Kangal-sauhunden, steppens vokter.
Hvis du ser en stor, lysfarget hund med en svart maske ved siden av en saueflokk i Sivas-slettene, er det mest sannsynlig at du har møtt en Kangal-hund.
Logg inn for å like og vurdere

Hvis du ser en stor, lysebrun hund med en svart maske ved siden av en saueflokk i Sivas-slettene, er det sannsynligvis en Kangal-hund. Kangal er en gjeterhund som har fått navnet sitt fra en distrikt i Sivas, og den har i århundrer beskyttet saueflokker i Anatolia. Denne teksten beskriver hvor Kangal-hunden kommer fra, hvordan den kan identifiseres, hvordan forskere studerer den, og hvordan du kan møte denne hunden på en trygg avstand i Sivas.
Landbruksinstituttet (TİGEM) definerer opprinnelsen til den tyrkiske gjeterhunden Kangal som Sentral-Asia. Ifølge instituttet tok de tyrkiske nomadene, som levde av småfehold, med seg hestene, sauene og Kangal-hundene sine da de migrerte til Anatolia. Disse hundene bosatte seg i områdene Uzunyayla-platået, Kayseri, Sivas, Erzincan og Tokat, men det var i distriktet Kangal i Sivas at de fant sitt hovedområde. En artikkel fra 1994, skrevet av Ceyhan Özbeyaz fra Veterinærfakultetet ved Ankara Universitet, forklarer tydelig opprinnelsen til navnet. Ifølge artikkelen er de beste eksemplene av rasen å finne i Kangal-regionen i Sivas, og det er derfor hunden er kjent under dette navnet i Tyrkia. Artikkelen nevner også at rasen dyrkes under andre navn i utlandet, og at disse kennelene verdsetter avlshunder som er importert fra Tyrkia. En studie fra 2012, utført av forskere ved Veterinærfakultetet ved Selçuk Universitet, refererer til Kangal som Tyrkias nasjonale hund. Studien viser at rasen er vanlig i områdene hvor Akkaraman-sauene holdes, spesielt i det østlige Anatolia og i provinsen Sivas. Forfatterne påpeker at Sivas og byen Kangal er sentre for oppdrett, men at gode eksemplarer også finnes i andre regioner av Tyrkia.
Et liv sammen med sauene:
Den enkleste måten å forstå en Kangal-hund på er å se på saueflokken den følger med. I det tyrkiske Patent- og Varemerkeinstituttet er "Kangal" et registrert varemerke, men det refererer til sau, ikke hunden. Kangal-sau ble registrert i 2003 som en geografisk betegnelse på vegne av Kangal-distriktet. Beskrivelsen definerer den som en underart av Akkaraman-rasen, og den vokser i områdene rundt Kangal, samt i naboprovinsene Sivas og Malatya. Ifølge det samme dokumentet er Kangal-sauen tilpasset de naturlige forholdene i regionen, den er robust og har en større kroppsstørrelse enn andre varianter av Akkaraman. Den har en buet snute, og det kan være svarte flekker rundt snuten og øynene, samt på beina. Pelsen er vanligvis kremfarget eller hvit. Den brukes til kjøtt, melk og ull. Når du tenker på den svarte masken og den lyse farg Organisasjonen oppgir følgende vektområder: voksne hannhunder veier mellom 50 og 75 kilogram, mens hunnhunder veier mellom 40 og 60 kilogram. Mankehøyden, altså avstanden fra bakken til toppen av skulderbladet, er mellom 70 og 90 centimeter for hannhunder, og mellom 65 og 80 centimeter for hunner. Hodet er mesaticefalt, noe som betyr at det har en form som ligger mellom et smalt, langt hode og et bredt, kort hode. Øynene har et intelligent og pålitelig uttrykk. Özbeyaz's artikkel berører også arveligheten av den svarte masken. Den svarte fargen rundt nesen og munnen, samt på øretuppene, følger en dominerende arvelighet og forekommer i mer eller mindre grad hos de fleste hunder. Samme artikkel beskriver et stort hode, en kraftig kjeve, en solid nakke og en svært utviklet brystkasse. Forskere måler kangal-hunder.
Det er utført mange målinger av kangal-hunder i Tyrkia, og tallene varierer fra studie til studie. Dette skyldes at målingene er avhengig av hvor hundene er oppvokst, under hvilke forhold, og i hvilken alder de ble målt. I 1994 målte Özbeyaz 59 voksne kangal-hunder som var oppvokst i Gemlik Militære Veterinærinstitutt. Gjennomsnittlig vekt for hannhundene var 40,5 kilogram, og mankehøyden var 69,1 centimeter. For hunnene var gjennomsnittlig vekt 32,4 kilogram og mankehøyde 62,4 centimeter. En studie fra Selçuk Universitetet i 2012 sammenlignet kangal-hunder med andre tyrkiske raser. Studien inkluderte 30 kangal-hunder, 33 akbaş-hunder, 37 Kars-hunder og 30 tyrkiske jakthunder. Gjennomsnittlig mankehøyde for kangal-hundene var 76,2 centimeter. For alle målte kroppsegenskaper var verdiene for kangal-hunder signifikant høyere enn for de andre rasene. En studie fra samme team i 2017 utvidet omfanget ytterligere. Totalt 468 hunder som lignet på kangal-hunder og som ble oppdrettet av folk i Tyrkia, Iran, Aserbajdsjan og Usbekistan ble målt. Resultatet indikerte at kangal-hunder i Tyrkia var større enn lignende hunder i andre land. Det vil si at målingene som TIGEM oppgir for avlshunder ikke er det samme som målingene av en hvilken som helst hund på landsbygda; begge informasjonskildene er korrekte i sin egen kontekst. En studie fra 2013, som også involverte Veterinærfakultetet ved Cumhuriyet Universitetet i Sivas, undersøkte ikke selve kroppen til kangal-hunden, men heller dens funksjon. Forskerne målte puls, respirasjon og kroppstemperatur hos 24 sunne kangal-hunder som bodde i tre forskjellige høyder i Sivas, Luktesansen og hørsel er godt utviklet. Ifølge artikkelen vil en Kangal-hund vokte en sau som har blitt hengende etter flokken, eller stå vakt ved en gjeterens eiendeler i timevis. Å beskytte flokken mot rovdyr er kjernen i oppgaven, og dette har gjort Kangal-hunden uunnværlig i steppelandet i århundrer. Kangal i Sivas-folklore.
To forskere fra Selçuk Universitet samlet inn folkloristisk informasjon om Kangal-hunder i 1999 i Sivas-regionen, fra oppdrettere, hundeeiere og folkemedisinutøvere. Studien viser at oppdrettere generelt deler inn Kangal-hunder i tre kategorier basert på raseegenskaper: rene, blandingsraser og de som er best egnet for å jakte på ulv. Basert på pelsfarge brukes navn som "alası boz" (mørkbrun), "karayaka" (svart rygg), "sarı yaka" (gul hals), "boz yaka" (brun hals), "kıllı" (håret) og "kırçıl" (krøllete). Basert på haleformen skiller man mellom "kılıç kuyruk" (sverdhale), "kuyruğu eğri" (krum hale) og "kıvrak kuyruk" (fleksibel hale). Forskernes funn er interessante. Ifølge dem er en av de viktigste grunnene til at Kangal-rasen har overlevd til i dag, de lokale historiene som har blitt overlevert gjennom generasjoner, og som beskriver hundens intelligens, mot og lojalitet. Studien understreker også at noen av de tradisjonelle omsorgs- og oppdrettspraksisene bør vurderes på nytt med tanke på dyrevelferd.
Hvordan Kangal-hunden beskyttes i dag.
Det offisielle svaret på spørsmålet om hvor og hvordan Kangal-hunden beskyttes i dag, finnes hos TİGEM. Institusjonen skriver at hovedmålet med Kangal-oppdrett på sine anlegg er å bevare genetiske ressurser. På TİGEMs nettside er to anlegg oppført som steder hvor man kan kjøpe avlshunder: Karacabey Landbrukskontor i Bursa og Ulaş Landbrukskontor i Sivas. En annen viktig observasjon er at det ikke finnes noen hund registrert under navnet "Kangal" i TÜRKPATENTS database over geografiske indikatorer for produkter fra Sivas. Der står det "Kangal Sau" og "Kangal Termiske Kilder". Det betyr at beskyttelsen av Kangal-hunden ikke skjer gjennom en geografisk indikator, men gjennom avlsarbeid i offentlige virksomheter og gjennom kunnskap som har blitt videreført av oppdrettere i generasjoner.
Å møte Kangal-hunden i Sivas.
Den beste måten å se Kangal-hunden i sitt naturlige miljø er å reise rundt i Sivas' landlige områder, spesielt i Kangal og omegn, i sesongen når sauflokkene beiter. Om våren og sommeren slippes sauene på beite, og hundene er i full aktivitet. Hvis du kommer over en flokk, husk at for Kangal- Når du besøker Sivas, bør du også bli kjent med produktene fra sauene som vandrer sammen med Kangal-hundene. Kjøttet og melken fra Kangal-sauene er en del av mattradisjonene i regionen. Veien til Kangal-distriktet fører også til Divriği og de sørlige slettene i Sivas. Derfor er det en god grunn til å lete etter Kangal-hunden, også for å bli kjent med landskapet i Sivas.
Kilder:
- Tarım İşletmeleri Genel Müdürlüğü (TIGEM), Hundoppdrett, https://www.tigem.gov.tr/Bilgi/Detay/Gen-Kaynaklari/Kopek-Yetistiriciligi
- Sivas İl Kültür ve Turizm Müdürlüğü, Geografisk betegnelse for Kangal-sau, https://sivas.ktb.gov.tr/Eklenti/135214,kangal-koyunupdf.pdf
- TÜRKPATENT, Database for geografiske betegnelser, Kangal-sau, https://ci.turkpatent.gov.tr/cografi-isaretler/detay/37913
- Özbeyaz C., Noen morfologiske egenskaper hos Kangal-hunder, Lalahan Animal Research Institute Journal, 1994, https://dergipark.org.tr/en/download/article-file/543903
- Erdoğan M. og andre, Sammenligning av noen morfologiske egenskaper hos tyrkiske lokale hunderaser, Eurasian Journal of Veterinary Sciences, 2012, https://eurasianjvetsci.org/pdf.php3?id=856
- Tepeli C. og andre, Noen morfologiske egenskaper hos tyrkiske gjeterhunder som holdes av folk i forskjellige land, Eurasian Journal of Veterinary Sciences, 2017, https://www.eurasianjvetsci.org/pdf.php3?id=1190
- Koçkaya M., Oğrak Y. Z., Urošević M., Bestemmelse av noen fysiologiske egenskaper hos tyrkiske gjeterhunder av Kangal-rasen, JAFAG, 2013, https://dergipark.org.tr/tr/download/article-file/82142
- Sinmez Ç. Ç., Yaşar A., Tyrkisk gjeterhund Kangal i folklore i Sivas, Lokman Hekim Journal, 2013, https://dergipark.org.tr/en/download/article-file/758617
Kommentarer
Skriv den første kommentaren
