sier det samme. UNIMUSEUM-artikkelen går et skritt videre og hevder at inskripsjonene muliggjorde løsningen av hittittiske hieroglyfer, og at Karatepe ble som en slags "Rosetta-stein" for Anatolia. Dette er en metafor brukt av forfatterne av artikkelen, og refererer til steinen som var avgjørende for å dechiffrere egyptiske hieroglyfer. Det er riktig å lese metaforen som et forsøk på å understreke viktigheten av inskripsjonene, snarere enn en definitiv konklusjon. Offisielle kilder bruker et mer forsiktig språk og sier bare at de spilte en viktig rolle. Dette forsiktige språket er ikke en mangel; en språklig løsning oppnås ikke med ett dokument på en dag; det krever nye funn, sammenligninger og årsverk. Verdien av Karatepe-inskripsjonene ligger i at de presenterer en lang og komplett tospråklig tekst. Det er sjelden å finne en så lang parallelltekst for å teste symbolene i et skriftsystem.
Hvor befinner inskripsjonene seg?
Ifølge departementet ble to store portstrukturer, en vei og områder på hver side av veien avdekket gjennom utgravninger på stedet. Skriftlige steler og relieffer er plassert i disse portene. For besøkende betyr dette at inskripsjonene kan sees i sin opprinnelige kontekst, som en del av portstrukturene og i samspill med det naturlige miljøet, og ikke som separate gjenstander. Kulturportalen understreker at denne ordningen er et resultat av at området, sammen med den omkringliggende skogen, er beskyttet. Det lukkede museumsdelen inne i friluftsmuseet ble åpnet for publikum i 2007. Jeg anbefaler at du sjekker de offisielle nettsidene til Adana Museum Directorate for oppdatert informasjon om åpningstider og inngangsregler for dette arkeologiske stedet.
Halet Çambels tilnærming
Ifølge departementets vurdering er en av de tingene som gjør Karatepe unik, de innsatsene som ble gjort av utgravningslederen Halet Çambel, som allerede på 1950-tallet sørget for restaurering av skulpturer og relieffer, implementering av et beskyttelsestak og erklæring av området som et historisk nasjonalpark, sammen med den omkringliggende skogen. Disse tre tiltakene utfyller hverandre. Restaureringen bevarer selve monumentene, beskyttelsestaket beskytter overflatene mot vær og vind, og erklæringen som nasjonalpark bevarer landskapet rundt. Når de kombineres, behandles monumentene og omgivelsene som en helhet, og ikke som separate enheter. Departementet beskriver disse tidlige og vellykkede tiltakene som et av de første eksemplene på bevaring på stedet og forvaltning av arkeologiske områder. UNIMUSEUM-artikkelen beskriver også hvordan Çambel brukte moderne bevarings- og restaureringsteknikker i museumsprosessen, og samtidig samarbeidet med lokalbefolkningen for å gjennomføre utdannings-, håndverk-, miljøvern- og samfunnsutviklingsprosjekter. For å bevare en bygning eller en skulptur, må man ikke bare tenke på selve objektet, men også på menneskene som bor i nærheten og det naturlige miljøet. Karatepe regnes som et av de tidligste eksemplene på denne tilnærmingen i Tyrkia. Det er viktig å understreke at dette ikke er en påstand om en tittel eller rangering. Nasjonalpark og friluftsmuseum.
Ifølge Kulturportalen ble Karatepe-Aslantaş nasjonalpark erklært som nasjonalpark i 1958. Ministeriets nettside bekrefter at området ligger innenfor grensene til den nasjonalparken som ble erklært i 1958, og som har samme navn som de arkeologiske ruinene. Kulturportalen sier at erklæringen av ruinene som et friluftsmuseum, sammen med inkluderingen av det omkringliggende naturlige skogområdet i nasjonalparken, bidrar til å opprettholde det kulturelle landskapet, og at dette sikrer at området bevares og forvaltes i sin helhet, sammen med all sin kunstneriske verdi. Den samme portalen beskriver stedet som det første friluftsmuseet i Tyrkia som ble åpnet for publikum. Denne formuleringen tilhører Kulturportalens tekst, og vi videreformidler den som et sitat. Det viktigste er ideen bak formuleringen. Steinene er bevart på sin opprinnelige plass, i stedet for å bli flyttet til et lager eller et utstillingslokale.
På UNESCOs vei.
Karatepe-Aslantaş arkeologiske område ble inkludert i UNESCOs foreløpige liste over verdensarvsteder i 2020. Ministeriet oppgir at området er inkludert i listen under kriteriene (ii), (iii) og (iv). Det er viktig å skille mellom disse. Den foreløpige listen betyr at et område kan bli vurdert for oppføring på UNESCOs verdensarvliste i fremtiden; området er foreløpig ikke på verdensarvlisten. Ministeriets begrunnelse er at området, i tillegg til den tidlige hitittiske byplanleggingen, har monumentale og kunstneriske inngangsporter som viser den høye arkitektoniske og kunstneriske forståelsen fra den tiden, og at de tidlige bevaringspraksisene har vært vellykkede.
Å lese inskripsjonene i Karatepe i dag.
Du trenger ikke å være språkekspert for å lese inskripsjonene i Karatepe, men du må være oppmerksom på hvor og hvordan teksten er plassert. Følg først veien og se på inngangsportene. Bare å se på overflaten av basaltsteleene og relieffene, og hvordan teksten er plassert på overflaten og i hvilken rekkefølge, er en form for lesing i seg selv. Tanken om en tospråklig tekst kommer til uttrykk i synet av to forskjellige skriftsystemer som står ved siden av hverandre. For å skille mellom disse to systemene, er det tilstrekkelig å se på de offisielle beskrivelsene på forhånd. Ifølge kildene kan nasjonalparken besøkes hele året, siden den ligger i Middelhavsregionen. Det er mulig å grille på dagbruksområdene i parken. Takene, de konserverte overflater og steinene som fortsatt står i skogen, er resultatet av over femti års beskyttelse. Å ikke berøre overflatene, unngå å tråkke rundt inskripsjonene og følge instruksjonene fra personalet er den enkleste måten å vise respekt for denne kulturarven.
Historien om Karatepe består av to deler. Den ene er inskripsjonene, skrevet på det fønikiske alfabetet og det luviske hieroglyfiske skriften, og som er de lengste tospråklige tekstene i disse språkene. Den andre er tilnærmingen til Halet Çambel, som tidlig sikret området gjennom bevaring og etablering av en nasjonalpark, og som beskyttet de inskripsjonene som bar disse tekstene. Det er ingen overdrivelse å si at uten den ene, ville den andre ikke hatt like stor betydning i dag. Uten inskripsjonene ville ikke området vært like kjent, og uten beskyttelsen ville inskripsjonene ikke kunne leses i sin nåværende kontekst. For de som reiser til Osmaniye, er Karatepe et av de få stedene hvor man kan oppleve både den vitenskapelige og den bevaringsmessige historien på samme tur. Sjekk de aktuelle besøksforholdene fra offisielle kilder før du reiser.
Kilder:
- Kültür Varlıkları ve Müzeler Genel Müdürlüğü, Karatepe-Aslantaş Arkeolojik Alanı (Osmaniye) 2020, https://kvmgm.ktb.gov.tr/TR-261499/karatepe-aslantas-arkeolojik-alani-osmaniye-2020.html
- DergiPark UNIMUSEUM, Taş'tan Kültüre Karatepe-Aslantaş Açık Hava Müzesi'nin Sanatsal ve Sosyolojik Belleği Üzerine Bir İnceleme, https://dergipark.org.tr/en/pub/unimuseum/article/1749062
- Kültür Portalı, Karatepe Aslantaş Açık Hava Müzesi, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/gezilecekyer/karatepe-aslantas-acik-hava-muzesi
- Kültür Portalı, Karatepe-Aslantaş Milli Parkı, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/osmaniye/gezilecekyer/karatepe-aslantas-milli-parki
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
