Fra Karahisar-festningen til Bedesten-markedet: Byens historie, bygget på fjell.
En by på en klippe For en som besøker Afyonkarahisar for første gang, vil byen først bli gjenkjent fra festningen. I sentrum av byen stiger en stor fjellformasjon opp mellom de gamle husene, og navnet "Karahisar" i byens navn refererer til denne fjellformasjonen.
Logg inn for å like og vurdere

En by på en klippe
For de som besøker Afyonkarahisar for første gang, er det slottet som gir dem det første inntrykket av byen. I sentrum av byen stiger en høy klippe opp mellom de gamle husene, og navnet "Karahisar" i byens navn refererer til denne klippen. Kultur- og turistministeriets kulturportal beskriver slottet som en naturlig klippeformasjon med vulkanske trekk, og den er 226 meter høy. Afyonkarahisars kommunes side om historiske steder oppgir også samme høyde. Det betyr at det ikke er en kunstig oppbygd høyde her, men snarere en naturlig klippe som over tid har blitt utvidet med murer, rom og cisterner. Denne beskrivelsen ser på slottet ikke bare som et utsiktspunkt, men som en del av en større byhistorie, sammen med husene og markedet nedenfor. Vi anbefaler å starte turen ved klippen, deretter ned til de historiske bygningene, og derfra til Bedesten og Taşhan. For oppdatert informasjon anbefaler vi å kontakte Afyonkarahisars kultur- og turistkontor.
Fra Hapanuva til Karahisar: Slottets lag
Slottets historie er ikke begrenset til én epoke, men består av flere lag. Ifølge informasjonen på kulturportalen ble slottet brukt som en forsvarsplass under kong Muršilis IIs felttog mot Arzava rundt 1350 f.Kr., og fikk navnet Hapanuva. Byens kultur- og turistkontor beskriver den samme hendelsen mer forsiktig, og sier at det antas at den hittittiske kongen søkte tilflukt ved denne klippen under felttoget mot Arzava. Siden datoene for Muršilis IIs regjeringstid varierer i ulike kilder, mener vi det er riktig å lese denne delen som "rundt 14. århundre f.Kr." og "det antas". Det finnes spor av den frigiske kulturen, som levde i Anatolia mellom 1200 og 700 f.Kr., på toppen av slottet. Den samme siden nevner også at det finnes fire store cisterner her. Under romersk og bysantinsk tid ble det bygget murer på toppen av klippen, og dermed fikk den et slottlignende utseende. Slottet kom i tyrkernes hender under Seljuk-dynastiet, og var åsted for viktige kamper i denne perioden. Kulturportalen opplyser at murene ble restaurert i 1235 av Mimar Bedrettin Gevhertaş, som var ansvarlig for slottet under sultan Alaaddin Keykubat. Ifølge samme kilde ble det også bygget en liten moské og et palass ved slottet under denne restaureringen. Etter Seljuk-dynastiets fall begynte slottet å bli kalt Karahisar, og dette navnet har blitt brukt siden den gang. Under det osmanske riket ble slottet brukt både som et sted for å beskytte statens skatter og folks eiendeler, og som et fengsel for kriminelle. Takket være denne funksjonen beholdt det sin betydning, men mistet gradvis sin tidligere viktighet etter Tanzimat-perioden. I følge kulturportalen Aşağı Kale dekker sørlige og vestlige skråninger, Midt-Kale er området hvor murene står, og Øverste Kale er toppen hvor Kız Kulesi (Jomfruens tårn) står. Palasser, moskeer, lagerrom, vannreservoarer, våpenlagre og kjellere bygget under Seljuk-perioden er spredt utover disse områdene. Ifølge samme kilde ble kjellene brukt til å oppbevare folks verdifulle eiendeler. Dermed var festningen ikke bare en forsvarsstruktur, men også byens felles lagringsplass. Denne inndelingen støttes også av akademiske studier. Artikkelen til Seda Şimşek Tolacı og Büşra Köker, publisert i tidsskriftet AKRA i 2021, påpeker at kun Øverste Kale er representert i den kollektive hukommelsen, mens studien omfatter også Midt- og Nedre Kale. Forfatterne har som mål å identifisere og datere de ulike bygningene og tilleggene som er bygget i forskjellige perioder. Likevel er det et klart poeng: Festningen slik vi ser den i dag er ikke etablert i én omgang, men er en levende struktur som har blitt endret i henhold til behovene i hver epoke. Derfor, når du besøker, ikke bare opphold deg på toppen, men gå også i de midtre og nedre nivåene og observer hvordan teksturen i veggene har endret seg. Gå opp til toppen via trappene.
Du kan gå opp til festningen til fots fra sentrum. Kommunens side om historiske steder opplyser at avstanden er kort, og at det finnes skilting og merkede stier. Festningen stiger opp fra Çavuşbaş-området, og tilnærmingen starter blant gamle hus i Afyonkarahisar og går gjennom det urbane kulturminneområdet. Trappene, som var i dårlig forfatning, er blitt restaurert av Afyonkarahisar guvernement i henhold til originalen, noe som har gjort klatringen mye enklere. Likevel er det fortsatt en klatretur, så bruk sko med god såle som ikke sklir. Kultur- og turistdirektoratet anbefaler at du tar med deg vann, spesielt om sommeren, og jeg er enig, fordi det er lite skygge på fjellet. Kultur- og turistdirektoratet anbefaler også at du ikke bare besøker tårnene, men også går opp til Øverste Kale hvor Kız Kulesi står. De flate områdene på baksiden av festningen er også verdt et besøk. Kulturportalen sier at du kan se utsikten over byen fra alle sider av festningen. Prøv å ta bilder tidlig om morgenen eller rett før solnedgang, fordi den vulkanske steinen ser flat og hard ut i middagsolen. Åpningstider og inngangsregler kan variere. Sjekk den oppdaterte informasjonen fra Afyonkarahisar kultur- og turistdirektorat før du drar. Urbant kulturminneområde ved foten av festningen.
Når du går ned fra festningen, ikke glem å se på gatene. Kulturportalen skriver at det finnes omtrent 400 historiske hus i Afyonkarahisar som er fredet og har bevarte Beskyttelsen av området kan også læres om fra offisielle kilder. Med midler fra Kulturarv- og Museeumdirektoratet, er det gjennomført forbedringsarbeid i gatene og restaureringsarbeid i tråd med en beskyttelsesplan. Ifølge Kulturportalen er totalt 253 boliger og butikker restaurert siden 2002, inkludert fasader og tak. Denne tilnærmingen representerer en helhetlig tilnærming til bevaring, som tar hensyn til hele gaten. Når du går rundt, vær oppmerksom på vindusarrangementene, fasadeforholdene og taklinjene. Selv om det står på den offisielle siden at noen av husene er åpnet for turister, nevner vi ikke enkeltvis navn på bedrifter i denne delen; formålet er å fokusere på arkitekturen og bevaringen. Bedesten og Taşhan er en del av byens handelsarv.
Etter å ha besøkt festningen og husene, kan du utforske byens handelsarv. Afyonkarahisar kommune skriver at Bedesten ble bygget i 1914 av Hacı Bekir Tiryaki. Kultur- og Turismedirektoratet oppgir at markedet ble gjenoppbygd i 1914 og består av 71 butikker som ligger side om side. Ordet "Bedesten" refererer til et innendørs marked hvor verdifulle varer som tekstiler og smykker ble solgt. Denne markedstradisjonen har overlevd fra osmansk tid og Afyonkarahisar er en av byene som har et slikt marked. Bygningen ligger i Köprübaşı Caddesi og ble i 2005 registrert av Eskişehir Kulturarvbeskyttelsesregionalkomité, ifølge kommunen. Vakıflar Genel Müdürlüğü (Stiftelsesdirektoratet) er ansvarlig for vedlikeholdet. Det mest verdifulle med Bedesten er at det fortsatt fungerer som det opprinnelig var ment. Mange av butikkene selger varer som garn, blondegarn, stoff, lerretsstoff og syutstyr. Kultur- og Turismedirektoratet bemerker også at man kan se lokale broderier, tøfler, dekorasjoner, blonde og broderte arbeider her. Tradisjonelle klær som brukes i bryllup, henna-poser og dekker finnes også i dette markedet. Ta deg tid til å vandre rundt, se på utstillingene og håndverket. Ditt neste stopp inne i markedet er Taşhan. Bygningen, også kjent som Hoca Üveys Hanı, ligger i Umurbey Mahallesi, ved siden av Yemeniciler Çarşısı (Yemenhandler-markedet). Kultur- og Turismedirektoratet skriver at hanen ble bygget på midten av 1600-tallet av Kadı Abdullah Efendi, med bidrag fra yemenhandlerne. Planen er nesten kvadratisk, bygningen er to etasjer høy og er bygget av grusstein. Murstein er brukt mellom steinene, og mursteinbuer og utspring i form av piggsvin er synlige. Den store, buede hovedinngangen er i det sørlige hjørnet, og i midten av bygningen er en åpen gårdsplass, med rom som vender ut mot gårdsplassen. I andre etasje Omkring lunsjtid kan du besøke butikkene i Bedesten, deretter gå til gårdsplassen og arkadene i Taşhan. Hvis du starter ved toppen av bakken og ender på torget, vil du ha sett både byens defensive og kommersielle side. Informasjonen og besøksvilkårene kan endre seg. For oppdatert informasjon, se nettsidene til Afyonkarahisars kultur- og turistkontor, kommunens sider om historiske steder og Kulturportalen.
Kilder:
- Kulturportalen, Afyonkarahisar-borgen, https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/afyonkarahisar/gezilecekyer/afyonkarahisar-kalesi
- Afyonkarahisar kommune, Afyonkarahisar-borgen, https://www.afyon.bel.tr/afyonkarahisar/tarihi-yerler/afyonkarahisar-kalesi
- Afyonkarahisar kultur- og turistkontor, Karahisar-borgen, https://www.afyondayiz.gov.tr/sayfa-karahisar-kalesi/
- Kulturportalen, Historiske Afyon-huset (urbant område), https://www.kulturportali.gov.tr/turkiye/afyonkarahisar/gezilecekyer/kentsel-sit
- Afyonkarahisar kultur- og turistkontor, Markeder og bedestener, https://afyon.ktb.gov.tr/TR-63493/carsilar-bedestenler.html
- Afyonkarahisar kommune, Bedesten, https://www.afyon.bel.tr/afyonkarahisar/tarihi-yerler/bedesten
- Şimşek Tolacı og Köker (2021), AKRA-tidsskriftet, https://dergipark.org.tr/en/pub/akrajournal/article/895406
- Forsidebilde: Afyonkarahisar-borgen fra luften, Nabbegat, CC BY-SA 4.0, Wikimedia Commons, File:Afyonkarahisar Kalesi havadan.jpg
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
